Gå til innhold
Arkivverket

[#21799] Job Jacobsøn Dissingtons foreldre og hustru


Gjest Anne Ørvig
 Del

Recommended Posts

Gjest Anne Ørvig

Job Jacobsøn Dissington/Dissingthon/Dissingthun fikk borgerbrev i Bergen 21.04.1665. Her er han registrert som født i Bergen. Han er også ført opp under koppskatt, Bergen, i 1683 og 1689. Videre døper han fem barn i Nykirken, Bergen, i perioden 1670-1676. Barnas mor er ikke ført inn.Håper noen kan hjelpe med informasjon om både om Jobs foreldre og om hans hustru. Jeg har heller ikke Jobs fødsels- og dødsår. Finner riktignok en Job Dissington gravlagt fra Domkirken i Bergen i 10.04.1733 - men er i tvil om dette er den riktige Job.Vennlig hilsen Anne Ørvig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Maersk Hansen

Du har jo hele familien med kone börn tjenestefolk i digitalarkivet koppskatt 1683, nummer 1448-1456 (konen nr 1449). samt i koppsk 1689 nr 775 - 778. I Statsarkivet i Bergen i Sollieds kortregister og samlinger kan du nok finde mere om slekten.Job havde to brödre Anders og Jon, som jeg kender tilFaderen må ha väret Jacob Andersen (se KS og verdi 1645. Jag tror han var indvandret fra Orkney, i hvert fald finder man i flere Orkneydomböger og registre en präst på South Ronaldsay med navnet Andrew D, der passer i tid.Jobs far Jacob Andersen D bevidnede sammen med Thomas Quoybanks ('Koubank' resp 'K Bang' i 1645 mandtallene) i 1640 köbmanden (og rådmand i Bergen, borger fra 1599) Thomas Thomasen Crometies salg af gården Kirk på South Ronaldsay (Nat Arch Scotl, GD195/49)til William Stewart of Maines. Thomas C's far hed også Thomas Thomasen C og kom fra Walls, Orkney til Bergen (Borgerskab 1572).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

En del er å finne i NST XXV s.169.171, 'An ancient Bible and a family record', det meste der er også gjengitt på nettet: http://www.rootsweb.com/~sdsvgs/index97.html i forbindelse med Madison Township i USA. I Norske Kongebrev for 01.07.1664 finnes et brev til mag. Jens Schjeldrup om at Job Jacobsen og hans hustru må bli fritatt for offentlig skrifte i forbindelse med for tidlig fødsel etter giftemål. Dette stemmer godt med ekteskapsdatoen til Karen Andersdatter og Job Jacobsen 01.01.1664, som er oppgitt i familiebibelen over.På digitalpensjonatet finner man at Job Jacobsen i 1688 eier parter i følgende skip: Christianus Quintus, Prins Fredrik, Charlotte Amalie, Stadt Bergen, De Liefde, defensjonsgalioten Ingeborg Marcus, og kreyerten Svanen. Job finnes innført begravet i Nykirken 29.11.1699 'under prekestolen', dette stemmer bra med innførselen i familiebibelen om at han døde 22.11.1699 '64 år, 5 mnd, 20 dager'.Familiebibelen oppgir som Jobs foreldre Jacob Andersen Dishington født i Holland på Orkneyøyene (som trolig er Holland på South Ronaldsey), og Lucie Jansdatter født i Bergen.Lars, har du informasjon på HVOR Jacob Andersen D. bevitnet salget i 1640? I følge familiebibelen døpte han sønnene Anders og Job i Bergen i perioden 1635-36, men det er vel mulig at han har vært på reiser til Orkney/ Skottland etter at han bosatte seg i Bergen. Dette er trolig samme James (Anderson) Dishington som i Kirkwall 09.11.1622 bevitnet en attest for Hugh Halcro of Aikers, som også ligger på South Ronaldsay (fra Roland St. Clair: 'Orcadian Families').Hilsen Petter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Maersk Hansen

Salgsbrevet er dateret i Bergen 4 maj 1640. Thomas C underskrev det selv 'Tomes Tomessen Cromety, egenn hanndt' han kaldes 'merchand burgess of Bergen', James Dischingtoun ligeså, Thomas Quoybanks 'cowper in Bergen', dvs kipper=töndebinder. Brevet var forfattet og bevidnet af William Graigie of Gairsay, Orkney. Det er rimeligt at antage at han som köbmand rejste til Orkney nu og da, hvor han havde slägtninge og måske ligesom Thomas Cromartie ejede jord der. Ang Queybanks: en gård med dette navn lå på South Ronaldsay, en anden i nuv Kirkwall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest anne ørvig

Tusen hjertelig takk til dere begge for utrolig interessant og spennende informasjon!!! Vennlig hilsen Anne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Med hensyn til forfatteren av salgsbrevet fra 1640 William Craigie of Gairsay, var det en William Craigie blandt Jarl Patrick Stewart sine følgesvenner. Historikeren Peter D. Anderson har skrevet 2 bøker om Jarlene av Orkney og Shetland henholdsvis Robert Stewart 1533-1593 og dennes sønn Patrick Stewart 'Black Patie' 1566-1615, som inneholder en mengde referanser til originalkilder. William Craigie omtales i 'Black Patie' bl.a. i en rettsak i Kirkwall 24.10.1614 mot flere av Jarl Patricks støttespillere. Denne William ble her kun irettesatt, mens flere andre av de anklagde ble henrettet. Jarl Patrick selv ble henrettet noen måneder senere. Denne William Craigie ser også ut til å ha vært gift før 1624 med Margaret Halcro, en slektning av Jarl Patrick (se Hossack: Kirkwall in the Orkneys).En annen av Jarl Patricks følgesvenner som nevnes i 'Black Patie' er Magnus Cromartie, fergemann i South Ronaldsay, som ifølge 'Retours of Services of Heirs' hadde flere eiendommer i South Ronaldsay. Denne Magnus hadde en sønn John som 14.01.1631 ser ut til å ha bodd på Cara i Grimnes, og 07.05.1670 på Skaa. Dette kan eventuellt være slektninger av Cromartiene som flyttet til Bergen.Dette nevnes, fordi presten Andrew Dishington på Orkney tydeligvis også hadde sterke tilknytninger til jarl Patrick.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lene Hagen

Om faren en Jacob Andersen Dishington (han hadde en sønn som het Job), har jeg flg. info om han:Jacob A. Dishington. Død i Bergen før 24 aug 1668. Ved manntallet i Nykirkens sogn i Bergen 1659 bodde han i 8 rode og hadde hus taksert til 1500 rd og annen formue til 300 rd. I 1660 var han blandt de brannlidte i samme rode.Gift med Lucie Jonsdatter, som i 1683 bodde i 8 rode, skattet i 3 klasse og hadde 2 barn hjemme Jan og Lisbeth. På dette sted bodde i 1686 sønnen job og jacob andersen dishingtons enke, lucie, må altså være død mellom opptagelsen av de to koppskattmanntall 1683 og 1686.Det er mulig at jacob kan ha vært gift 2 ganger og hustruen må i det andre ekteskap ha hett trine eller cathrine. Hvilken av disse som som er stammoren for nordlandsslekten, wenchejacobsdatter dishington, vet en ikke, men wenche har en datter ved navnet trine, men ingen ved navn lucie. Det kan jo også tenkes at en dattter med dette navn er død før moren. Noe skifte etter Jacob Andersen D finnes ikke. Av hans barn nevnes: anders, job, jan, wenche, martha og Lisbeth.Jeg har info om anders og wencke, men ikke de andre. Tar også med flg: I det skotske blad 'wickly scotsman' for 1 mai 1937 står en artikkel med overskrift:THE BARROWED ARROW Hvor slekten Dishington står nevnt. Et utdrag av artikkelen hitsettes, da det viser at slekten er fra Scotland og at navnets skrivemåte er Dishington:PILEN MED MOTHAKER Det fortelles om kong David av Skotland at han i et slag mot engelskmennene ble rammet av en pil. Det var umulig å få pilen ut igjen på grunn av dens mothaker. Til slutt sa en ung mann i kongens følge, at på hans hjemsted, East Neuk of Fife, var et kapell, bygget over helgenen St. Monas. Der ble folk helbredet ved undere. Kongen riste dertil, og da han kom fram falt pilen ut av seg selv, og såret grodde og ble bra. Noen år senere var kongen med sin dronning, Margaret Logie på de samme kanter av landet. De skulde besøke deres venner Dishingtonene på Ardross slott. Ruinene av dette slott finnes ennå omkring en engelsk mil øst for Elie.Da de kongelige fodde over Firth og Forth blåste det opp en fryktelig storm. dronningen og kapteinen vilde snu, men kongen sa at de skulde fortsette. Han sa at Lord Dishington vilde ha middagen ferdig, og det vilde ikke være rett å la så gode vertsfolk spise den alene. Etter mange farer landet de på et sted som den dag i dag kalles Ladys Rock. Lord Dishington tok selv mot dem og stelte på beste måte for sine gjesten på Ardross slott.Da kom kongen til å huske at det var andre gangen han på en mirakuløs måte var reddet på dette sted. Derfor lovte han Lord Dishington at han vilde bygge en kirke der til ære for St. Monas. Kong david holdt sitt ord og St. Monance kirke ble bygget. Den står der den dag i dag - 600 år gammel. Et minne om gud og hans allmakt.Jeg vet ikke om det var så mye nytt eller kunne ha nytte av her, men tok det nå med da.Hilsen Anne Lene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Maersk Hansen

Petter Eventuelt slektskab mellem Cromartie i Cara og Cromartie i Walls (som Bergen Cromartie stammer fra)ligger nok så langt tilbage som för 1500. Skaa (Skea, Skae) og Cara Cromartierne var ikke de samme. De stammede fra hver sin af to halvbrödre John (Cara) og Magnus (Ska) der nävnes i et skifte fra 1562 (Records of the Earldom of Orkney, Scot hist Soc, Ser 2, vol. 7, nr. 51). I samme bok nävnes også John og Andrew Dischingtoun som lagmenn (Azzisemen, Suitors of Court). Samme Selskab samt Scottish record Society, og the Viking club har også udgivet andre kildeskrifter der kan belyse slekten Dischingtoun. Hvis vi yderligere skal behandle Cromartie slekten foreslår jeg at vi bruger det forum som allerede findes, nr 5725.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Lars; jeg var ikke klar over tråd 5725, men det du forteller tyder på at Bergens slekten med navnet Cromartie ikke i utgangspunktet hadde noe med persongalleriene rundt Orkney Jarlene å gjøre. Anne Lene; Ardross Castle i Fife er det kun noen få murer igjen av idag, den var bygget på en klippekant, hvor det meste er rast ut i sjøen, i dag ligger det en gård der med samme navn. Historien om kongens forlis og Dishingtonene på Ardross er gjengitt med større detalj i 'The East Neuk of Fife' av Rev. Walther Wood, men dette er langt tilbake i tid. I kirken i St. Monance kan også disses slektsvåpen sees i taket; 3 kamskjell på en diagonal svart stripe på et gullfarvet skjold, også gjengitt i 'The General Armory of England, Scotland, Ireland and Wales' av Sir Bernard Burke.Mht. Jacob Andersen Dishington nevnes han også 20.05.1656 i Bergen i Norske Riksregistranter, hvor han signerte et brev til myndighetene i Kjøbenhavn, vedrørende forhold omkring saltimport til Bergen. Formodentlig er dette samme Jacob Andersen som er innført i kopskatt 1645 på samme sted som David Willombsen. I følge Roland St. Clair 'Orcadian families' hadde Orkneypresten Andrew Dishington 3 barn, i tillegg til James var det John som fortsatte i farens fotspor som 'Rector of Kirkwall School' fra 1648. Denne gjenfinnes i kirkebøkene for Falkirk, Westlothian som gift 24.04.1632 med Margaret Spitall, og igjen samme sted 24.10.1637 med Elenor Livingstone. Denne John er innført som arving til Andrew Dishington i 'Retours of Services of Heirs' for Orkney og Shetland 22.10.1642: 'Magister Joannes Dischingtoun, hæres Magistri Andreæ Dischingtoun verbi Dei apud Hoy et Wallis, patris, -in 6 denariatis terraum jacentibus lie rinrig, com 3 denariatis terrarum vocatis Newbigging lie Kirkland, in insula de Hoy ...' osv. Her nevnes altså ingen James Dishington, og heller ikke søsteren Annabella Dishington, gift med William Spence, men regelen i 'retours' ser ut til å være at bare 1 arving i en søskenflokk omtales. På samme dato skiftes andre parter av de samme eiendommer på Hoy mellom Hugh Halcro av Halcro (Halcro ligger på South Ronaldsay) til etterkommeren med samme navn.Flere annenhåndskilder omtaler presten Andrew Dishington som død henholdsvis 1614 og 1627, men følgende innførsel i skattelistene for 1642 kan tyde på at dette ikke er tilfelle: 'Rentall 1642, Bishoperic of Orknay, Hoy: Beneith the Hill fyftein d. land payis in landmeallis 1 last 21 m. bear, 1 last 6.m fleche, and 30 poultrie. Nyne d. land heirof fewit to David King with the myle, for payment of the dewtie, and 6d. land fewit to Mr. Andro Dischingtoun sicklyk, payis in augmentation betuix thame, 8s. 4d.' Sicklyk regner jeg med at kan oversettes til sykelig eller syk, på godt norsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Maersk Hansen

Petter sicklyk er gammel skotsk. På nyskotsk: 'such like' dvs således, på samme måde.I Retours nävnes kun en arving fordi det handler om feudal jord som var ejet af kongen og som ifölge skotsk feudallov altid arvedes alene af den äldste sön, som i gengäld havde forsörgerpligt for sine södskende. På Orkney og Shetland der var norsk til 1468/69 var en stor del af jorden dog odal, dvs ejet af slägten, og Orkney havde i lang tid sine egne love for arv. En arving glemt i et salgsbrev kunde kräve at köbe jorden tilbage til samme pris, derfor stod der i flere salgsbreve at jorden solgtes med tilladelse af den og den arving og endda dennes börn (jfr Records of the Earldom of Orkney). Arv (både jord og lös ejendom) blev delt mellem alle börn. Broderlod var den dobbelte af en sösterlod, lige som i Norge ved denne tid. Dette kan vi ha nytte af for at beregne mulige kombinationer af sönner og dötre.Et eksempel: Trinche Danielsdatter fik 1/11 af arven efter sin far ifölge skifte 1701 efter Giert Cramer, hendes formynder. Skifte efter hendes far Daniel findes ikke bevaret. Der er dog kun et begränset antal kombinationer af sönner og dötre der vil passe til 11/11-dele: for eks 1 datter og 5 sönner, 3 dötre og 4 sönner, osv til 11 söstre. Ifölge andre kilder (viede og döde i Bergen) og skifte efter to af hendes brödre havde Daniel 2 dötre foruden Trinche og 4 sönner. Dette stemmer med hendes 1/11 del af arven. Så vi behöver ikke lede efter flere arvinger.For övrigt tak for at du nävnte et par referenser som jeg ska slå op efter Cromartie og andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Lars, takker for flere avklaringer. Lar kopier eller filmer av dokumenter som 'Records of the Earldom of Orkney', og 'Orkney and Shetland sassines' seg fremskaffe, eller er disse kun tilgjengelig i originalform i Edinburgh? Mht. presten Andrew Dishington, er her noen videre punkter: Omtalt 05.09.1594 som 'schoolmaster' på fastlandet, i Dunbar, East Lothian (ifølge Roland St. Clair 'Orcadian families'. Utnevnt som 'Rector of Kirkwall Grammar school' 01.02.1595, og innsatt den 26.02.1595 (ifølge vedlegg til Alexander Peterkin: 'Rentals of the County of Orkney' app.8,s.65). Her fremgår at Andrew ble utnevnt til denne stilling direkte av Jarl Patrick Stewart. 01.02.1599 innsettes han som prest til Stromnes (ifølge Hew Scott: 'Fasti ecclasiae Scotticanae') deretter før øyene Rousay og Egilsay, Walls og Flotta. Han nevnes 05.03.1605 som prest i 'The Register of the great seal', og igjen 01.06.1608 i et dokument signert på Scalloway Banks, Shetland (Ballantyne & Smith Shetland Documents 1580-1611). Delok i 'Glasgow Assembly' 1610 (iføge Fasti). I Peterkins skattelister for 1614 skatter han som Mr. Andrew i Hoy, i skattelistene 11.06.1627 skattet han for samme eiendom i Hoy, nå som forhenværende 'Mr. Androw Dishingtoun', det fremgår her at eiendommen har han fått fra James, biskop av Orkney. I et husleiedokument datert 03.07.1627 på Andrews hus på Hoy fremgår at dette er delvis bebodd av Hugh Halcro av Halcro og dennes ektefelle Jean Stewart. Ifølge overnevnte 'Fasti' var Andrew gift henholdsvis med Margaret Elphinstone og Lispeth Tulloch, sistnevnte var trolig en slektning men ikke ektefelle, førstnevnte har jeg så langt ikke funnet støtte for i primærkilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Maersk Hansen

Petter Tak for den udförlige gennemgang af A Dischingtouns udnävnelser. Mit specielle interesse for Cromartie kombineres med et generelt interesse for indvandrere til Bergen fra Orkney og handelsforbindelserne mellem Bergen og Skotland via Orkney, men jeg er ikke tidligere gået dybt i Dischingtoun slekten, så det er velkomment. 'Records of the Earldom of Orkney' er en udgivet bog: Forfatter: Joseph Storer Clouston. Den bör findes ved de fleste norske universitetsbiblioteker. Den findes her i Uppsala og hvis du har nogle specielle navne kan jeg chekke dem hvis du ikke kan få fat i bogen selv. Jeg glemte at vedlägge en lenke til de skotske arkivers Scots dictionary, her er den: http://www.dsl.ac.uk/dsl/. Sammensatte ord som sicklyk må man ofte söge hver for sig. Jeg sögte först på sick derefter på sik (som ocså skrives syk, sick m. fl) og sist på lyk. Arkivet har også en sögefunktion på nettet så man kan se hvad de har i de fleste samlinger, mer eller mindre detallieret. Er register of retours som du tidligere har citeret udgivet? eller på nettet? The viking society har udgivet Orkney & Shetland records i to bind men alt kom som hefter og jeg er ikke sikker på at bind to med sasines blev til, men i Uppsala har de nogle af hefterne og bind 1 samt seriens Miscellany i 10 bind og Caithness & Sutherland records, samt Proceedings of the Orkney Antiquarian society i alt 15 hefter. Forfatter A W Johnston. Sök i Bibsys på zSök så ser du om de findes i Norge, og hvor. Bibliotekerne er forkortede: NBO, UBB osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heikan legge til at det er gitt ut en del hefter om denne slekten. slekten Dischington og da særlig den Nordlandske gren. forfatter Johan Alfred Voll. I denne er flere med navnet Job nevnt.og i boken Henrik Ibsen i sin avstaming, Norsk eller fremendforfatter Joh(an) K(jelland) Bergwitzi denne boken er nevnt noe om slekten DischingtunSO

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Steinar; Job navnet går tydeligvis igjen i denne slekt, jeg har kommet over en som heller ikke ser ut til å være nevnt i boken til Voll, innført i Oslo Domkirke kirkebøker for 11.02.1798, hvor Job Dischington, bødker, og Anna Kirstine Thule døper Caroline Marthine. Videre: I følge den tidligere nevnte familiebibel er det der innført at en av dåpsfadderne ved Anders Jacobsen D. sin dåp i Bergen i 1635 var en Anne Jobsdatter. I tillegg døpes det i Kirkwall på Orkney 24.05.1681 en Job Dishington, som oldebarn av presten Andrew Dishington.Lars; Clouston sin bok ser desverre ikke ut til til å la seg finne i Bibsys. Hvis du har anledning til å sjekke om det der sies noe nytt om presten Andrew Dishington eller Sheriffen John Dishington ville det absolutt være av interesse. 'Retours' er utgitt på CD av The Scottish Genealogical Society.Flere annenhåndskilder (bl.a.Hossack: Kirkwall) angir presten Andrew Dishington å være sønn av følgende John Dishington: Nevnes i Leith 21.04.1572 som vitne (Register of Great Seal) og en mengde senere primærkilder. Kom fra før 1580 i Jarl Robert Stewarts tjeneste frem til dennes død i 1593, og fortsette deretter i Jarl Patrick Stewart sin tjeneste. Nevnes 09.06.1585 som 'Commissario de Orknay' for Jarl Robert (Great Seal), og med samme tittel i 1592 og 1593. (Shetland Documents). 08.02.1587 blir Jarl Robert sin halvsøster, dronning Maria Stewart, henrettet i slottet Fotheringay. Fra 15.01.1594 nevnes John Dishington som 'sheriff depute'. I 1595 hadde John D. ansvar for em omlegging av skattesystemet på Orkney øyene, og signerte opsummeringen som ligger gjengitt i Peterkin's Rentals. I følge Peter D. Andersons bøker om Orkney jarlene, tilhørte John D. den innerste krets omkring jarl Robert Stewart, og var blandt de 4 som bevitnet dennes testamente (de 3 andre var sønner/ svigersønnene James Stewart of Gramesay, James Stewart of Murkle, Lord Lindores). Alle disse 4 var i 1594 i tjeneste for jarl Roberts enke Jean Kennedy, Lady Orkney (fra Anderson: 'Black Patie s.47). Jarl Roberts testamente ble kort tid senere satt til side av hans sønn jarl Patrick. Etter at jarl Patrick Stewart overtok makten i 1595 nevnes John D. 21.08.1600 som 'Sheriff and Chamberlain of Yetland' (Shetland Documents), og flere ganger på Shetland deretter. Følgende er tatt fra Shetland Documents: Lawrence Bruce av Cutmalindie og Andrew Bruce av Scatsa, tidligere i jarl Roberts tjeneste fikk eiendommer de hadde fått av jarl Patricks far, jarl Robert annulert, og ble ifølge disse fordrevet og presset for penger av Patrick. Patrick tok Laurence Bruce sin tjener Henry Wardlaw til fange uten lov og dom i april 1602 i sitt slott i Skalloway. Tre av jarl Patricks personlige tjenere, Barnard Stewart, James Crawfurd og William Robertson anklages i desember 1602 for med overlegg å ha tatt livet av denne Henry. Senere går jarl Patrick rettens vei for å vise at samme Barnard Stewart var selv skyldig i et tidligere mord. Det ser ut til at John Dishington er trukket inn i denne sak, han anklages på Shetland 21.12.1602 hvor han kalles 'Commissary of Orknay', og etter dette tidspunkt ser det ut til at han forsvinner fra kildene. Ifølge 'Royal Seal' 23. November 1615, har avdøde John Dishington tidligere vært eier av 9d. land ved navn the Bull of Greinwall i Holme and Paplay, Orkney, som i 1615 er bebodd av William Sinclair og dennes ektefelle Elizabet Sinclair. Witner i denne sak er Edmond Sinclair av Flotta og Harie Aitkin commisar for Orkney og Shetland (men ingen Andrew D.).Mht. til denne John sin bakgrunn, er følgende tatt fra Charles Rogers: 'Register of the Collegiate Churh of Crail' side 15: 'An act of the Estates, passed in December 1597, provided that all landowners in the Highlands and Islands should be compelled to produce title-deeds. This enacment was resisted by two branches of the Macleods, and accordingly the Isle of Lewis, which they claimed as their property, was granted to a number of Fifeshire gentlemen for the purpose of colonization. These gentlemen under the leadership of Learmonth of Balcombie, proceeded to Lewis with a force of 600 men, and there landed in October 1599. But their effort to effect a settlement was stoutly opposed by the Macleods, and a great number of them were slain. Those who escaped set sail for Orkney, and among them was John Dishington, a younger son of the Laird of Ardross. Aknowledged as a relative of the Earl of Orkney, his lordships father being an illegitimate son of James V, John Dishington was by him appointed sheriff and commissary for Orkney and Zetland.'Her antydes dermed tilknytning til den eldre Dishington slekten i Ardross, men uten at kilden til dette fremkommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Ørvig

Siden det var jeg som kom med den første (og svært så 'enkle') forespørselen her - må jeg bare si: Jeg er OVERVELDET og følger spent med på eventuell fortsettelse. Dette er spennende lesing!! Hilsen Anne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Maersk Hansen

Petter, Bibsys fungerer ikke altid, jeg ved ikke hvorfor. Nu sögte jeg direkte på Bibsys webplads. Som du ser findes REO i universitetsbibl. i Bergen og Tromsö og Oslo: Tittel: Records of the Earldom of Orkney : 1299-1614 / edited with introduction and notes by J. Storer Clouston. Forf./red.: Clouston, J. Storer I serie: Publications of the Scottish History Society, Second Series ; Vol. 7 Trykt: Edinburgh : Printed at the University Press by T. and A. Constable for the Scottish History Society, 1914. Sidetall: XCIX, 515, 8 s., fold. pl. : ill. Eiere: UBB UBTØ UHS Neden fölger kortfattet om Dischingtoner i REO side Nr Dato Plads Beskrivelse Dischington 240-242 CXXIX, CXXX 15apr 1550 Kirkwall Disposition and Wadset by William Sinclair to Edward Sinclair of Strome, of lands of Essingquoy, Graemsetter & Clett, in parishes St Andrews and St Ola, Mainland, Orkney William D witness 399 1617 Andrew D, suitor of Court in Hoy and Walls 123ff LVI 4nov 1567 Kirkwall Dispute on lands in Horrie, St Andrews between William Irving an dhis tenant John Atkin John D among arbiters 150ff LXIX 24feb 1579 Kirkwall Decree of Sheriff Court confirming a judgment by Einhallow court and dismissing an appeal by the Frasers John D among Court members 155ff LXXI 18jan 1583 Kirkwall Decree of Sheriff Court in favour of Robert Stewart regarding the lands of Sabay John D, Vice Sheriff 157ff LXXII 27jan 1583 Sabay? Another land dispute Court Decree John D among Court members 160ff LXXIII 12nov 1584 Kirkwall Another land dispute Court record John D is styled Chamberlain of Robt Stewart 165f LXXIV 20feb 1584 Kirkwall Another land dispute Court record John D, Vice Sheriff 303f CLXXXVI 9sep 1581 Sabay Lands of Sabay chartered to David Spence upon Disposition by the Irvings to Lord Robert John D attorney for Robt Stewart 305ff CLXXXVIII 19jan 1584 Kirkwall Charter of feudal land to Mr Jerome Tulloch of land on Quholme, Stromness John D is witness 309f CXC 6feb 1586 Kirkwall Disposition by Agnes Sinclair, daughter of deceased Wm S of Warsetter to Malcolm Groat of lands in Graemsay and St Ola John D 'Commissar of Orkney' is witness 311ff CXCIII 4sep 1587 Kirkwall Grant by Earl Robert to the 'Gentlemen uthellers' of their odal lands formerly excheated by himself (a try to convert odal lands into feudal) John D 'Commissar of Orkney' 324f CCVI 30jan 1600 Saviskaill, Rowsay Disposition to Marg Cragy of Clumlie of a merkland in Easter voy in Sandwick, escheated from Wm Grind John D Sheriff and Justice depute acting for Lord Patrick. (John Ds seal attached to the original)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Maersk Hansen

Job Jacobsen Dischingtons bolig: Job boede på Strandgaten i Bergen när ved hjörnet af Cort Piils smug. I Riksarkivet findes et kort med perspektivtegning af de i 1686 nedbrändte huse med igenstående mure (Riksarkivet DK13). Et andet kort (Riksarkivet DK58) viser samme kortbillede men uden perspektiv af husene. På dette kort er grundene med murede huse nummererede og der er en liste på kortet der viser husejerne. Både Job og hans bror Anders er med. En anden liste i Bergens byarkiv (BBA:A-0527:Ia:9, trykt i Bergens Hist Foren Skr nr 40, 1939, s135-140) omfatter både murede huse (dog ikke helt i samme orden som på kortet) og trähuse (Her findes Jobs bror Jon) samt sprängte murhuse (Anders Ds hus). Denne liste viser vurderingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Lars, takker for oppslagene, de bekrefter godt deler av John D. sine bevegelser.For å ta litt omkring den sannsynlige bakgrunn til sheriff John, som sikkert fortjener mer inngående studier, samt ytterligere bekreftelse for å være fra Ardross, i tillegg til tidligere nevnte annenhåndskilde. Hans far ser ut til å være William Dishington som nevnes 31.12.1529 i Ardross (the Register of the privy seal of Scotland 1488-1571), som 'Fiar of Ardross' 11.10.1531 (Privy seal), og døde 1547 i slaget ved Pinkie. John har trolig minst hatt brødrene Paul, Thomas og Andrew. Paul må ha vært den eldste, kalles 28.07.1542 'Heir apparent' (Acts and decrees i, 84). Paul er død før 17.07.1559 (Great seal), deler av Ardross godset er der overtatt av døtrene til Paul, Margaret D. gift med James Hamilton, og Jonet D. gift med Gavin Hamilton, mens Ardross ser ut til å være bebodd av broren Thomas D, som 23.02.1558 har inngått ekteskapskontrakt med Agnes Scott .Her kan legges inn litt informasjon tatt fra 'Scotland James V to James VI' (Gordon Donaldson, Oliver and Boyd, Edinburgh 1971): Tidlig på 1560 tallet var det voksende misnøye blandt mange skotter angående den unge dronning Maria Stewarts økende samkvem med utenlandske rådgivere, deriblandt hennes sekretær (og kanskje elsker) italieneren David Riccio, som hadde kommet fra Savoy i 1561. Blandt de misfornøyde skal også ha vært hennes ektemann, den 19 år gamle Henry Stewart, Lord Darnley, samt en del protestanter som hevdet at Rizzio var en agent for Paven. Et politisk attentat ble foretatt mot Rizzio, mens han satt ved dronningens middagsbord: 'The actual attack on Rizzio was carried out on 9 March 1566 in Mary's prescence with needless brutality, was designed to endanger the lives of the queen and her unborn child.' 'Morton, Lindsay and Ruthven were the ringleaders and showed their protestant zeal by murdering also a Dominican friar whom Mary had been harbouring.' 'Darnley, whos dagger was carefully left in Riccio's corpse, carried out his part of the bargain by cancelling the session of parliament'. James Hepburn, Jarlen av Bothwell ble hennes fortrolige kort tid etter episoden med Rizzio. Maria Stewarts ektemann Henry, Lord Darnley, ble myrdet i 1567, trolig av hennes neste ektemann Jarlen av Bothwell. Ifølge Anderson's 'Robert Stewart' hadde Orkney Jarlen nære forbindelser med Lord Darnley, og var også tilstede ved dronningens spisebord i Holyrood Castle da attentatet mot Riccio fant sted, men har tilsynelatende ikke kjennt til planene for dette. Ifølge samme, var blandt de anklagete gjerningsmenn Halcro'ene fra Aikers, South Ronaldsay, Orkney samt en Edmund Blackadder (!). Dette nevnes her, fordi brødrene Thomas og Andrew Dishington ble anklaget for å være med i samme komplott:I 'Privy Seal' gjengis et brev datert 10 april 1566 tl 'advocat Maister Jonne Abercrombie', hvor denne bes sørge for at Thomas Dishington av Ardross blir fratatt alle sine eiendommer, smykker og verdier, of fengsles i Hennes Majestets fengsel, for 'treasonable assisting in the murder of David Riccio the 9th of March'.Noen måneder senere blir Thomas og broren Andrew 'tilgitt' for samme sak, i følge brev i 'Privy Seal' datert18 juli 1566: 'Preceptum Remissionis Thome Dischingtoun, Andree Dischingtoun, Johannis Mowbray, Davidis Schetum, Davidis Ogilvy, Robert Leirmonth, Johnnis Auchmouthy et Willelmi Thomesoun et eorum cuiuslibet pro eorum cum Jacobo, Comite de Mortoun, quondam Patricio Domino Ruthven, Patricio, Domino Lindsey, et eorum complicibus in consortio existentia tempore interfectionis quandam Davidio Riccio' osv.Nå har tilsynelatende Thomas D. mistet alt han eide i Ardross, og dør etter kort tid (hans testamente åpnes 13.05.1569 i Edinburgh, og han etterlater ektefellen Agnes Scott og 5 små barn Thomas, George, William, Andrew og Agnes.I mellomtiden er overnevnte Gavin og James Hamilton, svigersønner av Paul D. trukket inn i hva som ser ut til å være et annet politisk attentat, og det fremgår av 'Privy Seal' 15.05.1568 at de er fradømt alle sine eiendommer, og begge blir kallt for 'rebel and fugitive'. Ektefellene, søstrene Dishington får tydeligvis beholde sine parter i Ardross godset, for tre år senere overdras dette til Agnes Scott og hennes barn med Thomas D.: 'Privy Seal' 10 juni 1571, Striveling: 'Gift to Agnes Scot, spouse of the deceased Thomas Dischingtoun, and Thomas Dischingtoun, their eldest lawfull son, and the survivor, of the liferents, mails,. farmsprofits and duties of the lands and baronies of Ardroiss and Kinbrachmont, in the sheriffdom of Fife, the lands and baronies of Caschedewgles and Culloquhonyss, in the sheriffdom of Kynrochshire, the lands and barony of Curry and Langhirdmanstoun, in the sheriffdom of Edinburgh, the lands of Potty, with their mill, in the stewartry of Stratherne an sheriffdom of Perth, during the lifetimes of James Hamiltoun of Routhbank, spouse of Margaret Dischingtoun, one of the heiresses of the lands and baronies foresaid, and Gavin Hamiltoun of Roploch, spouse of Jonet Dischingtoun, the other heiress of the same, who had these liferents by the coutesy of Scotland and are now convicted in Parliament and forfeited for treason; also of the mails, ferms, duties, debts, rests, actions of violence and profits of the lands and baronies abovewritten pertaining or owing to the said Margaret and Jonet and their spouses for terms past, and of the goods of the said persons, now escheated for thereasons foresaid or because the said James and Gavin are at the horn for not finding surety to underlie the law or otherwise convicted, fugitive, at the horn or in will for taking part with Archibald, Earl of Argyle, John, Lord Hereis, John, Lord Flemming, Robert, Lord Boyd, and other conspirators at Langsyde ....(klippet)....for the slaughter there of James Ballany.....(klippet)...for not compearing before the Regent Moray and the Privy Council' osv.Adross slekten Dischington lar seg spore flere generasjoner bakover i tid gjennom førstehåndkilder, og etter at deler av godset ble tilbakeført som vist ovenfor, levde etterkommerne der til omkring 1615.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Her er dukker det jamen opp mye spennende historie om norsk-skotske forbindelser på 1500- og 1600-tallet! Jeg ville bare nevne det som sikkert er kjent av de fleste bidragsyterne til denne tråden at James Hepburn, jarlen av Bothwell, som er nevnt i innlegg 19, endte i fengsel etter at han ble anklaget av Anna, datter av Kristoffer Trondsen (Rustung) [som det går en annen tråd om her på denne siden], for å ha forført henne og brutt sitt løfte om ekteskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Per, har du litt mer info omkring forbindelsen mellom jarl Bothwell og Anna Krisoffersdatter, tas disse imot med takk. Bothwell var jo en av jarl Robert Stewarts argeste motstandere, men jeg var for min del ikke klar over at her var det noen norske forbindelser.Mht. Anna Jobsdatter som er nevnt som fadder i Bergen 1634, ville det være intressant å kunne plassere denne mulige slektning av Jacob Andersen D. En Ibbe Jørgensen nevnes som fattigforstander i Bergen i 1603 (Shetland Documents), med hva som ser ut til å være forbindelser til Shetland, dette er kanskje en kandidat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Fra hukommelsen (har ikke notatene og kildehenvisninger her): Anna Trunds eller Trondsdatter (som hun skrev selv, hun brukte faktisk sin fars partronym som etternavn) ble tydeligvis en gang rundt 1560 under høytidelig løfte om ekteskap forført av jarlen av Bothwell som senere dumpet henne. Da jarlen av Bothwell (etter først å ha vært Mary Stuarts elsker og så en kort stund i 1567 å ha vært gift med henne) flyktet fra opprøret mot ham med to skip til Bergen ble han arrestert av Erik Rosenkrantz. Og mens han ble holdt i forvaring i Bergen i 1567/68 ble han anklaget av Anna Trunds (som nok da bodde i Bergen) for brudt ekteskapsløfte, og hun ble av retten tilkjent erstatning (som han neppe kunne betale). Han ble jo så bragt til Danmark der han døde i fangenskap ca. 10 år senere, men det var vel neppe kun på grunn av det brudte ekteskapsløfte han ble holdt i forvaring, men av politiske grunner (han var jo fredløs i Skottland og etterlyst for mordet på Darnley). Anna Trunds oppholdt seg også visstnok en tid ved Mary Stuarts hoff, muligens som hoffdame (det må jo ha vært noe tidligere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest knut fasting

Annas liv er behandlet (minst) 2 ganger i romanform, den ene heter 'Skottefruen', forfatternavnet har jeg glemt, som jeg lånte på biblioteket for en tid siden.Senere er det laget en ny kiosk-roman om Anna som helt tydelig er bygget på den første utgaven.Jeg vet ingenting om hvorvidt romanen(e) er historisk korrekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Noen punkter omkring James Hepburn, jarl Bothwell, tatt fra Anderson's bøker om Orkney jarlene: Bothwell var i Skottland i 1561, da Mary Stewart kom tilbake fra Frankrike. Han kom selv tilbake fra et opphold i Frankrike høsten 1565. 12.05.1567 fikk han tittelen Hertug av Orkney. I 1568 var biskopen av Orkney en Adam Bothwell, som ble sterkt kritisert for å ha velsignet vielsen mellom Mary Stewart og jarl Bothwell, denne Adam ble også avsatt kort tid etter, og i et brev skrevet i Farncastle 27.09.1568, mens han følger Maria Stewarts reisefølge til York hvor hun skal stilles for retten, blir en rekke eiendomsgods på Orknøyene overført til Robert Stewart. Etter at jarl Bothwell falt i unåde, var han ikke lenger velkommen i Kirkwall Castle, og blandt hans følgesvenner var også Edmund Blackadder, som ble tatt til fange 31.03.1567 på Orknøyene av jarl Robert Stewarts menn og sendt sydover for straff i Robert Boswell og Gilbert Balfour av Westray sin varetekt. Blackadder sies også å ha vært innblandet i kapringen av et norsk skip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Petter F. Vennemoe

Her er link til en nettadresse som inneholder mye informasjon omkring jarl Bothwell: http://www.lordbothwell.co.uk/bothwellindex.html , inkludert en del referanser til overnevnte mord på Rizzio hvor nevnte Thomas Dishington av Ardross ble anklaget. Der er også hva ser ut til å være tekst fra et brev, fra Anna Trunds (Rustung) til Bothwell.Med hensyn til Job Jacobsen Dissingtons ektefelle Karen Andersdatter, oppgir nevnte familiebibel dem som Anders Janson født i Oslo, og Margrete Jørgensdatter født i Bergen. En Anders Jonson fikk borgerskap i Bergen 04.02.1625 og oppgitt som født i 'Aaslo', kanskje er dette hennes far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.