Gå til innhold


[#26660] Jonas Lie og Jonas Lie - forfatter og maler


  • Vennligst logg inn for å svare
67 svar i dette emnet

#1 Guest_Torgeir Kvalvaag_*

Guest_Torgeir Kvalvaag_*
  • Gjest

Skrevet 23 December 2004 - 11:43

Viser til innlegg om Lars Lie som ved en inkurie havnet i Arkivforum (#26650.)Ut fra svaret fra Sølvi Arntzen ble jeg overbevist om at det ikke var noe slektsforhold mellom matematikeren Sophus Lie og forfatteren Jonas Lie.I 1880 ble en annen Jonas Lie født i Moss. Hans far var norsk, moren var amerikansk. Allerede som tolvåring var denne gutten på plass i Paris der han studerte kunstmaling. Han bodde hos sin onkel, forfatteren med det samme navn.[url="http://www.shannons....ct_l_essays.htm Eller:

#2 Guest_Iver Mosvold_*

Guest_Iver Mosvold_*
  • Gjest

Skrevet 23 December 2004 - 12:38

Dette hørtes merkverdig ut.Maleren Jonas Lie, må være den samme Jonas Lie som ble født 29 apr. 1880 i Moss. Hans foreldre var Sverre Lie (f.1841 på Kongsvinger) og Helen Augusta Steele (f.1853 i USA). Foreldreparet bodde i Christiania i 1875. Se: [url="http://digitalarkive...re>LenkeSverres søster var pianisten Ida Lie se: Lenke som bor sammen med broren Sverre i 1865.-Om maler-faderen Sverre og prestesønnen (Marius) Sophus eventuelt skulle ha vært søsken, burde det vel være en enkel sak å få avkreftet. (De er født omtrent i samme år, men ingenting tyder jo på at de er i nær slekt ??)Sakføreren og forfatteren Jonas Lie, derimot, som var født på Modum i 7-8 år før Sverre og Sophus, pirrer min nysgjerrighet. I 1865 drev han sakførerprakis på Kongsvinger

#3 Guest_Iver Mosvold_*

Guest_Iver Mosvold_*
  • Gjest

Skrevet 23 December 2004 - 12:59

Sorry, - jeg fullførte ikke resonementet.Jonas/Jonas Lie skal altså være onkel/nevø (iflg biografien til maleren, - se lenke over). Det vil si at ingeniøren Sverre(f.1841) og juriste/forfatteren Jonas (f.1833) bør være søsken. Dette er problematisk !!Jonas (f.1833) Mons Lie og Pauline Christine Tiller som foreldre. (Dåp i Modum i 1834). Sverre (f.1841 i Kongsvinger/Vinger) har Michael Strøm Lie og Ingeborg Borgitte Mönichen som foreldre. (Kildene på Fam.Search. kan selvsagt være feil !!) IM

#4 Guest_Torgeir Kvalvaag_*

Guest_Torgeir Kvalvaag_*
  • Gjest

Skrevet 23 December 2004 - 13:02

Takk til Iver. Dette oppklarer mye.Sverre Lie f. på Kongsvinger i 1841 var bror av Thomasine Lie som ble gift med sin fetter Jonas Lie, forfatteren. Sverre Lie var altså både fetter og svoger av forfatteren.Dette forklarer at forfatteren Jonas Lie var malerens onkel. Han var tross alt gift med malerens tante (Thomasine.)En annen tante, Ida Lie, ble så vidt jeg husker kjent pianistinne mens en tredje tante, Birgitte, var mor til maleren Eyolf Soot. Så her var det mye kunstnerblod på en gang.Dermed er forbindelsen mellom maleren og forfatteren oppklart. Takk for det. Ellers synes jeg historien til maleren er veldig spennende.Derimot er det åpenbart fortsatt ingen forbindelse mellom forfatteren og matematikeren. Og det er like greit, ihvertfall for meg. Hilsen Torgeir.

#5 Guest_Leif Kåre Solberg_*

Guest_Leif Kåre Solberg_*
  • Gjest

Skrevet 23 December 2004 - 15:02

I denne forbindelse kan det også være greit å nevne forfatteren Jonas Lies søster, Erika (Nissen) Lie (1845-1903). Hun regnes gjerne som det nittende århundres største pianist, av internasjonalt format, kunstnerlønn fra 1894. Med henne kan man si bohemtiden ble innledet i Christiania hvor hun var sin tids fèmme fatâle før Oda Krogh. Under forsvaret av pariserkommunen i 1870 møtte hun Oscar Egede Nissen som hun ble gift (1874) og fikk fem barn med før de ble skilt i 1895. Min interesse ligger i at Oscar Egede Nissen på vegne av Revierhavnens Baadforening tok initiativ til stiftelsen av landets første bestående seilforening, Kristiania Seilforening i 1878, og den ble stiftet hjemme hos Erika og Oscar. Sannsynligvis var Erika Lie en av landets første seilende kvinner. Jeg klipper her fra Kåre Lundens anmeldelse av Aldo Keels Bjørnson-biografi: ”Keel viser fram Bjørnson som aktør på alle hans svært talrike arenaer. Biografiske opplysande i særklasse er likevel kapitlet 'Erika Nissen - Bjørnsons store kjærlighet?'. Erika var fødd 1845, syster til Jonas Lie, framståande pianistinne med Statens kunstnarløn, i 1874 gift, i 1895 skild frå lækjaren Oscar Nissen (formann i Arbeidarpartiet 1906-11). Bjørnson hadde alt i 1859 skrive dikt til den då 14-årige Erika, den 'blonde mø fra Glommendalen'. Han var då 27. Det ser ut til at Bjørnson livet igjennom hadde eit svermeri for Erika, som i ungdomen var forlova med fetteren hans, Rikard Nordraak. 'Gud, som hun er begavet, strålende begavet. Om hun sat med tolv barn og var fraskilt og jeg ledig, jeg tror, jeg fridde til henne', skreiv han i brev i 1889. (Ho hadde fem born.) Likevel vart det ikkje til noko, før Erika og den då 60-årige Bjørnson reiste på turné saman i Storelvdalen i august 1892. Då han kom heim att frå den, var han 'så forandret', seier Karoline. Han fortel henne at 'Erika Nissen har tilståt mig, at hun elsker mig.' Erika var eit handlingsmenneske - Karoline og døtrene hennar, Bergljot og Dagny, kalla henne aldri anna enn 'dyret'. Erika hadde sommarbustad på Reistad, ikkje så langt frå Aulestad. Kort etter turneen til Storelvdal sende ho eit bod til Aulestad, som var slik at 'jeg blev så forfærdet, at jeg falt om på gulvet av skræk', fortel Karoline. Bodet gikk ut på at 'fru Nissen kom til os om to timer. Hun sa at vi (Bjørnsons familie) ikke kunne komme derop dagen efter, men der var intet i veien for at Bjørnstjerne Bjørnson reiste med og blev til dagen efter!' Bjørnson reiser på ny turné med Erika i november 1892. 'I hennes temperatur trives min ånd best', skriv han til sonen Bjørn. 'Når jeg kommer fra et møte med Erika, lager jeg værs og gjør utkast og ser skisser...' 'Dette liv har jeg aldrig ført med Karoline. Hun har aldri givet. Ja, sin troskab, pleje, dybe kjærlighed, men ikke det jeg her får. Aldrig. Det var jo mit livs savn.' Men det er dette han ikkje kan seie til Karoline: 'Sa jeg henne som det altid har vært, så tålte hun det ikke.' Bjørson påstår til Karoline at det er tale om 'en hengivelse i ånd', som Karoline ikkje trur på. Og den 47-årige Erika skriv til han: 'Jeg vil bare omfavne dig, kysse dig tusen gange, takke dig, kysse dig igjen, ikke slippe dig, jeg vil være påtrængende, jeg kan ikke la være. - Du har gjort meg aldeles gal... Et langt kys endnu! Du gjør mig vild, og jeg bryr mig ikke et gran om al forsigtighed... tryk mig ind i din favn, - mer, mer! - Å Bjørnson, jeg elsker dig!' Erika er utan nøling, utan atterhald og utan hemningar. Og det er kvinna han har skrive dikt til i 33 år, ho som stettar hans 'livs savn', som gjev det han aldri kunne få av Karoline, og av ingen andre. Så det skulle vere greitt? Men det er ikkje greitt, for den store Bjørnstjerne Bjørnson. I juni 1893 reiser han med Karoline på 'kort rekreasjonsreise' til København - og blir i utlandet i tre år. Dei 'flykter fra Erika Nissens tryllekrets', kommenterer Keel her, for ein gongs skuld. Bjørnson sjølvbilete er på ingen måte øydelagt, eller forandra. Fem år seinare, 28. oktober 1898, skriv han til Erika og systera hennar. Han har støytt på dei, og dei har møtt han, 'pludselig,' 'med to sure fjes'. 'Jeg er uden anelse om, hvad det skal bety... At I nemlig virkelig tænker ondt om mig, kan jeg ikke tro. Jeg må gå min vej. Jeg må ha arbejdsfred. Det er for stort ansvar over min gjerning til å ta på mig mere strid...' Bjørnsons stykke Laboremus frå 1901 'behandler den kvinne som hindrer os i arbejdet', skriv han. Helten Langfred er slik at kvinnene 'holder ham ikke fast, ikke hundre av dem, hvis de hæfter ham.' 'Jeg lenger vil fare, dig himlen bevare, - o, visste du bare!'

#6 Guest_Torgeir Kvalvaag_*

Guest_Torgeir Kvalvaag_*
  • Gjest

Skrevet 23 December 2004 - 23:13

Erika Lie var vel søster av Thomasine, altså svigerinne av Jonas? Lenke Hilsen Torgeir

#7 Guest_Leif Kåre Solberg_*

Guest_Leif Kåre Solberg_*
  • Gjest

Skrevet 24 December 2004 - 02:33

Du har så rett Torgeir. Det har man igjen for å ta sekundærkilder for god fisk. Men si meg hva var slektsrelasjonene mellom Erika/Thomasine og Jonas (forfatteren) før giftemålet 26.05.1860?

#8 Guest_Torgeir Kvalvaag_*

Guest_Torgeir Kvalvaag_*
  • Gjest

Skrevet 24 December 2004 - 05:19

Fedrene til Jonas og Thomasine var brødre, Mons Lie (1803-1881)/Jonas og Michael Strøm Lie (1807-1852)/Thomasine, Erika, Ida, Sverre osv.Mons Lie var gift med Pauline Christine Tiller. Michael Strøm Lie var gift med Ingeborg Birgitte Møinichen.Michael har mellomnavnet Strøm etter moren, Ida Sophie Strøm (1780-1813.) Ida Sophie Michaelsd. Strøms mor, Else With Thulesius (1759-1816) gm. sorenskriver i Inderøy Michael Strøm, stammet på farssiden fra Aspa-ætta. Hennes tipp-tippoldefar var stiftsskriveren Erik Audensen på Kvalvåg (det er her jeg 'kommer inn.')På morssiden kunne Else With Thulesius skilte med navn som Heltberg, Heiberg, Rasch og Morgenstierne.Hennes farfar, Fosnespresten Nils Olsen, var den første som tok i bruk navnet Thulesius, 'mannen fra nord.' Nils Thulesius var farbror/onkel til Ole Andreas Thulesius, den mye omtalte tredjepresten ved Vår Frelsers kirke i Kristiania.Dette ble kanskje mer enn du ba om. Men skitt au. Klokka er jo bare fire på natta. Håper til gjengjeld at dette ble riktig til slutt. Har forresten hatt stor fornøyelse av å lese om Bjørnson og fru Nissen født Lie. Hilsen Torgeir.

#9 Guest_Leif Kåre Solberg_*

Guest_Leif Kåre Solberg_*
  • Gjest

Skrevet 24 December 2004 - 13:24

I all hast før pinnekjøttet settes på: Det var akkurat hva jeg ønsket å få vite. Andreas Thulesius er for øvrig nevnt i #24929: som oldemor til Kjøbmand Lars Ihles hustru Louise Bühring. Han var beryktet bl.a. fordi han som 50-åring giftet seg med en av konfirmantene, den 14-årige Anna Lange Orning. (Presteenken Anna Thulesius var den første som ble begravet på Vår Frelsers gravlund i Christiania, i 1808.) God julLeif Kåre

#10 Guest_Leif Kåre Solberg_*

Guest_Leif Kåre Solberg_*
  • Gjest

Skrevet 24 December 2004 - 13:33

Oppklaring av mulig misforståelse: Andreas Thulesius ble ikke slik det kan se ut i forrige innlegg, beryktet for et kjønnskifte. Han var selvsagt oldefar, ikke oldemor, til Louise.Fortsatt god julLeif Kåre

#11 Guest_Torgeir Kvalvaag_*

Guest_Torgeir Kvalvaag_*
  • Gjest

Skrevet 24 December 2004 - 13:55

Jeg tror nok at Ole Andreas er den mest brukte navneformen. Og han var nok beryktet for mer enn giftemålet med frk. Orning som etter mine notater var født i 1729 og gift i 1755. Uansett slapp hun visstnok et brett med kopper i gulvet da hun fikk vite hvem foreldrene hadde tiltenkt henne som ektemann.De hadde forøvrig tre døtre: 1. Edel Dorothea gift med major Peter Fredrich Borch Lenke2. Andrea Margrethe gift først med Mathias Holm og deretter med Ludvig Didrik Bühring; datteren Anne Sophie var gift med Aslak Ludvig Schøyen med stor etterslekt.3. Anna Christina gift med Job Dishington Bødtker. Og ham har vi vært borti andre steder.God jul til deg også. Hilsen Torgeir.

#12 Guest_Geir Kamsvaag Berntsen_*

Guest_Geir Kamsvaag Berntsen_*
  • Gjest

Skrevet 24 December 2004 - 14:35

Litt pirk - Thulesius hadde flere barn, men det var såvidt jeg vet kun nevnte døtre som vokste opp.Ekteskapet i 1755 i vor Frelser er greit nok, men er du snill og hjelper meg med Thulesius fødsel/dåp ?Og til innledningen i (1), var det ikke 'feriebisp Fjertnes' eller en annen av Wesenlunds prestefigurer som først 'fikk tvilen i seg' ?

#13 Guest_Sølvi Arntzen_*

Guest_Sølvi Arntzen_*
  • Gjest

Skrevet 24 December 2004 - 14:42

Iflg. Slekten Bødtker, av S.H.Finne-Grønn, 1943, ble Ole Andreas Thulesis født i Tromsø 1712.

#14 Guest_Geir Kamsvaag Berntsen_*

Guest_Geir Kamsvaag Berntsen_*
  • Gjest

Skrevet 24 December 2004 - 15:34

Takk skal du ha Sølvi. Generelt er jeg litt skeptisk til Finne-Grønn - dette var forresten et nytt fødested for meg for 'trønderen' som ikke var fra Trøndelagene. Om F-G oppgir noen referanse til opplysningen, er du snill og oppgir dette ?

#15 Guest_Torgeir Kvalvaag_*

Guest_Torgeir Kvalvaag_*
  • Gjest

Skrevet 24 December 2004 - 17:23

Per Seland (NST xxxi, s. 307-320) viser til at svært forskjellige fødselsår er oppgitt. Selv mener Seland 'at 1714 peker seg ut som det rette...' (s. 317.)Selands artikkel inneholder mye av det som er kjent om Ole Andreas og de andre etterkommerne etter prosten og kirkebyggeren Ole Audensen i Tromsø. Men så vidt jeg kan se i farten, har Seland ikke fått med at Ole Audensen er sønnesønn av Erik Audensen på Kvalvåg. Oles far var Sunndalspresten Auden Eriksen.Ang. kallenavnet Trønderen bodde Ole Andreas som jeg har fortalt før, fra guttedagene hos sin onkel Nils Thulesius i Fosnes. Derfor snakket han trøndersk.Men les Seland, Nils Ytreberg (Tromsø bys historie) og gjerne Conradine Dunker. A.E. Erichsens 'Trondhjems katedralskoles historie' er også nyttig, og ikke bare ang. Ole Andreas. Men her kan vi lese om da Ole Andreas fikk sparken på Katedralskolen etter én dag.Det lever fortsatt noen Thulesiuser spredt omkring i verden, de fleste i Tyskland og Sverige. De er etterkommere etter Peter Hütscher Thulesius, bror av Ole Andreas, som slo seg opp som forretningsmann i Tyskland. Men det er en annen historie. Kanskje. Men nå må jeg joine julefeiringen. Hilsen Torgeir.

#16 Guest_Torgeir Kvalvaag_*

Guest_Torgeir Kvalvaag_*
  • Gjest

Skrevet 24 December 2004 - 17:26

Att. Geir:Selvsagt var det feriebiskop Fjertnes. Han var forresten gift med en prost. Noe som skapte visse komplikasjoner pga. oppføringen med yrkestittelen hennes i telefonkatalogen....Fortsatt god jul fra Torgeir.

#17 Guest_Per Håkon Christiansen_*

Guest_Per Håkon Christiansen_*
  • Gjest

Skrevet 07 January 2005 - 13:36

”Så mye kunstnerblod på en gang” (innlegg 4). Det var kanskje et understatement? – for det er mye mer kunstnerblod involvert her enn det som er nevnt. Og sterkere indikasjon for at musikalske, litterære og kunstneriske evner går (genetisk) i arv er det vel vanskelig å finne. Da er det kanskje lettere å forklare forekomsten (på godt og ondt) av statsrådposter med klassebakgrunn, posisjon, nettverk og ”nedarvet” interesse? Det finnes en mengde kryssende slektslinjer som må ha forsterket kunstneriske årer, men som selvsagt også har utgjort et mektig nettverk og en sterk inspirasjon samt gitt ressusrser og ikke minst påskyndelser til å leve ut kunstneriske aspirasjoner.For å oppsummere litt:Thomas Henrich Møinichen (1758-1845) g Ingeborg Birgitte Røring (1766- 1832). Birgitte Røring er visstnok i slekt med fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810-80) (som igjen stammer fra Anders Bull, prest i Fosen), så her er det musikalitet på begge sider. Dessverre kjenner jeg ikke til noen detaljer om dette, men det er det sikkert noen i dette forumet som gjør; Bull-slektene fra Støren/Fosen er godt klarlagt.Thomas Henrich Møinichen var byfogd i Trondheim, han var en habil musiker, og med på å stifte Det Tronhjemske Musikalske Selskab (1786). Han kom i 1811 som Sorenskriver til gården Onsum i Fåberg, som han overtok, visstnok etter noen prokuratorknep. Onsum ble et musikalsk sentrum, Møinichen skaffet piano fra Wien samt fioliner, og TH Møinichen og Bræin-musikerne står på mange måter som en av ”fadderne” til mye av musikklivet i Fåberg- og Lillehammertraktene, som Lillehammer Musikforening (stiftet i 1863 og i kontinuerlig drift siden, nå under navnet Lillehammer Janitsjar), Fåberg Musikkforening, Lillehammer Orkesterforening, etc.Thomas og Ingeborg hadde 9 barn (ett var visstnok adoptert), 2 sønner og 7 døtre. 4 av døtrene ble gift med jurister (Lie, Margrethe g Christopher Plathe, juristen som senere ble ordfører i Lillehammer, Bjerck, Broch), en med en Trondheimskjøpmann (usikker på navnet), en med presten Thaulow, en med nok et blad Broch, en ble inspektør på Rikshospitalet. Inger Johanne er kjent som en fremragende damaskveverske, arbeider av henne skal visstnok finnes på Maihaugen.Den siste sønnen Erik Røring Møinichen (f i Trondheim 1797 – d 1879) var amtmann i Akershus, 3. repr. Til Stortinget, medlem av statsrådavdelingen i Stockholm 1856-58, statsråd 1856-70. Han var pådriver for jernbanesaken, Hovedbanen fra Christiania til Eidsvoll, som skulle bli så viktig for Lillehammers byutvikling som trafikknutepunkt mellom Oslo og Gudbrandsdalen - Trondheim.Erik Røring Møinichens datter Ingeborg Birgitte Møinichen var gift med prokurator Michael Strøm Lie (1807-1852). Her ser vi hvordan de de musikalske røttene fra bestefaren blir videreført: Ingeborg og Michael fikk døtrene Thomasine Henriette Lie (1833-1907) (oppkalt etter sin bestefar), som giftet seg med sin fetter Jonas Lauritz Idemil Lie. Hun var pianolærerinne, og lærte opp sin yngre søster Erika Røring Strøm Lie (1845-) g 1874 Elias Gottlieb Oscar Nissen. Erika Nissen ble som dere sier en fetert pianist(inne), og skrev visstnok ned Rikard Nordraaks siste komposisjon på hans dødsleie, om jeg husker riktig; de to var ”barneforlovet” (det var vel det uttrykket de den gang brukte om noe som nærmet seg samboerskap?) inntil han døde ung, bare 24 år gammel, i 1866. (Navnet Nordraak kommer visstnok fra husmannsplassen Nordraak i Land. Søsteren til Rikard Nordraaks far, Inger Elise Nordraach, var mor til Bjørnstjerne Bjørnson; mer om Bjørnson og Lie-familien nedenfor.) Søsteren Ida Lie (f 1837) ble også pianist, mens Birgitte Lie g ing. Even Soot (1820-65) ble foreldre til maleren, impresjonisten Eyolf Soot (1859-1928), som var aktiv i kretsen av ”Lillehammermalerne”. Både Erika og Ida studerte pianospill i Berlin, men Erika ble den mest kjente yrkespianisten av dem, og fikk også en sønn som var en kjent pianist: Karl Nissen.Ingeborg og Michael Strøm Lies sønn Sverre Lie (1841-1892) g Helene Augusta Steele (1853--) fikk sønnen Jonas Lie (1880-1940), marinemaleren som er mer kjent i USA enn i Norge. Han hadde Christian Skredsvig som sin første lærer, og er mest kjent for sin serie av malerier av byggingen av Panamakanalen. Men Jonas Lie foretok også sine ”Lillehammer-reiser”, uten at jeg har opplysninger for hånden om når og hvor ofte det skjedde.***Bonde og stiger ved Holtålen gruver Jonas Monsen Storlien (1715-1791), Holtålen i sørtrøndelag, hadde bl.a. sønnen Mons Lie (1757-1827), rådmann og politimester i Trondheim. Mons Lies ene sønn var Jonas Lie (1777-1820), stiftsoverrettsprokurator og kvartermester, g Ida Sofie Strøm, (datter av sorenskriver Michael Strøm i Inderøy g Else With Thulesius). Deres ene sønn, prokurator Michael Strøm Lie (1807-1852) giftet seg altså med Ingeborg Birgitte Møinichen som er nevnt ovenfor.En annen sønn av Jonas og Ida Lie var Mons Lie (1803-1881), prokurator, sorenskriver i Hordaland, g Pauline Christine Tiller (datter av Lars (Lauritz) Tiller.) Deres ene sønn byfogd Emil Bernhard Lie (1836-1891) hadde igjen sønnen Bernt Bessesen Lie (1868-1916), som ble forfatter. Han tilhørte også kunstnerkretsen rundt Eyolf Soot, og slo seg også ned i Lillehammer for en lengre periode.Mons og Paulines andre sønn var Jonas Lauritz Idemil Lie (1833-1908), som startet som sakfører, men som nedsunket i gjeld startet på ny frisk som forfatter. Han var altså g 1860 m Thomasine Henriette Lie (1833- ). Jonas Lie har en stor produksjon, og er vel mest kjent for Familien på Gilje og Dyre Rein. Han er utvilsomt den største av forfatterne med navn Jonas Lie. Han fikk Stortingets kunstnerlønn fra 1874. Jonas og ”Tommen” flyttet til Paris i 1882 og holdt der åpent hjem for skandinaviske kunstnere i Paris i nærmere 20 år, de siste to tiår av århundret. Sønnen Mons var fiolinist og konsertmester ved Pariskonservatoriets orkester, men la etter hvert musikerkarrieren (men ikke fiolinen) til side for å bli forfatter. Mons Lie underholdt også sine malervenner Harriet Backer og Kitty Kielland med musikkaftener i deres kunstatelier.Da vennene Jonas Lie og Bjørnstjerne Bjørnson, som begge bodde i samme bydel i Paris, gikk sine berømte spaserturer sammen, hadde de begge så mye på hjertet, heter det, at de bare fikk ordet annen hver dag. Jonas Lie og Bjørrnstjernes vennskap sprakk for øvrig på spørsmålet om hvordan man skulle forholde seg Hans Jæger og bohemkretsen, inklusive Garborg og Christian Krohg. Bjørnson fant seg ikke i at man kunne være ”venner med hans fiender.”Jonas og Thomasine fikk barna: - Asta Lie f 1861 - Michael Strøm Lie (1862-1934), minister, g Margaret ?? - Mons Lie (1864-1931), forfatter g skuespillerinne ved Christiania Gamle Teater Johanne Elionore Collett Vogt (Johanne Vogt ”Lubben” Lie). Maleren Frederik Collett (1839-1914), kanskje den mest kjente av alle ”Lillehammermalerne” var hennes onkel. Mons og Lubben kom til Lilllehammer på besøk i 1906, men ble der livet ut. - Ingeborg Birgitte Lie (1865-) - Erik Røring Møinichen Lie (1869-1943) g tidsskriftredaktør og forfatter Katrine Elisabeth Dons (1876-1947). Erik Røring Møinichen Lie var forfatter og journalist, og utga bl.a. bøker om Garborg (de var en tid nærmeste naboer til Hulda og Arne Garborg) og om sin far Jonas Lie. Han var bibliotekar ved det Nordiske bibliotek i Paris og medstifter av Den norske forfatterforening. Deres sønn var NS-politikeren og SS-offiser, kommisarisk statsråd for Quisling, Jonas Lie (1899-1945), som 11. mai 1945 ble funnet død på Skallum gård i Bærum sammen med Sverre Riisnæs og Henrik Rogstad. Under pseudonymet Max Mauuser var JL i mellomkrigstiden en av norges fremste kriminalbokforfattere. JL stilte seg bak Rendulics ordre om nedbrenning av Finnmarks bebyggelse, og var en klar kandidat for dødsdom etter krigen, om han hadde levd. - Elisabeth Lie (187?_)Mons og Lubben Lie fikk sønnen Mons Michael Lie (1904?-1981) som ble en dyktig og anerkjent fiolinist, g 1929 Annie Trelease Hegstad. Han har hatt stor betydning for musikklivet i Lillehammer. Mons Michaels sviktende helse fikk ham etter hvert over i musikkundervisning og virksomhet som musikk-kritiker (samt at han drev med sølvrev-oppdrett!). Datteren er bl.a. skribent, dattersønnen er stortingsrepresentant (ingen navn nevnt), også han med kunstnerbakgrunn.Det er mange interessante tråder her, særlig hva angår musikalitet, kunstnerisk og litterær åre. Det er ingen tvil i min sjel om at dette dreier seg mer om arv enn om miljø, mens ”hangen” til politiske embeder (en ytterligere tråd i disse familiene) nok er snakk om ressurser, klasse, miljø. Noen har kanskje en kommentar til det. (Et apropos også til diskusjon nr 26842 i dette forumet.) I allefall ser vi at kunstnerblodet og –evnen lever i beste velgående etter 250 år.

#18 Guest_Per Håkon Christiansen_*

Guest_Per Håkon Christiansen_*
  • Gjest

Skrevet 07 January 2005 - 13:38

Max Mauuser - skal være Max Mauser, selvsagt.

#19 Guest_Torgeir Kvalvaag_*

Guest_Torgeir Kvalvaag_*
  • Gjest

Skrevet 07 January 2005 - 16:20

Flott, Per Håkon.Forresten enda et bevis på hvordan enkelte temaer lever sitt eget liv. Og godt er det. Hilsen Torgeir.

#20 Guest_Margit (Nysetvold) Bakke_*

Guest_Margit (Nysetvold) Bakke_*
  • Gjest

Skrevet 07 January 2005 - 18:04

First Generation —————————————————————————————————————————————1 Jonas Lie. Born on 29 Apr 1880. Jonas died in New York New York, in 1940; he was 59.In 1907 when Jonas was 26, he married Charlotte Nissen. Second Generation —————————————————————————————————————————————2 Sverre Mikaelsen Lie. Born in 1841 in Vinger Hedmark Norway. Sverre died in New York New York, on 10 Jan 1940; he was 99. Christened on 12 Jun 1841 in Vinger Hedmark Norway.Sverre married Helen Augusta Steele.They had the following children: 1 i. Jonas (1880-1940) ii. Erika (1879-) iii. Mary Helen iv. Ingeborg Birgitte Moinchen3 Helen Augusta Steele. Third Generation —————————————————————————————————————————————4 Mikael Strom Lie. Born in 1807. Mikael Strom died in 1852; he was 45.On 2 Jan 1833 when Mikael Strom was 26, he married Ingeborg Bergitte Moiniechen, in Faaberg Oppland Norway.They had the following children: i. Thomasine Henriette (1833-) ii. Ida Jeanette (1837-) iii. Erika Boring (1845-1903) iv. Birgitte (1836-) v. Mons (1839-) vi. Bjorn (1843-) 2 vii. Sverre (1841-1940)5 Ingeborg Bergitte Moiniechen. Fourth Generation —————————————————————————————————————————————8 Jonas Monsen Lie. Born on 8 Dec 1776 in Trondheim Norway. Jonas Monsen died in Norway in 1820; he was 43.Bef 1803 when Jonas Monsen was 26, he married Ida Sofie Strom, in Norway.They had the following children: i. Mons Jonasen (1803-1881) 4 ii. Mikael Strom (1807-1852)9 Ida Sofie Strom. Born in 1780 in Norway. Ida Sofie died in 1813; she was 33. Fifth Generation —————————————————————————————————————————————16 Mons Jonasen Lie. Born on 15 Feb 1757 in Aalen Sor Trondelag Norway. Mons died in Trondheim Sor-Trondelag Norway, on 2 Aug 1827; he was 70.In 1778 when Mons was 20, he married Dorothea Jonsdatter, in Holtaalen Sor-Trondelag Norway.They had the following children: 8 i. Jonas Monsen (1776-1820) ii. Karen Marie Monsdatter (1778-1794) iii. Andreas Petter Monsen (1780-) iv. Jonetta Dorthea (1782-1812) v. Johan Fredrik Monsen (1784-)17 Dorothea Jonsdatter. Born in Norway. Sixth Generation —————————————————————————————————————————————32 Jonas Monssen Gjersvoll Storli. Born in 1709 in Aalen Sor Trondelag Norway. Jonas died in Aalen Sor Trondelag Norway, in 1791; he was 82.Bef 1738 when Jonas was 29, he married Kari Svendsdatter Aspaas, in Norway.They had the following children: i. Maret (1738-1812) ii. Margrete Jonasdatter (1740-) iii. Svend Jonassen (1744-1820) iv. Beret Jonasdatter (1748-) v. Mons Jonasen (1750-1756) vi. Anne (1746-) 16 vii. Mons (1757-1827)33 Kari Svendsdatter Aspaas. Born abt 1717 in Aalen Sor Trondelag Norway. Seventh Generation —————————————————————————————————————————————64 Mons Jonassen Gjersvoll Feragen. Born in 1680 in Roros Sor Trondelag Norway. Mons died in Aalen Sor Trondelag Norway, in 1748; he was 68.Mons married Margrete Johnsdatter, in Roros Sor Trondelag Norway.They had the following children: 32 i. Jonas (1709-1791) ii. Jon (1706-1782) iii. Anne Monsdatter (1713-1786)65 Margrete Johnsdatter. Margrete died in Aalen Sor Trondelag Norway, in 1765; she was 86. Born in 1679 in Aalen Sor Trondelag Norway.66 Svend Hanssen Aspaas. Born abt 1682 in Aspaas Alen Norway.Svend Hanssen married Maret Jonsdatter.They had one child: 33 i. Kari (~1717-)67 Maret Jonsdatter. Eighth Generation —————————————————————————————————————————————128 Jonas Monsen Feragen. Born abt 1650 in Sor Trondelag Norway. Jonas Monsen died in Roros Sor Trondelag Norway, in 1731; he was 81.Jonas Monsen married Kirsten Torresdatter Bentgarden Feragen, in Norway.They had the following children: 64 i. Mons (1680-1748) ii. Benedicte Jonasdatter Jonasgarden (~1698-1778)129 Kirsten Torresdatter Bentgarden Feragen. Born abt 1662 in Roros Sor Trondelag Norway. Kirsten died in Roros Sor Trondelag Norway, on 21 Jan 1755; she was 93.132 Hans Halvorsen Aspaas. Born abt 1656 in Norway. Hans Halvorsen died in Norway in 1732; he was 76.Children: 66 i. Svend Hanssen (~1682-) ii. Mali Hansdatter Ninth Generation —————————————————————————————————————————————258 Torris Eriksen. Born abt 1628 in Norway. Torris died in Roros Sor Trondelag Norway, abt 1702; he was 74.Children: 129 i. Kirsten (~1662-1755) ii. Kari Torresdatter Bentgarden (1651-) iii. Marta Torresdatter Bentgarden (1666-) iv. Erik Torresen Bentgarden (1663-1729) v. Bent Torresen Bentgarden (1668-1743) vi. Anna Torresdatter Bentgarden (1678-)




0 Bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 anonyme brukere