[#26660] Jonas Lie og Jonas Lie - forfatter og maler

[Gjest Arnstein Rønning]

Smistad finner jeg i Ugla (Trondheim), Rissa og Vestvågøy (Nordland). Den siste hadde i 1972 postadresse Smedvik. Kanskje skal vi til Vestvågøy? - eller skal vi holde oss i Trondheim?

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg finner også en skomaker Peder Pedersen Smistad (eller Smith)i Trondheim, død 1802, gift med Anna Katrine Brun Feltskou, dpt i Leksvik 1757.I 1801 er det kanskje henne vi finner i Trondheim som Ane Catrine Smith, losjerende 41 år 'manden har rejst fra hinde'. Samtidig finner jeg en mester skomager, Peter Smidtr, 51 år, gift, losjerende aleine i Hammerfest.Denne kan gjerne også være en bror av Bereth Pedersdtr Smith (mormor til Jonas Lie).

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Artig dette her, Arnstein. Fra før kjenner vi anene på hans farmors side (Ida Sophie Strøm, ane nr. 9 på lista i innlegg 20.)Om Margit (20) ønsker input, er det bare å melde fra her.Det som nå ligger som en utfordring på den kanten er hvem tromsøpresten Ole Audensen var sønn av. Randi Rostrup har effektivt avlivet Auden Eriksen (sunndalspresten) som far.Dette har hun elegant oppsummert i siste Genealogen (gjemt under overskrifta 'Prestenytt.) Til sorg for de nålevende Thulesius'ene som 'vet' at de via Auden Eriksen kan spore slekta over Kvalvåg til Aspa.Så det gjelder å tenke nytt for noen og enhver. Kanskje kommer det en artikkel om Jonas Lie i Genealogen til slutt (21).Venter spent på fortsettelsen til Arnstein - og andre. Hilsen Torgeir.

[Gjest Arnstein Rønning]

Ja, det blir spennende å se om det er andre som har noe her. Den ene sønnesønnen min er etterkommer av Synnøve Audunsdtr på Lyngvær. Selv deler jeg noen aner med Jonas Lie via andre grener.Men dette er langt ute i anerekka, og helst ser jeg på dette som litt nøsting i lokalhistorien, da huset til Jonas og Thomasine ligger like nedenfor huset til den eldste sønnen min i Stavern. Det er stort sett bare huset til Herman Wildenvey - og noen få til - i mellom.

[Gjest Arnstein Rønning]

Peder Smistad og Berit Poulsdtr hadde ei datter Karen til dåpen i Domkirken Trondheim 13. juli 1775 (FS-IGI).

[Gjest Morten P. Mortensen]

Re. innlegg 17. Thomasine og Jonas hadde også datteren Elisabeth Wille Lie 1876 - 1958 som i 1907 i Fredriksværn (Stavern)ble gift med Erling L'Orsa 1882 - 1959. Major. Han var sønn av Jacob Adolf L'Orsa og Anne Margrethe CastbergI ekteskapet var det 5 barn. En rekke efterkommere i Norge og USA.Mvh

[Gjest Arnstein Rønning]

Navnet Smistad synes å ha vært i bruk i Trondheim fra langt tilbake. I 'Mantall over Trondhjems borgere 1722', finner jeg f.eks.:'Enken Bersvend Smistads / Lit øltap / Apot: grund'I folketellingen 1801 finner jeg kun én gård som passer til navnet (alle? varianter). Det er Smistad i Melhus (like sør for Trondheim). Der står det at 'eyeren boer i tronhiem'. Det er bare 3 tjenestefolk og 1 losjerende på gården.Er det noen som kan gjøre et oppslag i bygdebok for Melhus - gården Smistad?

[Gjest Arnstein Rønning]

Når det gjelder Lars Tiller (morfar til dikteren Jonas Lie), så er han i 1801 ført som 51 år, gift 1. gang og 'kræmer'. Berit Pedersen er ført som 42 år, dvs f ca 1759 - og gift 1. gang. Barna er Olaus Tiller 5 år og Paulina 2.Jeg tenkte først på Tiller i Klæbu, men dette kan like gjerne være Tiller på Frosta eller i Stjørdal.

[Gjest Arnstein Rønning]

Se innlegg 25Jeg finner i RootsWeb følgende:'Anne, gift med tinnstøper Paul Smestad i Trondheim. Familien forandret senere navnet til Smith'

[Gjest Arnstein Rønning]

Det ligger veldig mye interessant på RootsWeb, ser jeg (som må dobbel-sjekkes).Jeg finner der ei Karen Eriksdatter 1728-1759. Hun bor på Tiller, Ugla (Trondheim) og har en sønn Lars Tiller. Far til denne Lars er ikke nevnt. Morens levetid kan stemme bra med fødselsåret til dikterens morfar, Lars Tiller.Foreldrene til Karen er Erik Altona 1685-1755 og Anne Pedersdtr Kopreitan, begge Leksvik.

[Gjest Arnstein Rønning]

Morfar var fra Leksvik, så dette blir interessant.Det er kanskje noen som stusser på navnet Altona. Dette er et gårdsnavn i Leksvik, og er antakelig en oppkalling av Altona i Holstein - som lå under Danmark i perioden 1640-1866. Navnet har den antakelig fått av en soldat som var utkalt dit i årene 1757-63. Vi har også Waterloo i Leksvik - antakelig av samme årsak, men seinere.Morfar til dikteren, 'kræmer' Lars Tiller i Trondheim var 51 år i 1801, dvs født ca 1750.Karen Eriksdtr Altona (som hadde en sønn Lars Tiller) ble gift i 1753 i Leksvik med Kristoffer Andersson Øverland fra Leksvik, jfr hjemmesida til Eiliv Sørhus. Karen døde tidlig - på gården Øverland i Leksvik.

[Gjest Arnstein Rønning]

Her er det antakelig ugler i mosen - for ikke å si på Ugla!Jeg ser at Lars Fredriksen Uglen ca 1764-1816 kjøpte Tiller nordre i 1793. Gården har forøvrig siden tilhørt hans slekt - kalt Nordtiller (Trondheim Byleksikon).Denne Lars Uglen (Tiller) er i FS oppført som sønn av Fredrik Larsen Uglen og Karen Erichsdtr Altona. De skal ha gifta seg i 1763, men da skulle Karen Altona ha vært død iflg hjemmesida til Eiliv Sørhus.Som sagt; ugler i mosen her! Jeg må forresten kikke litt nærmere på denne Fredrik Larsen Uglen, da jeg har aner både på Stor-Uglen og Lille-Uglen.

[Gjest Arnstein Rønning]

Lars Fredriksen Nordtiller skal ha omkommet ved Tillerraset i 1816.Jeg ser nå at det er to stk Karen Erichsdtr Altona.1. Karen f 1728, død 1759 gift Øverland i Leksvik.2. Karen (søster) f 1736 og mor til Lars Tiller (Nordtiller).Men dette må vel bli en annen Lars Tiller enn morfar til Jonas Lie - 'kræmeren' Lars Tiller.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

I Bull og Paasche heter det om Pauline Christine Tiller at hun var 'en svartøyd, liten og spe skikkelse, full av fantasi og ideer. Hun elsket å pynte seg med sterke farver, og hennes sønn forestilte seg gjerne at det måtte være finneblod i henne, kanskje også sigøynerblod-, indisk avstamning.'-Jonas Lie lignet i meget på sin mor, mente litteraturhistorikerne.Hilsen Torgeir.

[Gjest Arnstein Rønning]

Det står et sted også følgende om henne:'Hendes Fars Formue smeltede bort under Penge- reduktionen i 1816, og da Forældrene døde, kom hun til en Slægtning, Præsten Widerøe i Selbu, en begavet, rationalistisk 'Potetespræst', hos hvem hun voxede op, og hvor hun maa have faaet en god Opdragelse. Ialfald viser hun sig senere at sidde inde med en Dannelse, der var høist ualmindelig. Hun kunde til Fuldkommenhed Engelsk, Tysk og Fransk, studerede endog disse Sprogs Oprindelse og Udvikling. I Historie var hun 'en hel liden Professor', siges der; var desuden en 'lærd Botaniker' og en ivrig Gartnerske. Hun interesserede sig i høi Grad for Litteratur og tilbragte sin meste Tid med at læse, befattede sig ogsaa med at digte, deklamere osv. I sit 60de Aar lærte hun sin Latin; i sit 70de syslede hun med Mathematik; hendes Yndlingsfilosof var -- Treschow.'Men hvordan var hun i slekt med 'potetpresten' Widerøe i Selbu?

[Gjest Arnstein Rønning]

- for vi skal vel ikke så langt tilbake som til Åge Hansson Widerøe på Lyngvær, Torgeir?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Der kom du meg i forkjøpet. Var begynt å bla i gamle notater, mente å huske noe om kobling mellom Widerøe og Aspa. Og der var den, altså. Vet du hva denne potetpresten het - kona må vi heller ikke se bort i fra?Ellers lurer jeg på hva som er gærn't i innlegg (17). Slik jeg leser avsnittene seks og sju var Erik Møinichen, f. i 1797, far til Ingeborg Birgitte som var mor til Thomasine Henriette Lie f. i 1833.Er dette mulig, Per Håkon? Hvis ikke skulle jeg gjerne ha visst hva som er korrekt.Hilsen Torgeir.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Morten (31): Her er ElisabetLenkeHar noen et forslag til hvordan Wille-navnet er kommet inn i Lie-slekta? Wille er vel også et trøndernavn, men kan kankje være til pynt , evt. til ære for noen?Hilsen Torgeir.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har 'juksa litt' og tok kontakt med Kåre Hasselberg. Han sier at han en gang fant... ..en Lars døpt i Klæbu 12.søndag etter Trinitatis 1751 som sønn av en Ole Sagen (Nordsetsagen). I Klæbuboka bd.II s.20 finner man igjen denne familien: husmann Ole Toresen (død 1756) o.h. Ane Larsdtr (fra Storugla) (1722-66, død på Tiller gård), samt sønnen Lars (f.1751), hvis senere skjebne ikke oppgis. Ane ble senere gift med Ole Jonsen fra Digre, gbr på Tiller fra 1764. Senere fant han i Henry Jensos' bok om Tiller s.627 igjen Ole Jonsen gbr på Tiller Øvre (Oppigard) 1765-68, gift med enke Ane larsdtr, som av forrige ekteskap hadde sønnen Lars ('født 1752', som vel er bare omtrentlig). Heller ikke her er det oppgitt hvor det ble av Lars. Men på grunn av fødselstidspunkt og hans tilknytning til Tiller gård, finner han det rimelig å tro at han er identisk med borger i Trondheim Lars Tiller. Han har imidlertid ikke sett noe direkte utsagn om dette i noen kilde. Han fant i et notat at Lars Tiller født i Klæbu prestegjeld fikk borgerskap som kremmer i Trondheim den 12.1.1789. Dessverre var ikke farsnavnet oppgitt...Sønnen til 'kræmer' het jo Olaus (jfr 1801), så dette kan være riktig.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

I Tromsø bys historie skriver N. A. Ytreberg under avsnittet om håndverkere at 'En rekke av de håndverkerne vi hittil har nevnt, arbeidet på rådstu-bygget i 1820-årene, slike som (...) smedene Røsler og Tiller, (...) s.341. . Og seinere ...smed Tiller var fra Trondheim og hadde svennebrev derfra, men ble gift i Tromsø. (s.344.)Mons Lie kom i 1838 til Tromsø som byens første byfogd. Han var der til han i 1845 ble beordret til Sunnhordland som orenskriver. '...overdreven samvittighetsømhet' er en karakteristikk som brukes om både Mons og sønnen Jonas.Om Pauline Christine Tiller skriver Ytreberg at hun var fra Trondheim, '...en livlig og fantasifull dame, som likte å fortelle og spille teater.'Ytreberg kobler ikke så vidt jeg kan se byfogdens kone med smed Tiller. Men kan det være noe annet enn far og datter?Hilsen Torgeir.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg finner på nettet:'Andreas Tiller var smed i Tromsø med svennebrev fra Trondheim. Han ble gift med Caroline Edel Hansdatter 1823, hun døde 1858. Tre barn med henne, bl.a. sønnen Johan Edvard som var bødtkermester i Hammerfest. Andreas døde hos sønnen omkring 1865.Han hadde en datter med Karen Pedersdatter fra Tylldal i Tynset, datteren Inger Andrea var født den 25. desember 1820 i Harstad, og hun ble oppfostret i Bjorelvnes, Lenvik.'Det opplyses at kildene er Kirkebøker, noe fra boka 'Det gamle Tromsø' og 'Tromsø bys historie.'Så han kan vi vel glemme.

[Gjest Arnstein Rønning]

Innlegg 40: Det var en Andreas Widerøe gift 5/8 1810 Vor Frue Trondheim med Johanna Sophie Ovide(?) som døpte ei datter i Selbu i 1818. Om han var prest - det vet jeg ikke.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Tipper det er den Falck Andreas Widerøe du finner litt nede på denne sida: LenkeEllers var det jo litt synd med denne Tromsø-smeden. To bla Tiller i Tromsø uten å være i slekt... Ja, ja. Hilsen Torgeir.

[Gjest Arnstein Rønning]

Da er det kanskje denne Falch Andreas Olaus Widerøe dpt 13.05.1783, sønn av Iver Widerøe f 1741 og Anna Dorothea Tostrup (usikrete opplysninger fra nettet).Denne Iver Widerøe er vel den som Aarønes gir opplysninger om på si hjemmeside vedr Trondhjems Bakerlaug:'Iver Widerøe f. i Søndfj. borgersk. 14/10 1768 opt. i lauget 12/6 1771 olderm. 9/4 1777 14/6 1780. Død 1808 66 år gml. fol. 236' LenkeOg da er det vel ikke langt til Auden Audensen Reknes Widerøe og Maren Iversdtr Helt?

[Gjest Arnstein Rønning]

Som nevnt over giftet potetpresten Falck Widerøe seg i Trondheim i 1810 med Johanne Sophie Ovide. De fikk ei datter seinere som de kalte Ovidie, så jeg lurte litt på om dette bare var tre fornavn.Men så ser jeg i usikrete FS-oppslag at en Peter Andreas Cramer Ovide giftet seg i Trondheim i 1791 med Henricha Maria Schubart. Ovide-navnet er så spesielt, at dersom dette er riktig tolket, så må jo disse to være nært beslektet.At noen av disse skulle være slektninger av mor til Jonas Lie, er kanskje ikke så sikkert. Hun var jo tross alt 17 år i 1816 (dersom dette var året hun kom til Widerøe-familien), og hun kan ha fått en post der.Og det var jo på farsida at Jonas Lie i tilfelle var av Aspa-slekta.