Gå til innhold


Bilde

Gamle norske bondekulturer / Husmanns skikker


  • Vennligst logg inn for å svare
161 svar i dette emnet

#21 Bjørn A Løkken

Bjørn A Løkken

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 778 Innlegg

Skrevet 14 May 2011 - 19:25

Legger ut litt mere husmanns historikk , med det samme jeg er i gang . ( det er jo bare dritt på TV'en alikevel )

Utviklinga av husmannsvesenet .

Kilde : Einar Hovdehaugen .

Den første husmann i vår forstand kan kanskje spores tilbake til siste halvdelen av 1500 tallet .
Men en har lite og ingenting av dokumentariske bevis på at de eksisterte på denne tid .
Mangelen på leilendinger i tiden etter svartedauen gjorde sitt til at mange garder ikke ble befolket igjen . Der hvor slike garder lå inntil en befolket gard , kunne de bli lagt under den .
Lå slike ødegarder mer avsides til , kunne de bli tatt som ” engeland ” under andre garder .
Med tiden ble det ofte praktisk å få en mann fast på disse ” engelandene ” for å holde gjerder i stand holde tilsyn med jordvegen og hjelpe til med innhøstingsarbeidet . Han fikk gjerne da ei lita stue med en jordflekk til .
I noen av østlands dalførene er det kanskje her vi møter de eldste husmenn .
Ellers er det ting som tyder på at enkelte prestegarder og adelige setegarder var blant de første som fikk husmenn .
I Christian IV’s norske lov fra 1604 heter det at husmenn ” maa ikke sidde i Gaarder med Bøndene , men de som formuendes ere , at de kunde besidde Gaarde , skulle skikkes til Ødegaarde at besidde , og nyde derpaa billig Frelse ”
Av dette ser en at husmennene ikke har vært helt ukjente da , men at kongen helst ikke ville ha husmenn .
Statsmaktene ville helst ha alle jordbruk som selvstendige skattebol . Men her kom de i konflikt med bøndene som satte seg kraftig imot .
Etter gammel lov kunne folk på nærmere fastsatte vilkår rydde seg garder i kongens allmenning , som selvstendige skattebol som de bygslet av kronen .
Bøndene så med stor uvilje på denne ryddinga , og en får mange steder en lang og ond strid mellom
Rydningsmenn og bønder . I enkelte bygder gikk denne striden så langt at bøndene rev ned og brente opp husene som rydningsmannen hadde bygd .
Ofte var det vanskelig å avgjøre hva som var kongens almenning og hva som var bøndenes
” heimraster ” og allmenning . Begge parter prøvde å gjøre grensene så vidstrakte som råd var .
Den gamle garden med ” lut og lunnende ” var et vidt begrep . Til garden hørte ” heimrasta ” , utmarka i en viss omkrets omkring garden , gamle retter i skog og fjell , setrer og utslåtter .
Mye av næringsgrunnlaget for den gamle garden ble hentet i utmarka .
Staten ville gjerne ha bygselsbruk som det skulle svares skatt av . Bøndene satte seg som regel med nebb og klør mot rydding i utmarka der de hadde sine retter og interesser .
I denne ofte triste og tragiske striden var det argumentene til bøndene som vant frem . Sant nok er det ikke få rydningsplasser som i den første tiden oppnår å bli skyldsatte og således få en selvstendig status .
At husmannsvesenet er uten gammelt rotfeste tyder også den skattepolitiske striden mellom bøndene og staten på . Staten gikk inn for at bøndene skulle betale skatt av husmansplassene . Statsmaktene så på ryddinga som en verdiøkning av gardene . Bøndene hevdet konsekvent at husmannsplassen var en del av garden . Også her seiret argumentene til bøndene . Om en gard fikk aldri så mange husmannsplasser , førte ikke dette til økning av skylda på garden .
I 1723 var det ca. 12000 husmenn her til lands og i 1801 var det økt til ca. 39400
I 1865 var det ca. 65000 husmenn med jord , og i de fleste bygder var husmennene absolutt den største folkegruppen .
Flest husmenn var det i Oppland , men Hedemark fylke var på en solid andre plass .
Etter 1860 da utvandringa til USA for alvor begynte å gjøre seg gjeldende , gikk tallet på husmenn sterkt tilbake , men i 1928 fantes det ennå ca. 6000 husmenn i Norge .
Ved siden av husmenn med jord fikk en også husmenn uten jord . På Vestlandet og i Nord Norge ble de ofte benevnt som strandsittere , og for dem var fiske den viktigste leveveien .
På Østlandet var det folk som kun levde i ei snau stue som måtte prøve å skaffe seg dagarbeid for å skaffe midler til mat og klær . Som oftest levde de i stor armod og fattigdom . Bonden eide jorda som stua sto på , og i de fleste tilfeller også stua som denne husmannen og hans familie bodde i .
Ellers er det grunn til å poengtere at de jordløse husmenn , som det etter hvert ble mange av , markerte et enda lavere sosialt sjikt . De var på datidens sosiale rangstige så langt nede som det gikk an å komme . Det var vel sannsynligvis bare tatere og omstreifere som var lavere på rangstigen .
Sterkest kom dette til uttrykk utover på 1800 tallet . På Hedemarken ble det nok sett på som ei stor ulykke om odelsgutten forelsket seg i ei vakker husmannsjente , og foreldra gjorde ofte ved sterkt påtrykk sitt til at slike forbindelser ble brutt . Ikke så få husmannssønner ” fikk ” nok en Amerikabilett med støtte fra gardbrukeren når odelsjenta gikk mer etter kar enn gard .
Ikke alle unge hørte på foreldrene sine den gang heller .

Fra Solør kjennes følgende historie da odelsgutten ble nektet å gifte seg med husmannsjenta : ” Du ska ha a Marte ” sa foreldra ” Je vil heller sitta på en stein i elva og eta tørt brød med den je er glad ti , enn å sitta ved duke bord og eta rømmegraut med den je itte vil ha ” svarte gutten . Men foreldrene holdt på sitt , og gutten reiste fra bygda , så garden ble solgt utenom slekta til slutt .

#22 Svein Arnolf Bjørndal

Svein Arnolf Bjørndal

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 1095 Innlegg
  • LocationOslo

Skrevet 14 May 2011 - 19:39

Men hvor ble det av alle husmannsplassene ? Det er vel egentlig to svar på dette: Enten ble husmennene selveiere, eller så ble plassen fraflyttet og forfalt.


De to plassene jeg har nevnt fra Vestre Gausdal er i dag hytter. Det er et nytt hus oppført på Olstadbakken (var i hvert fall ganske nytt i 2000), uthuset er kanskje originalt fra 1800-tallet. Men den opprinnelige stua på Indlægningen står fortsatt, eller gjorde det i hvert fall i 2000. Stedet heter i dag Skogly. Det er også andre husmannsplasser som har blitt konvertert til hytter i området der.

#23 Svein Arnolf Bjørndal

Svein Arnolf Bjørndal

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 1095 Innlegg
  • LocationOslo

Skrevet 14 May 2011 - 19:52

Men vil gjerne at du forklarer meg hva du mener med de " Prøysenske fortellinger " om du her mener at vår alles Alf Prøysen " romantiserte " husmanns tilværelsen gjennom sine viser ? eller tar jeg feil her .....
Hører man godt etter på Prøysen sine tekster så hører man fort de mer alvorlige undertoner også .


Jeg har det samme inntykket som Helge at levekårene for husmennene i kyststrøkene var bedre enn for husmennene i innlandet, dvs. at det var kortere sosial avstand mellom bonden og husmannen i kyststrøkene. Og i fisket var det den dyktigste som hadde ledelsen, uansett om det var en bonde eller en husmann, etter hva jeg har forstått. Det er vel ikke tilfeldig at det var stor utflytting fra innlandet og ut mot kysten av folk fra husmannskår i årene før folk heller dro over "dammen". Så Prøysens fortellinger avspeiler heller livet til husmannen i innlandet enn husmannen på kysten.

#24 Bjørn A Løkken

Bjørn A Løkken

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 778 Innlegg

Skrevet 14 May 2011 - 20:31

Jeg har det samme inntykket som Helge at levekårene for husmennene i kyststrøkene var bedre enn for husmennene i innlandet, dvs. at det var kortere sosial avstand mellom bonden og husmannen i kyststrøkene. Og i fisket var det den dyktigste som hadde ledelsen, uansett om det var en bonde eller en husmann, etter hva jeg har forstått. Det er vel ikke tilfeldig at det var stor utflytting fra innlandet og ut mot kysten av folk fra husmannskår i årene før folk heller dro over "dammen". Så Prøysens fortellinger avspeiler heller livet til husmannen i innlandet enn husmannen på kysten.


Og mulighetene for ekstra matauke var vel også garantert mye bedre for husmannen langs kystlinjen vår enn på innlandet , da nettopp gjennom fiske , og jeg tviler vel på at Prøysen hadde husmannen ute ved kysten i tankene når han skrev sine tekster .

#25 Reidar Oddløkken

Reidar Oddløkken

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 1852 Innlegg

Skrevet 14 May 2011 - 23:57

Her har det vært store og innholdsrike og informative innlegg om husmannsveldet i løpet av dagen, og aktiviteten forteller tydeligvis at det er mye å ta av, og veldig lærerike innlegg :)
Mener å huske fra det gamle forumet og i et tema at det var et eget navn eller betegnelse på "kyst-husmenn" men husker ikke helt hvor det var, mener at jeg sjøl var inne i temaet, men skal kikke gjennom "korga mi" i morra!

#26 Svein Arnolf Bjørndal

Svein Arnolf Bjørndal

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 1095 Innlegg
  • LocationOslo

Skrevet 15 May 2011 - 00:19

Mener å huske fra det gamle forumet og i et tema at det var et eget navn eller betegnelse på "kyst-husmenn" men husker ikke helt hvor det var, mener at jeg sjøl var inne i temaet, men skal kikke gjennom "korga mi" i morra!


Du tenker kanskje på "strandsitter"? Men betegnelsen "husmann" bukes også i de samme områdene, så betegnelsene er kanskje ikke helt synonyme, selv om det sikkert er glidende overganger. En husmann kan jo også være så mangt.

#27 Reidar Oddløkken

Reidar Oddløkken

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 1852 Innlegg

Skrevet 15 May 2011 - 00:26

Du tenker kanskje på "strandsitter"?

Det stemmer Svein Arnolf, strandsitter var det, og ser jo også nå at Bjørn A. nevner denne betegnelsen:-)

Strandsitter er nevnt i tema 50005 i det gamle forumet, men har ikke lyst til å legge det ut for google i dette forumet <_<

#28 Bjørn A Løkken

Bjørn A Løkken

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 778 Innlegg

Skrevet 15 May 2011 - 11:35

Holder fortsatt på og oppdatere ordlista mi og på gamle mål og vekter .

Noen som vet hva disse ord betyr og hva som ligger bak begrepene :

- Skurmål og hvor mye det var . Skurmål var i forbindelse med å skjære korn el. tror jeg .

- Skjerding , i forbindelse med " en skjerding i peisen "

- Bosyedsslum , i forbindelse med fattigdom

- Tilimoninger , tror det har med mat og gjøre , mulig noe innen poteter ?

mvh. bjørn

#29 Harald Flaten

Harald Flaten

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 190 Innlegg
  • LocationSeljord

Skrevet 15 May 2011 - 12:04

Skjerding er det opphenget man hadde i peisen for å henge gryter i. Det besto av to jernstenger med mange hakk i.

Harald

#30 Bjørn A Løkken

Bjørn A Løkken

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 778 Innlegg

Skrevet 15 May 2011 - 12:08

Skjerding er det opphenget man hadde i peisen for å henge gryter i. Det besto av to jernstenger med mange hakk i.

Harald


takk Harald , da krysser jeg ut Skjerding . Mvh. bjørn .

#31 Harald Flaten

Harald Flaten

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 190 Innlegg
  • LocationSeljord

Skrevet 15 May 2011 - 12:17

Jeg er usikker på hva som menes med skurmål. Jeg tror også det har med skjæring av korn og gjøre, kanskje et mål for hvor mye man skal skjære pr. dag, tilsvarende det man hadde med målestenger for slått av gras. Ved googling av ordet Skurmål fremkommer bl. a. http://www.ager.no/h...erg/lieberg.htm og http://www.faberghis...tad/gnr-162.pdf (side 6), men det gir ikke helt klare betydninger.

Harald

#32 Arild Kompelien

Arild Kompelien

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 313 Innlegg
  • LocationBergen

Skrevet 15 May 2011 - 13:45

Dette med at husmenn etterhvert ble selveiere er som du sier Arild et kanskje lite kjent kapittel i husmannsvesenet . Men hvor ble det av alle husmannsplassene ? Det er vel egentlig to svar på dette: Enten ble husmennene selveiere, eller så ble plassen fraflyttet og forfalt.


Du leser mitt innlegg #18 feil. At husmenn fikk kjøpt plassen og ble selveiende bønder er en kjent utvikling. Det som er mindre kjent, er at man som husmann kunne være selveiende - altså husmann og selveier samtidig.

En del om dette her:

Husmann og selveier

#33 Bjørn A Løkken

Bjørn A Løkken

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 778 Innlegg

Skrevet 15 May 2011 - 14:24

Jeg er usikker på hva som menes med skurmål. Jeg tror også det har med skjæring av korn og gjøre, kanskje et mål for hvor mye man skal skjære pr. dag, tilsvarende det man hadde med målestenger for slått av gras. Ved googling av ordet Skurmål fremkommer bl. a. http://www.ager.no/h...erg/lieberg.htm og http://www.faberghis...tad/gnr-162.pdf (side 6), men det gir ikke helt klare betydninger.

Harald


Da fant jeg omsider et sted som sier at 1 skurmål ( Skaar maal )er : 1080 kvadratmeter . Dette kunne være endel av betalingen til bonden at husmannen skulle slå x antall skurmål gress , korn ol.
Da krysser jeg også ut : Skurmål .

Fant også noe gammelt og interesant i informasjon fra Lars Ove Wangensteen : Her om oppmåling av jorder på den gammeldagse måten med målestenger :

Jorden maales her med en Stang, som almindelig skal udgjøre
7 Alen; men den Maalende lægger ikke Stangen lige ned
paa Jorden, men lader den kun synke til sit Knæe, og saa bukker
dens anden Ende til Jorden; for at forekomme den Formindskelse
i Maalet, som heraf vilde rejse sig, gjøres Maalstangen
efter gammel Vedtægt 2 eller 3 Haandbred længer end 7
Alen.
Ageren afmaales i Firkanter, hvis to Sider er 7 Stænger,
og de øvrige 2 Sider er 8 Stænger. En saadan kaldes et Kor nM
a a l, Age r - M a a l eller Ska a r - M a a l; men et H ø eM
a a l er en Qvadrat af 8 Stænger paa hver Side. 5 saadanne
Maal udgjøre en M æ l ing, hvilken dog plejer afmaales mindre,
hvor Grunden er stenet og ujævn, og altsaa Slaatkarlens Arbejde
vanskeligere. Derimod er et Agermaal større end det
sædvanlige, hvor der skjæres Rug eller Erter, men mindre i
Liin- og Hampe-Agre.
E ens t æ n g e l kaldes en Qvadrat-Stang j men en F i i rs
t æ n g e l eller Sex s t æ n g e l bet yder en Qvadrat, hvoraf
hver Side holder 4 eller 6 Stænger.
Maalene ere dog ikke overalt eens. I Guldbrandsdalen har
Agermaalet 7 Stænger paa hver Side.
Paa Hadeland holder Maalstangen 6 Alen, et Maal er en
Qvadrat af 8 Stænger paa hver Side, og en Mæling skal holde
6 Maal, men maales gjerne med 20 Stænger paa hver Side.
Indholden af de her i Amtet brugelige Jordmaal bliver da,
rigtig bestemt, følgende :
Paa Toten, i Wardal, Biri, Land og Walders udgjør et AgerMaal
2744 Qvadrat Alen, et Høe-Maal 3136 Qvadrat Alen, en
Mæling 15680 Qvadrat Alen. - I Guldbrandsdalen er ei Maal
2401 Qvadrat Alen, en Mæling 9604 Qvadrat Alen, undtagen i
Ringeboe og tildeels i Froen, hvor den udgj ør 12544 Qvadrat
Alen. - Paa Hadeland indeholder et Maal 2304 Qvadrat Alen,
en Mæling 13824 Qvadrat Alen.

Er glad vi stort sett bare har " vanlige " cm og meter og forholde oss til i hverdagen , og målbånd som kan rulles ut og inn ..........

#34 Reidar Oddløkken

Reidar Oddløkken

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 1852 Innlegg

Skrevet 15 May 2011 - 16:50

Har glemt navnet på denne trepasseren de gikk med for å måle opp areal før i tiden, noen som husker betegnelsen?

Og hadde den standardiserte mål?

Legger ved ei amatørmessig tegning av denne passeren omtrent som jeg husker den, og som jeg husker de gikk med :)

Vedlagt(e) fil(er)



#35 Helge Bjerkevoll

Helge Bjerkevoll

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 437 Innlegg
  • Location6395 Rekdal

Skrevet 15 May 2011 - 19:10

Har glemt navnet på denne trepasseren de gikk med for å måle opp areal før i tiden, noen som husker betegnelsen?

Og hadde den standardiserte mål?

Legger ved ei amatørmessig tegning av denne passeren som jeg husker de gikk med :)


Kan det være denne Reidar? Åkerpassar.
http://www.lokalhist...ikon:Åkerpasser

Se også denne som illustrer ulike mål alt etter tilholdssted

http://www.lokalhist.../Leksikon:Stang

#36 Reidar Oddløkken

Reidar Oddløkken

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 1852 Innlegg

Skrevet 15 May 2011 - 21:14

Kan det være denne Reidar? Åkerpassar.
http://www.lokalhist...ikon:Åkerpasser

Se også denne som illustrer ulike mål alt etter tilholdssted

http://www.lokalhist.../Leksikon:Stang


Antagelig er det riktig Helge, husker de gikk med slike ved oppmåling av åkerlapper, antagelig for å finne ut hvor mye såfrø som trengtes bl.a.?

Mener å huske at de kalte det "å alne" når de gikk med denne passeren :)

#37 Bjørn A Løkken

Bjørn A Løkken

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 778 Innlegg

Skrevet 16 May 2011 - 11:59

Hva navnene på husmannsplassene sto for.

kilde : Einar Hovdehaugen .

Mange mindre garder og småbruk i Ringsaker og på Hedemarken førøvrig er opprinnelige husmannsplasser . Ja , til og med en del større og svært attraktive eiendommer har sitt utspring i en eller flere slike plasser . Ved sammenslåing , nydyrking , handel og vandel har eiendommene vokst frem til det den er i dag . Navnet på garden eller bruket forteller likevel som regel mye både om alder , beliggenhet , bonitet , standard og mengde på utsæden og opprinnelig størrelse .
Vanlige navn på husmannsplassene utover Hedemarken var : Bakken , Lia , Haugen , Moem , Myra Åsen , Hagan , Tajet , Lykkja osv .
Når det gjelder navnet Lykkja så er dette opphavet til vårt etternavn Løkken , etter den lille husmannsplassen Lykkja på Ringsaker som min oldefar Even Børresen var husmann på , hadde det ikke vært for denne lille plassen så hadde muligens mitt etternavn i dag vært Evensen .
Det store flertall av navnene på husmannsplassene vitner om nær sammenheng med den gamle garden . Ofte forteller de hvilke plasser som er ryddet i hjemme markene til garden og hvilke plasser som er rydda i utmarka . Navn som Hagen , Lykkja , Jordet , Enget , Teigen , Træet , Trøa og Tåje vitner om at plassene er rydda på delvis eldre odlet jord , og har fått sitt navn som en del av den gamle garden , før de ble husmannsplasser .
Navn som Svea , Bråten , Brenna og Brånå går tilbake til ryddingsmåten av plassen .
En annen navnegruppe er alle de som er knyttet til ordet stue eller stugu . Eks . Skredderstua , Kvernstua , Sagstua , Smedstua , Skomakerstua osv . dette forteller ofte om at husmannen hadde attåtnæring som håndverker og lignende .
Navn som Kikut , Soput , Gakkinn , Tørtop , Pina og Sveltihjel forteller vel heller ikke om en altfor stor velstand .
Og skal man nevne flere som ironisk vitner om sosial nedvurdering så er det bare å nevne : Reiret , Hytta , Pinstugu , Slampelia , Hareholet , Kornfritt , Allergodt og Allermathaugen .
Et fåtall hadde rosende navn som : Gullmoen og Stashaugen .
Endelig har en oppkallingsnavn med bibelsk opphav eller annen utelandsk bakgrunn . Av disse er det særlig mange i Ringsaker , som for eksempel : Jeriko , Jerusalem , Nyork , Altona , Hamborg , Lybekk og Prøysen .
Og så var det disse husmannsplassene med kun navnet på hovedgarden de lå under først , og deretter ” eie ” endingen til slutt . Dette var i hovedsak veldig små plasser og gjerne en av mange slike under en hovedgard . Det kunne være både 5 – 6 og enda flere slike , hvis hovedgarden var riktig stor og staselig . Og disse plassene var ei heller skyldsatt , og hadde heller ikke noe eget gards og bruksnummer .
Da den siste generasjon husmenn forlot Ringsaker i 1880 årene , var plassnavnet , som likevel ga dem et snev av identitet , visket ut . I for eksempel skoleprotokollene er de ” innrullert ” med et
sen-navn og eie-bak navnet på garden de hørte hjemme under . Når de av disse som emigrerte kom til Amerika , gjorde de som regel ” rent bord ” og kastet alle vedheng som føltes nedverdigende vekk . Ja allerede på kaia i gamle Christiania begynte de å ” Amerikanisere ” seg og når de steg i land enten ved Castle Garden eller Ellis Island i Amerika , var navnene deres fra ” gamlelandet ” allerede i mange tilfeller endret . Dette blir synliggjort i fortellingene om våre familiemedlemmer som emigrerte til USA .
Ellers er det utover Hedemark nedlagt en mengde gamle husmannsplasser , uten at navnet er blitt tatt vare på i det hele tatt .
Når de store 4 hjulstrekkerne med 80 – 90 Hk. under panseret durer i gammel utmark , skog og myr natt og dag , i ei intens våronntid , harver de ofte over 3 – 4 husmannsplasser , som i sin tid var hjem for barnerike familier . Men absolutt alt er borte nå . Grensesteiner , steingarden , veiter eller åpne grøfter , skigard , krattskog , hus og folk , ja , til og med navnet er forsvunnet .
Ættlinger etter de som en gang bodde der , lever fortsatt , men kanskje ingen ble igjen i
” gamlelandet ” de reiste til ” the promised land ” og ble ” over there ” for alltid .
Skillet mellom en husmann med en større og etter måten god plass og bonden på en liten og forgjeldet gard var ubetydelig . I de fleste generasjoner var nok samhørigheten til stede gjennom slekta , noe som kom til uttrykk ved gravferder , bryllup og lignende . Bondeslekter som det gikk ut med pga. gjeld , havnet i husmannskår , men de visste ” å folk dom kom ta ” og det var kanskje en mager trøst .
Ikke så sjeldent havnet også adelsfamilier og sidegrener av embedsfolk , for ikke å snakke om deres etterkommere i husmannsstuene . Dette vil vår slektshistorie også synliggjøre . Av og til kom de tilbake til hovedbølet ved inngifte . Veien kunne være lang og tung med mye forsakelse og savn . Men enkelte med særlig godt to i seg greide og reise seg , tross vanskelige samfunnsforhold .
Mange var de som sank ned i den ytterste fattigdom og hadde små muligheter for at Amerika ble et alternativ .

#38 Svein Arnolf Bjørndal

Svein Arnolf Bjørndal

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 1095 Innlegg
  • LocationOslo

Skrevet 16 May 2011 - 12:58

Bibelske og utenlandske navn finner andre steder også enn på Ringsaker, f.eks. i mitt nærområde Aker, som nå utgjør størstedelen av Oslo. Her finnes eller har funnes plasser ved navn som Jerusalem og Jerico, og under Bjørndal, som min oldefar eide og drev en tid før og etter 1900, fantes det 2 plasser, hvorav den ene het Meklenborg, nok oppkalt etter det tyske landskapet. Det finnes antagelig flere som jeg ikke kommer på i farten.

Ellers kunne plasser ha oppnavn som ikke var offisielle: F.eks. ble plassen Indlægningen i Vestre Gausdal, hvor tippoldefaren min slet seg ihjel, på folkemunne kalt "Nettopp", fordi det var nettopp (knapt) at man kunne livberge seg der.

#39 Harald Flaten

Harald Flaten

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 190 Innlegg
  • LocationSeljord

Skrevet 16 May 2011 - 16:40

Her i Seljord hadde de aller fleste husmannsplassene navn etter naturen på stedet. F. eks. Myran, Vaaen, Stigen, Sanden, Geirsand, Skrabekk, Hurum, Juvet, Eiet, Solli, Heggenes, Åsen, Moen, Undeberg, Svartufs, Raudberg, Holet, Uneberg, Surtemyr, Digernes, Bugti, Fiskhøltuftin, Lakshøl, Sjåberg. Svært mange plasser heter "Kosi" eller har navn som er sammensatt med dette ordet her omkring (Hanskos, Langkos osv.) "Kos" betyr at plassen er ryddet ved å brenne vegetasjonen på stedet. Så har vi selvsagt plasser som har fått navn etter steiner og trær; Steinstolen, Steingarden, Svartorkosi, Lindeviki, Hasleviki, og etter hendelser; Hestevelta, Bjønndøl, Taraldskog, Jaranbrekke, Bjønndalen, Aslaugsborg, Sleggemoen. Også har vi plassen "Trassimot" som vel betyr at plassen ligger rett imot et annet sted. Så har vi en del plassnavn som kanskje ikke nettopp tyder på at alt var vel på stedet: Godthol, Satali, Satabakke, Lussirud, Jutulen, Luraas, Tverka, Trongkleiv, Tussejuv, Mørkholt, Stutemyr, Bitterholet, mens andre høres bedre ut; Gullhaug, Lykka, Godli, Venehaug, Blomhaug, Kveldro,

I Seljord er vi så heldige at Harald Aakre har gitt ut flere bøker hvor så godt som alle gamle husmannsplasser i kommunen er listet opp og kartfestet. Han opplyser også om det er spor å finne etter plassene (murer, ryddningsrøyser, hustufter osv) og hvor mange dyr de hadde på plassene i 1865 og 1875-tellingene. Navnene ovenfor er plukket fra hans bøker.

Den samme mannen har også gitt ut hefter hvor han tar for seg alle gamle kverner, sager og andre kulturminne som det finnes spor etter; skriftlige kilder eller rester i naturen. Også i dette heftet har han avmerket alle kulturminnene på kart og gitt opplysninger om hvert enkelt. En kjempejobb som vi er veldig takknemlig for at han har gjort.

Harald

#40 Reidar Oddløkken

Reidar Oddløkken

    Aktivt medlem

  • Brukere
  • PipPipPip
  • 1852 Innlegg

Skrevet 16 May 2011 - 23:01

Flott innlegg fra Harald Flaten, og da har Seljord gjort en god jobb med dokumentasjon av husmannsplasser! Har selv oldefar som var husmann på tjukkeste Hedmarken så det er artig å få et innblikk i livet de hadde, og den som ikke har prøvd det greier antagelig ikke å sette seg inn i hverdagen deres? Også flotte innlegg fra Bjørn A. Løkken og Svein Arnolf Bjørndal og Arild Kompelien o.a!




0 Bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 anonyme brukere