Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim

[Lars Østensen]

# 525 Jeg gjetter at det er samme mann som nevnes her, uten at det forteller meg noe:

 

8/1 1717, ::. Hans Andersen. E. Wiveche Olufsd. Farbror Hans Jensen Bloch her, avdød farbror Christen Jensens barn Maren g. Christopher Kamvigen i kgl. tjeneste og Ane enke,29 faster Berete Jensd. sal. Peder Larsens i Lille Fosen, morbror Sr. Oluf Kieldsen. Lagverge Erich Walnum. Skifte 15 / 11 1707 efter faren Anders Jensen.30 Adskillige tvister. Gård 400, 1 øre i Krigstad Børseskogn, arvet efter faren sammen med bror Ole som døde i Holland, ialt 699 - 717 rd.

[Grete Singstad]

Jens Jensen Friis

 

Kjøbenhavns Universitets Matrikel, s. 29 (s.225):

 

Anno CIƆ IƆ C XXXXX., prid. Id. Iunij, Musarum sacris initiate mox in academicam civitatem asciti sunt:

• 1650: Nidros. Nr. 109. Ioannes Ioannis Frijs

 

Norske Rigs-Registranter Ellevte Bind

 

 1654, s. 226-227

 «Jens Jenssøn fik Brev at stedes til Prestekald, endog han ei er 25 Aar.

F. III G.a.v., at eftersom nærværende Studiosus ved Navn Jens Jenssøn Friis, Hører i Throndhjems Skole, hos os underdanigst lader anholde, at han til et Prestekald lovlig kunde blive voceret og kaldet, endog han sine fulde 25 Aar ei fuldendt haver, underdanigst derfor begjerendes hannem naadigst maatte bevilges, sig til samme Kald at maa lade kalde, uanseet at han ei be^te sine fulde 25 Aar efter Forordningen fuldendt haver; da efterdi vi af os elskelige Fredrik Urne til Brentved etc. saa og hæderlig og høilærd M. Erik Bredal, Superintendent over Trondhjems Stift, deres underdanigste Erklæring naadigst erfarer, for^ne Jens Jenssøn ikke aleneste paa Academiet i vor Kjøbsted Kjøbenhavn, mens end og siden hannem for^ne Skoletjeneste blev betroet, sig altid skikkelig og vel at have forholdet, saa haver vi naadigst bevilget og tilladt, saa og hermed bevilge og tillade, at for^ne Jens Jenssøn, uanseet han ei sine 25 Aar haver naaet, alligevel til Prestekald maa stedes, hvor han lovligen efter Ordinantsen og andre om Prestekald udgangne Forordninger kan vorde kaldet. Kolding[huus] 10 Juli 1654 R. IX. 454.»

 

1655, s. 403

«Jens Jenssøn Friis fik Befordring til Kald udi Throndhjems Len.

F. III. G. a. v., at vi os elskelige, hæderlige og vellærde Jens Jenssøn Friis paa hans underdaninigste Anmodning og Begjering naadigst haver bevilget og tilladt, saa og hermed bevilger og tillader, at han maa lade sig høre til hvilket Kald udi Throndhjems Stift, som kan vacere og han er begjerendes, og dertil lovligen lade sig kalde, dog at alting tilbørligen efter Ordinantsen samt andre kongelige om Kald udgagne Forordninger tilgaar. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 18 Oktober 1655. R. IX. 524.»

 

 

Er dette senere notarius og assessor i Trondheim Jens Jensen Friis, f. 1634, sønn av Jens Nielsen Friis og Johanne Vincentsdatter (#455)? Han synes å være vel ung.

Endret Desember 3, 2014 av Grete Singstad

[Lars Østensen]

# 527 Se: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102506031 side 49 og bla side 57

 

82. 30/4 1662. NM. T XI 73 a - b. Brev til Trondheims kapittel om at Jens Jensen Friis er utnevnt til kapittelnotar.

Endret Desember 4, 2014 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

#528

Takk. Det kommer tydelig fram på side 57 at det er studenten Jens Jensen Friis som ble utnevnt til notar og assessor i 1662.

Han ble med andre ord student i 1650, 17 år gammel og var ferdigstudert i 1654, 21 år gammel.

[Grete Singstad]

Og når vi først er inne på Kongebrev.

 

Norske kongebrev: med innlegg : regester. 2 : Kongebrev under Christian V 1681-1685 1683-1684

S. 32 (s. 110) Nr. 158. 23/6 1683. NM. T XII 412b-413a.

«Befaling til Nils Sørensen Adeler og president Markus Barnholt i Skien. De skal være til stede som kommisærer ved skiftet etter avdøde Preben von Ahnen og bistå Vincents Friis fra Trondheim slik at han får de pengene han har krav på ifølge en obligasjon.»

[Christian Arentz]

#527, 528, 529

 

Jeg har dessuten tidl. notert at han i 1662 fikk brev på Sparbu prestegjelds kirker, Innherad prosti. Han skal ha vært benådet med kirkens inntekter i hele perioden 1656-70. M.a.o allerede to år etter at han var ferdigstudert.

 

[Lars Østensen]

# 529 Se også 225, side 75 Ingen tvil om at det er sønnen til borgermesteren.

[Christian Arentz]

#529, 532

NB gir kun tilgang til norske IP adresser. Jeg vurderer å kjøpe meg en, men kan du inntil videre være behjelpelig med et nærmere sitat fra 225, s. 75 som indikerer at han var borgermesterens sønn?

[Grete Singstad]

#533

Nr 135. 11/6 1662. ÅB. R XI 225 a – 226 b.

Bestalling og arbeidsinstruks for Jens Jensen Friis som notar og assessor i Trondheim kapittel. [...]

Kopi av Fredrik III’s brev for Jens Jensen Friis, student i Trondheim, på skattefrihet og frihet for borgerlige avgifter, dat. Kbh. 22/9 1660.

 

Nr. 225. 17/9 1662. ÅB. R XI 237 b – 274 b.

Brev for Jens Jensen Friis notar ved Trondheims kapittel […] Hans avdøde far Jens Friis, tidligere borgermester i Trondheim.

 

Det finnes mange eksempler på at notar og assessor Jens Jensen Friis var sønn av Jens Nielsen Friis. Nå vet vi også at han studerte teologi.

Endret Desember 4, 2014 av Grete Singstad

[Lars Østensen]

# 533

 

225. 17/9 1662. ÅB. R XI 273 b - 274 b. Brev for Jens Jensen Friis, notar ved Trondheims kapittel, på inntektene av Mære hovedkirke og Skei og Henning annekskirker i Sparbu prestegjeld mot å vedlikeholde kirkene. Hans avdøde far Jens Friis, tidligere borgermester i Trondheim, har hatt inntektene før og har holdt kirken i god stand.
NI: Kopi av Claus von Ahlefeldts brev, dat. Trondheim 12/6 1662, der han bevilger Sparbu kirkers renter og inntekter som iflg. brev, dat. Kbh. 30/5 1657, har vært bevilget borgermester Jens Nilsen Friis, til hans enke Johanna Vincentsdatter i Trondheim og deres barn.

[Lars Østensen]

Kilde: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041008013

 

Side 194, #  19 Nils Adeler og Cort Adeler
Side 202, # 26 Nils Adeler og Cort Adeler, og enken etter Cort Adeler, Anna Pelt

Side 217, # 67 Nils Sørensen Adeler (og broren indirekte nevnt)

Side 245, # 112 11/9 1680 - Jens (Jensen) Friis benevnes salig

Endret Desember 4, 2014 av Lars Østensen

[Christian Arentz]

#523:

 

Et par avklarende? tillegg

 

For Otte:

NN Marcusdatter Angell g.m. Carsten Volquarts (ant. s.s. Carsten Carstensen Volquarts begr. i Lade kirke 20. des. 1737

)

For Wincentz:

Madame Daniel Bagers = Trolig baker Daniel Buchhofs kone (Aletha Matthiasdatter Krenckel) 

[Per Ole Sollie]

#500

Mads Jensen Riber var kapellan i Verdal 1626-1636 og sogneprest 1636-1644. I 1636 ble Peder Eriksen Juel kapellan og han tok over som sogneprest da Mads Riber døde eller gikk av. Peder Juel ble gift med Elsebe Thomasdatter Friis.

Kan Mads Jensen Riber være bror til Johanne Nielsdatter Friis sin mann Jens Jensen Riber?

..

Artig påpekning av mulighet. Om de brødre, oppstår vel tilleggssammenhengen mellom disse 2 ikke før Elsebe Thomasdatter Friis giftes med Peder Eriksen Juul. Når Mads Jensen Riber overlater stillingen i 1644 til Peder Eriksen blir det til sin bror Jens Jensen Ribers kones brordatter. Slektskapsforbindelser mellom avtroppende og påtroppende stillingsinnehaver er slett ikke uvanlig, og så er det om det var tilfellet i 1636/1644?

 

Om Elsebe Thomasdatter og Peder Eriksen Juul var gift allerede i 1644? Jeg trur kronologien blir for stram. Nose.dk sier at hennes far Thomas Jensen Friis var student i København 1624, fikk ansettelse i 1629 og var sogneprest til Hof i Solør fra 1631 til sin død 1645. Om Thomas Jensen Friis ikke giftet seg før han hadde en inntekt, er hans barn neppe født før fra 1630 og utover, og Elsebe ser for ung ut i 1644, og enda yngre ut i 1636, da Peder Eriksen Juel blir kapellan i Verdal. Og: Peder Eriksen Juul var gift i 1644 med Sophia Pedersdatter (STD Geistligheten side 93) For meg ser det  ut som vanskelig å bruke slektskapsresonnement  i 1644.

Jeg er med på at de minimum kan ha tilhørt samme krets.  Ved immatrikuleringen i 1624 kommer Thomas Jensen Friis fra skolen i Ribe. Når Peder Eriksen Juel leter etter kone nummer 2 kan han godt ha holdt seg innen samme krets. Og, jeg vil ikke utelukke muligheten for at de er brødre. Hvem vet, i en debatt om 5 år dukker det opp en ny brikke i puslespillet, der spørsmålet i denne debatten blir fanget opp.

 

En tredje mulighet i tillegg til slektsskap og geografi er om de kan ha hørt det samme økonomiske miljøet. STD holder Peder Eriksen Juel for sønn til bergskriver Erik Nielsen Juel, og vi veit at Jens Jensen Riiber hadde interesser i Røros kopperverk.

 

Mads Jensen Riiber ser ut til å ha vært noe eldre enn Jens Jensen Riiber. Mads har en yrkeskarriere fra 1626-1644, han har en gift datter i 1637 (STD Geistligheten side 95), dvs mest sannsynlig født senest rundt 1617. Da har Mads Jensen trolig hatt en stilling før Verdal. Han kunne neppe stifte familie før han hadde lønnsinntekt.

Ellers, det er vel ikke stort vi veit om noen av disse 2 før de kommer til Norge, verken Mads eller Peder. Det eneste vi strengt tatt veit er samme farsnavn, og at etternavnet peker mot byen Ribe i Sønderjylland.

[Per Ole Sollie]

Kanskje litt på siden, men http://www.acdan.it/nemi/scand/survey2.html, Det danske institut i Rom, såvidt jeg kan se under Danes in Italy - Universiteter/Scandinavians in Italy, har

1653 Otte Friis

1654 Niels Friis

1684 Niels Friis

 

#516

Artig å se en Otte Friis, det får en til å tenke på Otte Jakobsen i Veøy. Men, tidspunkt 1653 stemmer ikke, og sted stemmer definitivt ikke.

 

Helt generelt om utdanning i utlandet, uten å vite mye om ”Colli Albani”:

 

Disse karene lurer jeg på om heller er adelsmenn enn framtidige prester. Fellesstaten var meget skeptisk til utdannelse fra institusjoner (i land) som praktiserte en annen konfesjon.

 

Skepsisen var helt fra forbudet i 1604 (NRR bnr IV, side 80-81) om å søke jesuittiske skoler, dommen på herredagen i Skien i 1613 der fire prester ble fradømt kallet, videre lovfestet:  Kravet om universitetsutdannelse av presten ble fastsatt i forordning i 1629, gjentatt i recessen i 1643 (1-1-1), og studenten skulle ha ”sine gode fundamenta oc grundvold i den rene lerdom”, og attest fra professorene i København. NL 1685 gjentar (2-1-1, 2-1-2) kravet om attest. Her gjaldt det å få verifisert at kandidater fra utenom ”Kongens Universitet” var teologisk patente.

 

Det vil si: Utdannelse fra utenlandsk institusjon, i dette tilfellet så og si i pavens rom var ikke karrierefremmende for en prest, som personene i denne tråden. For en adelsmann var forholdet et annet: Opphold i utlandet var en dannelsesreise uten tilsvarende konsekvenser som for en prest.

[Per Ole Sollie]

#29, 44, 487, 491, 495, 498

Er presten Nils Jensen Friis på Tynset den samme som Nils Jensen Friis, sønn av Jens Jensen Riber og Johanne Nilsdatter Friis?

Når Nils Friis på Tynset falt bort som sønn av borgermester Jens Nielsen Friis satte jeg fram formodning i #44 om at han heller var sønn av Jens Jensen Riber, i det minste til om en enda bedre kandidat skulle dukke opp.

Debatten har gått en tid, og nye opplysninger har dukket opp. Jeg skal prøve meg på å liste opp hva som kan være argument for og mot, og tilføyer (Trondheim) og (Kvikne) for å skille de ad:

 

1. Første gang vi møter Nils Jensen (Trondheim) er når han bevitner foreldrenes salg av deres gård i byen i 1653. Han er da myndig, dvs minst 20 år gammel og siste år han kan være født er 1633. Hvor lenge før han eventuelt skulle være gift blir gjetting, avhengig av hvilken plass i søskenrekkefølgen hans mor Johanna og hans morbror Jens (borgermesteren) har. Jens borgermester er født 1600, og får barn i årene 1625-1634. Johanna er i live i 1689 og må da være gammel.

 

Opplysning 1 er så vidt jeg kan se den eneste som eksplisitt knytter en Nils Jensen Friis som sønn av Johanna

 

2. Så er det en Nils Jensen Friis (kilde og tekst gjengitt i #509) som i 1656 får offentlig aksept for at forseelsen med leiermål er sonet. Han benevnes studiosus, og kan nå søke prestekall.  I overskrift fra NRR kalles han «Nils Jenssøn Friis, Studiosus, af Trondhjem”.

 

Det er fristende å knytte opplysning 2 til (Trondheim)

 

3. Opplysning i 2 om student viser tilbake til studier. Når Nils Jensen har en universitetseksamen i 1656 bør han være immatrikulert seinest 1653, gjerne noe før. Aktuelle kandidater er listet i #219, det er kandidater i 1647 og 1648. For den første er etternavnet Friis, uten opplysning fra hvilken skole, for den andre er etternavn ikke oppgitt, men han kommer fra skolen i Trondheim. Normalt fødselsår for disse kandidatene er 1627/1628

 

Anvendelse av opplysning 3 er usikker. Den spenstige muligheten er at her har vi begge, både borgermesterens sønn og bergverksmannens sønn. Borgermesterens sønn vi veit var født i 1628, og dermed 20 år i 1648, og året yngre i 1647. 20 år er den mest sjabonaktige gjettingen for en students alder ved immatrikulering. Jeg tror at det ikke er umulig at disse 2 søskenbarna var jamgamle. Om studenten fra 1648 var (Trondheim) er dødstidspunktet snevret inn til en gang mellom 1648 og 1662, da faren dør.

 

4. Nils Jensen (Kvikne) var første gang gift med enka etter Lorentz Lossius. Etter leksikonartikkel har han dødd en gang i 1654, og gifting kunne neppe ha skjedd før 1655.

 

Her har jeg tidligere argumentert med miljøet. Partseier i kopperverket Jens Jensen Riiber omgikk sikkert direktør Lorents Lossius og hans kone. Partseierens sønn (Kvikne) kjente høyst sannsynlig sin første kone fra lenge før giftermålet, og like sannsynlig tilhørte de samme omgangskrets.

 

5. Nils Jensen (Kvikne) blir kapellan på Kvikne.

Driften av kopperverket på Kvikne hang nært sammen med driften av kopperverket på Røros. Det er lett å tenke at kobberverksfolket hadde innflytelse på valget av kapellan. Og: at punkt 4 og 5 henger sammen som en slags pakkeløsning. Enka vart forsørga, og Nils Jensen fikk et kall.

 

6. Nils Jensen (Kvikne) har minst en datter Johanna Kirstine. Mor er hans kone Boel Clausdatter Stabel. Og så er det opplysninger om enda ei Johanna, med annen mor enn de som han var gift med.

 

Oppkalling kan være en indikasjon på slektskap. Det eneste beviste barnet etter Johanna Nilsdatter , Susanne Jakobsdatter, har en datter Johanna. Antatt sønn av Johanna, Jens Jensen Friis i Molde har en datter Johanna.

 

7. Nils Jensen (Kvikne) er etter #210 far til diverse utenomekteskapelige barn, mistenkt for ett, og frikjent i retten for 2.

 

Når (Kvikne) var innblandet i så mange forhold om farskap forteller det noe om personligheten. Dette var ikke ungdomssynder. Farskapssakene var mens han var gift med andre kvinner. NL skilte på slikt. En ungdomssynd, med resultat farskap mens en mann ennå var ugift resulterte i et «frillebarn» som tross alt kunne gjøres arveberettiget. Et barn født av en annen kvinne mens mannen var gift resulterte i et «horebarn». Dette kunne ikke under noen omstendigheter gjøres arveberettiget. Dette sier noe om samfunnets syn på slike saker. Når det finnes 2 personer Nils Jensen Friis, og den ene er innblandet i 5(?) farskapssaker, tror jeg der er sannsynlig at det er samme mann som er sonet farskapssaken i Trondheim, og dermed ikke borgermesterens sønn, som vi heller ikke vet om var i live i 1656.

 

8. Vi kjenner ikke til flere Nils Jensen Friis i samme område

 

Det finnes meg bekjent ingen flere Nils Jensen Friis enn disse i 2 (Trondheim) og (Kvikne) i denne perioden nordafjells, og ei heller i Norge(?) Det er ikke noe positivt bevis, men en avgrensing den andre veien: Det er ingenting som strider mot at (Kvikne) og (Trondheim) er samme person. Tvert i mot er det sannsynlig: Fornavn, farsnavn og slektsnavn er identisk, og det er ikke flere kandidater å velge iblant. Den eneste andre kandidaten, borgermesterens sønn, var død i 1662.

 

Oppsummert: Jeg holder det fortsatt som overveiende sannsynlig at Nils Jensen i Kvikne er sønn av Johanna Nilsdatter Friis og Peder Jensen Riiber. Jeg kan ikke se et vektige argumenter om det motsatte, tvert imot en rekke forhold som peker i retning av at det er samme person. Om ikke et definitivt bevis skulle dukke opp, frykter jeg at det nærmeste vi kommer er en sannsynliggjøring av sammenhengen.

[Leif Johannessen]

# 540 nr. 4

 

Er det dekning for å si "Partseier i kopperverket Jens Jensen Riiber"? Henry Berg sier, trolig med kildegrunnlag; "borger i Trundhiem og residerende ved Røros kopperverk". "Residerende ved" betyr kanskje ikke annet enn at han oppholdt seg der? Har noen funnet ham i noen kilde om Røros kopperverk?

[Grete Singstad]

Den ukjente søsteren til Johanne Jacobsdatter er trolig Margarthe; her er de mulige søstrene i 1694 med en stevning med deres utrettelige fullmektig Nils Brun: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28708/72/

#490

Margrethe/Margaretha Jacobsdatter nevnt i tingboka, Stjør- og Verdal sorenskriveri, Tingbok 1Aa 03, 1693-1698:

 

S. 164a, Verdal 25. juni 1697

S. 171b-172a, Verdal 21. sept. 1697

 

[Grete Singstad]

• Johanne Jacobsdatter Friis, gift med Morten Hansen Helm (krever arv etter Vincents Friis på vegne av sin kone) (#221) Fire sønner døpt i Trondheim; Otte, Jens, Wincentz og Wincentz. - Jelstrup, Lyster og Friis finnes blant fadderne (#233)

 

Stjør- og Verdal sorenskriveri, Tingbok 1Aa 04, 1698-1704, s. 42b-43a, Frosta 23. okt. 1699 -

s. 46b, Frosta 30. nov. 1699

 

«Morten Helm forpagter paa Tutterøen» (Tautra)

 

 

Mer om Morten Helm på Tutterøen:

S. 78b-79a, Frosta 27. jan. 1701

 

Endret Desember 9, 2014 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim rådstuerett, Rådstuerettsprotokoll , 1678-1679, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31376/43/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090505310043.jpg

Her er en Jacob Pittersen Middelfahr(?) som tok borgerskap om høsten 1675, og som bevilges skattefritak.

 

JPM.JPG

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim rådstuerett, Rådstuerettsprotokoll , 1678-1679, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31376/51/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090505310051.jpg

Samme Jacob Pedersen(!) kan knyttes til Vincent Friis her gjennom en kvittering der Vincent opptrer på JPs vegne.

 

JPVF.JPG

I Inderøy fogderi eide Vincents Friis bl.a. gårdene (eller parter i) Bosnes, Råde og Røtte, her fra fogderegnskapet 1690: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48405/86/

 

I 1697 er dette godset delt mellom enken Anna, Thomas Friises arvinger og Jacob Pedersøns arvinger, sistnevnte har overtatt parten i Råde: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48407/411/

 

Inderøy tingbok 1702

«Bøygde lensmand Olle Larsen Raade lod læse sin Kiøbebrev och schiøde paa Et Spand 18 ml oddelsgods med bøxel, udj hans paaboende gaard Raade, udgifuet af Karen Ifuers Ribe, Margrette Jachobsdaatter Medelfart, Oluf Jachobsen Medelfart och Morten Hansen Heelm, under deris hender och under trøgte Zigneter, Dat. Ruusgaarden, den 18 May 1702»

 

Nord-Trøndelag fylke, Inderøy sorenskriveri, Tingbok 1A 04 , 1700-1703, s. 91-92

 

Ved å sette sammen disse opplysningene ser det ut for at Jacob Pedersen i Verdal er den samme som Jacob Pedersen Medelfart/Middelfahr.

 

De som opptrer sammen med Jacob Pedersens svigersønn, Morten Hansen Helm, bør være Jacob Pedersen og Susanna Jensdatter (Friis) sine barn.

Litt søkt, men kan Oluf Jacobsen Medelfart være samme person som Otte Jacobsen Friis?

 

[Lars Østensen]

# 544 "Dat. Ruusgaarden, den 18 May 1702". Hvem av underskriverne var det som hadde tilhold på Ruusgaarden?

[Leif Johannessen]

Godt funn! Det ser ut til at en kapellan, Laurits Olssøn, brukte Rudsgaarden, ikke langt fra Levanger. (Får ikke limt inn lenke fra ledingen 1702 av en eller annen grunn.)

 

[Per Ole Sollie]

#541

Jeg ser at jeg nok kunne lagt inn ordet antatt før ordet parthaver. Jeg antar han som en parthaver i verket.

 

Bakgrunnen er fra Ole Øisang: Røros Kobberverk historie, side 38, gjengir forliket i 1648 da Joachim Jurgens ender opp som den dominerende part. Jurgens (eller Irgens) overlater så 1/12  til borgemestermesteren Jens Friis mot at han i Irgens fravær skulle ha oppsyn med verket. Irgens var den helt dominerende eieren med 45 av 60 parter. Kammertjener Irgens oppholdt seg vel for det meste i København, slik at Jens Friis var eiers stedlige representant, jeg tror i det minste i form av jamme besøk ved verket.

 

Resonnementet er dette: Når Jens Jensen Riiber i 1653 tituleres som residerende ved verket har han gjerne tatt over svogerens rolle. Min antakelse er han også har tatt over partene. Irgens vurdering i 1648 var tydeligvis at hans eierrepresentant også måtte ha en viss egeninteresse i form av økonomisk engasjement. Jeg tror at vurderingen ikke hadde forandret seg i 1653, og at partene derfor hadde gått over fra Jens Friis til Jens Riiber.

 

Men, uansett eierskap eller ikke: Kjernen er at Jens Jensen Riber  tilhørte samme miljø både som Lossius og Lossius sin svigerfar, og kjente godt (antatt) sønn sin første kone.

[Per Ole Sollie]

Jeg har tidligere gjettet på at Dorothea sin far er presten Nils Friis på Tynset. I debatten er kildebelagt at:

•  presten Christen Lyster (helst hans kone Marte Friis?) var Dorothea Friis sin frende.
• Hennes mor var i live ca 1690, og bodde langt fra byen
• Hun bodde i huset til Anne og Vincens fra barnsben av, ikke som en tjenestepike, men mer som en fri.
• Dorothea hadde en søster, gift med bror av magister Muus.

Min gjetting var ellers fundert på:

• Når Dorothea bruker etternavnet Friis er hun en biologisk slektning av Vincens Friis
• For Nils Friis var det greit å få ”parkert” denne utenomekteskapelige datteren ute av syne, og ikke ha denne der som en stadig påminnelse blant sognebarna.
• Tynset passer greit med ordlyden (mora bodde) langt fra byen (Trondheim)
• Bror til presten Muus var gift med Dorotheas søster; avstand Hedemark til Tynset

Jeg vil drodle mer om farskapet, gjennom eliminering. Hvilken biologisk slektning av Vincens kan ha vært far? Det er ingen spor av Dorothea som arving. Om det var Dorotheas mor som var Vincens sin slektning ville Dorothea kunne ta arv. Frillebarn kunne etter NL 5-2-73 ta arv etter mor. (Forbeholdet her er at Dorothea likevel var arving, eksempelvis som barnebarn etter Johanna Nielsdatter: Da er det kun Johanna som nevnes, ikke hennes etterslekt igjen) At Dorothea hadde en søster betyr at hennes mor hadde 2 døtre. Noen slik kvinne er ikke verken påvist eller sannsynliggjort i debatten.

Så er det om det var Dorothea sin far som var Vincens sin slektning. Det er i så fall en kar som rundt 1670 har fått 2 døtre, i hvert fall uten at han var gift med mora, og/eller at han døde tidlig?

 

Hvis det er et søskenbarn har vi en sjanse til eliminere. Hvis der er slekt lengre ut er saken en helt annen. Nå finnes det opptil flere slekter Friis i Trondheim og naturlig handelsomland til Trondheim

1. Boye Pedersen (Friis), rådmann i Trondheim, #5. Ikke i slekt med borgermesteren – etterkommer etter begge gifter seg med hverandre, og hvis de hadde vært i slekt blir det i forbudt ledd.

2. Brødrene Johan Nilsen Friis i Kristiansund og Peder Nielsen Fris i Buksenes, #207

3. Mogens Friis, fogd i Stjør- og Verdal, #298

4. Søskenene Mathias Hansen, rådmann i Trondheim, og Idde Hansdatter Friis, #336

 

Så vidt jeg kan se er det ingen av disse 2-4 som kan spores lenger tilbake enn midten av 1600-tallet?

 

Om et slektsskap var så langt ute som tremenning, virker det mer logisk at det fantes nærmere slekt som kunne ta vare på Dorothea?

 

Kjente mannlige kandidater er Vincens sine søskenbarn, her oppsatt med Vincens sine onkler og tanter i tillegg.

 

2. Thomas Nilsen Friis, gift med Karen Jensdatter Bugge.

Nils Thomasen Friis, 2 barn: Thomas og Maren.

Thomas Thomasen Friis, barnløs

3. Bendix Nilsen Friis, død 1650, gift med Agnete Pedersdatter Krag. Hun ble 2. gang gift med Absalon Jørgensen Beyer.

Ingen voksne sønner kjent, kun 2 døtre

4. Johanne Nilsdatter Friis, gift med Jens Jensen Riber. Antatte sønner:

Nils Jensen Friis, Tynset

Jens Jensen Friis, Molde

5. Dorthe Nilsdatter (Friis), (?)gift først med Michel, andre gang med Søren Jensen. Sønner:

Cort Sørensen Adeler, admiral (#252)

Niels Sørensen Adeler

 

Det enkleste først, ingen voksne sønner av Bendix er kjent, og brødrene i Telemark brukte navnet Adeler. Etter adlingen var det gjerne mer stas å bruke navnet Adeler. Av sønnene til Thomas døde en beviselig uten barn, den andre ble avsatt fra embetet sitt som prest i Vanylven. Om hans motmenn kunne ha føyd til anklagepunkt at han som gift mann ble far til 2 barn utenom ekteskapet, tror jeg de hadde gjort det. Det er ikke nevnt.

 

Da står vi igjen med 2 kandidater, de antatte sønnene til Johanne; Nils og Jens. Om da ikke Johanne hadde flere barn/sønner?

 

Om Jens: Han var i live i 1690, og trolig godt gift i 1670. Dorothea sitt alternativ i 1690 var å reise hjem til mor, reise hjem til far eller foreldre er ikke nevnt, og at Jens hadde 2 døtre i tillegg, samtidlig som han var gift, er ikke rimelig. I hvert fall har ikke debatten sannsynliggjort dette. Siste mulige far er dermed Johannes sønn Nils.

 

Synspunkter?

[Per Ole Sollie]

#544, 545, 546

Spennende funn!

STD Geistligheten side 105 lister opp Laurits Olufsen som kapellan i Skogn fra 1660 og inntil han døde i 1701, 77 år gammel.  STD opplyser videre at han brukte Russgården (2 ½ spann) i 1689, og hadde da tilnavnet Veinan. I 1691 er han oppført med kone, 2 døtre og 1 sønn. Om STD, som gjengir ”Dorphs liste” har rett i dødsåret 1701 kan det ikke være han som signerer i 1702.

[Lars Østensen]

# 548 Hele debatten og kildeinnsamlingen underveis viser at det å komme frem til en plausibel historie her er et puslespill. Foreløpig mangler brikken(e) som gjør at Dorothea helt entydig kan identifiseres som en del av dette puslespillet. Opplysningene forteller langt mindre hvor denne eventuelle brikken kan passe inn om hun nå er en del av dette puslespillet. Jeg tror ikke det er mulig å komme noe videre på henne uten flere brikker. Så får nå tiden vise om de finns, og om hun faktisk er en del av dette puslespillet eller ei.

 

Jeg vil si det så enkelt som at en kilde som hadde sagt eksakt hva hennes farsnavn var hadde vært noe man konkret kunne jobbet videre med.