Who' s Who? - er dette spam??

[Johan I. Borgos]

Olaf: Følger du med på Doonesbury? Her er sjekkeapp'ene tatt på kornet: http://doonesbury.washingtonpost.com/strip/archive/2014/9/7

[Jørgen M. Steen]

... og selger dem som "smartmatcher", men de som går på limpinnen og kjøper en smartmatch, får sjelden eller aldri svar -

 

 

Snakker du om MyHeritage sin hjelpetjeneste for å finne slektninger nå? :lol: :lol: :lol:

 

Det ble vel en god avsporing, men kunne ikke dy meg. Smartmatch er med andre ord ikke greit, hverken i den ene eller andre sammenheng.

[Johan I. Borgos]

Joda, Jørgen M. Steen, uttrykket smartmatch forteller jo bare at "smarte" dataprogrammer foretar koblinga, og da blir det like galt enten det gjelder å finne mulige partnere eller å spore mulige slektsforbindelser. Legg så til at disse programmene som regel er optimalisert for å øke inntekta til en eller annen smart instans og ikke for å komme nærmere ei sannhet, pluss at disse tjenestene styres fra digitale elfenbeinstårn uten klageluker. :angry:

[Lars E. Øyane]

Heisan!

 

Dei siste "skiplingane"  mine med systempreferansar mm har gjeve meg eit stort problem!  Då eg i kveld stengte ned PC-en min og skulle starta opp att, var Firefox heilt "korrupt", og eg kjem ikkje inn der i det heile!

 

No greidde eg å komma inn via Safari, men aller helst vil eg halda fram med Firefox.  Kva skal eg gjera?

 

Kanskje du Olaf (eller andre) kan hjelpa meg via t.d. TeamViewer?

 

Eg har ogso mista den eigneskapen med at om eg starta opp eit nytt bilete og ikkje heilt kunne hugsa kva Websiten heitte, so får eg ikkje lenger hjelp til å komma på det...

 

No er det her tid for lite vetta kveldmat, men eg får sjå meir på dette sidan!

 

 

[Olaf Larsen]

Hei Lars, sorry jeg har ikke vært på nett og sett den siste meldingen din før nå. Et kjapt forløpig svar: Du kan prøve å starte Firefox i safe-mode; hold nede Shift-tasten mens du dobbeltklikker på Firefox-ikonet. Kommer tilbake til deg når jeg har undersøkt litt om TeamViewer.

 

Ta også en titt på denne: http://www.wikihow.com/Restore-Firefox-Settings

Endret September 19, 2014 av Olaf Larsen

[Olaf Larsen]

Johan, den var helt perfekt!

[Lars E. Øyane]

Etter litt "kav og mas" har eg no, etter at eg oppgraderte Microsoft Office, fått på plass att Firefox med dei gamle funksjonane, men nokre av dei gamle Websitane er borte.  Eg får freista koma til rettes med dei som er der...

 

Elles har eg i lengre tid motteke den typen meldingar der eg har vunne ein plass "i finalen" om til dømes ein feriereise til Maledivene.  Dei ber berre om at stadfester adressa mi ved å gå inn på ein Website.  Dette gjer eg sjølvsagt ikkje; derimot svarar eg på meldingi direkte og ber dei om IKKJE å senda slike meldingar utan at dei kan fortelja meg at eg verkeleg HAR VUNNE!  Postadressa mi i Noreg har vore uendra i 15 år!

 

Det underlege er at eg mottek liknande meldingar frå Frankrike og Tyskland ogso!  Det er tydeleg at e-postadressa "lek" overalt der ein er inne for å leita etter noko...

 

 

[Jørgen M. Steen]

 derimot svarar eg på meldingi direkte og ber dei om IKKJE å senda slike meldingar utan at dei kan fortelja meg at eg verkeleg HAR VUNNE! 

 

Fysjom Lars! :rolleyes:  Det du gjør i praksis, er å si "Heisann, denne e-postadessen er aktiv og jeg leser alle meldinger jeg får". Resultat: adressen din øker i "verdi" for disse folka og du risikerer bare å få enda flere (noe du antakelig har oppdaget allerede).

[Lars E. Øyane]

Hjarteleg takk til Jørgen for kommentar!

 

Jau, eg har merka at adressa mi til tider er populær, og eg har sogar ogso greidd å spora opp avsendarane til eit kontorpensjonat nær Kastrup ved København.  Eg fekk telefonkontakt med dei og "varsla" om at eg ville "stikka innom" og personleg henta med meg nokre av dei mange gevinstane eg etter kvart har "til gode".  Det hjelpte, og no har eg ikkje høyrt frå dei på lange tider!!

[Jørgen M. Steen]

:lol:  Utrolig, at du klarte å spore dem og i tillegg fikk tak i dem på telefon er nok av sjeldenhetene. God historie!

[Lars E. Øyane]

Tja, nokon gonger nyttar det å "slå attende", men det er ikkje alltid so lett!

 

Eg er ein del plaga med at ulike låneinstansar vil låna meg peng.  Desse meldingane har som regel ein link der ein kan be om å verta "utmeldt".  Denne har eg òg nytta, men eg har ei kjensle av at det stadig kjem nye, med nye avsendarar!  Etter mange meldingar frå ein av dei, som forsovidt verka seriøs nok, fann eg hovudkontoret deira i telefonkatalogen for Oslo og tok direkte kontakt for å be dei slutta med desse meldingane.  Dei påstod det var "piratar" i marknaden som nytta namnet deira.  Kanskje sa dei sanningi, men det vart i alle fall slutt på meldingane deira!  So, eg oppnådde det eg ville!

 

Eg får ogso stadig vekk korte meldingar som "Do you want to please your dear one tonite?" med linkar som tydeleg referer til russiske og andre austeuropeiske avsendarar.  Og dating-forslag kjem òg frå tid til annan, både frå Aust-Europa og frå Frankrike.  Ikkje skjønner eg korleis adressa mi er hamna der...

[Toril Osther]

Ikkje skjønner eg korleis adressa mi er hamna der...

 

"Skurkene" tråler internettsider for å finne mailadresser. Du har lagt ut adressen din i signaturen, da er det lett å finne den.

Jeg googlet mailadressen din og fikk over 5000 treff!

[Anne-Lise Hansen]

Litt sent, med andre ord, å anbefale å holde epostadressen skjult...  :rolleyes:  :)

.

Lars må vel ha vært i kontakt med slektsforskermiljøer så og si over 'hele verden', etter å ha skrevet bygdebøker i over tretti år..!

Jeg antar det stort sett har vært fordelaktig å oppgi epostadressen, om en skal veie for og i mot?

.

Noen steder ligger jo epostadressene åpne, om en vil eller ei, som på RootsWeb.com.

Endret September 23, 2014 av Anne-Lise Hansen

[Lene Benedicte Lauritzen]

Bare ordlyden - som er feil - burde få deg til å hoppe høyt, Lars! Ikke engang åpne slik epost, det er nemlig det de vil at du skal gjøre! :huh:

 

Johan I. Borgos skriver om interessante tilfeller som kan virke tvilsomme, men de er dessverre helt legale. Det har tilogmed vært reklame på radio og TV her i Norge for en tjenste der du slår inn et navn, og så får du all tilgjengelig informasjon om personen på et øyeblikk. Den fungerer ved at den helt legalt søker gjennom alle åpne kilder, og de er mange! Jeg har problemer med å se at det er tillatt å publisere slik informsjon, men de er kanskje registrert på Malta eller et annet IT-paradis. Jeg er helt på linje med Johan når det gjelder Facebook, Instragram o.s.v., jeg skyr dem som pesten!

 

Dette er sakset fra http://www.amobil.no/artikler/sporingsapp-finner-intetanende-jenter-pa-byen/108131 for 2 år siden. Tjenesten ble stoppet frivillig da, men du kan jo tenke deg utviklingen siden da...

 

 

Skremmende? Oh, yes!

 

Jeg så en slik søkereklame på TV i sommer, og syntes det var ekkelt. Jeg sendte en sms med spørsmål om mitt eget navn. Det gikk et døgn før jeg fikk "rapporten" på hvem jeg er. Der sto mitt bosted, fødselsår, at jeg hadde søkt på meg selv og at jeg jobber et sted jeg forøvrig ikke jobber. Ingenting mer, heldigvis. Noe sier meg at det hadde stått langt mer om jeg hadde vært på Facebook, Twitter e.l.

[Lars E. Øyane]

Hjarteleg takk til Toril, Anne-Lise og Lene Benedicte for nye interessante kommentarar!

 

Det er heilt klart at når ein driv i denne "bransjen" der Internett er so viktig og informativt, so berre MÅ ein rekna med litt "sjikane" frå folk som for det første ikkje har folkeskikk, og som etter mi meining fortener ein god omgang med "juling".  Eg har alltid sagt, at jo fleire som er interesserte i ættegransking og som er viljuge til å arbeida seriøst med faget, jo mindre kriminalitet ville me sjå i samfunnet!  Er det nokon som har divergerande synspunkt på dette?

 

So var det dette med "sosiale" medier då!  Eg trur dei fleste veit at eg heilt kategorisk avviser "Fjesbok" og alt som liknar på det!  Eg har i fleire år motteke meldingar frå Fjesboki som er adressert til ein person med namn Tashi Banay med adresse lars.e@online.no.  Adressa er svært lik min online-adresse, men personen har tydeleg sentralasiatisk opphav og får heile tidi oppfordringar til å ta kontakt med ulike personar med liknande sentralasiatisk opphav!  Eg har fleire gonger skrive om dette attende til Fjesboki, som eg TRUDDE freista vera seriøse, men ALDRI har eg fått svar!  No berre slettar eg desse meldingane fortløpande....

 

Elles var det kanskje ein tanke at om eg ein gong vel å skriva ein sjølvbiografi, so lyt eg sjekka Google for å sjå kva dei meiner eg har gjort i livet...

[Toril Osther]

Litt sent, dette også for deg Lars, men kanskje tips til andre.  Det kan være lurt å operere med minst to mailadresser. Jeg har en som jeg aldri bruker til annet enn venner, familie og mer "seriøse" kontakter, den har jeg sjelden spam på. Dernest har jeg et par andre som bare brukes på nettet, det er jo så ofte man blir spurt om å oppgi mailadresse.

 

Det er flere seriøse steder som tilbyr mailadresser og konti gratis, ofte med lagringsplass i tillegg.

[Anne-Lise Hansen]

Enig. (Jeg har fem.)

[Helge Bjerkevoll]

Tja, ja. Nå synes jeg vi er litt vel bekymret jeg da. Hva er vi egentlig så redd for?
Jeg fikk meg en e-postadresse 12. mai 1999, telenor online og den har jeg klart meg godt med og ser ikke behovet for å ha flere. Dit kommer både firmaposten til mitt en-mannsfirma og privatpost.
Nå har jeg nok ved et par tilfeller oppgitt adressen til noen som ikke burde ha den, det er jo ikke alltid en er så snusfornuftig da. Så litt spam dukker det opp innimellom. Men det at jeg sletter/blokkerer 4-5 uønsket e-poster daglig lever jeg jammen godt med :).

Det som er viktig er jo at en ikke åpner men straks slette alt en ikke er sikker på. Og det vil en jo lære seg å se etter hvert da mener jeg, det selv om noen også opptrer med falske kjente merkenavn.

 

Jeg får også et inntrykk av litt sånn "-det e fali det- Ludvig mentalitet" når det gjelder Facebook. Greit nok at noen av sikkert gode grunner holder seg unna, men at det skal være så skummelt, ja det fatter ikke jeg. Og det gjør visst ikke  over 3 millioner andre nordmenn heller.

Jeg sammenligner det med å kjøre bil, og det kan jo noen ganger gå galt fryktelig galt, men likevel så tar en seg jo en tur ut i trafikken en gang iblant i forskjellige ærender, kan jo ikke bure seg inne. Tilleggs alternativet er altså å møtes på Facebook, få kontakt med litt fjerne slektninger som en omtrent ikke har hatt kontakt med siden vi møttes som barn hjemme hos bestemor for ca. 50 år siden eller med gamle klassekamerater som en oppdager på nytt. Dele gamle bilder og historier. Syns det er et fantastisk redskap jeg :)

 

En annen visstnok i mange øynes luguber geskjeft som jeg er med på er en konto på Geni hvor jeg har delt grener av et slektstre. Og så får jeg noe som kalles matcher. Synes det er trivelig det også jeg, når jeg oppdager slektninger som forsker på de samme anene. Ja det er faktisk mulig å kommunisere og kunne påpeke hverandres feil. Dette har faktisk pågått noen år uten at jeg har oppdaget større skader av disse matchene. Og om det skulle bli noen bulker her og der så tror jeg at jeg skal overleve det.

 

La oss nå få leve litt "farlig" :)

 

      
 

[Lene Benedicte Lauritzen]

Tja, ja. Nå synes jeg vi er litt vel bekymret jeg da. Hva er vi egentlig så redd for?

Jeg fikk meg en e-postadresse 12. mai 1999, telenor online og den har jeg klart meg godt med og ser ikke behovet for å ha flere. Dit kommer både firmaposten til mitt en-mannsfirma og privatpost.

Nå har jeg nok ved et par tilfeller oppgitt adressen til noen som ikke burde ha den, det er jo ikke alltid en er så snusfornuftig da. Så litt spam dukker det opp innimellom. Men det at jeg sletter/blokkerer 4-5 uønsket e-poster daglig lever jeg jammen godt med :).

Det som er viktig er jo at en ikke åpner men straks slette alt en ikke er sikker på. Og det vil en jo lære seg å se etter hvert da mener jeg, det selv om noen også opptrer med falske kjente merkenavn.

 

Jeg får også et inntrykk av litt sånn "-det e fali det- Ludvig mentalitet" når det gjelder Facebook. Greit nok at noen av sikkert gode grunner holder seg unna, men at det skal være så skummelt, ja det fatter ikke jeg. Og det gjør visst ikke  over 3 millioner andre nordmenn heller.

Jeg sammenligner det med å kjøre bil, og det kan jo noen ganger gå galt fryktelig galt, men likevel så tar en seg jo en tur ut i trafikken en gang iblant i forskjellige ærender, kan jo ikke bure seg inne. Tilleggs alternativet er altså å møtes på Facebook, få kontakt med litt fjerne slektninger som en omtrent ikke har hatt kontakt med siden vi møttes som barn hjemme hos bestemor for ca. 50 år siden eller med gamle klassekamerater som en oppdager på nytt. Dele gamle bilder og historier. Syns det er et fantastisk redskap jeg :)

 

En annen visstnok i mange øynes luguber geskjeft som jeg er med på er en konto på Geni hvor jeg har delt grener av et slektstre. Og så får jeg noe som kalles matcher. Synes det er trivelig det også jeg, når jeg oppdager slektninger som forsker på de samme anene. Ja det er faktisk mulig å kommunisere og kunne påpeke hverandres feil. Dette har faktisk pågått noen år uten at jeg har oppdaget større skader av disse matchene. Og om det skulle bli noen bulker her og der så tror jeg at jeg skal overleve det.

 

La oss nå få leve litt "farlig" :)

 

 

 

 

 

Hvis det med Facebook var adressert til meg, så vil jeg bare si at det ikke er fordi jeg er så "redd" at jeg ikke er på Facebook, men fordi jeg ikke gidder å bruke tiden min på det. Å slippe å bli overvåket av alle og enhver er bare et bonus, slik jeg ser det.  :)

 

Mvh Lene Benedicte

 

Endret September 23, 2014 av Lene Benedicte Lauritzen

[Johan I. Borgos]

Jeg sammenligner det med å kjøre bil, og det kan jo noen ganger gå galt fryktelig galt, men likevel så tar en seg jo en tur ut i trafikken en gang iblant i forskjellige ærender, kan jo ikke bure seg inne.

      

 

 

Halter ikke sammenligninga litt? Det er vel neppe noen andre i trafikken som er ute etter å "ta deg", dvs. få et sugerør inn i bankkontoen din eller låne identiteten din (bortsett fra noen som vil knabbe kjerra di)?

Jeg tror den tryggeste strategien er å skjerme seg best mulig mot farlige ting (virus, malvare, scam o.l.) og omgås legale, men tvilsomme opplegg, med sunn skepsis. Tross lureriet og lokkeriet er det svært mye nyttig på internett, derfor er jeg storbruker av www, og jeg vil fortsatt ha et fritt nett. For å sitere et nordnorsk munnhell (å hyre betyr å leie som mannskap): "Har du hyrt han tykje, då må du ro med han tykje." (Men altså holde et godt øye med han.)