Slekten Foss fra Bjelland i Vest-Agder

[Torleif Odland]

Ellers har jeg jo registrert, at du og Per Reidar og Kristian har det store prosjektet:

Folk i Nedenes, Mandals og Lista len, samt Råbyggelaget 1561–1611

 

Torleif

[Leif Erik Nilsen]

Det prosjektet du nevner, er Per Reidars. Og så er vi noen andre som bidrar med litt forskjellig stoff.

[Torleif Odland]

Og jeg er da Per Reidar sin forlengede arm i sør, om han trenger hjelp.

Men det er et fantastisk arbeid, om det hersker det ingen tvil.

 

Torleif

Endret Oktober 25, 2014 av Torleif Odland

[Torleif Odland]

Har gått igjennom oversikteten over Privatarkivene deponert på SAK, fra området i Audnedalen er det bare Gårdsarkiv Ertzeid, med fragmenter av skinnbrevet fra 1536. De andre fra området kommer over på Kvås. Spørsmålet er jo der finnes noe i mappene over diverse gårdsarkiv i Vest Agder? Her finnes jo endel bokser.

Muligens jeg må ta et dykk.

 

Torleif

[Torleif Odland]

Har rotet litt Elsa, tror dette jeg nå ligger inn til deg er en avskrift fra Bjellandsboken?????

Lensmann Reier Thoreson Ågedal, skal ha vært lensmann i Bjelland og Grindheim 1610-1638.

Hans far er da, slik jeg kan bedømme det lensmann Tore Tollefson  Skofteland i Sør Audnedal.

Da skulle han være sønn til Tolleff Toreson Skaak, som igjen er sønn av Tore Hugeson Skaak, han

skal ha vært gift med ei Sigrid. Tore skal igjen være sønn av Huge Toreson Ytre Egeland.

Her kommer en Amund inn, han skal ha vært gift med Torborg Bjermonddatter Ågedal, paret har hatt en datter med

navnetGunlaug, som ble gift med Reier Pedersen Foss i Sør Audnedal, han nevnes i noen diplom mellom 1487-1507.

Hans datter Sigrid Reiersdatter Foss ble gift med den tidligere omtala Tore Hugeson Skaak.

Og til slutt har vi da gamle Bjermond Ytre Ågedal er nevnt fødd omkring 1380-90. Hadde vært glad om Leif Erik hadde kunne sjekke dette.

Men jeg tror det skal stemme.

 

Torleif

 

[Elsa W. Adalberon]

Torleif: Dette ser ut til å stemme bra. I så fall kan jeg spore slekten helt tilbake til 1300-tallet. Kjempespennende!

[Torleif Odland]

Gi meg litt tid før jul Elsa, så skal jeg sjekke Ytre Egeland, og om der skulle finnes noe mere i dette, er glad for ditt innspill, har løst en gåte for meg selv.

 

 

Torleif

[Leif Erik Nilsen]

Dette stemmer med den gjennomgangen Per Seland har i sin artikkel om gamle Audnedal-slekter (se mitt innlegg #39). Men jeg tror ikke tilnavnet Skaak i denne forbindelse er dokumentert for andre enn Tore Hugesson.

[Bjørn K Nilssen]

Gi meg litt tid før jul Elsa, så skal jeg sjekke Ytre Egeland, og om der skulle finnes noe mere i dette, er glad for ditt innspill, har løst en gåte for meg selv.

 

 

Torleif

Godt å se at du er inne her også Torleif :-)

Etter litt studering og direktekontakt med Elsa har jeg også fått inn en missing link her i denne tråden tilbake til Bjermond etc. Det er ganske uoversiktlig og "flekkvis" det som står i bygdebøkene både om Foss og Ågedal (øvre og ytre) . 

 

Hvordan vet man egentlig at Susanna Pedersdtr (Åmodt - etter det jeg har forstått?) ikke er fra nabogården Åmodt på Øvre Ågedal, men fra Kvinesdal? Står dette i noen av disse "uleselige" skiftene?

[Torleif Odland]

Nei Bjørn, Jeg har fått det fra en av det gode gamle gutta i Sørlandsgenealogien, en som har oppdatering på det. Men ja, ser faktisk at ditt spørsmål er relevant. Men hvor finner en nabogården Åmot da? Den må muligens høre til Grindheim?

Og den Sussanne har jeg ikke sjekket, for normalt, det tipsene jeg får fra denne herren, er meget stødige.

Å joda, Bjelland må en jo kikke på, det er jo kjent jakt-terreng for oss som jakter på denne typen vilt.

 

Torleif

[Leif Erik Nilsen]

Hele søskenflokken finnes i skiftene etter Kirsten Pedersdtr fra 1699 (se innlegg #20) og Karen Pedersdtr fra 1705 (se #4). I 1664 satt Gunvor Jonsdtr som enke på Åmot i Kvinesdal med sønnene Christen og Willem, http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35512/173/. Christen døde også i 1699, så han er ikke med i skiftet fra 1705. Barn og svigerbarn til Peder og Gunvor Åmot finner vi også i en rettssak fra 1668, der Christopher Nordhassel på vegne av sin nevø Mikkel Hanson går til sak mot “Sal. Peder Aamoeds eftterleffuerske Gundvord Aamoed, thillige med eders børn och Arffuinger, Nemblig Joen Pederßøn Moy, Hans Pederßøn Giemblestad, och Willumb Pedersøn Aamoed, dißligste Grimb Sodland, och Reier Aagedahl, paa deris quinders veigne, och Karen Pederßdaatter.” Saken gjelder “beßiddelße och Aasede paa ehn gaard ved Naffn Tidtland,” Lister tingbok 7 (1668-1668), fol. 42a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28650/44/.

[Leif Erik Nilsen]

La meg føye til at Peder Åmot/Peder Willumsen fra Liknes i flere år står som eier av 1 hud i Titland i Feda (og 2/3 - 1 hud i Ytre/Nedre Ågedal i Bjelland), ifølge regnskapene for odelsskatten.

[Bjørn K Nilssen]

Nei Bjørn, Jeg har fått det fra en av det gode gamle gutta i Sørlandsgenealogien, en som har oppdatering på det. Men ja, ser faktisk at ditt spørsmål er relevant. Men hvor finner en nabogården Åmot da? Den må muligens høre til Grindheim?

Og den Sussanne har jeg ikke sjekket, for normalt, det tipsene jeg får fra denne herren, er meget stødige.

Å joda, Bjelland må en jo kikke på, det er jo kjent jakt-terreng for oss som jakter på denne typen vilt.

Ja det trengs litt utvidet søk innimellom. Problemet er dessverre at det er lite kirkebøker igjen der oppe - ihvertfall i Grinnum på den tiden - og kvinner var jo heller ikke alltid regnet med..

Når det gjelder Ågedal og Åmot så ligger Åmot nordøst i Øvre Ågedal, som tidligere lå i Grindheim, i motsetning til Ytre Ågedal som hørte til Bjelland. Nå ligger såvidt jeg vet begge to i Audnedal kommune. http://www.norgeskart.no/?sok=%C3%A5mot#12/57591/6499506

Jeg har noen andre fra Åmodt, og det var altså den på Ågedal. Derfor regnet jeg med at Susanna også kom derfra, siden mannen var fra Ågedal. Men de hadde nok litt større aksjonsradius innimellom.

Det går en vei nordøstover fra Ytre Ågedal, til Dalan, oppover Ågedalen må det vel være(?). Rett øst for Dalan ligger Skogen, som visstnok i sin tid var møtestedet når de hadde styremøter i Grinnum og Bjelland Sparebank (eller var det herredstyremøter?). Selv om ikke går vei der så var vel dette i sin tid en vanlig ferdselsåre ville jeg tro?

 

Jeg må ellers si meg helt enig i at tips fra Leif Erik virker å være ytterst stødige :-)

Det står jo heller ikke noe om noen Susanne på Øvre Ågedal i bygdeboka.

[Bjørn K Nilssen]

La meg føye til at Peder Åmot/Peder Willumsen fra Liknes i flere år står som eier av 1 hud i Titland i Feda (og 2/3 - 1 hud i Ytre/Nedre Ågedal i Bjelland), ifølge regnskapene for odelsskatten.

Takker så mye :-) 

Dette virker så absolutt overbevisende !

Det er noen slike dobbeltnavn rundt om på Agder, Også Skogen "mellom" Ågedal og Skogen i Finsland har forvirret meg. Samme med Rudlende i samme området, som jeg sammenblandet med sted med samme navn i Eiken. Sveindal og Sveinall er også lei. Og så er det Smedsland (min "hovedgård") både i Grindheim og Sør-Audnedal/Lindesnes.

Alle disse har gitt meg problemer.

Men nå er ihvertfall Susanne Åmodt oppklart :-)

[Torleif Odland]

Da fikk en faktisk en skikkelig forklaring, og jeg har registrert denne Peder Willumsen, som sitter med 1 hud i Ytre Ågedal.

 

 

Torleif

[Leif Erik Nilsen]

Reer Aagedal nevnt i 1610 som lensmann for Bjelland og Grindheim, han skal ha vært sønn til lensmann Thore Tollefson Skofteland...

---

Lister jordebok av 1618 forteller at Reher eiet 1 hud i Ytre Ågedal, bruket var den gang på 4 huder. Claus Dirichzen på Aarnes 1 hud på sin quindes vegne..

Barn ser ut til å vært: Olluff, Thore og Jon. Dei to eldste ble på Ågedal Jon kom til Skofteland.

 

Oluff Aagedal finnes i 1645 som gift, og eiet flere bruk.

 

Så er det store spørsmålet, i 1648 nevnes i Lenregnskapen Asgeir Effundsdatter med samme eiendom som Oluff hadde i 1645,så nær som 1 hud i Aagedal, som en sønn må ha fått, og må da kansje være hans hustru. Jeg vil ikke påstå, men kvinnen eier i 1648 1 hud i Omsland på Schibmannsheden og 1/4 hud i Sandnes under Osestad. I 1657 sitter hun kun igjen med Omsland. Og siden Leif Erik hadde Reer Olufsen i 1664 og 36 år. Ja da spørs det om ikke dette er det rette?

 

Jeg kom nå over en rettssak fra 1726 der Ole Thoresen Langaas stevnet lensmann Peder Rejersen Aagedal. Denne Peder er jo en av sønnene til Reier Ågedal og Susanne Pedersdtr Åmodt. I forbindelse med dette stevnemålet legger Peder fram skiftebrevet etter besteforeldrene sine, datert 3. feb. 1656. Dessverre sies det ikke hva besteforeldrene het. Men han spør senere Ole Thoresen om han ikke har skiftebrevet etter deres felles bestemor, Askier Evendzdatter (noe han ikke har).

Se Lister tingbok 48 (1726-27), fol. 32b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30638/34/

[Torleif Odland]

Mange takk Leif Erik, skal førest med penn inn i mine notater.

 

Torleif

[Torleif Odland]

Navnet Eventz er jo ikke vanligt, og av det jeg kan finne, hører dette hjemme i traktene omkring Kvinesdal?

 

 

Torleif

[Leif Erik Nilsen]

Jeg tror helst det står Evindzdatter; i alle fall er det slik det står når dommen faller, fol. 36b. Det er vel bare en variant av Even/Eivind/Øyvind, og så veldig uvanlig er vel ikke det navnet?

[Torleif Odland]

En liten tillegsopplysning Leif Erik, om det er tilfeldigheter, for andre vurdere. Men Lister len sin jordebok av 1617, får en vite under Øffre Schoffteland med Rosseland och Hellesland ødegaard 4 1/2 h. ødegaarde 1 h.

Aanund eyer her udj med hans medyere 1 h.

Reyer Aagedall 1 h.

Effuind Osestad med hans medyere 1/2 h.

Halkield ydre Skoffteland med hans værmoder Jorun Fos 2 h.

 

Jeg tenker på denne kvinnen Askier Eventzdatter, kan hun være en datter av Effuind Osestad tro? Herren eier jo endel jordegods vestpå. Løse tanker som plutselig slo meg.

[Leif Erik Nilsen]

Det virker ikke usannsynlig, når jeg ser at i 1647 hadde Oluff Aagedall 2 huder i Osestad. I tillegg ser jeg at navnene Evind og Askier også finnes i senere generasjoner på Osestad; i en rettssak fra 1727 forklarer Evind Olsen Osestad at hans datter Askier bragte en budstikke videre til neste gård, se Lister tingbok 49 (1727-28), fol. 55a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30639/56/.

[Torleif Odland]

Nettopp Leif Erik, men det ser ut til at bygdeboken ikke har fått det med. Muligens der ligger noe under gårdsarkivene på SAK, som en kansje bør sjekke litt, du vet, mange bekker små, lager en stor Å.

 

[Torleif Odland]

Rejer Ågedal nevnes som sønn av Tore Tollefsønn Skofteland, men Tore Tollefsønn var odelsbonde på Mælhus. Et utydelig dokument, nevner Rejer som Toresønn i 1606, sted står ikke oppgitt. Dette blir en runddans i Audnedalen, der eksisterer 72 Skoftelandsbrev fra perioden 1516-1662,DEP nr 974.Har kikket grovt, men her kan jo finnes noe innformasjon, men gotisk er ikke mitt sterke fellt. Det jeg har overfladisk registrert, uten å trekke noen konklusjon: Har Ågedal vært noe Rejer sin kone har brakkt med seg tro? Må nok bruke noe tid på Skoftelandsbrevene, i et håp om å finne noe. Der ligger et dokument over Foss fra 23 febr. 1489, der nevnes en Rejer Persønn, som kjøpte 4 månedmatleier av en Saxe Olaffsønn. Har ikke fått kikket nøye på Foss ennå. Men ting tyder på, at Effuind Osestad hadde flere jordegods.. Hva tror Leif Erik om dette?

 

Torleif

[Leif Erik Nilsen]

Når det gjelder eiendomsforholdene til ytre Ågedal, vet jeg ikke noe annet enn det Per Seland skriver i sin artikkel om gamle Audnedal-slekter i Årsskrift for Agder Historielag 41 (1962-63), s.17-48. Han sier, s. 30, at et brev fra februar 1573 forteller om adkomsten til ytre Ågedal: En Gaute Asgautsen fortalte at han i 1551 hadde blitt forlikt med "salige Tolleif och Peder Toresønner om dend Aagang som hand hafde tyll todelen (halvdelen) vdijj Aagedall, Som hans Stiffader och hans moder solt hafde forne Tolleiff och Peder Toresønner, och deris broder Leidull Toresøn, Som deris quyt derom formelder." Det må bety at Reier Toressons adkomst til ytre Ågedal kom fra hans familie.

 

Referansen Per Seland gir til brevet fra 1573 er: Danmarks Rigsarkiv, 1937, XXVIII-11. Seland omtaler også et brev av 12. mars 1558, som finnes i DN. Det forteller at Gaute Asgautsen med samtykke av sin mor Karine Gautesdatter hadde solgt en fjerdedel av Rosseland i Bjelland til Peder Toresen. Rosseland er Ågedals nabogård i nord, se DN IX, brevnr. 779, s. 806-7.

[Torleif Odland]

Leif Erik, jeg har fått 20 av de 74 Skoftelandsbrevene transkriptert, er du interesert i disse, så kan du bruke den: torl-o@online.no

Muligens dine øyne kan se bedre i landskapet i Audnedalen en mine, må nok bruke endel tid på de. Noe som kom fra Per Reidar.

 

Torleif