Margrete C. Datter Grøn sl: Oluf Nielsen - Borgerleiet Lille Selsøy i Rødøy - 1711

[Michael Moum]

Tror det ikke kan være andre Erich Grøn på den tiden i Trondheim.

[Michael Moum]

Erich Grøn var forlover da søsteren Anne Jensdatter (Grøn) gifte seg 2. gang 24/4 1742 med henrich Olsen Eide. Anne døde året etter og begraves 13/9 1743

Endret November 25, 2014 av mdm

[Lars Østensen]

# 27 Da begynner vi å se konturene av en sammenheng, men her må det graves mer..... Skal tro om foreldrene til Ole Sandersen eller kona holdt til på Ørlandet?

 

Ref # 2 Hvordan tolker du det første innlegget der. Hadde Margrete Grøn en sønn Hendrich, eller er det en annen sin sønn den Henrich Olsen som nevnes? 

Endret November 25, 2014 av Lars Østensen

[Michael Moum]

Kan Sander være sønn til Ole Olsen Huitfeldt, 1655-1733, en dansk sjøofficer som kom i unåde og slo seg ned i Lenvik, Troms.

[Lars Østensen]

# 29 Det kan jo tenkes, men det er også en Sander Olsen i Lurøy som kan passe, men om Ole Sandersen Grøn = Ole Sandersen Hvitfelt så tviler jeg på den sammenhengen. Likevel, jeg leser helt entydig at datteren Margrete er 33 år i skiftet, og det passer veldig dårlig på datteren som Ole Sandersen Hvitfelt har med Malena Nilsdatter Bierch. Han kan seff ha hatt 2 døtre med dette navn, men da skal det påvises et ekteskap før 1734 og datter i det, eller eventuelt en utenomekteskapelig datter. I tillegg må også de andre barna være død før skiftet.

[Michael Moum]

#28 Tolker at Henrich Olsen var Margrethe Grøn sin sønn. Henrich må være født etter manntallet 1701 for han er ikke nevnt der.

#30 Det står at datteren Margrethe Olsdatter var gl. 23 aar

[Lars Østensen]

# 31 Han kan ikke være født etter 1701 og representere moren på det tidspunktet han gjorde det. Det er ikke mulig kronologisk. Han er nok betydelig eldre.

I tillegg: Synneve Olsdatter Grøn forteller at hun er 70 år i 1747, og ergo født ca 1677. Da må moren Margrete Grøn være født før eller rundt 1650, at hun skulle ha barn født etter 1701 virker lite sannsynlig.

 

23 år høres mye bedre ut, men da skulle hun være født ca 1736.

Endret November 25, 2014 av Lars Østensen

[Michael Moum]

I Vår Frue sogn blir en Christopher Jensen Grøn gravlagt 12/5 1735. Han oppgis å være 13 år gml. Hvor hører han inn i disse Grøn-slektene.

 

#30 Er nok mest trolig at Sander Olsen var fra Kvitvær i Lurøy. Han oppgis å være 18 år i 1701.

 

#32  Hvor var Henrich i 1701?

[Lars Østensen]

# 33 Vet ikke er svaret på alle 3.

[Lars Østensen]

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Helgeland sorenskriveri, Skifteprotokoll 1 (3A 0001), 1686-1696, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Merknader: Med register. 1748: Skifte 1-4. 1749: Skifte 1-44. Kronologisk register i protokollen, alfabetisk register i eget bind.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24832/270/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090220620872.jpg

 

Tilsynelatende er dette skifte etter Oluf Nilsens mor. Hun het Karen Jonsdatter og var ved skiftetidspunktet (23. februar 1695) gift med Christen Andersen på Sør Herøy. Hun benevnes ærlige og gudfrygtige matrone i skiftet. Hennes arvinger var sønnen Ole Nilsen og 2 døtre som var døde. Anne Nilsdatter og Marit Nilsdatter. Disse barna hadde i sin tid arvet etter sin far (ikke navngitt i skiftet) parter i gården Onsøy i Lurøy. Ved å sjekke skattelistene går det frem at faren var Nils Olsen, og at han var død før 1667. I 1682 er det en Christen Andersen som sitter på en part i samme gården. Det er en sterk korrelasjon mellom disse opplysningene og det som står om Bonekamb gården i Trondheim før Cicignon:

 

"351. Olle Nielsen. Både denne og den følgende eiendom gikk begge under navnet Bonekamp gården. 1630-31 betalte Henrich Bonekamb skatt for sine to drenger Peder og Kjell, 1640-41 betalte Anne Henrich Bonekambs tiendesild, 1645 nevnes enken Bonekambs blant strandsitterne og i august 1653 ble hun begravd. Samtidig levde også Claus BoniekaIl, som 1621-22 ble bøtelagt for ulovlig salg (fotnote 1) og 1640-41 betalte Joen Simensen i Claus Bonekambs gård tiendesild. Hvem av dem som eide denne gård eller den følgende lar seg for tiden ikke avgjøre. Den her omhandlede gård synes ifølge rekkefølgen i ledingen 1660--62 dengang å eies av Karen sl: Niels Olsens. Den neste eier, nordlandshandler Olle Nielsen [storch med leiet Seløyvik?] ble ca. 1660 gift med Syneve Jensdatter Skanke, som han holdt skifte etter 29. april 1671. 11. september 1690 pantsetter han sin gård kalt Bonnkamgården, nest ved Steffen Steffensens gård (nr. 350 a) (fotnote 2). 18. februar 1675 kalles han også Ole Nielsen i Bonekampgården (fotnote 3). Også denne eiendom må nå være gått opp i Fjordgata nr. 7."
Fotnoter til 351. 1. Sigt. og Sagef.; 2. Panteb. nr. l a, s. 75; 3. Byt.

 

Det som i tillegg taler for at dette kan være rett identifikasjon av hans mor er skiftet etter Ole Nilsens første svigerfar:

 

Skifte 7/3 1685 (Trondheim). avdøde Jens Pedersen og avdøde h. Maren Hansd. (fotnote 52) B.:
student Jens Jensen Sckanke i dette ekteskap
og i Jens' første ekte
1) Siri Jensd., Jon Mendtssens,
2) Maren, Peder Bagers,
3) avdøde Synneve Oluf Nielsens (barn Niels 19, Maren Anders Adriansens på Hombland i Namdal, Karen Hans Christensens i Helgeland, Ingeborg 18 hos Christen Andersen på. Horøe - Herø?). Fosterbarn Peder Nielsen og Karen Christensd.
5470 - 406 samt løsøre og vel 4900 våger fisk. Jens fikk 2531 i morsarv, resten delt likt. Gull 28, sølv 367, bygård 180, grund i Jomfrugaten i Sanden, boder på Levanger, Gjeslingen m. v., Belsviken borgerleie i Namdal 200, Austefjord avlsgård i Namdal med 15 kuer m. v., gårdparter, jekter, sjøredskap, korn, tømmer, bord og kramgods.

 

En sjekk av originalskiftet viser at det står "Christ: Andersen Herøe". Jeg tolker dette slik at datteren til Ole Nilsen, Ingeborg, var hos hans stefar på gården (Sør) Herøy.

 

Når det gjelder datteren Anne Nilsdatter så er hun via dette skiftet identifiserbar. Anne Nilsdatter er betegnet avdød, og barna hennes nevnes som Jørgen, Nils, Petter, Berit, Karen og Anne hhv Pettersønner og døtre. Et av hennes barn som kvitterer ut arven er en Nils P. Grøver. Det er også en Mathias Knudsen som kvitterer ut arven. Det er en sterk korrelasjon mellom opplysningene i dette skiftet og opplysninger fra 2 andre skifter:

 

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Nordmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 01 , 1668-1676, oppb: Statsarkivet i Trondheim.
Merknader: Nytt register.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24635/192/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090202610391.jpg

"4. febr. 1674, skifte etter Mr. Peter Balberer i Fosen (Nåværende Kristiansund); Enke: Anne Nilsdatter, Barn: Jørgen 17 år, Bente 16 år, Karen 14 år, Nils 12 år (han blir ved manntalet 1701 kalt Nils Peterson Greve, balberer), Didrich 10 år, Peter 8 år, Anders 6 år og Anne 3 år. Til stede ved dette skiftet var; Sorenskriver Nils Mortensen, Christen Guldager, veier og måler, Peiter Peiterson Wolff og Jens Lauritsøn, Trondhjemsborger."

 

Nils Peterson Greve skal være Nils Pettersen Grøver barberer i "Lillefosen" i teksten over. I tillegg finns et skifte på Karvestrand i 1756 etter Anne Pettersdatter (tilsynelatende identisk med Anne 3 år i skiftet over). Hennes arvinger er hennes søsken (de som fortsatt var i livet på skiftetidspunktet). Hennes bror Nils Pettersen Grøver var da død, og søsteren Karen Pettersdatter hadde i sitt ekteskap med Mathias Knudsen Solfjeld etterlatt en haug med barn. Jeg antar at den Mathias Knudsen som kvitterer ut arven etter matronen er identisk med Karen Pettersdatters ektemann, og igjen at hun er identisk med datteren til Anne Nilsdatter gift med Peter Balberer i (Lille)Fosen.

 

Den siste datteren Marit Nilsdatter var ikke representert ved skiftet. Det står ingenting om hvem hun var gift med, eller hvem hennes barn var. Det står et bosted på henne, men jeg klarer ikke å lese teksten slik at jeg sikkert kan tyde bostedet. Her er det behov for hjelp av skrifttydere.


 

 

Endret August 10, 2015 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

Når det gjelder datteren Anne Nilsdatter så er hun via dette skiftet identifiserbar. Anne Nilsdatter er betegnet avdød, og barna hennes nevnes som Jørgen, Nils, Petter, Berit, Karen og Anne hhv Pettersønner og døtre. Et av hennes barn som kvitterer ut arven er en Nils P. Grøver. Det er også en Mathias Knudsen som kvitterer ut arven. Det er en sterk korrelasjon mellom opplysningene i dette skiftet og opplysninger fra 2 andre skifter:

 

På side 274a finner vi også Jørgen Pettersen Grøfver. Han skylder boet penger, sammen med bl.a. Oluf Nielsen og Niels Pettersen Grøfver.

[Lars Østensen]

# 36 Ja, så det samme. Bekrefter at sporet kan være rett.

 

Når det gjelder Onsøy og eierforholdene der så er det ikke lett å tolke opplysningene i forbindelse med skiftet etter matronen i 1695. For meg ser det ut som om det er oppsitteren Lars Olsen som blir sittende med denne parten. Har han tatt denne parten på odel? I så fall er dette en mulig halvbror av Ole, Anne og Marit.

 

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Helgeland fogderi, Fogderegnskap 4504 (RA/EA-4092/R65/L4504), 1691-1692, oppb: Riksarkivet.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48602/16/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk10041203081017.jpg

Christen Andersen eier i Onsøy

 

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Helgeland fogderi, Fogderegnskap 4504 (RA/EA-4092/R65/L4504), 1691-1692, oppb: Riksarkivet.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48602/181/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk10041203081185.jpg

Christen Andersen eier

 

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Helgeland fogderi, Fogderegnskap 4505 (RA/EA-4092/R65/L4505), 1693-1696, oppb: Riksarkivet.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48603/20/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk10041203090021.jpg

Oppsitteren Lars Olsen eier. Her tipper jeg at Lars Olsen har overtatt på odel det de andre fikk i arv. Mao. at Nils Olsen har solgt til sin eldre bror Lars Olsen i forbindelse med arveskiftet etter Nils Olsens mor, Karen Jonsdatter. Denne Lars Olsen var i så fall en halvbror av Nils, Anne og Marit.

 

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Helgeland fogderi, Fogderegnskap 4505 (RA/EA-4092/R65/L4505), 1693-1696, oppb: Riksarkivet.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48603/173/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk10041203090174.jpg

I 1694 er det Lars Olsen som eier

 

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Helgeland fogderi, Fogderegnskap 4505 (RA/EA-4092/R65/L4505), 1693-1696, oppb: Riksarkivet.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48603/293/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk10041203090294.jpg

I 1695 er det Lars Olsen som eier

 

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Helgeland fogderi, Fogderegnskap 4505 (RA/EA-4092/R65/L4505), 1693-1696, oppb: Riksarkivet.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48603/423/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk10041203090424.jpg

I 1696 er det oppsitteren som eier denne parten. Kun benevnt enken.

 

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=mt18001701&gardpostnr=251&personpostnr=1069&merk=1069#ovre

I 1701 sitter Christopher Todal på Ytre Onsøy med en stesønn Ole Larsen. Jeg gjetter på at han er oppgift med enken etter Lars Olsen. Det er vel feil farsnavn på de fleste av disse (ste)barna i transkriberingen. Han er vel kanskje en sønn av Hr. Jon Nilssen Todal I Rødøy

 

Her ble det en kortslutning. Lars Olsen kan selvfølgelig ikke være sønn av Nils Olsen, men hvordan kom han i eierskap av Onsøy? Har han kjøpt eller arvet Ole Nilsens part?

Endret August 11, 2015 av Lars Østensen

[Lars Østensen]

 

Kildeinformasjon: EA-6044/R/Rh/L0001/0008/0001, Odelsskatt: QQ Helgeland, , , 1671-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/30573/4/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20110404610353.jpg

Nils Olsens arvinger eier i Onsøy og Stokkvik.

 

Kildeinformasjon: EA-6044/R/Rh/L0006/0001/0001, Leilendingsskatt: BC Helgeland, , , 1676-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/30697/11/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20110404620377.jpg

I 1676 står det at Nils Olsens arvinger eier i Onsøy og Stokkvik.

 

Kildeinformasjon: EA-6044/R/Rh/L0007/0002/0001, Helgeland: B Leilendingsskatt, , , 1680-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/30735/11/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20110404620748.jpg

I 1680 står Christen Andersen som eier av parten i Onsøy, og parten i Stokkvik eies av oppsitteren Anders.

 

Et eller annet skjer tilsynelatende mellom disse to tidspunktene med arven etter Nils Olsen. Er det Karen Jonsdatter som gifter seg på nytt og dermed må skifte etter første ektemann?

 

Endret August 11, 2015 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

Den siste datteren Marit Nilsdatter var ikke representert ved skiftet. Det står ingenting om hvem hun var gift med, eller hvem hennes barn var. Det står et bosted på henne, men jeg klarer ikke å lese teksten slik at jeg sikkert kan tyde bostedet. Her er det behov for hjelp av skrifttydere.

 

Det ser ut som det står Stern, Stren, Steen, eller noe sånt, men det gir ingen mening. Kan det være Skeen? Byen ble helst skrevet Scheen, men så langt unna kan jo varianter oppstå. Og langt unna måtte Marit Nilsdatter bo, siden ingen visste særlig om henne og ingen arvinger meldte seg.

Endret August 11, 2015 av Grete Singstad

[Lars Østensen]

# 39 Jeg har gjettet på Steen, som kanskje da er identisk med Stein(sjøen) i Sømna. Der var det borgerleie. Sømna-bøkene ligger ute på nb.no, men jeg finner ingen nevnt der som eventuelt kunne passe. Det kan like godt stå noe helt annet, eller at dette er sted i en helt annen geografisk region.

[Iver Mosvold]

Legger bare ved dette temaet i Gamle Brukerforumet  [#46826] Amund Jensen, Stensland i Rødøy, hans aner?” :

http://forum.arkivverket.no/topic/132278-46826-amund-jensen-stensland-i-roedoey-hans-aner/?hl=%26quot%3Bmargrethe+gr%C3%B8n%26quot%3B#entry1089036

-Særlig Leif Johannessens innlegg 19. (og 30), - også med utgangspunkt i Alan Hutchinson.

 

IM

    

 

[Lars Østensen]

# 41 Takker! Jeg tipper at Nils Olsen hadde flere barn i et tidligere ekteskap. Så er spørsmålet om det er mulig å få spadd opp kilder som sannsynliggjør dette. Her er eierforholdene rundt Onsøy og Stokkvik essensiell å avklare. I tillegg er det jo åpenbart at Nils Olsens adkomst til disse partene også kan fortelle noe om hans eventuelle første ektefelle eller alternativt hans eget opphav. Første steg vil uansett være å få kontroll på hans barn. Her er det også slik at vi heller ikke har kontroll på sønnen Ole Nilsens barn av andre ekteskap. Når det gjelder denne matronen Karen Jonsdatter så bør det være nok å peke på at det finns en annen matrone Anne Jonsdatter innenfor samme område. Jeg ser i skiftet etter matronen at både Kirsten Pettersdatter (Falch) og broren hennes er skyldnere i boet (i likhet med svært mange andre). Her er det mulig å tenke seg at det kan ha vært en slektsforbindelse mellom de 2 matronene.

 

Finns det kanskje lokal litteratur om Lurøy som forteller noe om gårdene Onsøy og Stokkvik og eierforholdene der?

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattnordland1647&sideid=10&storleik=

I 1647 er det en Paul Hartvigsen som eier parten i Onsøy som Nils Olsens arvinger siden har. Parten i Stokkvik er eid av en Svend. Noen relasjon mellom disse og Nils Olsen klarer ikke jeg å påvise. Mellom 1647 og til 1667 er det sannsynligvis kilder som kan fortelle mer om hva som skjedde med disse partene.