Gå til innhold
Arkivverket

Hvem tror du at du er - sesong 3 -presentert


Kjetil Øien
 Del

Recommended Posts

Når man sitter og jobber med disse såkalte "kjendisene", så oppdager man at de er bare vanlig folk, som alle oss andre. Jeg håper også jeg har klart å få fram i mine innlegg her, at mange av oss, som aldri blir kjendiser (og heldigvis for det, for det må være slitsomt i perioder!), også har spennende slekt og historier. Jeg har vel selv trukket fram min egen oldemor, som kom fra Værøy, og som er en flott representant for kystfolket med alle de utfordringene de hadde.

 

I mitt møte med folk etter sesong 2, så jeg at disse programmene var en inspirasjon for folk til å komme i gang eller ta opp igjen eller videreføre allerede pågående arbeid med å finne opplysninger om egen slekt. Noen vil alltid falle fra, fordi de oppdager at selv om bestemor bare er et tastetrykk unna, så byr slektsforskning på utfordringer kanskje allerede ved første møtet med en håndskrevet, skannet kirkebok. Det som kanskje kunne vært interessant, var å gå bak serien og se hvordan vi som driver med slekt, jobber, og se hvilke kilder vi søker i osv. for å finne opplysninger osv. osv.

 

Jeg tror også at serien er god reklame blant annet for de lokalhistoriske kreftene - utenfor arkivene. Uten slike ildsjeler, enten enkeltpersoner eller foreninger, hadde vi ikke kommet særlig langt. Jeg har opplevd utrolig mye engasjement og positivitet når jeg har kontaktet folk underveis. Det er ikke sikkert at sesong 3 kommer til å sprenge serveren i Arkivverket, slik det skjedde i sesong 2. Serien er blitt mer etablert, men vi håper vi har funnet fram til temaer som ikke har vært med før. Det er også en utfordring, å unngå å gjenta seg selv. Men når man ser på den engelske versjonen av programmet, tror jeg vi ikke skal være så redde for at historiene kan gjenta seg... 

 

Ønsker alle en fin lørdag og håper at resten av sesong 3 vil stå til forventningene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at konen til NS statsråden var gift tidligere med en H. Bredsdorff. Hun var faktisk svensk av fødsel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg registrerer at det diskuteres hvorvidt kjendiskonseptet er bra eller ikke bra for programmet. Det er nok ingen tvil om at kjendisene skaper flere nysgjerrige og kanskje større rekruttering til miljøet vårt enn en ukjent pelsjeger eller en halt husmannssønn.

 

Sett fra en lisensbetalers synspunkt derimot, så er det mange som vil mene at NRK bør kjøre mindre kommersielt enn de gjør i dag. Det er jo dessuten en kjensgjerning at programmer som Norge Rundt og "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" har mange seere, og hovedpersoner som slett ikke er kjendiser. Slik sett ville det ikke være noe i veien for å kjøre slike programmer også med slektsforsker-perspektivet på plass. Det ville vært interessant og seerverdig med et slikt konsept.

 

Samtidig tror jeg ganske sikkert at selve "Hvem tror du at du er" er tuftet på kjendis-genealogi, og dette er en forutsetning når nasjonale kanaler kjøper seg rettigheter til å lage og vise programmene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg las nettopp at NRK taper marknadsandeler til tv2 og andre kommersielle kanalar. Etter mi meining er NRK litt for mykje slik at dei sender oppatt den same kjedelege og uinteressante underhaldninga heile tida. NRK si sterkaste side er nyheiter og sport. Når ein er nøydd til å betale lisenspengar til NRK hadde eg forventa kvalitetsprogram innanfor eit breitt spekter som også inkluderer historie, geografi, kultur,  eit variert spekter av musikkprogram som også inkluderer litt norsk folkemusikk og gammaldans (dette siste har vore tabu sidan ca 1990) for å nemne noko. Så kunne ein heller ha brukt litt mindre ressursar på sport.

 

Ein lisensfinansiert kopi av dei kommersielle kanalane har ein ikkje bruk for.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det kunne ha vært mer gammeldans og folkemusikk på NRK ja, og det eneste jeg kan huske å ha hørt er Kappspelserien(siste gang i 2003). Det har jeg opptak av. Spiller selv i trekkspillklubb.

Er altfor mye sport på tv generelt, og ikke bare på NRK. Nå skal det jo være innslag med slektsforskning på deltagerne i Anno(serien fra Bergen 1764). Det er forøvrig skrevet om i eget emne her inne om

denne serien. Er å håpe at NRK og andre tv-kanaler får mer med om slektsforskning, og en må vel innse at når det er kjendiser med så trekker det til seg flere seere enn det ellers ville ha vært

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært veldig fint å få lister over hvilke kilder som er brukt utover de velkjente, skannede kildene.

 

Den lille selvbiografien som ble presentert av professor Øystein Sørensen finnes - nå tar jeg det på husken - i privatarkiv PA 745 Johan Andreas Lippestad, som oppbevares i Riksarkivet. Ellers var det vel mest folketellinger som ble vist, blant annet de kommunale folketellingene i Byarkivet. Det var også en del trykt litteratur, blant annet boka til Lauritz Sølvberg og 50-årsberetningen for Oslo særskole. 

 

I skolestyrets arkiv i Byarkivet finnes det også brev som er skrevet med Carl Thorvald Lippestads nydelige håndskrift. Synd vi ikke fikk se noe av den. Men dette er kilder som ikke kom med i programmet. Man må velge ut, for det er ikke plass til alt innenfor en times program. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang haltande husmenn frå Sogn.  Som Jon Almås har også eg ein stamfar som døydde i Bergen pga Spedalskheit.  Tipp-2-oldefar min døydde i 1832, kort tid etter at han kom dit til St.Jørgen.  Født 1797 - 35 år.

 

Dtr hans vart innlagt same stad, 11 år gamal i 1836 og døydde 2 år seinare. Eldste sonen, tipp-oldefaren min vart 48 år.  Ein bror til 41 år.

 

Ein annan son reiste 20 år gamal i 1843 til Nord-Norge og blei borte vekk for meg.

 

Tipp-2-olemora mi gifta seg oppatt m/ verjen sin.  Dei reiste til USA i 1857, og ho døydde i 1882.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om lepra: Se også den ferske boken til Bjørn Godøy: "Ti tusen skygger. En historie om Norge og de spedalske", Spartacus forlag, 2014. Jeg har kjøpt den, men ennå ikke fått lest den, men i følge presseoppslagene virker den svært lovende. - Den siste spedalske i Norge døde faktisk så sent som i 2002! Det var i hvert fall fullstendig ukjent for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om lepra: Se også den ferske boken til Bjørn Godøy: "Ti tusen skygger. En historie om Norge og de spedalske", Spartacus forlag, 2014. Jeg har kjøpt den, men ennå ikke fått lest den, men i følge presseoppslagene virker den svært lovende. - Den siste spedalske i Norge døde faktisk så sent som i 2002! Det var i hvert fall fullstendig ukjent for meg.

 

Det la jeg også merke til Svein Arnolf at det ble sagt at den siste spedalske i Norge døde så sent som i 2002, og berre 12 år siden da, undres om det dreide seg om etnisk norsk ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det la jeg også merke til Svein Arnolf at det ble sagt at den siste spedalske i Norge døde så sent som i 2002, og berre 12 år siden da, undres om det dreide seg om etnisk norsk ?[/quotehttp://

 

Relevant artikkel:

 

www.aftenposten.no/amagasinet/Legene-var-makteslose-mot-spedalskhet-7762584.html

 

Mvh

Andreas

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine forfedre bodde der på 1770-tallet. derfor var programmet svært interessant å se for meg. Interessant uansett, en flott bevart institusjon med mye historie og menneskesjebner i veggene.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var et fint program med Almaas. Men måten Nrk reklamerer for kommende programmerer irriterer meg. Jeg liker ikke å vite på forhånd hva som kommer. I forhåndsreklamen for programmet med Almaas kunne vi se ham ved St. Jørgen i Bergen. Alle i Bergen skjønte da at en av forfedrene hans var spedalsk og havnet på St. Jørgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det la jeg også merke til Svein Arnolf at det ble sagt at den siste spedalske i Norge døde så sent som i 2002, og berre 12 år siden da, undres om det dreide seg om etnisk norsk ?

 

Det gjorde nok det ja. Det står litt om den tragiske historia som ligg bak i Aftenposten-artikkelen det er lenka til ovanfor. Frå dette har ein nøyaktig dødsdato og omtrentleg fødselsår. I pdf-utdraget av boka er det i tillegg nemnt kva som skal stå på gravsteinen. Eg brukte to minuttar på Dis' gravminner før eg hadde namnet, men eg er litt i tvil om det er rett å leggje dette ut her. Etter dette fann eg eit myheritage-slektstre, og der står det då også om mora at ho døydde på "Pleiestiftelsen nr. 1", noko som er bevis godt nok for at det er snakk om rett person.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så også Almaas-programmet med stor interesse. Og med respekt, for her tangerer man følsomme ting der vi nå både forsøker å forstå større sammenhenger og respektere mennesker som har levd sine liv under svært krevende forhold.

 

Jeg har "fulgt" en av konas aner fra oppvekst i Jølster til sykdom og død på Pleiestiftelsen på 1860-tallet. Men jeg stusser litt over at det skulle være mulig å holde dette skjult for familien. Jeg har jo lest distriktslegens rapporter og jevnlige statusmeldinger - og det store fokus de hadde på arv/smitte. Så at den nære slektskretsen ikke ble kjent med denne sykdommen undrer meg litt. Noen som vet mer om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det la jeg også merke til Svein Arnolf at det ble sagt at den siste spedalske i Norge døde så sent som i 2002, og berre 12 år siden da, undres om det dreide seg om etnisk norsk ?

 

Ja, vedkommende var etnisk norsk, det var poenget egentlig. På skolen lærte vi vel at lepra forsvant i Norge ut på 1800-tallet, eller i hvert fall senest rundt 1900...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge Folkehelseinstituttet: "I perioden 1977-2013 er det til MSIS meldt til sammen 22 tilfeller av lepra. Alle tilfellene er smittet i utlandet, og alle siden 1985 er blant innvandrere, de fleste fra Vietnam."

 

http://www.fhi.no/artikler/?id=82808

 

(MSIS er legenes meldingssystem vedr.  infeksjonssykdommer) 

 

Man har kunnet behandle lepra siden 1948, så jeg antar at damen som døde i 2002 hadde hatt lepra på et tidligere tidspunkt, men ikke at hun døde av lepra?

Endret av Inger Karin Haarbye
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så også Almaas-programmet med stor interesse. Og med respekt, for her tangerer man følsomme ting der vi nå både forsøker å forstå større sammenhenger og respektere mennesker som har levd sine liv under svært krevende forhold.

 

Jeg har "fulgt" en av konas aner fra oppvekst i Jølster til sykdom og død på Pleiestiftelsen på 1860-tallet. Men jeg stusser litt over at det skulle være mulig å holde dette skjult for familien. Jeg har jo lest distriktslegens rapporter og jevnlige statusmeldinger - og det store fokus de hadde på arv/smitte. Så at den nære slektskretsen ikke ble kjent med denne sykdommen undrer meg litt. Noen som vet mer om dette?

 

 

Ja dette var et program som jeg fant veldig interessant.

 

De aller fleste kunne vel ikke skjule dette for familien. Da det sikkert var gjennom distriktslegen en ble beordret til isolasjon på nærmeste aktuelle sykehus. Men Almås slik jeg forsto det lurte seg vekk for å skjule sin sykdom og det ble satt ut en historie om at han ville til Amerika. Hadde omgivelsene visst han var spedalsk hadde han nok havna på Reitgjerde i Trondheim. Eller kanskje til sykehuset i Namsos hvor det også ser ut til å ha vært spedalske.

 

Legger for øvrig merke til at det var spesielt kysten på Vestlandet videre opp til Nordland som var spesielt rammet av  lepra. Og de fleste av oss med interesse for våre aner har kanskje komme bort i tilfeller med spedalske. En sønn av min 2 x tipp døde av spedalskhet på Reknes Hospital i Molde. Reknes var opprettet alt i 1713, og det er her også interessant å komme over alle rettsakene på 1700-tallet og 1800-tallet her på våre kanter der en ble dømt til å betale til Reknes Hospital.  

 

Denne artikkelen om spedalskhet var interessant:http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/spedalsk.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til # 68 Jarl V og # 71 Helge !
 
At tipp-2-oldefar min, 290 Anders Olsen Finden Viigs 2706 1832 0411 1832 død,   var spedalsk var TOTALT ukjent for familen inntil eg kom over "fenomenet via ein e-post til Yngve Nedrebø ca år 2000.
 
Og at familen og bygda-historikar ikkje visste kvar det vart av tipp-2 min, kan ein forstå.  Anders Olson Finden var soldat seinare husmann.  Korvidt oldefar min, Hermund 1858-1936, visste noko, .... tja !  Eg vil tru at han var ikkje stolt av å fortelja at besten hans var Spedalsk !!

 

Så dersom alle saman held kjeft, får ingen vita noko som helst ! Det vært eit TABU, og dermed har neste generajon null kunskap.

______________________________________

På far min si side hadde Besten min ein bror, som var sjukelig.  Han døydde i 1904 vel 15 år gamal.  Far min, f. 1920,  VISSTE IKKJE at denne onkelen eksisterte.  Ikkje før ei Amerika-bok om slekta kom ut i 1986.

 

Så mogelig å holda skjult ting ein i slekta ikkje ynskte skulle koma vidare, det var det nok.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må det alltid være kjendiser? Satt forleden og leste en bok utgitt av Tjøme kommune: "Gjemt, men ikke glemt". utg. 1977. Handler om folk på 1800-tallet. Fortrinnsvis om originaler og folk i ekstrem fattigdom og livssituasjoner langt utenfor vår fatteevne. Hvordan gikk det med etterkommerne? Fikk de sin del av velstandsutvikling og folkeopplysning fram mot vår tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må huske at kjendiser også er vanlige folk. De har bare valgt et yrke som gjør dem mer eksponert for kameraer og mikrofoner.

 

Mange av de som er omtalt i "Gjemt,men ikke glemt" hadde i dag kanskje vært kjendiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det er sagt så mange gonger før, så er det dette som er konseptet for "Hvem tror du at du er"/"Who Do You Think You Are". Tema som ikkje omhandlar slekta til kjendisar kan vere vel så spennande, men då vil tittelen på tv-programmet vere noko anna enn "Hvem tror du at du er".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.