Skifte 1813/16, Sogge Megård, Romsdal.

[Olav Bonesmo]

I et skifte på Sogge Megård 1813 overlater enken gården til to av mannens sønner, disse er halvbrødre. Etter mannnens ønske skal gården deles likt mellom disse to, de driver sammen og deler også kårytelsen til enken likt seg i mellom.

I 1816 dør den ene sønnen, ugift og barnløs.

Gården blir taksert til 5.000 daler, arvingene godtar taksten, og så kommer det jeg ikke forstår:

Parten til den avdøde verdsettes til 500 daler, dvs. en tiendepart av totaltaksten. Han som opprinnelig arvet halvparten av gården løser ut de andre arvingene med 250 daler og sitter deretter igjen med hele gården.

Er noen kjent med arveregler som forklarer en slik løsning?

[Linda Wathne]

Dette kan jeg fint lite om, men et forslag: Åsetesrett og åsetestakst. Den som overtok gården skulle ha økonomisk mulighet til å kunne sitte med den.

Det er nevnt en del i paragrafene her, og det var vel noe liknende i gamle dager også, vil jeg tro? (Se § 55 og 56)

 

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1974-06-28-58/KAPITTEL_1

 

Mvh

Linda

[Olav Bonesmo]

Dette kan jeg fint lite om, men et forslag: Åsetesrett og åsetestakst. Den som overtok gården skulle ha økonomisk mulighet til å kunne sitte med den.

Det er nevnt en del i paragrafene her, og det var vel noe liknende i gamle dager også, vil jeg tro? (Se § 55 og 56)

 

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1974-06-28-58/KAPITTEL_1

 

Mvh

Linda

 

Takk for nyttig innspill Linda.

For meg virker det logisk at begrepene åsetesrett/åsetestakst i dagens lovverk er en videreføring av gammel praksis.

At de øvrige mottakerne av arven ikke protesterte på den "rare" verdsettingen tyder på at dette var akseptert praksis i 1816.