Gå til innhold
Arkivverket

Mann fra Namdalseid til Amerika?


Thorbjørn Meringdal
 Del

Recommended Posts

Hvordan reiste man i 1901 fra Akureyri på Island til Winnipeg City i Mantobia Canada?

 

Svar fra Riksarkivet på Island:

 

Du spörger om ruten man rejste fra Akureyri til Canada?  De kan ju være lidt varierende men det mest almindelige var at familjer rejste fra deres gårde el. hjem i norr Island og ventede i Akureyri til det næste skib ankom som tog passagerere.  Fra Akureyri var ruten östover, ofte stoppede det i Seyðisfjörður for at tage flere passagere og får eller heste som skulle till Skotland, man ankom til Leeds (Edinburghs hamneby) og derfra fik folk tage toget til Liverpool eller Glasgow for at tage et andet skib som sejlede mellem Skotland og USA/Canada.  Ofte fik de vente flere dage eller uger for at komme videre. Der findes mange fortællinger om de ofte hårde rejser over Atlanten.

 

Þjóðskjalasafn Íslands • Upplýsingasvið

Laugavegi 162 • 105 Reykjavík

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

De er i Manitoba som er en canadisk provins på østkysten. Det er ved Hudson Bay og korteste vei fra Island. Hovedstaden er Winnipeg.

 

 

Bare en liten (- vel, faktisk en ganske stor...) korrigering eller presisering:

 

Manitoba er langt fra noen typisk kystprovins - naturen preges snarere av prærie og åkerland. Hovedstaden Winnipeg ligger temmelig langt fra Canadas østkyst - til Canadas østligste by St.John's på Newfoundland på Atlanterhavskysten er det en avstand på ca 3200 km. Det er faktisk mye kortere vestover til Vancouver på Stillehavskysten (ca 1900 km)! 

 

Den nordlige delen av Manitoba ligger riktig nok ved Hudson Bay, men der oppe er det svært få byer og havner, så det kom nok ingen skip med immigranter inn dit. Dine folk kom inn til Quebec City, ca 1950 km øst for Winnipeg.

 

Nå var det likevel ikke tilfeldig at de havnet i Manitoba - de aller fleste innvandrerne fra Island havnet nemlig der. Byen Gimli (- bl.a. med en stor vikingstatue midt i byen) i området som kalles New Iceland nord for Winnipeg hadde den største islandske bosetningen utenfor Island, og der arrangeres fremdeles den årlige festivalen Islendingadagurinn.

Endret av Tore S. Falch
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Tore du har rett i det. Da, jeg skrev i et tidlig innlegg at Manitoba ligger ved Hudson Bay så er jo det riktig, men som du presiserer, det var ikke den veien immigrantene kom.

At de kom til Quebec er jo blitt dokumentert, og de reiste trolig videre med tog til Toronto og videre til Winnipeg, Hva tror dere?

Winnipeg:

Ferdigstillelsen av Canadian Pacific Railway i 1885 brakte byen en periode med vekst og velstand uten sidestykke i kanadiske byutvikling. Byen ble et administrativt og finansielt sentrum. I 1911 ble Winnipeg rangert som nummer fire av Canadas industribyer. Winnipeg opplevde en boom i løpet av 1890-tallet og de to første tiårene av det 20. århundre. Byens befolkning vokste fra 25 000 i 1891 til mer enn 179.000 i 1921. Den var den eneste store byen på prærien i 1891, og som sagt det ledende kommersielle sentrum på den kanadiske prærien.      

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bilægger slægtsinformationen fra „Svarfdælingar“ – Svarfdælingar, 2 vol. er en bygdehistorie og slægtshistorie om de familjer som boede på gårdene i „Svarfaðardalur“ en bygd i nærheden af fiskebyen „Dalvík“ í Eyjafjörður amt. 

Magnús Gudmúndsson F. 10 ág. 1830 á Ingvörum, d. 1887.
For: G. Jónsson b. á Steindyrum og k. hs. Guðrún Magnúsdóttir. Magnús Gudmúndsson bjó á Grund i 
þorvaldsdal 1857-1859, hluta af Syðra-Garðshorni 1859-1861, á hl. af Bakka i 
öxnadal 1861-66, á hl. af Bakka i Svarfaðardal 1866-71 og á Hrappsstöðum 1871-76, en brá þá búi og var vinnumaður til æviloka, lengstaf á Böggvisstöðum.
Hefur hann sennilega dáið þar, en dánardægur hans er ekki fært i kirkjubækur. Magnus tíundaði mest 51/2 hndr. og hafði oftast 4-5 kýr, 40-50 kindur og   þrjú hross.
Hann var sambýlismaður  Zóphoniasar skipstj. á Bakka i Svarfaðardal og varð þeim
ekki vel til vina, sem sést af sættargærð þeirra á milli frá 1871 og kom kona Magnúsar þar nokkuð við sögu. k. hs- 6- okt- 1856 var Sigriður Jónsdóttir f. 25 okt. 1833 i Efstakoti, d 24 april 1911 á Dalvik,  dóttir J. Jónssonar b. á Bakka og k. hs. Helgu Brynjólfsdóttur. Sigriður lifði mann sinn og vann siðast fyrir sér á Dalvik.
Börn þeirra Magnúsar voru:
Helga f. 9 nov 1856 á Böggvisstöðum, k. Júliusar Gudmúndssonar i Hallðórsgærði.
Guðrun Soffia f. 4 mai 1859 á Grund, k. Gunnlaugs Jónssonar b. i Argerði.
Gunnlaug f 9 sept 1865 á Bakka i öxnadal, k. Jóns Asmundssonar Norðmann, þau fóru til Ameriku.
Magnús f 18 sept 1868 á Bakka i Svarfaðardal, d. 28 mars 1891 i Argerði úr holdsveiki, ókv. og barnlaus.
Svava f 18 juli 1870, fóru til Ameriku.
5 drengir og ein stulka dóu  nýfædd.
Dóttir Magnúsar með Sigriði Jónsdóttur frå Koti var Jónina f 22 febr 1857  á Böggvisstöðum, k. Sigurðar Gudmúndssonar vkm. á Sauðarkróki.
 
Dette er det som står i om familien Bygdeboka for Svarfdælingar, 2 vol. side 292-293.
Så får vi prøve å oversette det til norsk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.