Gå til innhold
Arkivverket

Abelsted/Leuch-slektens stamfar lademaker Niels Pedersen (d. 1675) Christiania/Oslo


David Widerberg Howden
 Del

Recommended Posts

Ja, det er jo godt mulig Geir.

Det er vel disse to tomtene som utgjør Nr 258 og en av disse bygårdene er vel da blitt revet ca 1691.

Bytingshuset ville jeg tro kunne være endel av det senere Nr 257, men det kreves litt mer kilder.

 

Denne Karen sal. Jørgen Jørgensens gård hadde også vært interessant å finne litt mer ut om.

Disse angivelsene om nord og sør, vest og øst er jeg heller ikke sikker på hvordan skal tolkes, 

men det er uansett en god pekepinn på hvordan de andre bygårdene i rådhuskvartalet kan ha sett ut.

Foreløpig ser vel dette kvartalet ut til å være litt over gjennomsnittet. Det at lademakeren både har en løkkeeiendom

og en leiegård i tillegg til lademakergården sier vel kanskje også litt om hvor i samfunnet lademakeren hørte hjemme.

 

Tastefeilen regner jeg med er denne: "Die Schulte", det står slik i artikkelen til Clare Sewell Widerberg: Følgene av bybrannen i 1686 for esplanaden og for bybefestningen i St. Hallvard b. 24.

 

Men jeg regner det som en tastefeil og at det er skolen som menes, men jeg kan ikke tysk.. Så mulig det kan stå for noe annet?

 

Har også forsøkt å finne denne handelsmann Jørgen Schultz, men foreløpig finner jeg kun nevnt en baker som kunne passe kronologisk, men han er det vel ikke..

 

Auksjonsprotokoller og andre relaterte kilder, regner jeg med at ikke er scannet, men mulig dette ligger på byarkivet..

 

 

I denne perioden var det en felles auksjonsdirektør for Christiania og Bragernes. Hans protokoller ligger nå i arkivet etter Oslo byfogd, avdeling II: http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000001862&aktivArkivFane=detaljer, som ligger på Statsarkivet i Oslo på Sognsvann.

 

Det er bevart auksjonsprotokoller fra 1694.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

.

 

Denne Karen sal. Jørgen Jørgensens gård hadde også vært interessant å finne litt mer ut om.

 

 

 

Hvor er hun nevnt, jeg kunne ikke se henne i farten.

 

Det står i Widerbergs artikkel i St Hallvard 24 årgang, side 59..

I denne perioden var det en felles auksjonsdirektør for Christiania og Bragernes. Hans protokoller ligger nå i arkivet etter Oslo byfogd, avdeling II: http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000001862&aktivArkivFane=detaljer, som ligger på Statsarkivet i Oslo på Sognsvann.

 

Det er bevart auksjonsprotokoller fra 1694.

Takker så mye! Da blir det tur på statsarkivet når jeg får tid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Auksjonsdirektør fra 1694 var for øvrig Henrich Blichfeldt, som nevnes i Holst-tråden (http://forum.arkivverket.no/topic/175811-assessor-henrich-hansen-holst-ca-1626-1680-og-familie/page-3) og som også var svoger til Jacob og Jens Aalborg som nevnes der (de var alle gift med et Cortsdatter).

Ja, her er det mye slekt felles på kryss og tvers ;)

Tviler vel på at min oldefars bror visste at svigerinnen (min oldemor) var etterkommer av lademakerslekten.

Men synes det er litt moro å kunne bruke hans artikler da :p

 

Ser også ut til at det er flere deler av slekta som bodde i det eldste Christiania...

Har nå fått uvurdelig kunnskap om endel av slekta som jeg ikke kjente noe til for bare litt over en måned siden.

Det som har kommet frem iløpet av debattene om Førde/Glastrup/Leuch og lademakerslekten kan jo bli en spennende historie/artikkel. 

 

Men noen avgjørende kilder må finnes ;)

Og jeg takker så langt for all god hjelp jeg har fått i letingen etter min 4-tippoldemor Anne Marthea Førdes (1749-1792) opphav. Som er det som startet det hele..

 

Godt å kjenne at jeg kan finne noe nytt ut av gamle kilder og at også jeg kan slå sprekker i gamle vedtatte sannheter ;)

Gleder meg til fortsettelsen og om det er mulig å finne svar på noen spørsmål:

  • Hvem var egentlig Leuch-slektens stamfar?
  • Er Peder og Jørgen lademager de samme som Peder og Jørgen Glastrup?
  • Hvor kom slektsnavna Glastrup og Førde fra?
  • (Var skipper Anders Andersen Førde samme som var født i Stavanger med borgerskap i Bergen?)

Har også bla. fått kontakt med en dansk historiker som har noen gode kontakter på det danske riksarkivet, for det er mulig at det finnes opplysninger om lademakerne på Akershus der (Glastrup er jo dansk og lademakerne var jo ansatt av den danske kronen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, her er det mye slekt felles på kryss og tvers ;)

Tviler vel på at min oldefars bror visste at svigerinnen (min oldemor) var etterkommer av lademakerslekten.

Men synes det er litt moro å kunne bruke hans artikler da :P

 

Ser også ut til at det er flere deler av slekta som bodde i det eldste Christiania...

Har nå fått uvurdelig kunnskap om endel av slekta som jeg ikke kjente noe til for bare litt over en måned siden.

Det som har kommet frem iløpet av debattene om Førde/Glastrup/Leuch og lademakerslekten kan jo bli en spennende historie/artikkel. 

 

Men noen avgjørende kilder må finnes ;)

Og jeg takker så langt for all god hjelp jeg har fått i letingen etter min 4-tippoldemor Anne Marthea Førdes (1749-1792) opphav. Som er det som startet det hele..

 

Godt å kjenne at jeg kan finne noe nytt ut av gamle kilder og at også jeg kan slå sprekker i gamle vedtatte sannheter ;)

Gleder meg til fortsettelsen og om det er mulig å finne svar på noen spørsmål:

  • Hvem var egentlig Leuch-slektens stamfar?
  • Er Peder og Jørgen lademager de samme som Peder og Jørgen Glastrup?
  • Hvor kom slektsnavna Glastrup og Førde fra?
  • (Var skipper Anders Andersen Førde samme som var født i Stavanger med borgerskap i Bergen?)

Har også bla. fått kontakt med en dansk historiker som har noen gode kontakter på det danske riksarkivet, for det er mulig at det finnes opplysninger om lademakerne på Akershus der (Glastrup er jo dansk og lademakerne var jo ansatt av den danske kronen).

 

 

Jeg tviler på at det finnes noe om lademakeren på Rigsarkivet i København. En lademaker var jo en håndverker, som var ansatt lokalt på festningen og ikke en embetsmann som var ansatt av Krigskanselliet i København. Hvis det er bevart noen kilder, så ville jeg sett på:

 

- Akershus festnings arkiv på Riksarkivet i Oslo, henholdsvis auditørens arkiv (http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000001366331) og Kommandantskapets (http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000001365766&treVisning=fullt&aktivArkivFane=). Disse begynner ca. 1685, men det meste av materialet er fra etter 1720.

 

- Kommanderende General (brev fra festningen osv.) og Akershus festningsregnskaper også på RA i Oslo (http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000909501&aktivArkivFane=underliggende). Men også her er det ingenting før ca. 1680.

 

- Akershus festnings regnskaper (i Rentekammeret, reviderte regnskaper): http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000472217&aktivArkivFane=underliggende, her er det regnskaper helt fra 1643, men det er ganske mye å gå igjennom. Men her burde det være mulig å finne noe om lademakeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler på at det finnes noe om lademakeren på Rigsarkivet i København. En lademaker var jo en håndverker, som var ansatt lokalt på festningen og ikke en embetsmann som var ansatt av Krigskanselliet i København. Hvis det er bevart noen kilder, så ville jeg sett på:

 

- Akershus festnings arkiv på Riksarkivet i Oslo, henholdsvis auditørens arkiv (http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000001366331) og Kommandantskapets (http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000001365766&treVisning=fullt&aktivArkivFane=). Disse begynner ca. 1685, men det meste av materialet er fra etter 1720.

 

- Kommanderende General (brev fra festningen osv.) og Akershus festningsregnskaper også på RA i Oslo (http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000909501&aktivArkivFane=underliggende). Men også her er det ingenting før ca. 1680.

 

- Akershus festnings regnskaper (i Rentekammeret, reviderte regnskaper): http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000472217&aktivArkivFane=underliggende, her er det regnskaper helt fra 1643, men det er ganske mye å gå igjennom. Men her burde det være mulig å finne noe om lademakeren.

 

Jon Sv. Dahl var i sin tid igjennom alt dette og jeg ser at David har Dahl på listen over kilderhenvisninger. Dahl fant som kjent ikke svar på de spørsmål David reiser.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler på at det finnes noe om lademakeren på Rigsarkivet i København. En lademaker var jo en håndverker, som var ansatt lokalt på festningen og ikke en embetsmann som var ansatt av Krigskanselliet i København. Hvis det er bevart noen kilder, så ville jeg sett på:

 

- Akershus festnings arkiv på Riksarkivet i Oslo, henholdsvis auditørens arkiv (http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000001366331) og Kommandantskapets (http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000001365766&treVisning=fullt&aktivArkivFane=). Disse begynner ca. 1685, men det meste av materialet er fra etter 1720.

 

- Kommanderende General (brev fra festningen osv.) og Akershus festningsregnskaper også på RA i Oslo (http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000909501&aktivArkivFane=underliggende). Men også her er det ingenting før ca. 1680.

 

- Akershus festnings regnskaper (i Rentekammeret, reviderte regnskaper): http://arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000472217&aktivArkivFane=underliggende, her er det regnskaper helt fra 1643, men det er ganske mye å gå igjennom. Men her burde det være mulig å finne noe om lademakeren.

Takker for gode innspill på mulige kilder :)

 

Enig i at det nok står mer i Akershus festning sine regnskaper ja.. 

Men denne lademakerslekten kan også ha kommet fra Danmark og som det vises så gikk ofte yrker i arv..

Det er jo funnet interessante kilder før i de gamle danske arkivene som omhandler også forhold i Norge.

Niels Pedersen lademaker var jo også børseskjeft-soldat (Bøsseschøttsoldat er kanskje heller Bøsseskytter-soldat?) en stund før han ble lademaker, så om det betyr at han har tjenestegjort som soldat er ikke godt å si.. Uansett så kan Glastrup-navnet være brukt av andre lademakere også. Det finnes dessuten en hollandsk slekt som heter Lademaker, noe jeg synes er litt rart er jo at Jørgen Nielsen lademaker, omtales som lademaker da han var skipsfører...

 

Til slutt har jeg nå funnet enken etter Jørgen boende i 1745 i lademakergården nr 259: https://picasaweb.google.com/cbvdhagen/1745ChristianiaByskatt#5789858109884601698 og året etter i 1746 finner jeg henne på løkkeeiendommen nr 111: https://picasaweb.google.com/cbvdhagen/1746ChristianiaByskatt#5789858965570075810

 

Veldig varierende om løkkeeiendommene er med i tellingene eller ikke, men må da lete etter henne iallfall frem til 1751.. Kjenner noen til fornavnet til denne Stadsphysicus Borch som skal ha kjøpt lademakergården?

Tellingen 1746 er sortert på fornavn, så hvis han bor på nr 259 i 1746 så vet jeg at det var da han kjøpte denne.. Uansett så bør jeg få sett på auksjonsprotokollene og Landkommisærens regnskaper (en av Widerbergs mange kilder). Finnes også noen flere kilder her som ikke er trykt: https://docs.google.com/document/d/11QxvyfZTb4PvjD8_n3SrmL2ZHWQLBu4sm59A-KNwFQI/preview?pli=1

(Ikke helt stødig på all skriften ennå, men det kommer seg..)

Endret av David Widerberg Howden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jon Sv. Dahl var i sin tid igjennom alt dette og jeg ser at David har Dahl på listen over kilderhenvisninger. Dahl fant som kjent ikke svar på de spørsmål David reiser.

 

Det stemmer nok det, jeg har brukt to bøker av han som er digitalisert..

Ikke alltid så lett å spore opp kildene, men fant til slutt Peder lademaker i lensregnskapene 1597-98 da han kjøper både malt og havre.. Men hvor nøye han egentlig har gått igjennom alle disse kildene er jeg ikke sikker på.

Han nevner bla. kun at han kjøpte malt, mens jeg har funnet at han også kjøpte havre.

 

Niels lademaker har jeg også funnet noen interessante opplysnininger om som ikke Jon Sv. Dahl har, da Niels ifølge et brev fra 1662 skal ha vært på Hurum og hugget eiketømmer (mulig til verkstedet?). 

 

Ifølge en kilde jeg anser som noe usikker er Niels nevnt 1630-36 som lavettmager paa Akershus og boede paa tangen ud for slottet.. (Ifølge Dahl bodde faren mest sannsynlig i kjøpstaden Oslo før brannen..) Etter hva jeg ellers leser så var selve verkstedet på slottet og ikke i lademakergården, det nevnes at det var flere verksteder i området rundt myntverkstedet. (Eller mulig i forbindelse med arkeligården? I 1620 heter dessuten arkelimesteren Jørgen Pedersen..)

 

Selv om nevnte forfatter skal ha gått igjennom alle tilgjengelige kilder, kan det være en setning eller en opplysning som ikke er nevnt, som kan gi nye spor..

 

Uansett.. Det er veldig mye å gå igjennom..

Endret av David Widerberg Howden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Løkkenr. 111, ser ut til å være den som ligger på begge sider av Lovisenberggata, omtrent fra der hovedhuset på matr.nr. 116: Ihlaløkken (engang lå?), og opp til matr.nr. 112: Lovisenberg. Som det er nevnt tidligere ble 111 og 112 kjøpt av kjøpmann Jørgen Schultz i 1755 og antakelig viser kartet disse som sammenslått, da jeg ikke kan se en grense mellom disse.. http://www.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1860/images/Store/40.jpg Men klarer ikke å finne at Jørgen Schultz var eier av Lovisenberg, så da er vel disse løkkene liggende et annet sted.. Og jeg er egentlig ikke sikker på om matrikkelnummer på kartet kan brukes til å identifisere Løkkenr. 111..

Da har jeg vært en tur på byarkivet og fått bekreftet at Løkkenr 111 som var eid av Jørgen Lavet mager i 1697 er samme som nr 111 som var eid av Mads Schultz i 1759 og i 1799 av Major Owe Ramel Michelet (Som da også eide nr 112, 76 og 32..).

Denne majoren er vel da samme som: http://stromsnes.info/webtrees/individual.php?pid=I30850&ged=slekten.ged

 

Eiendommen er ellers regnet som en del av Ihlaløkken som etterhvert ble kjøpt opp av Jacob Peter Meyer (En annen av mine forfedre) og lagt til Meyerløkken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

I dag var jeg en tur på Riksarkivet og forsøkte å finne auksjonsprotokollen for salget av lademakergården i 1762-63, men auksjonen fant jeg ikke..

Derimot fikk jeg sett på originalen av skiftet etter Anna Olsdatter salige Jørgen Glastrups enke fra 1747 og klarte da å lese noe mer:

  • "Giøre vitterlig at an. 1747 d: 27 Maj var ...... Var forsamlede til skiftet? Effter Anna Olsd: avgl: Jørgen Nielsen Glastrups etterlatte enke... som avgaatte gaardags aften kl 10 med døden er avgangen."
  • "Huus og gaard her i staden beliggende rett ved frue General Lieutnant Rømlings boende gaard paa den ene og Contra Escarpens andre side. Verdi 250 rd.k"
  • "Ligeledes en liden engløkke beliggende ved Natmandshaugen. Verdi 180 rd."

 

Men skiftet er såpass omfattende og teksten svært liten, så det tar lang tid å tyde alt..

Neste blir vel å se etter auksjonen i Akershus festnings regnskaper og se etter eldre auksjonsprotokoller som kan nevne et eventuelt salg av lademakergården til slekten Glastrup.

Endret av David Widerberg Howden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom tilfeldig over begravelsen til Anne Kirstine Glostrup, så her er den:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 22 (1824-1829), Døde og begravede 1824-1825, side 4-5.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7241&idx_id=7241&uid=ny&idx_side=-4

 

Det står vitterlig «Glostrup», men dette må vel helst være damen fra tellingene 1801 og 1815.

Endret av Espen Tjernshaugen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom tilfeldig over begravelsen til Anne Kirstine Glostrup, så her er den:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 22 (1824-1829), Døde og begravede 1824-1825, side 4-5.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7241&idx_id=7241&uid=ny&idx_side=-4

 

Det står vitterlig «Glostrup», men dette må vel helst være damen fra tellingene 1801 og 1815.

Takker så mye Espen ;)

Arkivet har desverre så kort åpningstid og ikke åpen i helgene, men sommerjobb i Oslo fører iallfall til at jeg

får brukt biblioteket til NSF og forsket litt på diverse slekter.

 

Jeg regner med at Glastrup og Glostrup går litt om hverandre i kildene, så du har gitt funnet riktig person.

Finner stadig vekk flere puslebiter..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fant jeg i St Hallvard, nr 1 1939, Arno Berg: "Et par fattigleger far begynnelsen av 1700-årene" side 40, 41: "Den annen lege var Christen Glastrup. Han var dog i grunnen slett ingen lege. Han hadde fått borgerskap som handelsmann, men forlot dette yrket. I skattemanntall for 1743 står det "bruger ingen handel, men nærer sig af at practisere medicine".Hvis han virkelig har tilgodegjort seg alld en medisinske litteratur som fantes i hans bibliotek, så har han nok også forstått det han bedrev. Det var nemlig så nær på en, ikke noen alminnelige, populære legebøker, men utelukkende tyske og latinske medisinske avhandlinger. Han synes å ha syslet med kirurgi, og interesserte seg for kjemi. Ved siden av dette alvorlige arbeide, hadde han en annen interesse, og det var sin have. Også dette vidner hans bibliotek om. Det kan jo tenkes at begge interesser har gått hånd i hånd, og at han har hjulpet sine fattige pasienter med legende urter som han selv drev frem. Han døde i 1758. Om det var gått godt for (den første legens sønn).... så kan man si akkurat det motsatte om Christen Glastrups datter Johanne. Om henne heter det , da hun i 1778 fikk plass på Sagbankens fattighus, "at hun har hidtil været ligesaa berygtet som hendes fader i sin tid var berømt og elsked"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

I dag var jeg en tur på Riksarkivet og forsøkte å finne auksjonsprotokollen for salget av lademakergården i 1762-63, men auksjonen fant jeg ikke..

Derimot fikk jeg sett på originalen av skiftet etter Anna Olsdatter salige Jørgen Glastrups enke fra 1747 og klarte da å lese noe mer:

  • "Giøre vitterlig at an. 1747 d: 27 Maj var ...... Var forsamlede til skiftet? Effter Anna Olsd: avgl: Jørgen Nielsen Glastrups etterlatte enke... som avgaatte gaardags aften kl 10 med døden er avgangen."
  • "Huus og gaard her i staden beliggende rett ved frue General Lieutnant Rømlings boende gaard paa den ene og Contra Escarpens andre side. Verdi 250 rd.k"
  • "Ligeledes en liden engløkke beliggende ved Natmandshaugen. Verdi 180 rd."

 

Men skiftet er såpass omfattende og teksten svært liten, så det tar lang tid å tyde alt..

Neste blir vel å se etter auksjonen i Akershus festnings regnskaper og se etter eldre auksjonsprotokoller som kan nevne et eventuelt salg av lademakergården til slekten Glastrup.

Jobber fortsatt med å tyde dette skiftet og la derfor ut forespørsel om tyding av noen passasjer.

og fikk da hjelp av Else B. Rustad: http://forum.arkivverket.no/topic/197430-tyding-av-skifte-christiania-1747/

 

...Huus og Gaard her i Staden beliggende nest ved Frue General Lieutnantinde Rømlings iboende gaard paa den eene og ContraEskarpet anden side, med istaaende 4 jern kackelovner og ald anden muur og nagelfast indreedning, med een paa byens Marck tilliggende liden Engeløckcke, er af de ved Forretningen værende 2de Mænd og tilkaldede 4 andre borgermænd nemlig Hans Gines, Jens Joensen, Jacob Jacobsen og Peder Lindemarck andsadt og Taxeret for 250 rd....

...Efter høyædle og velbte. hr. General Auditeur og byefoged Aagaars udmeldelse, haver vi underteignede indfundet os udi Sterboegaarden efter avgl. Anna Olsdr., Jørgen Nielssen Glastrups Encke, som er b[e]liggende nest ved General Major Rømlings gaard, hvilcken gaard som vi eftersaae, som befandtes med istaaende 4 Jernkackelovner, Kielder saavelsom een liden urtehauge, ligeleedes een liden Engeløckcke, beliggende ved Natmanden, hvilcken gaard og løcke blev efter vores skiønsomhed i den stand som nu forefindes andsadt og vorderet for den Summa 180 rd..........

 

Lademakergården har i 1747 4 jernkakkelovner og siden huset har kjeller, vil det si at huset er grunnmurt. Etter taksten antakelig delvis mur og utmurt bindingsverk? Verdien er kanskje en konsekvens av bybrannen i 1686? for i 1661 var verdien på 400 rd, 1691: 100/300 rd. 1747: 180/250 rd, 1762: 900 rd. I tillegg nevnes det også en urtehaug/urtehage som vel er den som befant seg bak Collets vognskjul og den nevnte engløkken ved Nattmanden (Natmandshaugen).

Endret av David Widerberg Howden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Regner med at du har funnet det du søkte i St. Hallvard, men i mellomtiden er i alle fall de fleste utgavene blitt tilgjengelig på nettet og finnes samlet her:

 

http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/St._Hallvard_%28tidsskrift%29

 

Takker så mye Espen, det hadde jeg ikke fått med meg ;)

Har vel funnet de fleste artiklene, men det er nok flere der jeg kan få bruk for.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et funn fra Christiania byrett som kanskje kan være til hjelp i å snevre inn tidspunktet for Jørgen Lademagers død:

 

[1] 4/3-1728:

Procurator Hertzug paa Ole Nielsens

Veigne producerede skrifftl: Stevnemaal af

dato 24 febr: 1728: Contra Johanne Jensdatter

for 1 Rd 3 Ort med flere debitorer effter videre

Stevnemaalets indhold, Stevnevidnerne Ras-

mus Amundsen og Ole Biørnsen afhiemlede

under Eed Stevnemaalets lovl: forkyndelse effter

paaskrifften. - Af de indstevnte mødte ingen

effter paaraabelse, hvorfore den(nem) herved gives

Laugdag til neste Ret at møde med eragtende

tilsvar i Sagen. –

 

[2] 11/3-1728:

Procurator Hertzug i Rette æskede Ole Nielsens

Sag Contra Johanne Jensdaatter med fleere og produ-

cerede Laugdagen af 4 Marti nestl: gav derhos til-

kiende at Thomas holst har i mindelighed Rettet for

sig. - Af de øfrige Indstefnte mødte ingen effter

paaraabelse. - Thi blev udi Sagen dømt og Afsagt. –

Over Thomas holst som mindel: har Rettet for sig

stædes i denne Sag ingen dom, mens de øfrige

som hverken effter Stefnemaal og Laugdags for-

kyndelse har mødt med tilsvar tilfindes herved

at betale til Citanten Ole Nielsen som følger

Neml: Johanne Jensdaatter 1 Rd 3 Ort Christian

Büsorf 2 Rd 3 Ort Jacob wæver 4 Rd og Jørgen Lade-

mager 2 Rdr tillige med 1 ¼ Rdr propersona i denne

Processes omkost: 15 dage effter denne doms for-

kyndelse under Nam og Exsecution effter Loven. –

 

[1]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 45 , 1727-1728, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30045/365/

[2]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 45 , 1727-1728, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30045/381/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser av nettsiden om slekten Glastrup at det ikke finnes informasjon om Jørgen Lademager mellom 1695 og 1719. Da kan jeg tipse om at han opptrer som lagrettsmann ved Christiania byrett i nedenstående tingbok for året 1714 på datoene: 11/5, 16/5, 24/5, 7/6, 5/7, 19/7, 23/7, 26/7, 2/8, 9/8, 16/8, 30/8, 13/9 (Jørgen Nielsen), 26/9, 27/9, 10/10 (Jørgen Nielsen), 11/10 Jørgen Nielsen).

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 36 , 1714-1714, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30036/77/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par funn til av Jørgen Lademager fra byretten:

 

13/12-1714: Jørgen Lademager som debitor dømt til å betale en gjeld til Balzar Svendsen:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 36 , 1714-1714, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30036/223/

 

9/1-1716: Jørgen Lademager som lagrettsmann:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 37 , 1715-1717, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30037/170/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra Espen :) Takker så mye igjen.. Ser at det er mer jeg bør forsøke å se på og oppdatere artikkelen.

Spennende funn, som er med på å fylle noen hull i kronologien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Vent en stund med oppdateringen, det kommer litt mer etter hvert - men det tar sin tid å lese gjennom protokollene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen funn fra tingbok A 38, 1718-1720:

 

Jørgen Lademager vikarierte som lagrettsmann 5/5 (Jørgen Lamacher) og 6/5-1718 (Jørgen Lademager).

 

__________________________________________________________________

 

[1] 17/3-1718:

Mr Alfson efter Magistratens Ordre eskede

Dom i Sagen contra Hans Rødder og de fleere, for-

klarede derhos at Lars Sørensen har vundet sit Borger-

skab, Engebreth Lie og Anders Østenbye er af Ma-

gistraten givet delation til videre, saa der nu alleene

ventes dom over Hans Røder, Anders Hansen Holst,

Jacob Stub og Christen Glastrup ...

 

... Paa Christen Glastrups

vegne svarede Procurator Hans Povelsen saaledis: at

som hand er en løs ledig karl der ei haver enten han-

del eller vandel mens en Chirurguse paa hans Hand-

verk, saa formoder hand at hand ei til noget Borger-

skabs tagelse kand imponerie, saa som hand icke endnu

har resolverit at needsætte sig her paa steden, refererede

sig ellers til hands svar i forleden aar des angaaende

hvilket og af Retten formodede billigens blev considererit.

 

[2] 30/3-1719:

 ... Ligesaa for-

klarede underfogden at hand med Wagt-

mesteren og de 2de mænd Jens Jensen og

Niels Olsen, sampt Byens tienere Hal-

vor Arnesen og Søren Jørgensen har

været hos Christen Gladstrup for at skulde

[executere?] den over hannem nestl. 17 Juny (!)

1718 Afsagde Byetings Dom, ved hvilken

bemelte Gladstrup er tildømt at bøde til

Kongen og Byen 40 lod sølf, som er 20 rd

fordi hand icke har effter advarsel og tisi-

gelse villet infundet sig, til Borgerskabs

tagelse: Da giorde wagtmesteren Christi-

an Walter Mændene Jens Jensen og Niels

Olsen deris tilstand under aflagde Cor-

porlig eed herom saalunde det de har

været med underfogden, udi huuset hos

Jørgen Lademager hvor Christen Gladstrup

som Søn der i huuset har tilhold,

og der sammesteds intet befinder for sig

ved flittig efftersøgning noget til betaling

for de ham ved Dom tilkiente 20 rds bøder ...

 

[1]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/15/

[2]

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/184/

 

_______________________________________________________________________________________________________________________

 

 22/5-1719 Jørgen Lademager som vitneprov ved besiktelse av eiendom tilhørende krigsbokholder Griflow. Jørgen Lademager angis å være 70 år gammel:

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/216/

 

________________________________________________________________________________________________________________________

 

Christen Glastrup ble i 1719 stevnet av magistraten med påfølgende kontrastevning. Det er tildels fornøyelig lesning men for langt å skrive av. Det nyttigste i dette er vel dokumentasjonen på at han var bosatt hos foreldrene. En oppsummering av saken kan leses i dommen som finnes i den nederste lenken:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/294/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/299/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/332/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/339/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/345/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/355/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/377/

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/380/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke se at Jørgen Lademager har vært nevnt med noen søsken, så da er kanskje dette en godbit?

 

14/12-1719:

Fremkom for Retten Jørgen Nielsen Lademager og

fremstillede hvorledes han er beføiet at forskaffe

tingsvidne og beviis saadant Eskes

af ham, paa tvende Poste, Saasom 1. At

hand er broder til Karen Sal: Mathias Hermand-

sen, og eeniste Arving effter hende siden hun er

ved døden Afgaaen, og hendis tvende Sønner førend

hendis dødelig afgang ere døde, den eene Søn Nafnl.

Herman Mathiæsen er død udenlands, og haves effter-

retning om at hand omtrent nu 20 aar siden

blev med skibsrummet, som hand foer med ved

eller paa Hamborg Elf, den anden Søn Mathias

Lorensen Tønder er her paa Stæden ved døden afgangen

hvorom, Frocken Handskemagers hvis mand var

paa samme Skib Rum, som Hermand Mathiesen foer

med, og samme tiid ogsaa blef, aflagde hendis

Corporl: Eed, derforuden tilstoed og forklarede

LaugRettet det de sandferdig er beviist at Jørgen

Lademager er Karen Mathias Hermandsens Rette

Broder og Eeniste Arving effter hende, Efftersom

forbem[elte] Sal: Karen Mathias Hermandsens 2de Sønner

er for hende forhen forlengst ved døden afgangen.

Jørgen Nielsen Lademager var altsaa begiærende

af Retten, at som han Rettel: og nøjagtig har bevist

at være afgangne Karen Mathias Hermandsens eeniste

Broder og Rette Arving, Hannem herom maatte

blive meddeelt it Lovl: tingsvinde under fuld bekræfft-

ning, som Retten hann[em] iche kunde nægte, mens

samme hermed effter Loven udstæder. –

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/356/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant disse skiftene i Drammen, men dere vet nok allerede om dem.

 

Anna Pedersdtr Leuch er død http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000024485broren Morten er nevnt

 

Peder Nielsen Leuch, http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000025261enkens forrige mann.

 

Nils Leuch, http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000025261 

Samme Nils Leuch http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000023276

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.