Gå til innhold
Arkivverket

Knut Stiansen Våje i Drangedal - en helt ny teori.


Torbjørn Steen-Karlsen
 Del

Recommended Posts

Igjennom kilometervis av diskusjoner har man tatt for seg de gamle tradisjonene om at en mann fra Våje på Vegårshei kom til Våje i Drangedal ca. 1625. Han het Knut Stiansen og skal være en sønn av en ellers veldig lite kjent Stian Knutsen, sønn til Knut Gunnarsen Uberg på Vegårshei. Det er diskutert oppad vegger og nedad ta, og det eneste vi vel kan konkludere med er at vi vet akkurat like lite i dag om hvor denne Knut Stiansen kom fra i dag som for 50 år siden.

 

Hva om vi et lite øyeblikk glemmer alt dette og slenger ut en ny teori. Altså en teori, ikke noe annet.

 

Knut Stiansen Våje, med fødselsår satt til ca. 1592. Han har en sønn Stian oppkalt etter farfar, og han har tre døtre, Anne, Randi og Maria, gift henholdsvis til Farsjø, Rinde og Landsverk i Sannidal, og det er denne Sannidalsforbindelsen jeg vil holde litt fast på. Vi ser også at Knut får 3 huder (hele gården) i en Farsjøgård i Sannidal, noe han skal ha fått med kona Anne Eilivsdatter Solberg i Drangedal.

 

Men det spennende er at han i 1636 står med 1 1/2 hud i gården Ørvik i Sannidal (Skåtøy). Og hhvorfor akkurat her, rimelig langt unna Drangedal dype skoger.

 

Så kaster vi oss over Gjerstad bygdebok, bind 9, side 1319 som forteller oss om skiftet etter Ljøte (Ljøde/Giøde/Gjøde) Ørvik eller Ljøde Grim og hans kone Torbør Knutsdatter i 1619. Tydeligvis en del år etter at de er døde. Skulle meget gjerne ha visst hvor originalen til dette skiftet befinner seg.

 

Her nevnes datteren Torbør, som jeg ikke vet hva arver.

 

Her nevnes sønnen Peder Ljødesen som i skiftet arver 3 1/2 hud i Byholt i Gjerstad og er stamfar til ei slekt på denne gården. Han står med denne odelen ved manntalet i 1624.

 

Så nevnes sønnen Stian Ljødesen og kona Gundbør og deres sønner Gunnar og Harald. (Og her kan det jo være mange flere barn). De arvet 1 1/2 hud i Byholt, 1 1/2 hud i Haslum i Sannidal og 1 1/1 hud i Leivann i Sannidal.

 

Jeg vet det kan være søkt og "far out", men hva hvis Knut er en tredje sønn av denne Stian, oppkalt etter sin morfar Knut og flytter til Våje ca. 1625 og senere får tak i sin farfars gård Ørvik, ihvertfall en del av den. Vi ser også Knut Stiansens mange koblinger til Sannidal.

 

Hva vet man om Ljøde. Jeg har lest debatten om Ljøde Ørvik- Hva vet man om Stian Haslum. Jeg ser i Gjerstadboka, samme side, at det i 1625 nevnes en Knut Haslum og en Ljøde Ørvik. Hvem er dette.

 

Hva kan vi si om dette. Er jeg på rett veg eller helt på feil jorde. Kom med meninger og ytringer. Jeg synes på en måte at dette kan virke veldig plausibelt, uten at jeg har noe endelig bevis.

 

Mvh. Torbjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Torbjorn

Det er alltid av interesse med nye teorier, men en liten korrigering Knut Stiansen Vaaje eide ikke hele Sondre Farsjo. 4 og 1/2 hud av 5 og 1/2 hud. 

Dette har jeg belyst tidligere, hvor hans eldste sonn av 1 ekteskap (Jens Knudsen) var oppsitter. Knud Stiansen var rimelig smart ved at han fikk innplassert Lars Christensen (som den andre brukeren), dette medforte til at han (og hans sonn) betalte kun 50% av den normale skatten. Les mine tidligere innlegg.

 

Det er riktig som du skriver; debattert i "kilometervis", og i saa maate bor hovedfokus vaere paa Drangedal/Sannidal/Gjerstad/Vegaarshei (evnt.andre sogn i Aust-Agder). 

Tidligere i en tilsvarende debatt legger Oddbjorn J., ogsaa synspunkter som bor kartlegges (Vegaarshei-boka).

Maa dog innromme at det er en stund siden, jeg gransket emnet (fikk dog kartlagt avkom av Torgius Vefall).

 

Jeg finner det ogsaa tragisk at familien, ble gjengangere i tingbokene i over 100 aar Vaaje/Sannes (les mindre plasser, samt at omkostningene ved rettsakene maa ha oversteget verdien mange ganger vedrorende de mindre plasser- les prinsippryttere). Dette ble dog et lite sidespor.

 

Jeg har som sagt ikke gransket Oddbjorn J. sitt innlegg, ei heller hva du fremlegger i din teori.

Avslutniningsvis henger jeg ikke helt med vedrorende din teori (jeg er nok her muligens noe treg i hodet), savner et kronologisk oppsett (ikke vedr. dottrene, men sonner av Knut Stiansen Vaaje, da jeg anser dette som et vesentlig utgangspunkt).

Jeg takker saa meget for ditt nye emne.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg er opptatt av her, er hvorfor i alle bauger og kanter skulle Knut Stiansen plutselig være interessert i gården Ørvik. Vet heller ikke hvor lenge han står med denne eller hvordan han har kommet til den.

 

Og jeg baserer meg ganske mye ellers på navnelikhet, men med gården Ørvik og navnene Stian og Knut, samt en massiv vinkling mot Sannidal, så kunne det vært spennende å få en oversikt over denne Knut Haslum f. eks om dette kunne vært Knut Stiansen Våje (1625) og om Vegårshei rett og slett er et blindspor, eller om det kommer inn et annet sted. Og Stian Haslum, hvor lenge var han der og hva vet man om ham.

 

Kan vi på noen måte si at Ljøde Ørvik og Torborg Knutsdatter er foreldre til Stian Ljødesen Haslum som igjen er far til Knut Stiansen Våje. Jeg tror at skiftet i 1619 kan være en opptagelse av et gammelt skifte, uten at dette kan bevises. Knut Stiansen har et fødselsår satt til ca. 1592 (vet ikke hvor dette kommer fra). Med ca. 30 år pr. generasjon, kan vi sette fødselsåret til ca. 1560 på faren Stian Ljødesen Haslum (som vel nevnes i beg. av 1600-tallet) og 1530 på Ljøte Ørvik, som uten problem kan ha dødd rundt 1600, rundt 70 år eller rundt 1619 rundt 85-89 år. Hvem vet.

 

Oppkalling gir oss ikke mye å gå på, men her kan jo ha vært barn av Knut Våje som døde unge som bar oppkallingsnavna.

 

Mvh. Torbjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

 

Mange takk for avklaringen, naa henger jeg med.

Jeg samtykker vedrorende ditt siste avsnitt, vedrorende oppkalling av barn (noen barn dode i tidlig alder, regner ogsaa med at dette var tilfelle i den neste generasjonen). 

 

Jeg finner din innfallsvinkling vedrorende forbindelser til Sannidal av meget stor interesse, men har ikke sjekket ut Orvik (ei heller Haslum) Sannidal/Skaatoy paa forste del av 1600-tallet. Jeg haaper noen kan bidra paa dette omraadet.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne problemstillingen er meget interessant på flere områder, Torbjørn, og det er all mulig grunn til å se på den fra så mange vinkler som mulig. Jeg har ikke gått gjennom alt som er skrevet tidligere, men siden du nevner Knud Gundersen Uberg deler jeg noen notater omkring han med dere. Jeg kjenner ikke til at han hadde noen sønn kalt Stian, men kan hende det er en forveksling med sønnen som kalles Stig, eller kanskje Stian mangler i en del kilder:

 

"Knud Gundersen Vegårshei byttet til seg 1 hud i Uberg i 1606 fra Jørgen Torvildsen Vrålstad, mot 1 hud i Våje i Drangedal, som var Knuds arvegods. Makeskiftet ble bekreftet i 1606, mot at ytterligere 20 gode dalere i mellomlegg ble betalt av Knuds barn, Gunder, Oluff, Olav og Stig, med søstre. Ved arveoppgjøret etter Knuds svoger Ole Jonsen, og hans svigerfar Jon Kittelsen, makeskiftet Knud til seg de 2 hudene i Støle i Skåtøy som hans svoger hadde arvet, mot 0,5 hud i Nærstad, og 0,5 hud i Skarstøl, Gjerstad. Ved samme oppgjør betalte han 3 kyr, samt 12 riksdaler, i et forlik med sønnene til Ole Jonsen, vedrørende deres farsarv".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener Oddbjørn har vært innom Eidbo i Dypvåg med sine kommentarer, i forbindelse med oppgivelsesskiftet til Tarjer Halvorsdatter i 1625, enke etter Tore Håskuldsen. Det var yngstesønnen Håskuld Toresen som fikk utlagt familiens eiendommer i Ørvik og Stabbestad:

 

"Håskuld fikk tildelt familiens eierdel i Stabbestad og Ørvik i Sannidal ved skiftet til moren i 1625, 1 hud i Stabbestad og 1,5 hud i Ørvik. På den tiden var det sag på Stabbestad, som ansees som en viktig faktor i forbindelse med etableringen av Kragerø by. I 1666 eide Håskuld fremdeles samme eiendom, da sammen med sine sønner Gierul og Tore. Håskuld var allerede bosatt på Ørvik i 1625, og hadde investert i utbedring av eiendommen. I 1624 står Håskuld som eier av 0,5 hud og 3 kalveskinn i Yttre Øruig, og 0,5 hud i Stauffuestad. På en løs lapp i odelsmannstallet for 1624 er følgende notert vedrørende Håskulds eiendommer: "Hvis goedtz som Haffskiold Øruigh haffuer angiffuen att haffue sigh tilkiøbt for Odell den 13. januarij anno 1625, Wdj Øruigh foruden det han tilforn haffuer angiffuen 9 kalveskinn, Wdj Stabbestad foruden det han tilforn haffuer angiffuen 0,5 hud".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ellers Knud Gundersens kone Bergitte Jonsdatter som brakte med seg 1 hud i Våje på Vegårsheia:

 

"Bergitte fikk 1 hud i Våje på Vegårshei av sin mor (Ingeleiv Jørgensdatter), som hun brakte med seg som "medgift", tilsvarende 1/3-del av denne gården. Hun fikk også sin morsarv på 1 hud i Uberg, tilsvarende halve gården, samt halve Vormevik under Uberg, som da var betegnet "ødegård".

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ellers Knud Gundersens kone Bergitte Jonsdatter som brakte med seg 1 hud i Våje på Vegårsheia:

 

"Bergitte fikk 1 hud i Våje på Vegårshei av sin mor (Ingeleiv Jørgensdatter), som hun brakte med seg som "medgift", tilsvarende 1/3-del av denne gården. Hun fikk også sin morsarv på 1 hud i Uberg, tilsvarende halve gården, samt halve Vormevik under Uberg, som da var betegnet "ødegård".

Hei Helge 

Jeg besvarte et innlegg i feil emne, les emnet til Per Holte. Hvor jeg kikket noe naermere paa de nevnte gaardsbruk, som er nevnt i dette emnet.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg er nevnt i flere kommentarer her, stikker jeg bare innom for å si at jeg ikke har noe nytt å tilføre verken denne tråden, eller den tilsvarende startet av Per Holte Rosenkilde.  Jeg følger imidlertid begge med interesse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjennom kilometervis av diskusjoner har man tatt for seg de gamle tradisjonene om at en mann fra Våje på Vegårshei kom til Våje i Drangedal ca. 1625. Han het Knut Stiansen og skal være en sønn av en ellers veldig lite kjent Stian Knutsen, sønn til Knut Gunnarsen Uberg på Vegårshei. Det er diskutert oppad vegger og nedad ta, og det eneste vi vel kan konkludere med er at vi vet akkurat like lite i dag om hvor denne Knut Stiansen kom fra i dag som for 50 år siden.

 

Hva om vi et lite øyeblikk glemmer alt dette og slenger ut en ny teori. Altså en teori, ikke noe annet.

 

Knut Stiansen Våje, med fødselsår satt til ca. 1592. Han har en sønn Stian oppkalt etter farfar, og han har tre døtre, Anne, Randi og Maria, gift henholdsvis til Farsjø, Rinde og Landsverk i Sannidal, og det er denne Sannidalsforbindelsen jeg vil holde litt fast på. Vi ser også at Knut får 3 huder (hele gården) i en Farsjøgård i Sannidal, noe han skal ha fått med kona Anne Eilivsdatter Solberg i Drangedal.

 

Men det spennende er at han i 1636 står med 1 1/2 hud i gården Ørvik i Sannidal (Skåtøy). Og hhvorfor akkurat her, rimelig langt unna Drangedal dype skoger.

 

Så kaster vi oss over Gjerstad bygdebok, bind 9, side 1319 som forteller oss om skiftet etter Ljøte (Ljøde/Giøde/Gjøde) Ørvik eller Ljøde Grim og hans kone Torbør Knutsdatter i 1619. Tydeligvis en del år etter at de er døde. Skulle meget gjerne ha visst hvor originalen til dette skiftet befinner seg.

 

Her nevnes datteren Torbør, som jeg ikke vet hva arver.

 

Her nevnes sønnen Peder Ljødesen som i skiftet arver 3 1/2 hud i Byholt i Gjerstad og er stamfar til ei slekt på denne gården. Han står med denne odelen ved manntalet i 1624.

 

Så nevnes sønnen Stian Ljødesen og kona Gundbør og deres sønner Gunnar og Harald. (Og her kan det jo være mange flere barn). De arvet 1 1/2 hud i Byholt, 1 1/2 hud i Haslum i Sannidal og 1 1/1 hud i Leivann i Sannidal.

 

Jeg vet det kan være søkt og "far out", men hva hvis Knut er en tredje sønn av denne Stian, oppkalt etter sin morfar Knut og flytter til Våje ca. 1625 og senere får tak i sin farfars gård Ørvik, ihvertfall en del av den. Vi ser også Knut Stiansens mange koblinger til Sannidal.

 

Hva vet man om Ljøde. Jeg har lest debatten om Ljøde Ørvik- Hva vet man om Stian Haslum. Jeg ser i Gjerstadboka, samme side, at det i 1625 nevnes en Knut Haslum og en Ljøde Ørvik. Hvem er dette.

 

Hva kan vi si om dette. Er jeg på rett veg eller helt på feil jorde. Kom med meninger og ytringer. Jeg synes på en måte at dette kan virke veldig plausibelt, uten at jeg har noe endelig bevis.

 

Mvh. Torbjørn

Hei Torbjorn

Alderen vedr. til Knud Stiansen ca 1592-1665, er paa bakgrunn av Sogneprestens manntall anno 1664 (alder 72 aar, ergo 1592).

Gift 1 ca 1612-15, avkom Jens (gift ca 1636? mange avkom)

Gift 2 ca 1630-tallet? Mange avkom.

Alderen maa ansees som ca., dette paa bakgrunn av manglende kirkeboknotater (dvs daap og begravelse).

 

Tilbake til emnet. Jeg forstaar du har Gjerstadboka tilgjengelig, men undres paa om det foreligger kildereferanser (samt evnt. hvor dette finnes tilgjengelig).

 

Jeg savner et kronologisk oppsett, hvor man har kildereferanser mht. de nevnte personer (med eiendommer, evnt.skifter, tingboker, jordboker, odel, lensregnskap, Agder-brev  mm). Dette vil gjore det langt enklere, med tanke paa aa supplere og vurdere hypotesen.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen alle sammen. Nei, selvfølgelig finnes det ikke kildereferanser i Gjerstadboka. Derfor skulle jeg meget gjerne ha visst hvor dette Ørvikskiftet befinner seg. Men jeg ga sideantallet i Gjerstadhefte 9 og der står alt dette. Jeg ved jo at diskusjonen Ljøde Ørvik - Ljøde Linnum vel også har nevnt dette skiftet.

 

Jeg tar gjerne flere referanser inn her, da jeg har sett i tidligere diskusjoner at man har vært innom lensregnskapene. Har en så dårlig pc for tida at jeg sliter med å komme inn der, så jeg får ikke sjekka alt. Vi vet jo ikke noe om at den Våjehuden som finnes hos Bergitte, har noe med det godset som seinere Knut Stiansen får..

 

Og ikke minst, hvem er Torborg Knutsdatter, mor til Stian Ljødesen Haslum og Peder Ljødesen Byholt. Og hvem er den Knut Haslum som nevnes i 1625, samme år som Knut Stiansen skal ha flyttet til Våje.

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen alle sammen. Nei, selvfølgelig finnes det ikke kildereferanser i Gjerstadboka. Derfor skulle jeg meget gjerne ha visst hvor dette Ørvikskiftet befinner seg. Men jeg ga sideantallet i Gjerstadhefte 9 og der står alt dette. Jeg ved jo at diskusjonen Ljøde Ørvik - Ljøde Linnum vel også har nevnt dette skiftet.

 

Jeg tar gjerne flere referanser inn her, da jeg har sett i tidligere diskusjoner at man har vært innom lensregnskapene. Har en så dårlig pc for tida at jeg sliter med å komme inn der, så jeg får ikke sjekka alt. Vi vet jo ikke noe om at den Våjehuden som finnes hos Bergitte, har noe med det godset som seinere Knut Stiansen får..

 

Og ikke minst, hvem er Torborg Knutsdatter, mor til Stian Ljødesen Haslum og Peder Ljødesen Byholt. Og hvem er den Knut Haslum som nevnes i 1625, samme år som Knut Stiansen skal ha flyttet til Våje.

 

Mvh. Torbjørn.

Mange takk for ditt svar.

 

Vedrorende Knud Stiansen sin flytting til Vaaje, Drangedal behover dette ikke aa vaere 1625 (det kan like gjerne ha vaert 1626). 

Ved forste oyekast ser det ut som 1625, men landskatten gjelder for 1625-26 (derfor aapen for flytting aar 1626).

 

Det er dog av interesse eiendomsforholdene paa Orvik, samt Byholt, Haslum, Leivatn, kunne ogsaa tatt med Lindum.. (og hvordan Knud Stiansen Vaaje kommer inn paa Orvik, han nevnes ikke i de tidligere debatter som sonn av Stian Gjodesen). 

 

Jeg haaper paa tilbakemeldinger, vedrorende Knud Stiansen sitt eiendomsforhold paa Orvik (som senere blir overtatt av Christen).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå forsvinner jeg et par dager til Oslo, så da får jeg ikke gjort noe her. Det høres spennende ut. Har ikke funnet ut om det er flere Ørvik gårder eller om det er den samme gården Eidboætta eier i som Knut Stiansen eier i og som Ljøde Ørvik bor på.

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helge nevner "Tarjer Halvorsdatter i 1625, enke etter Tore Håskuldsen." Har ikke alle notatene her, men noe sier meg at hun hadde en tilknytning til Loddesøl og at Stian navnet også kommer inn her. Kanskje det finnes noen skifter på den kanten som bør sjekkes ?

 

m.v.h. Gunnar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen alle sammen. Nei, selvfølgelig finnes det ikke kildereferanser i Gjerstadboka. Derfor skulle jeg meget gjerne ha visst hvor dette Ørvikskiftet befinner seg. Men jeg ga sideantallet i Gjerstadhefte 9 og der står alt dette. Jeg ved jo at diskusjonen Ljøde Ørvik - Ljøde Linnum vel også har nevnt dette skiftet.

 

Jeg tar gjerne flere referanser inn her, da jeg har sett i tidligere diskusjoner at man har vært innom lensregnskapene. Har en så dårlig pc for tida at jeg sliter med å komme inn der, så jeg får ikke sjekka alt. Vi vet jo ikke noe om at den Våjehuden som finnes hos Bergitte, har noe med det godset som seinere Knut Stiansen får..

 

Og ikke minst, hvem er Torborg Knutsdatter, mor til Stian Ljødesen Haslum og Peder Ljødesen Byholt. Og hvem er den Knut Haslum som nevnes i 1625, samme år som Knut Stiansen skal ha flyttet til Våje.

 

Mvh. Torbjørn.

Våjehuden til Bergitte er i Våje på Vegårsheia, Torbjørn - ikke i Drangedal.

 

Mvh

Helge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå forsvinner jeg et par dager til Oslo, så da får jeg ikke gjort noe her. Det høres spennende ut. Har ikke funnet ut om det er flere Ørvik gårder eller om det er den samme gården Eidboætta eier i som Knut Stiansen eier i og som Ljøde Ørvik bor på.

 

Mvh. Torbjørn.

Hei Torbjorn

 

Jeg onsker deg med dette en riktig fin tur og en god helg.

Jeg er ogsaa noe opptatt i helgen, men faar nok noe tid vedrorende emnet.

 

En liten status, anno 1636-37, finner jeg en mann ved navn Jon som bruker paa Orvik (sammen med Haffsciold).

Haffsciold er dog den som svarer for skatten, vedrorende sagbruket paa Stabbestad (som er fort under Orvig).

 

Jeg finner en endring anno 1637, da har Knud Stiansen, Vaaje Drangedal  faatt mer gods; odel paa 3 hud i Sondre Farsjo (overforing av sin svigerfar Eilev Solberg, da han naa er ute av Sondre Farsjo). Jeg sitter dog med en anelse om at de siste 1 1/2 hud i Sondre Farsjo, som han tilegner seg (han eier 4 1/2 hud anno 1647) er foretatt i forbindelse med salg av sin eierandel i Orvik 1 1/2 Hud.

Knud Stiansen faar mer gods anno 1637, og senere (ogsaa her av Eilev Solberg).

 

Jeg finner Christen inne paa Orvik med 1 1/2 hud med boksel anno 1647, samt innbetalingen av koppskatten paa Orvik anno 1645 (her fremkommer det at han er gift).

Vedrorende salg av Orvik regner jeg med at dette ble foretatt i tidsrommet 1638-1644 (har ikke fatt sjekket dette enda).

 

Jeg setter meget stor pris paa ditt emne, og spennende med din nye innfallsvinkling (som har medfort til nye tanker vedrorende opphavet til Knud Stiansen og hans 1 kone). Jeg la frem 3 muligheter i det andre emnet (mht odel paa 1 1/2 Hud paa Orvik).

1. Knud Stiansen sin odel. 2. Knud Stiansen sin 1 kone sin odel. 3. Oppkjop/makeskifte. 

 

Avslutningsvis er jeg aapen for at Knud Stiansen og hans 1 ukjente kone, fikk flere barn enn bare Jens (aarsaken er at jeg finner det lite sannsynlig at han var enkemann i 10-15 aar).

Jeg leste av en tildligere debatt, hvor Kjendal fremlegger gode argumenter for at Stian er dod ved skifte 8/11-1619 (sonnene Gunder og Harald nevnes som tilstede). Dette utelukker dog ikke at han kan ha hatt en sonn ved navn Knud, som ikke var tilstede.

Kjendal skriver videre at Gjerstaboka i dette tilfelle, ikke er helt paalitelig (samtykker vedrorende dette).

 

Vel ferden gaar videre, og veien blir til mens man gaar..................

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat Helge. Da blingsa jeg.

 

Har hatt det fint i Oslo, men er tilbake.

 

Spennende vinklinger her. Tre versjoner på Knut Stiansens Ørvik part på 1 1/2 hud men vi kan også tenke at Knut Stiansen rett og slett kjøper opp en del i den gården som hans farfar bodde på, eller at han har innløst farfarens gamle odel. I Ljøde Ørvik kontra Ljøde Lindum debatten stod det vel noen opplysninger om den gang da på Ørvik og Haslum og når Ljøde Ørvik nevnes.

 

Ja, det virker definitivt som om Stian er død i 1619. Og det kan rett og slett være hans første og eneste skifte, men hvor kommer opplysningen fra. Tenk om de hadde skrevet ned kilder i gamle dager. <_< :wacko: :unsure: :( :mellow:

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eidbo-familiens eierskap i Ørvig og Stabbestad er godt dokumentert og konkretisert, men den kom ikke fra Tarjer Halvorsdatters slekt, den kom fra hennes ektemann Tore Håskuldsens eiendomsportefølje. Hvorvidt Tore (ca. 1554-1617) kjøpte denne eiendommen selv eller om den var nedarvet tror jeg ikke er klarlagt. Tore var sønn av Håskuld (Hafskald) Toresen Eidbo, og hans forfedre er ikke dokumentert. Han er nevnt i forbindelse med en eiendomshandel som fant sted på Kvastad i 1569, som han signerte sammen med sin søster Sigrid. Om det kunne klarlegges hvordan Håskuld Eidbo kom i besittelse av denne eiendommen kunne kanskje en brikke til falle på plass..  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat Helge. Da blingsa jeg.

 

Har hatt det fint i Oslo, men er tilbake.

 

Spennende vinklinger her. Tre versjoner på Knut Stiansens Ørvik part på 1 1/2 hud men vi kan også tenke at Knut Stiansen rett og slett kjøper opp en del i den gården som hans farfar bodde på, eller at han har innløst farfarens gamle odel. I Ljøde Ørvik kontra Ljøde Lindum debatten stod det vel noen opplysninger om den gang da på Ørvik og Haslum og når Ljøde Ørvik nevnes.

 

Ja, det virker definitivt som om Stian er død i 1619. Og det kan rett og slett være hans første og eneste skifte, men hvor kommer opplysningen fra. Tenk om de hadde skrevet ned kilder i gamle dager. <_< :wacko: :unsure: :( :mellow:

 

Mvh. Torbjørn.

 

Hei igjen

 

Jeg finner ingen Ljode Lindum nevnt i skiftet, etter Ljode Orvik (anno 1619). Knud Stiansen nevnes heller ikke i nyere boker (Kjendal),

som sonn av Stian Orvik. Knud Stiansen nevnes, heller ikke i skiftet (anno 1619), 2 sonner av Stian Orvik nevnes.

 

Anno 1625, finner jeg ingen Knud Haslum (som Gjerstad-hefte fremlegger). Jeg har naa brukt noe tid paa denne Knud Haslum, med negativt resultat (og undres over kilden ogsaa her).

 

Det er dog av meget stor interesse, hvordan Knud Stiansen Vaaje fikk 1 1/2 Hud i Orvik.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eidbo-familiens eierskap i Ørvig og Stabbestad er godt dokumentert og konkretisert, men den kom ikke fra Tarjer Halvorsdatters slekt, den kom fra hennes ektemann Tore Håskuldsens eiendomsportefølje. Hvorvidt Tore (ca. 1554-1617) kjøpte denne eiendommen selv eller om den var nedarvet tror jeg ikke er klarlagt. Tore var sønn av Håskuld (Hafskald) Toresen Eidbo, og hans forfedre er ikke dokumentert. Han er nevnt i forbindelse med en eiendomshandel som fant sted på Kvastad i 1569, som han signerte sammen med sin søster Sigrid. Om det kunne klarlegges hvordan Håskuld Eidbo kom i besittelse av denne eiendommen kunne kanskje en brikke til falle på plass..  

 

Hei igjen

Jeg lurer paa om det er snakk om Kvastad i Holt, det her referers til ?

 

Videre en annen sak; Ole Jensen den yngre Sannes/Vaaje hadde planer om aa gifte seg med enken Torberg Stiansdatter (tidligere gift med en sonnesonn av Eilev G.Solberg, og bosatt paa Nordre Vaaje (gammelt gods etter Eilev G.Solberg).

Ole Jensen hadde fremskaffet kongebrev, iht dette (les slektskap). Han dor for giftemaalet, og Torberg Stiansdatter blir gift med Stian Olsen (sonn av Olav Jensen den eldre Sannes/Vaaje .

Hovedsporsmaalet her er i hvilket ledd de er beslektet.

 

Ole Jensen den yngre er sonn av Jens Knudsen og Liv Torgiusdatter Dette er Ole sitt 1 ledd.

Jens Knudsen sine foreldre, 2 Ledd  Knud Stiansen Vaaje  ca 1592-1665 og ukjent mor.

3 Ledd Stian/Stig Knudsen Uberg ? gift med ?

 

Skiftet etter Torberg Stiansdatter sin 1 mann er av interesse, her finner jeg Odel i Akvaag i Sondeled, samt en del tilgodehavende av Kvastad-folk i Holt. Dette kan ikke tilskrives gods etter Eilev G. Solberg.

Hennes mor Helje Steensdatter nevnes , gift 2 ganger  (ektemann nr. 2 en ved navn Jens,avkom Stian Jensen V.Straum

Gift 1, Stian Henriksen Kvastad i Holt ca 1622-for1672 . Dette er Torberg sitt 1 ledd.

 

2. Ledd Henrik Jonsen Kvastad ca 1600-1660-tallet gift ca  1620 med (Rannei Stiansdatter? ca 1600-etter 1645)

2. Helje ca 1623/4 (gift ca 1655?) datter av Stein.............. 

 

3. Jon (Pedersen?)Kvastad ca 1570/5-etter 1647 gift 1590-tallet med ????

3. Rannei sin far Stian? fodt ca 1570?

Supplerende informasjom mottas med stor takk, da jeg har en anelse om at slektskapsforholdet mellom Ole Jensen den yngre og Torberg Stiansdatter Vaaje/Sannes er av Aust-Agder opphav.

 

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker om Kvastad i Holt ifølge bygdebøker, men visst kan det være Kvåstad i Drangedal, der Torborg Stiansdatter har sine røtter. Våre lokale bygdebøker har en tendens til å konsentrere seg om det lokale området har jeg lært meg. Jeg vet ikke om dette dokumentet kan finnes. Jeg vil også nevne at vi kanskje bør se mye nærmere på Østerholt i Gjerstad når det gjelder Knud Gundersen Uberg og hans slekt, siden denne gården synes å gå igjen i slekten gjennom generasjonene. Sønnesønnen til Eilev G. Solberg som du nevner er ukjent for meg, men interessant informasjon. Om du snakker om Åsulv Knudsen er jeg med ? Helje Steensdatters andre mann skal ha vært Jens Torsen fra Øvre Nes i Holt (ca. 1600 til 1684). Her er litt notater omkring han: "Jens var bosatt på Espeland i 1664, der faren eide 7 kalveskinn. Han arvet senere farsgården på Øvre Nes, men denne ble ekspropriert av eierne av Baaslands Verk (fortrederen til Nes Jernverk). Jens flyttet så først til Kvastad, for senere å flytte til Drangedal med sin familie. I 1668 eide han 1 hud og 7 kalveskinn i Kvastad, med sin hustru, samt 3 og 3/4 kalveskinn i Gåskjenn i Holt, der Heljes første mann eide 3 kalveskinn i 1666. I 1690 eide Jens 2 huder i Åkvåg og 1 hud i Gloppe på sine stebarns vegne (den siste eid av Jens Nilsen Søndeled i 1661). Stedøtrene Torborg og Alis skal ha arvet 1 hud hver i Åkvåg."

 

Når det gjelder Jon Pedersen Kvastad (ca. 1575 til 1649) skal hans etterkommere ha vært med en Nielsdatter fra Tromøya (datter av Niels Aamundsen, eier av 5 huder i Valle i Holt, og med etterkommere også på Eidbo), deriblant sønnen Henrik. Jon Pedersen giftet seg i godt voksen alder med Else Madsdatter (ca. 1575 til 1651), som var enke etter den kjente lensmannen Oluff Knudsen på Vegårsheia, bror til vår venn Stig Knudsen.. Else skal ha vært datter av Mads Ibsen, som vi vet lite om, men hun skal ha blitt født på Valle. I 1584 kjøpte Mads Ibsen 0,5 hud i Vormeli av Halvor Iversen, hans hustrus arvegods (ref. Agderbrev). Håper dette kan hjelpe litt.

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor finner vi kilden til skiftet 1619?????

 

Jeg forstår din frustrasjon, Torbjørn. Men inntil videre får en vel gå ut fra at innholdet er riktig gjengitt, så får en arbeide videre med den informasjonen som tross alt finnes, eller hur ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker om Kvastad i Holt ifølge bygdebøker, men visst kan det være Kvåstad i Drangedal, der Torborg Stiansdatter har sine røtter. Våre lokale bygdebøker har en tendens til å konsentrere seg om det lokale området har jeg lært meg. Jeg vet ikke om dette dokumentet kan finnes. Jeg vil også nevne at vi kanskje bør se mye nærmere på Østerholt i Gjerstad når det gjelder Knud Gundersen Uberg og hans slekt, siden denne gården synes å gå igjen i slekten gjennom generasjonene. Sønnesønnen til Eilev G. Solberg som du nevner er ukjent for meg, men interessant informasjon. Om du snakker om Åsulv Knudsen er jeg med ? Helje Steensdatters andre mann skal ha vært Jens Torsen fra Øvre Nes i Holt (ca. 1600 til 1684). Her er litt notater omkring han: "Jens var bosatt på Espeland i 1664, der faren eide 7 kalveskinn. Han arvet senere farsgården på Øvre Nes, men denne ble ekspropriert av eierne av Baaslands Verk (fortrederen til Nes Jernverk). Jens flyttet så først til Kvastad, for senere å flytte til Drangedal med sin familie. I 1668 eide han 1 hud og 7 kalveskinn i Kvastad, med sin hustru, samt 3 og 3/4 kalveskinn i Gåskjenn i Holt, der Heljes første mann eide 3 kalveskinn i 1666. I 1690 eide Jens 2 huder i Åkvåg og 1 hud i Gloppe på sine stebarns vegne (den siste eid av Jens Nilsen Søndeled i 1661). Stedøtrene Torborg og Alis skal ha arvet 1 hud hver i Åkvåg."

 

Når det gjelder Jon Pedersen Kvastad (ca. 1575 til 1649) skal hans etterkommere ha vært med en Nielsdatter fra Tromøya (datter av Niels Aamundsen, eier av 5 huder i Valle I Holt, og med etterkommere også på Eidbo), deriblant sønnen Henrik. Jon giftet seg i godt voksen alder med Else Madsdatter (ca. 1575 til 1651), som var enke etter den kjente lensmannen Oluff Knudsen på Vegårsheia, bror til vår venn Stig Knudsen.. Else skal ha vært datter av Mads Ibsen, som vi vet lite om, men hun ble skal ha blitt født på Valle. I 1584 kjøpte Mads Ibsen 0,5 hud i Vormeli av Halvor Iversen, hans hustrus arvegods (ref. Agderbrev). Håper dette kan hjelpe litt.

Hei

Hjertelig takk for ditt informative innlegg.

Det er korrekt at Torberg Stiansdatter var enke etter Aasulf Knudsen (Torberg sitt opphav er dog fra Kvastad i Holt, hun har ogsaa en soster Alis som blir gift til Vraalstad. I forbindelse med at ogsaa Alis blir gift som enke med Tor Haraldsen, blir det slektsfeider paa Vraalstad. Naa forstaar jeg hvordan Akvaag kom inn i bilde, samt saa mye tilgodehavende paa Kvastad i Holt.

Jeg regner med at Stian Henriksen Kvastad i Holt, har en bror ved navn Gjerull som blir rimelig gammel (han nevnes ogsaa i skiftet).

 

Iht. ditt siste avsnitt, er det ogsaa mye som hjelper meg videre..............................

 

Min innfallsvinkling varl slektskapsforholdene, samt aarsaken til 1 1/2 hud paa Orvik (satt igjen med inntrykket av at dette var gods av Knud Stiansen sin 1 hustru, evnt hans far Stig Knudsen sin hustru sitt gods).

 

Jeg samtykker i din vurdering, ved aa se naermere paa Osterholt i Gjerstad (Knud Gunnarsen), tross alt en person med tilknytning til Vaaje i Drangedal paa et tidlig tidspunkt (samt senere historikk/aner med opphav i Aust-Agder- det er saapass mye at jeg tviler paa tilfeldigheter, ble dog noe forbauset over at personer fra Kvastad i Holt ble gift med personer med meget hoy anseelse i Drangedal).

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lett å blande Kvastad og Kvåstad her, om det nå er det det heter. Jeg mener også å kunne bekrefte Stian Henriksens bror Gierul. Når det gjelder Torborg Stiansdatters søsken hadde hun vel også en eldre navnesøster Torborg, som ble gift med lensmann Tallak Sveinungsen Grimeland/Kvastad. Hans skifte ble holdt den 4/7-1715. Søsteren Alis kjenner jeg også, og hennes ektemenn Halvor Anundsen Vrålstad, og Tor Haraldsen Vrålstad/Bamble. Om han: "I 1712 skjøtet Tor 2 huder i Åkvåg til Gunlek Ellevsen Åkvåg. Dette er det tidligere krongodset som skiftet eier flere ganger i løpet av kort tid, og som Jens Torsen hadde eid på vegne av sine stedøtre i 1690". Og du må ikke undervurdere Kvastad-folket, Ole Petter. De har en gammel og stolt slektshistorie, bl.a. Peder Kvastad, som giftet seg med en Jonsdatter fra Mjåvatn på Vegårshei, søster til Øystein Jonsen som var innehaver av det såkalte "Øysteinsgodset" på Vegårsheia. Om Peder: "Peders etternavn er ikke bekreftet, men han var trolig sønn av Rolv Jonsen Kvastad, som i 1562 gjorde krav på å løse inn Hope gård i Søndeled - uten å få medhold i retten. Peder solgte i 1569, ifølge et dokument gjengitt i Dypvågbøkene, en del av Glidje (Gliddi) gård til Sveinung Gundersen Hope. Sveinung var da gift med Sigrid Toresdatter Eidbo, og hun var ifølge dokumentet rettmessig arving til eiendommen, men den var blitt solgt av hennes første ektemann Gunder Tollefsen. Kjøpesummen var 26,5 Iochimsdaler, som ble oppgjort med et kjede, en sølvskål, og kontanter. Peder er den første registrerte oppsitter på Kvastad, g.nr. 23 i Holt. Han skal også ha vært eier av Jorkjenn, og han fikk ved arv 1 hud i Åmland i Gjøvdal i Åmli. Ved sitt giftemål fikk han 1 hud i Mjåvatn, på sin hustrus vegne."

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.