Merdø (Tromøy, A-A), 1600-tallet

[Helge Berntsen]

Flott arbeid, Oddbjørn ! Jeg ser frem til fortsettelsen. Stian Gjerstad var forøvrig ingen fantasifigur. Han er nevnt som lagrettemann i en sak i 1569 DN XXI brev 1136 vedrørende Leiulvstad, om det nå er riktig Stian.

[Oddbjørn Johannessen]

Ny bolk i framhaldssoga om Morholt - men la oss først repetere situasjonen i 1624:

 

- Niels Ommundsen Bringsvær - 1 h 4 ksk

- Daniel Olsen Vik - 1 h 4 ksk

- Oluf Nielsen Færvik (ant, på vegne av kona, Helje Toresdatter Gjervoll) - 1/2 h

- Birgitte Toresdatter Merdø (Gjervoll) - 2 ksk

- Gunder Stiansen Gjerstad - 1/2 h

- Ingrid Stiansdatter Alve - 2 ksk

 

 

Skattematrikkelen 1647 lister opp følgende eierskap til Morholt:

 

- Daniel Olsen Vik - 8 ksk (som Jens Morholt leier)

- Rasmus Lauritzen - 8 ksk (som Jens Morholt leier)

- Jon Nattvigs barn - 1/2 h (som Jens Morholt leier)

- Jørgen Merdø - 2 ksk (som Jens Morholt leier)

- Gunnar *) Foss -16 ksk (som Niels Morholt leier)

- Jens Morholt - 1/2 h (som Niels Morholt leier)

- Jørgen Støle - 2 ksk (som Niels Morholt leier)

 

*)  Per Reidar Christiansen kommenterer her at Gunnar må være feilskrift for Gunnvor, enka etter Jens Bentssøn Foss i Tveit. 

Vi ser at Daniel Olsen Viks part er halvert, men den andre halvparten er ikke "så langt unna".  Rasmus Lauritzen i Halse, som disponerer den andre halvparten, er nemlig hans svoger.  De er gift med hver sin datter av Bent Nilsen Vik, som altså var sønn til Ingeborg Gunnarsdatter Bringsvær og Niels Bentssøn.

Niels Ommundsen Bringsværs tredjepart ser her ut til å være overtatt av Jens Bentssøn Foss (her representert ved enka Gunnvor Olsdatter).

 

Hva så med "Tromøy-parten"?  

Jo, vi ser at Jørgen Merdø har hånd om de to ksk som moren, Birgitte Toresdatter, eide i 1624. Det må så være Ingrid Stiansdatter Alves 2 ksk som er overtatt av Jørgen Støle (Støffle), en mann jeg ikke umiddelbart greier å plassere.  Så er det videre ikke helt enkelt å avgjøre hvilken av de to halve hudene fra 1624 som er havnet hvor i 1647.  Jon Nattvig var bror til Jørgen Gjeruldsen Våje, men jeg vet ikke med sikkerhet hvem han var gift med, og det er jo på vegne av sine barn (han var vel enkemann) han disponerer sin halve Morholt-hud.

Vi ser så at det er to brukere på Morholt i 1647:  Jens og Niels - som leier hver sin del.  Den eneste av dem som eier en part i gården, er Jens.  Det er da snakk om den siste halve huden, som enten må ha kommet til ham fra Gunder Stiansen Gjerstads etterkommere, eller fra etterkommere etter Oluf Nielsen Færvik og Helje Toresdatter Gjervold.  Pussig nok leier han denne halve huden bort til Niels.

Jeg er usikker på hvilken Niels det er snakk om, men Jens hadde patronymet Øvensen/Oudensen, og han var gift med Allaug Gunnarsdatter, som var datter til Gunnar Ommundsen Lia, Niels Ommundsen Bringsværs bror.

Endret August 25, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Ja her fikk vi litt å tenke på, Oddbjørn, selv om mye også "falt på plass". En ting er Jens og Nils Morholt, hvor du sikkert har rett m.h.t. Jens som jeg kaller Evensen g.m. Allaug Gundersdatter. Jeg har notert at han eide 9 kalveskinn i Øvre Nevesdal i 1644 på sin kones vegne, som vel også stemmer bra. Siden Jens opprinnelse er ukjent for meg, er det ikke godt å vite om Nils Morholt kan være en slektning, men det er jo underlig at Jens bygsler ut sin egen eierdel, og så leier tilsammen 2 andre huder i gården.

 

Så er det tydeligvis Ingerid Stiansdatter Alves 2 kalveskinn som havner hos "Jørgen Støle", som jo er en gåte. Jeg tenkte først Støle i Skåtøy, men Støle i Holt er ikke utelukket. Der fødte Stian Andersen en datter kalt Ingerid i 1727, og går man litt bakover var Stians morfar Stian Oluffsen Langang og mormor Tarjer Halvorsdatter Eidbo/Ulevåg. Jeg har notert at Daniel Oluffsen Vik var sønn av en Oluff (Knudsen ?) Mesel i Froland, men vet vi noe mer om han ?

 

I 1624 står Daniel Olufsson Wig fra Mesel som eier av 3 huder i "Hardangergodset" på hans kones vegne, og han eide 1 hud og 4 kalveskinn i Morholt i Landvik, fra hans kones arvegods. I 1669 solgte Daniels arvinger 1 hud i Bringsvær, 2 kalveskinn i Hesnes, og 2 kalveskinn i Lia i Fjære, alt til Margrete Jensdatter Skarpnes, med hensikt å inndekke en gjeld som Daniel hadde blitt dømt til å betale i 1665 på vegne av sin avdøde svoger Nils Bentsen. I 1647 var eierdelen i Morholt redusert til 8 kalveskinn, mens svogeren Rasmus Lauritsson hadde tilsvarende eierdel. Daniel og Ingeborg Bentsdatters etterkommere er spesifisert i hennes skifte avholdt den 14/8-1650. Kan Nils Bentsen være den som kalles Nils Morholt tro ?

[Johannes S. Havstad]

Sitat frå #28:

"Så er det tydeligvis Ingerid Stiansdatter Alves 2 kalveskinn som havner hos "Jørgen Støle", som jo er en gåte. Jeg tenkte først Støle i Skåtøy, men Støle i Holt er ikke utelukket. Der fødte Stian Andersen en datter kalt Ingerid i 1727, og går man litt bakover var Stians morfar Stian Oluffsen Langang og mormor Tarjer Halvorsdatter Eidbo/Ulevåg. Jeg har notert at Daniel Oluffsen Vik var sønn av en Oluff (Knudsen ?) Mesel i Froland, men vet vi noe mer om han ?"

 

Eg vil foreslå at dere heller skal leite etter Jørgen Støle på fullgarden Støle i Landvik. Ein Jørgen Støffle/Støle, med eigedom og slekt, er relativt fyldig omtalt i Johan Tveite: Landvik I. Gard og grend s. 35. Han har au tilknyttingspunkt til m.a. Morholt og Mæsel.

[Oddbjørn Johannessen]

 

 

Eg vil foreslå at dere heller skal leite etter Jørgen Støle på fullgarden Støle i Landvik. Ein Jørgen Støffle/Støle, med eigedom og slekt, er relativt fyldig omtalt i Johan Tveite: Landvik I. Gard og grend s. 35. Han har au tilknyttingspunkt til m.a. Morholt og Mæsel.

 

Det har du nok helt rett i.

[Oddbjørn Johannessen]

La meg så igjen vende tilbake til trådens utgangspunkt - og følge den andre Merdø-linjen, som jeg selv er en etterkommer i:  Christoffer Jørgensen Merdøs linje.  Jeg velger da å først repetere min kommentar nr. 6:

 

Jeg har nå fulgt Thomas Madsen Merdø så langt det lar seg gjøre gjennom diverse skattelister i lensregnskapene - og jeg mener da å kunne konkludere med at han døde i 1659.  Fram til og med 1657 skatter han som eier av 1 h i Lien og 1/2 h i Øvre Brekka (som han i begge tilfeller eier og bruker).  Han må imidlertid være bosatt som strandsitter på Merdø, men bruker altså jord både i Lien og Øvre Brekka.  I tillegg eier han 1 gsk i Rise i Øyestad (må være konas arv).  Det ser ut til at det skjer noe med godset hans det siste året han lever, for i kontribusjonsskatt/odelsskatt i 1658 ser det ut til at jordegodset i Lien er redusert til 1/2 h, mens jordegodset i Øvre Brekka har økt litt - til 1/2 h 1 1/4 gsk.

 

Rosstjenestemanntallet 1660 forteller at "Thomas Merdøes Arffuinger" eier 1 gsk i Rise og 1/2 h 1 1/4 ksk i Øvre Brekka.  Hvor godset i Lien har tatt veien, kan jeg ikke umiddelbart se - men i prestemanntallet 1666 bruker Jørgen (Thomassen) Gjessøya 1 h i Lien.  Jørgen er da 70 år, og han bruker også en "3 Part aff et Kalvschind" i Merdø - samtidig som han er husmann/strandsitter under Østre Færvig (som her nok må bety Gjessøya).  Også hans antatte bror, Søfren (Thomassen) Rægewiig, bruker "3 Part aff et Kalvschind" i Merdø.

 

Det jeg altså foreløpig har konkludert med, er at Christoffer Jørgensen Merdø (ca. 1642-1681) ikke var Peder Jørgensen Merdøs bror, slik enkelte sekundærkilder har hevdet.  Han må nokså åpenbart ha vært sønn av Jørgen Thomassen Gjessøya (ca. 1596-etter 1666) og ukjent mor.  Jeg vil ikke se det som usannsynlig at moren har vært en Christoffersdatter (men i så fall: hvilken Christoffer kan ha vært hennes far?).

 

Jørgen Thomassen Gjessøya må nokså sikkert ha vært sønn av Thomas Madsen Merdø (se ovenfor), som i enkelte sekundære kilder hevdes å ha vært gift med en Guro Gjeruldsdatter fra Rise i Øyestad.  Jeg vet ikke hva som kan være kilden for dette, men det er ingen urimelig tanke at hun kan ha hatt tilknytning til Rise, jf. Thomas Merdøs eierpart der.

 

Thomas Merdø må igjen ha vært sønn av Mads Thomassen Øvre Brekka, som antakelig døde ca. 1628.  Han er nevnt som bruker av Øvre Brekka i landskattelistene t.o.m. 1627, og erstattes da av Niels (Madsen), som må være hans sønn - og altså bror til Thomas Madsen Merdø.
 

Det mangler, som vi ser, en nærmere identifikasjon av et par hustruer her.  Det hadde vært spennende om det hadde kunnet gå an å få identifisert dem - og kanskje dermed også se om det var slektsforbindelser mellom Thomassen-/Madsen-familien og de øvrige "pionerene" på Merdø.

 

 

 

Endret August 26, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Christoffer Jørgensen er, som jeg har nevnt tidligere, registrert sammen med faren fram til 1660-tallet.  Han må så ha bosatt seg i det huset som hans tre svigersønner i 1689 selger til Stian Gundersen Merdø.  Huset er detaljert beskrevet i skiftet etter Stian Gundersen i 1709.  Antakelig ble det revet i 1736, da kinakaptein Zacharias Allewelt fra Bergen bygde det huset som i dag er Merdøgaard Skjærgårdsmuseum på tomten.

 

Christoffer Jørgensen var gift med en datter av Salve Tjøstolvsen Tveite og Anne Jonsdatter Sjåvåg.  Fornavnet hennes er ukjent.  De hadde tre døtre:

 

1. Mari Christoffersdatter (skifte 1720), g.m. Jens Nielsen Merdø (ca. 1667-1714).  Jens kalles Jens Nielsen Revesand ved skiftet, men bodde på Merdø. Flere av deres etterkommere fortsatte å bo på Merdø.  Barn:  Niels Jensen (f. ca. 1701), Allaug Jensdatter (f. ca. 1705), Jens Jensen (f. ca. 1710), Christoffer Jensen (f. ca. 1713).

2. Gunborg Christoffersdatter (død 1726), g.m. Jens Andersen Våje (ca. 1672-1756).  Sønner: Anders, Niels, Jørgen, Christoffer.  Dette er mine 6xtippoldeforeldre.  Christoffer-navnet videreføres i min slekt til og med min tippoldefars generasjon på Bjelland i Holt.  Tippoldefar John Jørgen Halvorsen Bjelland (1815-1895) hadde to brødre som ble døpt Jens Christoffer.

3. Siri Christoffersdatter, g.m. Anders Jensen Neskilen.  Jeg vet ikke hvem han var, men i Stokken-boka er en skipper Anders Jensen i Neskilen nevnt i 1690-årene.  Jeg går ut fra at det er ham.

Endret August 26, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå funnet fram Aalholms AHÅ-artikkel fra 1982 ("Omkring Gjervoll"), som inneholder noen feilslutninger - men også mange interessante resonnementer og hypoteser.  La meg nevne følgende, som er særlig relevant for denne tråden:

 

- Han argumenterer overbevisende, synes jeg, for at Gram Jonsen Gjervoll og (Birgitte?) Toresdatter hadde fire barn:

1. Jon Gramsen Gjervoll g.m. Joran Pedersdatter (med odel bl.a. i Hovin)

2. Tore Gramsen Gjervoll g.m. Karen Pedersdatter (med odel bl.a. i Hovin)

3. NN Gramsdatter g.m. Pål Bjørnsen Sandøya ("Borøen")

4. NN Gramsdatter g.m. Stian Gundersen Gjerstad

 

Merdø-relevansen:

 

Ad 2.:  

- Tore Gramsens datter Birgitte var g.m. Peder (Jørgensen?) Merdø.  Deres barn var bl.a. Jørgen Pedersen Merdø (som igjen var far til bl.a. los Peder Jørgensen Merdø) og en datter som var gift med Mathias Nielsen Merdø.

 

Ad 4.:  

- NN Gramsdatter Gjervoll og Stian Gundersen Gjerstad hadde bl.a. sønnen Gunder Stiansen Gjerstad og datteren Ingrid Stiansdatter Alve.  Gunder Stiansen Gjerstad var far til Stian Gundersen Merdø.  En mulig datter nr. 2 kan ha vært gift med Mads Thomassen Øvre Brekka - og dermed mor til Thomas Madsen Merdø (Thomas Merdø hadde for øvrig en bror som het Gunder).  Aalholm har her en del detaljerte jordegodsbetraktninger som han bruker i sin argumentasjon.  Han kommenterer forresten også Thomas Merdøs kone, som i noen slektstavler er identifisert som Gro Gjeruldsdatter Rise.  Aalholm henviser til Finne-Grønns "Arendals Geistlighed" (1897), der Thomas Merdøs kone er kalt Birgitte Christophersdatter.  Finne-Grønn tar feil mht. fornavnet, hevder Aalholm.  Thomas Merdøs kone het Gro, påstår han - men han korrigerer ikke patronymet Christophersdatter.  Han påpeker imidlertid at Finne-Grønn feilaktig har gitt Tomas Merdø patronymet Hansen.

 

PS!  Jeg minner om at det her er mange, til dels nokså løse, hypoteser.  De to Gramsdøtrene er jo ikke dokumentert noe sted.  Det er heller ikke Pål Bjørnsen.

Endret August 27, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har funnet et mulig svigerfaremne til Thomas Madsen Merdø - som, dersom hypotesen holder stikk, kan forklare både hvorfor sønnen Jørgen ble strandsitter på Gjessøya, og hvorfor Jørgen kalte en av sine sønner Christoffer.

 

Vi har sett at Aalholm mente Thomas Merdøs kone het Gro, og at han ikke protesterte mot Finne-Grønns patronymangivelse - Christoffersdatter.  Og så oppdaget jeg nettopp at husmannen/strandsitteren på Gjessøya i 1610 het Christoffer.  Han blir riktignok avløst allerede før 1614 av Jon Gjessøya, som er husmannen/strandsitteren på øya t.o.m. 1630.  I 1631 er ingen nevnt der, men fra 1632 finner vi Jørgen (Thomassen) på Gjessøya.  Dersom vi antar at Christoffer Gjessøya var Jørgen Gjessøyas morfar, så kan jo Jon Gjessøya enten være en eldre bror av Jørgen eller en annen slektning (f.eks. en yngre bror av Christoffer).

[Helge Berntsen]

Et godt stykke arbeid, Oddbjørn ! Håper du unnskylder at jeg minner om din gamle tråd om de nevnte Pedersdaøtrene fra Hovin: http://forum.arkivverket.no/topic/125570-40081-hvem-var-joran-og-karen-pedersdoetre-gjervoll-a-a-overg-1500-1600-t/page-4?hl=gården hovin

[Oddbjørn Johannessen]

Et godt stykke arbeid, Oddbjørn ! Håper du unnskylder at jeg minner om din gamle tråd om de nevnte Pedersdaøtrene fra Hovin: http://forum.arkivverket.no/topic/125570-40081-hvem-var-joran-og-karen-pedersdoetre-gjervoll-a-a-overg-1500-1600-t/page-4?hl=gården hovin

 

Jeg har ikke glemt Pedersdøtrene, men har foreløpig dessverre ikke kommet videre med dem.

 

Ut fra rent praktiske hensyn er det synd at man ikke kan forlenge de gamle diskusjonstrådene, så om vi skal gjøre et nytt forsøk med Pedersdøtrene, må det startes en ny tråd.

Endret August 27, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har ikke glemt Pedersdøtrene, men har foreløpig dessverre ikke kommet videre med dem.

 

Ut fra rent praktiske hensyn er det synd at man ikke kan forlenge de gamle diskusjonstrådene, så om vi skal gjøre et nytt forsøk med Pedersdøtrene, må det startes en ny tråd.

 

Jeg har nå repetert den gamle tråden om Pedersdøtrene, og er vel ganske pessimistisk mht. om det er så mange flere steiner å snu der. 

 

Jeg har også lest det som står i bygdebøkene for Nes på Romerike (de er skannet av Nasjonalbiblioteket, og ligger på nettsiden www.bokhylla.no).  Der var det ingenting nytt.  Tvertimot.  Forfatterne antyder at Karen og Joran var døtre til Peder Nilsson Folberg - antakelig med Aalholms gamle artikkel fra 1939 som kilde.  Denne hypotesen avviste Aalholm selv mange år senere (1982).

[Helge Berntsen]

Underlig at det er så lite kunnskap om eierskapet til en av Romerikes største gårder.

[Oddbjørn Johannessen]

Underlig at det er så lite kunnskap om eierskapet til en av Romerikes største gårder.

 

Et sitat fra Thor Hexeberg (red.): Nes på Romerike. Gardshistorie, bind II (Oslo 1961), s. 516:

 

"EIERE - Merkelig nok har vi ingen opplysninger om eiere av Hovin før 1647.  Da tilhørte garden Helle Bertelsen i Kr.a. (1 skp) og Ole Fervik og Ellef Hervold (sic!) på Tromøy (3 1/2 skp).  Tre år senere er Johan Gaarman eier av hele garden.  I 1664 gjør han et makeskifte med kongen.  Gaarman overdrar til kongen Hovin i Nes mot å få Hovin i Akershus.  Hovin blir altså nå krongods og kongen overlot garden til Kristiania Lectorat, dvs. Katedralskolen".  

 

Oversikten over brukerne kaster ikke ytterligere lys over eiendomsforholdene.

[Helge Berntsen]

Et sitat fra Thor Hexeberg (red.): Nes på Romerike. Gardshistorie, bind II (Oslo 1961), s. 516:

 

"EIERE - Merkelig nok har vi ingen opplysninger om eiere av Hovin før 1647.  Da tilhørte garden Helle Bertelsen i Kr.a. (1 skp) og Ole Fervik og Ellef Hervold (sic!) på Tromøy (3 1/2 skp).  Tre år senere er Johan Gaarman eier av hele garden.  I 1664 gjør han et makeskifte med kongen.  Gaarman overdrar til kongen Hovin i Nes mot å få Hovin i Akershus.  Hovin blir altså nå krongods og kongen overlot garden til Kristiania Lectorat, dvs. Katedralskolen".  

 

Oversikten over brukerne kaster ikke ytterligere lys over eiendomsforholdene.

 

Når det gjelder Eilev Nielsen Gjervoll: En velstående mann, oppført som eier av 12 huder jordegods. Han drev stor handel med tømmer, arbeidet med skibsbygging for Marinen, og var en periode lensmann i Tromøy. Han er registrert som lagrettemann, og den 19/6-1610 møtte han for Kongen under en "Herredag" på Akershus, som fullmektig i en eiendomssak.

 

Jeg aner ikke om disse "Herredagsreferatene" er tilgjengelig, men kan denne saken i 1610 ha hatt noe med Hovin gård å gjøre tro ?

[Oddbjørn Johannessen]

 

Når det gjelder Eilev Nielsen Gjervoll: En velstående mann, oppført som eier av 12 huder jordegods. Han drev stor handel med tømmer, arbeidet med skibsbygging for Marinen, og var en periode lensmann i Tromøy. Han er registrert som lagrettemann, og den 19/6-1610 møtte han for Kongen under en "Herredag" på Akershus, som fullmektig i en eiendomssak.

 

Jeg aner ikke om disse "Herredagsreferatene" er tilgjengelig, men kan denne saken i 1610 ha hatt noe med Hovin gård å gjøre tro ?

 

Jeg vil tvile på om denne saken vedrører Hovin, dersom Eilev Gjervoll er innkalt som "fullmektig".  Herredagsprotokollen for 1610 er skannet - og ligger her:

 

http://arkivverket.no/URN:rg_read/35542/8/

 

Den er imidlertid uten register, så man må dermed bla seg gjennom den.

[Oddbjørn Johannessen]

Den herredagsprotokollen jeg linket til, omfatter visst kun dagene 18. - 21. juni 1610, dessverre.

Endret August 28, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Den herredagsprotokollen jeg linket til, omfatter visst kun dagene 18. - 21. juni 1610, dessverre.

Da skulle jo 19/6 være inkludert..

[Oddbjørn Johannessen]

Da skulle jo 19/6 være inkludert..

 

Oops!  Jeg feilleste det som 19/9...  Vel, da får vi jo ta en ny titt.  Virker lenken?

[Helge Berntsen]

Oops!  Jeg feilleste det som 19/9...  Vel, da får vi jo ta en ny titt.  Virker lenken?

Lenken virker fint, det er pent og ordentlig skrevet, men jeg stoler ikke på egne tolkninger..

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg tror jeg fant den saken du refererte til, Helge.  Den har ingenting med Hovin å gjøre.  Det er en sak mellom Styring Boells lagmann i Nedenes, Peder Johansen, og Peder Jensen Braastad i Fjære sogn.  Jeg har ikke gått inn i sakens detaljer, men den ser ut til å inneholde flere elementer (inkludert en lengre forhistorie).  Det ser ut til å være Peder Jensen Braastad som har stevnet lagmannen inn for Herredagen - og som fullmektiger for Peder Jensen Braastad møter "Tommis Bielland och Eiuold Giereuold".

 

Lenke til saken:  http://arkivverket.no/URN:rg_read/35542/41/?size=full&mode=0

[Helge Berntsen]

Jeg tror jeg fant den saken du refererte til, Helge.  Den har ingenting med Hovin å gjøre.  Det er en sak mellom Styring Boells lagmann i Nedenes, Peder Johansen, og Peder Jensen Braastad i Fjære sogn.  Jeg har ikke gått inn i sakens detaljer, men den ser ut til å inneholde flere elementer (inkludert en lengre forhistorie).  Det ser ut til å være Peder Jensen Braastad som har stevnet lagmannen inn for Herredagen - og som fullmektiger for Peder Jensen Braastad møter "Tommis Bielland och Eiuold Giereuold".

 

Lenke til saken:  http://arkivverket.no/URN:rg_read/35542/41/?size=full&mode=0

Flott at også den direkte lenken virker, Oddbjørn. Så får vi gruble oss gjennom når vi får tid. Braastad-folk har vært i strid også tidligere, så forhistorien henviser kanskje til saken i 1599, der Tore Håskuldsen Eidbo var en av partene: I 1599 nevnes Tore i en rettsak omtalt i "Norske Herredags Dombøger" bind V, side 276. Bent Nilsen på Vik i Fjære stevner her Tore og svogeren Stian Halvorsen, sammen med Nils Braastad, Øyestad, vedrørende eiendomsretten til 4 huder i Løddesøl og 2 huder i øvre Nevesdal i Øyestad. Bent Nilsen var inngiftet i den gamle Bringsværslekten fra Fjære, og Løddesøl hadde fra gammelt av tilhørt denne familien. Tross imponerende dokumentasjon vedrørende dette eierskapet, dømte retten i favør av Stian Halvorsen.

 

Tar for ordens skyld med at Bent Nilsen samme året reiste en sak ved Herredagen i Skien mot hans mors svigerinne Sigrid Bjørnsdatter, som hadde pantsatt familiens 9 huder i "Hardangergodset" til Jørgen von Ansbachs barn. Bent hevdet at han var første odelsberettigede til dette godset etter sin mor, og at han burde ha fått retten til å løse ut eiendommene før de ble pantsatt. Pantsettelsen omfattet også 1 hud i Langsæv gård. Herredagen fastsatte at pantsettelsen var lovlig, og at eiendommene først ville bli frigitt etter at pantet var innløst. Striden mellom Bents etterkommere og von Ansbachs barn skulle imidlertid fortsette i flere rettsaker fremover de følgende 70 årene, inntil endelig dom ble avsagt i lagtinget i Bergen i 1669. Denne dommen er imidlertid ikke bevart.

[Oddbjørn Johannessen]

Flott at også den direkte lenken virker, Oddbjørn. Så får vi gruble oss gjennom når vi får tid. Braastad-folk har vært i strid også tidligere, så forhistorien henviser kanskje til saken i 1599, der Tore Håskuldsen Eidbo var en av partene: I 1599 nevnes Tore i en rettsak omtalt i "Norske Herredags Dombøger" bind V, side 276. Bent Nilsen på Vik i Fjære stevner her Tore og svogeren Stian Halvorsen, sammen med Nils Braastad, Øyestad, vedrørende eiendomsretten til 4 huder i Løddesøl og 2 huder i øvre Nevesdal i Øyestad. Bent Nilsen var inngiftet i den gamle Bringsværslekten fra Fjære, og Løddesøl hadde fra gammelt av tilhørt denne familien. Tross imponerende dokumentasjon vedrørende dette eierskapet, dømte retten i favør av Stian Halvorsen.

 

Tar for ordens skyld med at Bent Nilsen samme året reiste en sak ved Herredagen i Skien mot hans mors svigerinne Sigrid Bjørnsdatter, som hadde pantsatt familiens 9 huder i "Hardangergodset" til Jørgen von Ansbachs barn. Bent hevdet at han var første odelsberettigede til dette godset etter sin mor, og at han burde ha fått retten til å løse ut eiendommene før de ble pantsatt. Pantsettelsen omfattet også 1 hud i Langsæv gård. Herredagen fastsatte at pantsettelsen var lovlig, og at eiendommene først ville bli frigitt etter at pantet var innløst. Striden mellom Bents etterkommere og von Ansbachs barn skulle imidlertid fortsette i flere rettsaker fremover de følgende 70 årene, inntil endelig dom ble avsagt i lagtinget i Bergen i 1669. Denne dommen er imidlertid ikke bevart.

 

Ikke for å gjøre det vanskelig, Helge - men her er det Bråstad i Fjære, ikke i Øyestad, det er snakk om.  Fjære-gården Bråstad ligger midt mellom Fjære kirke og Dømmesmoen.  Bråstad i Øyestad ligger litt vest/nordvest for det nåværende handlesenteret Stoa utenfor Arendal.

Endret August 28, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Den Tomas Bjelland det henvises til må være Tomas Aamundsen Bjelland under Tromøy, g.m. Berte Herlovsdatter Tingstveit/Vestre Sandøya. Kronologisk passer han dårlig som både bror til Niels Aamundsen Fervik, og som sønn til Aamund Nielsen Ramlet. Vet du noe nærmere om hvem han var ?

[Oddbjørn Johannessen]

Den Tomas Bjelland det henvises til må være Tomas Aamundsen Bjelland under Tromøy, g.m. Berte Herlovsdatter Tingstveit/Vestre Sandøya. Kronologisk passer han dårlig som både bror til Niels Aamundsen Fervik, og som sønn til Aamund Nielsen Ramlet. Vet du noe nærmere om hvem han var ?

 

Nei, dessverre.  Jeg har sett noen spekulasjoner som går på at han var far til Torgrim Flosta - men det er ikke kildebelagt, så vidt jeg vet.  Det er vel heller ikke sikkert at patronymet hans var Aamundsen?  Dersom det stemmer, er det ikke usannsynlig at han kan ha vært sønn til den Ommund som er nevnt på Bjelland i 1578.  Jeg siterer fra Gunnar Molden: Tromøyfolk gjennom tidene, bind II (2012), s. 300:

 

"En hendelse med tilknytning til Bjelland er nevnt i et "kirkevitne" fra 1578 (sitert i et brev fra 1681). (Regestseddel, Riksarkivet).

I dette vitnemålet (erklæringen), datert Tromøy kirke 24. juni 1578, forteller Ommund Bjelland at hans odelsbrev var blitt ødelagt "Efftersom dj udj End Hastigheed af frøgt for Noegle Schotter Eller fremmet folch Som var kommen paa tromøen blef henssedt Vnder End Lofue och ofuer Løben med Vand".

 

Bjelland var på 1600-tallet og fram til 1720 kirkegods.

Endret August 28, 2015 av Oddbjørn Johannessen