All aktivitet

Fra en notat- og stikkordspreget første tingbok i første innlegg, byr luke 2 på en ny og mer innholdsrik tingbok. I likhet med tingbok nr 1 fremstår deler av teksten som noe kryptisk, men nå omtales sakene mer detaljert og det vises til eldre dokumenter. I tingbok nr 2 (1662) har vi fattet interesse for følgende saker: Fol. 44b–46a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610367 16. april 1662 er det målestevne på øvre Vigeland i Valle sokn [Sør-Audnedal]: Aallu (Oddlaug) Vigeland med flere av hennes lagverger og medarvinger er stevnet angående deres arvepart i (øvre) Vigeland, samt åsetet på 2 huder. Vitnene Stian i Faret og tolle i helde sverger ved bok på at Tholli i Hilløn ba dem om å gå til øvre Vigeland med ham. Der hørte de at forne Tollag spurte Ollu Vigeland om hun gikk med på å få sine penger tilbake og avstå gården til ham. Det nektet hun, hvor på (fol 45a) Tollev Hille sa til Ollu och Aaßleff at de ikke skulle bruke eiendommen før de med lov og dom ble atskilt. Ommund Vigeland og Halvor Støle var innstevnet som vitner, men ble «forskjødt» av Kristoffer Bustad fordi de var besvogret med Ollu Vigeland. Kristoffer Bustad innlegger en kontrastevning, og ber Thoro Jonßen stiland tilstå og forsvare sitt pantebrev på 8 eng. i Vigeland. Tore Jonsen møter med sitt brev, og innrømmer pantet i nærvær av begge sine sønner, Aanon och Jon toreßens. Jon Hildøe framlegger en oppsettelsesdom datert Bustad 11.12 1661 med flere dokumenter, bl.a. et pergamentsbrev fra 10. juli 1588 under to segl. Det blir også lagt fram en seksmannsdom datert 25.5 16(1)7 (det tredje sifferet er vanskelig å tyde). Ydermere bleff fremlagt it prouffs breff vnder 4 trøchte vox ganget paa Valde kierchegaard den 1574 fredag nest epter med faste søndag, it forbudtz breff aff sl. och affgangen Støring Bøel [Styring Boel] udsted, Huseby den 4 september 1617. Til slutt et skiftebrev datert Malmø i Mandal 29.10 1660, som beviser at øvre Vigeland tilhører Jon Hille og hans medarvinger. Kristoffer Bustad fremlegger en skriver- og seksmannsdom datert 14.4 1618, med den rette ættlegg til Vigelands gods med ødegården. (Fol 45b) Også et makeskiftebrev som beviste at de Sveinalls folk (di Suinagels folch) har opprettet odelsskifte med Knut Vigeland om 8 engelsk, noe som også ble bevist med et kjøpebrev på 3 engelsk i øvre Vigeland (utstedt) av torchil(d) suensen Øffre Løffdall med flere. Joehnn Hildøe (menes trolig Jon Hille!) står frem med en påstand om at han etter fremlagte seksmannsdom må kunne overta åsetet og de to hudene i øvre Vigeland, samt odelsgangen etter det makeskiftebrevet som er opprettet mellom ham og hans farbror. Kristoffer Bustad svarer på sine "prinsipalers" vegne at Ollu Vigeland og hennes lottseiere burde med all rett følge Vigelands gods etter fremlagte tolvmannsdom, samt lovlige og ukasserte kjøpe- og makeskiftebrev. Jens Andersen hevder på kongens vegne at stevnemålene ikke har noe å gjøre med kongens bygsel av 2 huder i samme Vigeland, ei heller kongens eierandel på 15 1/4 engelsk. Kari Stiland fremtrer for retten med påstand om at hun på sin salige manns vegne tilegnet seg en hel femtepart i det påstevnede godset i Vigeland. DOM (fol 45b–46a): Da det med en velbeseglet tolvmannsdom bevises at ollug Vigelantz sl: mand, Nemlig Knud Knuds Vigeland er kommet av Sveinallsgrenen (aff den Suin Agels grenn), som er første utspring av en søsterlegg og derfor er rett odelsmann på den siden, foruten at han gjennom makeskifte, kjøp og pant har samlet mesteparten av sine medeieres jordegods i Vigeland på samme side, mener hans enke at hun er bestemann til bruk og besittelse av Vigeland. Tvert i mot dette melder en velbeseglet og ukassert seksmannsdom at "de Hille folk" (dj Hildøe folch) er av den gren, [som] er tilkjent åsetesrett på Tjødvalds giftingspart i Vigeland, så vel som deres egen part ibidem, som ikke er så nær den grenen. Jon Hille og hans medeiere bør nyte åsetesretten etter seksmannsdommens slutning. Angående Tore Jonssons utgitte pantebrev til Knut Vigeland på sin arvepart, så bør den kunne løses fra Ollug Vigeland og hennes medarvinger, slik at hun får sine penger tilbake. (Fol 75b-76a): Saken kommer igjen opp for retten på Bustad saketing 27.9 s. å. etter at Jon Hille har stevnet Olaug Vigeland og Arian Knutssons kvinne, barn og arvinger for landskyld av 2 huder i Vigeland. Kristoffer Bustad svarer på vegne av de innstevnede at de bør være fri for tiltale siden saken er ført til veis ende for lagtinget. Lagrettemennene hevder at siden Jon Hille og konsorter verken med brev, dommer eller dokumenter kan avbevise hvor mye de eier i Vigeland, Stiland og Rødland, så kan de heller ikke tilkjenne dem landsskyld eller julemark. «Oppsettelsesdommen» datert Bustad 11.12 1661 er også bevart i original, jf NRA, Avskriftssamlingen, Oskar Olsen, Hildøy. 1. https://www.digitalarkivet.no/sa10061301219453 Fol. 49b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610372 Seks lagrettemenn er 2.6 1662 på vestre Rema i Spangereid for å dømme i en åstedssak. På egne og medeieres vegne har Reier Nerue (Reidar Njerve) 12. april stevnet sin mor Gunduor Reiersdaater, samt peder, och Ellin(n) Aanons børn med deres lagverger, for et arveskifte som skal være «gangen noen tid forleden». Reidar påstår at han i mot Norges lov har lidd stor urett og at det samme skiftet burde være ugyldig. Gunnvor Reidarsdotter og hennes siste barn fremlegger da det påstevnede skiftebrevet, opprettet 18. jan. (16)62. På spørsmål svarer saksøkerne at de ikke søker løsøret, men det faste godset. Gunnvor viser så frem en lagmannsdom avsagt i Farsund 17.9 1616 av sl. Bendix Olsen, da laugmand offuer Augdesiden. I dommen fortelles det at Gunnvors første mann, sl: peder Jachobs Remme (Per Jakobsson Rema) skal holde seg til sitt gavebrev som gjelder den ene huden og er gitt av Aanon Stenners (Ånon Steinarsson) til hans sønn Reier Aanonssen (Reier Ånonsson). Lagmannen begrunner sin dom ved å henvise til Odelsbolkens 2. kap., som forklarer at dersom to eller flere brødre eller kvinne (som odel skal følge og som er datter eller sønnedatter) skal skifte deres odel i mellom, da skal hver (av dem) med lodd fange odelen som siden skal bli hos deres gren eller avkom. Tilbake til 1662, så kommer sorenskriveren og de seks lagrettemennene frem til at siden Gunnvor Reidarsdotters første barn sammen med deres mor er odelsbåren til den halve hud, så bør det førnevnte odelsskiftebrev anses som ugyldig og ikke komme første barn (dvs første barnekull), som også er odelsbårne, til skade eller hinder. Reidar Njerve og hans eldste bror og helsøsken skal derfor ha halvparten av den påstevnede og omtvistede halve hud, som med hennes siste mann er lagt til helmingsfelag. De har derfor etter deres mors død krav på 5 engelsk i vestre Rema etter Arvebolkens 7. kap. og de skal også nyte åsetesretten på vestre Rema fremfor deres halvsøsken. (fol. 50b): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610373 Under en tingsamling 4.6 1662 på Fasseland i S-A fremfører Trond Hallkjellsson Foss på vegne av sin datter Berte (og Randi Fasseland) innholdet i sin stevning mot Ola på vestre Skogsfjord, Ånon Larsson ibid., Ånon Gunnbjørnsson ibid., Tarald Gullaugsson og Tarald Knutsson Hogganvik og Askjell Ånonsson på Tuftenes. De seks mennene, alle bosatt i Halse sokn i Mandals len, anklages for ulovlig skoghogst. (fol. 58a) https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610380 Seks lagrettemenn er 18.6 1662 til stede på ødegården Birkestøl under Foss, hvor Nils og Sjurd Ljødusønner egne og medeieres vegne viser frem en stevning over Nils Moland, Mons Roland, Vrei og Trond Rauberg, Ulv og Ånon Fardal og Kristen Bue. Også Bjørn Homme med flere av sine lottseiere var stevnet. De inngår et forlik om at Bjørn Homme og Einar Gunnarsson Foss med sine medarvinger skal gi 80 rdr til Sjurd Ljødusson mot at Sjurd lar sin arvepart på 7 1/2 engelsk i Foss og tilliggende herligheter tilfalle Foss’ lottseiere. [Merknad PRC: I 1719 er det sak om Homme. I den anledning nevnes skiftebrevet etter Sjurd Bjørnsson 8.5 1702, samt noen skyldfolk (jf tb nr 42, fol 8b-9b og 12a). Skiftet etter Bjørn Børusson Homme 22.7 1669 er vel så interessant. Bjørns gjenlevende søstre og svogre nevnes, og det omfattende jordegodset (herav jord i Foss og Birkestøl) han etterlater seg fordeles på hans mange barn (jf Lister sskr., sk.prot. nr 2, fol 133b-135a).]

Tusen takk alle sammen.

Hadde de en sønn Valter Aage som var født 14.2 .1860 https://media.digitalarkivet.no/view/2458/79 Han druknet i brønnen i 1862 i Leksvik https://media.digitalarkivet.no/view/2458/261

Hans Ludvig Benjamin Hansen ble født i Lysfjord i Bindal i 1828. Lenke: https://www.digitalarkivet.no/kb20071001650112 Far til dette barnet er oppgitt å være "Hans Bendigtsen Skey". Det er Hans Caspar Bendixsen Heide (1810-1879), født og bosatt på gården Skei i Leka. Sønn av Bendix Christopher Heide (1774-1869) Født i Bodin, død på Skei, Leka, og Boletta Abigael Holtermann. Hans Caspar blir aldri gift, men får et par barn med diverse kvinner. Når han dør har han også fått tilført navnet Geelmuyden. Hans Caspar var bare 18 år da Hans Ludvig Benjamin ble født. Det kan også legges til at flere av hans etterkommere brukte Heide til slektsnavn. Mor til Hans Ludvig Benjamin var altså Olava Jonsdatter, bosatt på Lysfjord i Bindal (nabokommune til Leka, men i Nordland) i 1828. Olava blir heller ikke gift, men bor på Lysfjord med sønnen til hun dør 31.10.1874. Lenke: https://www.digitalarkivet.no/kb20050429020264 Det oppgis at hun er 72 år, altså født rundt 1801-1802. Olava Jonsdatter er også oppført i FT1865, bosatt med sønnen på Lysfjord. Lenke: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038354001812 Her er hun oppført å være 65 år, altså født rundt 1800-1801. Videre opplyses det at hun er født i Bindal. Hun er så vidt nevnt i Bindal Bygdebok 1, s. 236, som Olava Jonsdatter. Lysfjord. FT1801 har ingen Olava Jonsdatter registrert, født 1800-1801. Jeg kan heller ikke finne Olava Jonsdatter døpt i kirkebøkene for Bindal. Jeg finner derimot ei Olava Jonsdatter døpt i nabokommunen Leka. Lenke: https://www.digitalarkivet.no/kb20070928680053 . Døpt den 31.12.1800. Hun er også registrert i FT1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058466001588. Kan dette være Olava Jonsdatter, som fikk barn med Hans Caspar Heide? Foreldrene til Olava er Jon Ingebrigtsen og Anne Isaksdatter, begge Leknes, Leka. Mora, Anne Isaksdatter dør allerede i 1804, og Jon Ingebrigtsen blir gift på nytt med Sirianna Hansdatter. Jeg finner en Jon Ingebrigtsen som døde i Lysfjord den 21.03.1829. Lenke: https://www.digitalarkivet.no/kb20071001650146 Vi husker at Olava bodde i Lysfjord i hvert fall fra 1828, så det er ikke umulig at faren har kommet dit for å bo med dattera på sine eldre dager. Når det gjelder Jon Ingebrigtsen, mulig far til Olava Jonsdatter, er det 4-5 mulige kandidater bare i Bindal, så det får man ta seinere. Mulig noen sitter med fasiten? Hvem var Olava Jonsdatter, Lysfjord, Bindal? Slekta Heide er vel forska på opptil flere ganger. Og selvsagt, alle mulige forbehold om at jeg har oversett noe vesentlig. Alle innspill mottas med takk! MVH Ørjan Hagerup Kvaløy

Eg greier ikkje heilt å legge frå meg dødsdatoen til Lars. Bakover er det vel forsåvidt greitt, om vi snakkar om unnfangelsen av vetle Lars, fødd i februar 1860, trekt omlag ni månader bakover til juni 1859. Sistnemnde månad blir å sjå på som det tidlegaste belet for Lars Sjursen død. Framover i tid blir det verre, serleg fordi dåpsinnførslane til pastor Amland kan ha vore ført inn 4-5 år seinare. Hans død blir då 1859> og <1865, er det korrekt? Med eit par moglege fødslar frå Martha Pedersdtr. før ekteparet evt kom til Story County, Iowa i 1860, kan Lars sin død finnast i andre kyrkjebøker enn Story County på slutten av 1859? T.d. Winnishiek County, Ia., sidan der alt fanst aurlendingar og vossingar?

Paret Elias Kristoffersen og Elen Evensdatter og familien reiste med stor sannsynlighet til Amerika i 1865. Her er Elias i Historisk befolkningsregister; Elias Kristoffersen Brekken Elen kom tilbake en gang etter FT 1891 og i FT 1900 bor hun med datter i Leksvik, er amerikansk statsborger, og lever av sin formue; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037476001026 Siste spor av Elias og Elen i Norge er dåpen til sønnen Valter Aage 18.06.1865 (en senere tilførsel til dåpen sier: Død i Amerika) https://media.digitalarkivet.no/view/6599/14 Familien finnes ikke i FT 1865 Sommeren 1865 hadde Elias og Elen trolig fem barn i live som muligens reiste eller skulle komme til å reise. Lovise Bertine ble satt igjen, Valter Aage reiste med, og status for de tre siste er ukjent. (To barn i tillegg, de eldste døtrene reiste ikke) De fem var: 1. Sevald (eller Sevat), født 18.10.1851 2. Lovise Bertine, født 04.09.1853 I FT 1865 fosterdatter på gård i Leksvik. Reiste i 1885 til Houghton, Michigan; https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000086012 3. Lina Margrethe, født 21.01,1856 4. Valdine Annette, født 26.07.1862 5. Valter Aage, født 14.05.1864. Død i Amerika Spor etter familien i Amerika?

Takk, veldig bra! Selv om dette er usikkert, er det godt å ha et sted å begynne. Ved rask vurdering er det jo i utgangspunktet ikke noe som utelukker alternativet. Jeg får sende dem en henvendelse.

Konfirmert i Brønnøy 1834: Christen Christophersen Alme, 15 1/2 år, født i Fron. Foreldre: Christopher Christophersen Alme og Anne Hansdatter Tilrum. Anne Berntsdatter, 16 år, født i Vågå. Foreldre: Bernt Larsen og Marith Olsdatter Skille. Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/813/L0198: Ministerialbok nr. 813A08, 1834-1874, s. 252 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050429020864

Ja, jeg fant det ut. Trodde jeg hadde lagt inn et svar om det på denne siden, men det har visst ikke kommet med ... (?) Det brant ned, men ble bygget opp igjen, men så nedlagt i 1791, tror jeg.

Det er "det veneriske sykehuset i Christiania", et sykehus som behandlet kjønnssykdommer. Susann Holmberg skriver oms et i denne artikkelen (og i doktoravhandlingen sin, som hun referer til): https://www.michaeljournal.no/asset/pdf/2021/3-292-306.pdf

Ett skudd i blind her. Finner en rigg "Home" som seilte på 1860 tallet i hvertfall, hjemsted NewYork. ArchiveGrid -- organization_sort:"Home (Brig)"

Oles dåp https://media.digitalarkivet.no/view/16305/50709/103

Isabella var født utenfor ekteskap og kun morens navn (Agriculture labourer Janet MacKay) er oppgitt. Hvis du sender meg e-postadressen din i en pm så skal jeg sende deg kopi av det som står i fødselsregisteret. DTH

Nok ein gong dukkar meldinga "Bad gateway" opp frå tid til anna.

Hei, tusen takk. Har sendt p m. Mvh Magne

Det er absolutt en mulighet for at Randi Andersdatters sønn fra første ekteskap kan være en av de elleve barna som omtales. Jeg var kanskje litt for rask til å anta at de nevnte barna alle var felles barn av Randi og Arnt. Som det lenkes til i innlegget over var sønnen Hågen Hågensen (far Hågen Eriksen Nideng) født i 1798. Han er "folketalt" sammen med sin mor i 1801, da begge bor på gården til Randi Andersdatters foreldre. Ifølge beretninger om Randi Andersdatters liv, ble hun "vekt" til Haugianerbevegelsen gjennom kontakt med Hans Nilsen Hauge da han på sin vekkelsesferd tok inn på gården hos Randis far i Klæbu. Hun ble deretter "utsendt" av HN Hauge til Bergen for å arbeide i boktrykkerviksomhet som Hauge hadde interesser i. Allerede i 1803, bare 2 år etter folketellingen fikk Randi og Arnt Solem sitt første barn Anders. Fødselen skjedde samme år som oppstarten av Haugianernes virksomhet i fiskeværet Gjeslingan som Arnt Solem fikk ansvar for (Vikna prg), og hvor det refereres til at Randi og Arnt etablerte seg sammen. Om sønnen Hågen i denne perioden fulgte med sin mor Randi eller om han var "plassert" hos hennes nærmeste i Klæbu, har jeg ikke funnet. I en avisartikkel/leserbrev i Orkmannen, tirsdag 5. mars 1940 (tilgjengelig med innlogging i nb.no) fant jeg følgende: "Enken Randi Andersdatter ble senere gift med Arnt Solem fra Klæbu, som således ble stedfar til Hågen Hågensen. Han ble samtidig også sin stedsønns formynder og verge" (min utheving). I Klæbuboka 2 (nb.no) er Hågen Hågensen nevnt under gården Nideng som han fikk tildømt etter odel (etter sin far) i 1817 ved Arnt Solems hjelp. Det står også: "Hågen har i 1815 ein uekte son Ole m. Helle Olsdtr. fra Selbu". Dåpen til denne sønnen har jeg ikke funnet i kirkebøkene, og i denne sammenhengen hadde det vært interessant å se hvor Hågen befant seg ifm dåpen av sønnen. i 1817 må Hågen ha vært omtrent 19 år gammel. Jeg har forsøkt å finne konfirmasjonen til Hågen Hågensen - søk i konfirmerte i Trondheim, Vår Frue og Domkirken, samt i Klæbu - men ikke funnet han i listene der. Han er heller ikke funnet i Folketelling 1815. Og Hågens "halvbror" Anders født 1803 (foreldre Arnt og Randi) er fremdeles ikke gjort rede for. Det hadde vært gull om noen kunne bidra til å kaste lys over hva som hendte med denne gutten.

Mottatt – og du har fått epost. 🙂 Mvh

"Fuglberg"

Familier i Drøbak i 1700 og 1800 årene: en foreløpig arbeidsskisse nevner den antatte familien til bruden. https://www.nb.no/items/1b409479dd825a8f8d99414292a8e16f?page=71&searchText="Ellen Catharina Samuelsdatter" Men det virker ikke som om forfatteren hadde funnet henne flere steder.

Født/dåp 3/7-1842 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 262 10/3-1859 skipper ??? på Deodata i Bergen til England - av Dessertert i Liverpool fra skib Deodata i 1859 Hva het skipperen? Finner noen mer om han?

Tusen takk! Her er det mye å se på. Jeg har ikke hatt tid til å lese og gå gjennom i detalj enda, men det er noen ledere her. Det er også en udokumentert påstand om en Ole Svendsen og Aasne Brynhildsdatter, som KAN være Ole Svendsen Oelberg og Anne Brynhildsdatter. De gifter seg litt sent og jeg har til gode å finne noen sønn som matcher, men det er en ledetråd. Har har du uansett gjort en kjempejobb, og vi har tilvarende mye med å sjekke ut disse ledetrådene og bekrefte og avbekrefte relasjoner.

Takk til deg Dag T. Hoelseth for at du vil forsøke å finne svar på spørsmålet om foreldrene til Isabella, i kveld. Blir spennende å se hva du finner. Og takk til deg Lars johannessen for gravminner til Isabella og William: Da det er med forklarende opplysninger om fødsel og død, er det nok de rette datoer og årstall du har funnet. Ser at jeg tidligere har fått feil årstall for året da Bella døde. Takk for opplysninger.

Takk skal du ha!

Svecus betyr vel her "svenske", vi finner det beyttet av samme prest ved en vielse og dåp året etter (Jaen Jaensen Svecus), samt i Aker 1719 (venstre side: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106040639)

Ifølge FindAGrave døde Bella 14. november 1959, William 21. august 1948. Her er det avvik i Bella sin dødsdato. https://www.findagrave.com/memorial/183479333/william-paterson Inscription Gravesite Details Spouse: MacKay Bella, Father: *, Mother: *, Age at Death: 59 Family Members Spouse Bella MacKay 1882–1959 (m. 1908)