All aktivitet

Hei igjen Inger! Dette var spennende lesning. Tusen takk for nyttig hjelp! Ja det er forfaren min du lenke til. Etterkommerne hans slo seg ned i Risør.

Tusen hjertelig takk @Ivar S. Ertesvåg 🙂

Tusen hjertelig takk kjære @Even Stormoen ønsker deg med dette en fantastisk flott dag 🙂

Tusen hjertelig takk @Ivar S. Ertesvåg 🙂

Det har du. Jeg er absolutt ikke stødig i gotisk skrift selv, og her er den ytterligere komplikasjonen at nesten alt er skrevet på tysk. Det er andre her du kan få langt bedre svar av enn meg, men jeg kan jo ikke dy meg for å kommentere, og prøve meg litt. Bare ikke ta dette for god fisk. Starten er interessant nok i seg selv, Anno 1683, den 30 Junij in Flensborg. (Flensborg er vel den Dansk-norske skrivemåten.) Teksten er overraskende klar til å være så gammel. Hvis det ikke hadde vært for årstallet hadde jeg trodd at brevet var langt nyere. Jeg synes ikke bokstavformene skiller seg vesentlig fra den gotiske skriften på 1800-tallet, men det er det kanskje andre som kan kommentere. Det er noen få misfarginger og sannsynligvis fuktskader på brevet, men de er små og ser ikke ut til å gjøre skriften uleselig. Arket bærer ikke preg av å ha blitt brettet. Uansett alder er det nydelig bevart brev med gotisk håndskrift. Men det inntrykket jeg får er at det dreier seg om et nokså hastig nedskrevet, forretningsmessig brev med få høflighetsfraser. Brevet ser ut til å være undertegnet Carsten Thor Straten på høyre side under en snirkel, med en annerledes snirkel under, og påført et P. S. på venstre side. Clas Jppes (antagelig Ippes, jeg hadde forventet at en I gikk over 2 etasjer og en J over tre, ellers er de ofte relativt like) er en person som er nevnt to ganger. Ippe er et etternavn for tiden mest brukt i Holland. Så er jeg rimelig sikker på at det står 'in Christianie' på slutten av en av linjene midt inni brevet. Linjen under avsluttes med ', ich habe heüte nach [?]' og fortsetter under med 'Amsterdam[?] an Clas Jppes ...[?] ...[ge?...ben?]' men det hjelper jo ikke når jeg ikke klarer tyde verbet. Dessverre er det andre jeg klarer å tyde med noenlunde sikkerhet nesten bare småordene som noen preposisjoner, artiklene 'der/den', infinitivsmerke etc.. Jeg lurer også på om jeg ser navnet Jacob(eller Iacob) Sörr..(ensen?) to ganger, skjønt det er bare den siste jeg ser ordentlig tøddler over o'en. Jeg vet at det fantes dansker med Sørrensen som patronym på 1700-tallet, så det er sannsynlig at skrivemåten med 2 r'er var i bruk sent 1600-tall. Clas Jppes beskrives som, synes jeg det står, 'der Schifter'. Det er ikke et substantiv jeg er kjent med på tysk, men hvis jeg har tydet det riktig kan det være dannet av verbet 'zu schiften'. https://www.dwds.de/wb/schiften Substantivet burde bety enten en som flytter på noe, eller en ustadig person, og ut fra sammenhengen tipper jeg en som frakter gods. Første bokstav er S, resten blir for meg en tolkningssak. Andre bokstav har prikk over seg og går over én etasje, så det burde være enten i eller c. (c har en liten strek over seg i følge Gotisk alfabet med skønskrift Gotisk alfabet dateret omkring 1800-tallet fra Rigsarkivet.dk. Den lille streken over kan nok bli så liten som en prikk i noens håndskrift.) Tredje går over tre etasjer og burde enten være f, h eller ß. Fjerde er enten i eller c igjen. Femte enten hf, h eller ß, Sjette bokstav går over de to øverste etasjene og burde være enten t eller l. De siste to bokstavene likner e og r, hvilket også virker logisk ut fra at det er et substantiv i hankjønn. Hadde det vært Schiffer hadde jeg trodd mer på tolkningen, men det får jeg det ikke til å bli... Siden ordet er skrevet flere ganger i brevet er jeg rimelig sikker på at den fente bokstaven ikke er ment å gå over 'tre etasjer' så det kan være en t. Jeg har brukt https://www.dwds.de/ for å se om noen av de andre mulige tolkningene ser ut som ord, uten å finne noen treff. Det står også om Clas Jppes at han er 'ist in ...[stedsnavn uten artikkel foran?]. Jeg tror dessuten at det er referert til ham i slutten av en linje hvor det står 'ob der Schifter' (hvis jeg har tolket substantivet korrekt) 'in ...[?] ist'. Så relativt mye av brevet slik jeg oppfatter det handler om å prøve å få lokalisert denne Clas Jppes. Jeg antar at dette er din ane omtalt på en privat hjemmeside: http://www.giessinglund.dk/aner/birthegiessingkristensen/947.htm

Hei, jeg leter etter foreldrene til Henrich Paludan (1720-1780) bosatt på Svensby i Ullsfjorden i Troms. Han hadde en sønn, Christian Henrichen Paludan (1742-1843) som var gift med Anna Larsdatter (1749-1837), bosatt på Svensby Er det noen som kan hjelpe med forfedrene/mødrene til overnevnte Henrich Pauludan og Anna Larsdatter.

En annen kandidat er Guri Rosseland fra Hardanger. Guri sin innsats under indianeropprøret i 1860 årene gjorde henne "verdensberømt" både i USA og Norge. Ved søk på Google får en mange treff på Guri.

Jo, her er den søkbare utgåva: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=all&archive_key=&st[]=SKDM&m[]=0237 Kven hev registrert den?

?

Akershus fylke, Løken i Høland, Ministerialbok nr. I 15 (1897-1912), Fødte og døpte 1905, Side 61. https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060209030636.jpg Gjelder Fritjof William f. 30.04.1905: Hva står det i merknadsfeltet om hva mor Ingeborg Sofie Sørensen har anført om den alternative barnefaren? Og; står det «Nodeland» i parentes foran Sørensen i navnet hennes?

Takk for svar. Da forsøker jeg meg med en henvendelse ang. saken . Mvh Marit Nyhus

Nils Paulsen ble født på Teigland Moster i Bømlo kommune 4/4-1858. Han ble døpt 30/4-1858 som #14 https://www.digitalarkivet.no/kb20070507620645 Foreldrene var Paul og Christine Nilsen. Familien i folketelling 1865 boende på Moster https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038227001272 Nils ble konfirmert på Moster 6/10-1872 #13 https://www.digitalarkivet.no/kb20070507620718 I folketellingen 1875, og senere, bodde foreldrene ulike steder i bergensdistriktet. Men Nils bodde ikke med dem hverken i 1875, 1891 eller 1900. 1875 tellingen for foreldrene https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052295005826 Nils fikk presteattest for emigrasjon på Moster 1571-1907 #1 https://www.digitalarkivet.no/kb10081108261132 Er det noen som kjenner til Nils og hans opphold i perioden mellom konfirmasjonen og 1907? Er det noen som kjenner til hvor han emigrerte fra, og hvor han slo seg ned i Amerika. Nils inngår i en bok om emigranter som lages for Moster Sogelag. Jeg gjør dette vederlagsfritt.

Det er mange nordmenn og kvinner som kan løftes frem her Renathe. Min favoritt brukte navnet Andrew Furuseth i USA. Han var sjømann fra Romedal og rømte i land i USA. her var han en av grunnleggerne for en stor sjømannsorganisasjon. Sammen med kongressmannen La Follett klarte de å få implementert The Seamans Act. Den regnes som sjøens Magna Carta, og bidro til å forbedre sjøfolkenes vilkår i hele den vestlige verden. Han regnes derfor som sjømennenes Abe Lincoln. Siden han var matros som sjømann, tok han aldri ut mer i lønn enn matros hyre. Ikke engang da han var president i den sjømannsforeningen. Info om Andrew kan finnes en ved et Google søk, da det tar for mye plass å beskrive ham her. Han fikk et Liberty-skip oppkalt etter seg. https://en.wikipedia.org/wiki/Andrew_Furuseth Det er også skrevet mye om ham på NB.no https://www.nb.no/search?q="andrew Furuseth"

Se der ja - tusen takk!! 😀

Det er ikke alltid helt enkelt å finne fram. Du kan henvende deg til Arkivverket og legge fram alle opplysningene du har, så vil henvendelsen bli saksbehandlet: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning Statsarkivet i Tromsø er en del av Arkivverket, så henvendelsen vil antakelig havne hos en saksbehandler i Tromsø.

Flott, tusen takk! Da kommer jeg opp en tur.

Marthe Maria Olsdatters far er vel Ole Jensen Indre Øksningen: Her finner jeg dødsfallet til Martha Maria, datter til Ole Jensen Indre Øksningen - 8 måneder gammel. Nest siste innførsel på venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/17093/25

Jeg legger for ordens skyld inn vielsen - her står Isak Larsen Skålvær: Nordland fylke, Herøy i Alstahaug, Ministerialbok nr. 830A07 /3 (1776-1800), Kronologisk liste 1800, Side 447 https://media.digitalarkivet.no/view/17099/116 Finner disse barna: Ole Benjamin, 1800 https://media.digitalarkivet.no/view/17099/117 Lavina, 1802 https://media.digitalarkivet.no/view/2577/107 Lars, 1807 https://media.digitalarkivet.no/view/2577/135 Jeg ser ikke umiddelbart noen faddere som kan være i slekt med Isak - for eksempel mulige søsken av Isak. Nå vet jeg heller ikke om Lavina er er mulig oppkalling etter farmor eller mormor.

Det må være denne: https://www.arkivportalen.no/entity/8e310c80-c81f-48e9-9f73-db5342b72ac6 Den inngår i arkivet / samlingen AV/SAO-PAO-0104 - Laugsvesen (Statsarkivet i Oslo): https://www.arkivportalen.no/entity/edbfd238-59e5-4e74-9932-b5d92768b729

Kanskje eit tips til andre? Eg brukar mesteparten av slektsgranskar-tida mi no til gen-testing og bearbeiding av resultata der. Det medfører mykje leiting etter reine manns- og kvinnelinjer på DA - og eg har tenkt at "eg har ikkje tid til å engasjere meg i Histreg". Dei siste dagane har eg oppdaga at det ikkje stemmer. Døme: Siste døgnet har eg arbeidd med han her - https://www.histreg.no/index.php/person/pv00000000616041 - og han såg ikkje slik ut då eg starta. Eg fann han fyrst i 1815-tellinga, og der var han lenka til Histreg, så eg gjekk inn på personførekomsten hans, og la han i ei personkorg. Eg let denne personførekomsten stå open i eiga fane, medan eg leita vidare etter han. Han viste seg å ha eit par andre registreringar på Histreg også; dei var det berre å putte i same personkorg. Så fann eg fleire førekomstar som ikje var knytt til Histreg, td skifteprotokolls-registereringa. Der kopierte eg med meg pfid'en, gjekk til søkesida på Histreg, limte inn pfid - og vipps hadde eg endå ein førekomst å putte i personkorga. Til slutt var det berre å opne personkorga og slå saman alle førekomstane, og dermed har eg spart nestemann som leitar etter han for ei mengde leiting - og eg sjølv har ikkje brukt mange minutta ekstra. Endå ein gong takk til hr Tomren som gav oss dette sparket bak.

Anna Ludvigsen og Olaus Vilhelmsen : Born : Olga Vilhelmine f. 1910 Norderhov kirkebøker, SAKO/A-237/G/Gb/L0002: Klokkerbok nr. II 2, 1891-1921, s. 45 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060913020163 Ole Ragnvald f. 1912 Hønefoss kirkebøker, SAKO/A-609/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. 3, 1905-1925, s. 61 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060719070138 Anna Vilhelmsen død i 1915. Hønefoss kirkebøker, SAKO/A-609/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. 3, 1905-1925, s. 347 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060719070399 Olga Vilhelmine Vilhelmsen død i 1924 Hønefoss kirkebøker, SAKO/A-609/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. 3, 1905-1925, s. 364 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060719070416

gift med Martha Maria Olsdatter https://www.digitalarkivet.no/kb20071001630347 døpt 1 april 1770 Herøy.Død 24 feb 1847 Slapøya Vandve gift 26 des 1799 Herøy kirke Kan det være Lars Isaksen Sandstrag født 1724 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058468001213 Jeg har riktig møtt veggen når det gjelder foreldre. Noen som har et hint ?

Widower Niels Pedersen Øchland married Gunvor Mathisdatter Hovland 12 June, two months earlier in 1814 Mid right page Hordaland fylke, Bømlo, Bremnes, Moster, Sveio i Finnås, Ministerialbok nr. A 4 (1804-1830), Kronologisk liste 1814, Side 57 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070507610554 Transcription https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000000409087

Den 14de August døbt Niels Pedersen Øchlands Datter Nom Kari. Test Petter Øchland, Helge Sølfestsen ibid, Hans Pedersen ibid, Marithe Øchland, Margrethe ibid The mother’s name is not provided

Canute Ferdinand E. Peterson og hans kone Sarah Ann Nelson Knut 1824-1902, utvandra saman med foreldra sine i 1837. I La Salle County kom han i kontakt med mormonarane. Då mora var død, drog han saman med kona si til Utah der han vart ein av Brigham Youngs mest tiltrudde medarbeidar. Han steig og i gradene til bisp, president og døydde som patriark. Gift 1848 m Sarah Nelson 1827-96, niese av Cleng Pehrson. Foreldra hennar kom over med «Restaurationen» i 1825 og ho var det første barnet i den flokken som vart fødd på amerikansk jord. Canute Peterson Marset, som han kalla seg i USA, og Sarah hadde 7 born og har mange etterkommarar i Utah. Fra Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. Bydesoga, side 98 til 100: "Mormonbispen Knut Person Maurset Mellom dei mange tusen emigrantar frå Hardanger er truleg Knut Maurset den merkelegaste. Han var fødd på Maurset i 1824 og fylgde foreldra til Amerika i 1837. I Fox River-distriktet, der han budde, var det mange som hadde slutta seg til den nye sekta «Jesu Kristi kyrkje av dei siste dagars heilage», og medlemene vart kalla mormonarar etter «profeten Mormon», som skulle ha skrive den såkalla« Mormons bok» på gulltavler. Joseph Smith som skapte denne nye sekta, hadde funne tavlene og briller til å lesa dei med. Smith døydde i fengsel i 1844, men Brigham Young tok då plassen hans, og i brodden for 10.000 tilhengjarar utvandra han til Utah og grunnla byen Salt. Lake. Det folk flest her i landet har visst om mormonarane, er at Young tillet fleirkoneri, noko som sjeldan vart praktisert og som det for lenge sidan er gjort slutt på, men det er ein merkelappe som enno blir hengt på tilhengjarar av dette samfunnet, då treng ein ikkje vita meir. Knut Person Maurset, eller Canute Peterson Marset, som han kalla seg i Amerika, var mellom dei som slutta seg til mormonarane. Han vart i 1848 gift med Sara Nelson, ei systerdotter til Kleng Peerson, og som nygifte gjekk dei til fots til Utah, det var ein slitsam tur som tok 5 månader. Brigham Young, som var ein stor administrator, oppdaga snart at han her ville få ein framifrå medarbeidar. Mormonarane hadde det til sams med haugianarane at dei tok seg ikkje berre av dei himmelske, men og av dei jordiske ting. Maurset vart send til Lehti litt lenger sør, der han skulle grunnlegg ja ein heilt ny koloni. Der vart bygd ein namngjeten sukkerfabrikk. I førstninga stod innflyttarane på god fot med indianarane. Men då landet meir og meir vart teke frå dei, vart det krig. Indianarane gjorde sine lynåtak, drap folk, røva eller slakta ned husdyr. Reint ille var det i kolonien Sanpet. Maurset vart boden å reisa dit for å ordna opp. Han bygde først eit fort av stein, der folk kunne forsvara seg under åtak. Striden vara i to år. Då kom 10 indianarhovdingar og bad om å få tala med Maurset. Dei ville slutta fred, og det var ikkje noko han heller ynskte. Dei røykte fredspipe og skildest som vener, og seinare vart venskapen så varm at dei kalla han «vår kvite far». Maurset var ikkje berre ein praktisk mann og administrator, han var og ein stor predikant. Frå 1877 var han president over 17 bispedøme i Utah. I 1852 vart han send til Noreg for å misjonera. Han gjesta då føde- bygda si, budde hjå frenden sin Knut Stakseng og heldt fleire møte på Sæbø. Folk var samde om at han var ein stortalar, men han vart ingen profet i si eiga bygd. Ikkje ein einaste eidføre vart mormon. Han reiste rundt i Noreg i fire år og hadde eit fylgje på 600 norske emigrantar med seg attende til Utah. I 1871 gjorde han ei ny skandinavisk misjonsferd. Han hadde då hovudkvarter i København og var på turnear rundt i Danmark, Sverige og Noreg. Denne venda hadde han 1000 nyomvende med seg til mormonstaten." https://en.wikipedia.org/wiki/Canute_Peterson https://www.digitalarkivet.no/kb20070523630072