All aktivitet
Denne strømmen auto-oppdateres
- Siste time
-
HBR, histreg.no og Aanen Olaus Holgersen Susort
Bodil Hørlück Berg svarte i Åsbjørg Susort sitt emne i Brukernes eget forum
Jeg har også prøvd å rydde litt, delenket og lenket, med ikke så rent få trykk i kveld på dine folk, eller de som de ble forvekslet med. Tor nå jeg skal gi meg når jeg kom til to Holger Danielsen med samme fødselsdato ulike foreldre 🙂 Eller er det samme…? https://histreg.no/index.php/person/pe00000000369706 https://histreg.no/index.php/person/pv00000006665862 -
Bruk Historisk befolkningsregister, HBR, histreg.no som felles plattform!
Kjell Inge Tomren svarte i Kjell Inge Tomren sitt emne i Brukernes eget forum
Takk for positivt innlegg @Ivar Steen-JohnsenJeg er selvsagt helt enig i det du skriver og forsøker også å framsnakke histreg.no Men jeg tenker på hvordan vi skal klare å nå fram og "verve" flere til dugnaden. Det er fortsatt mindre enn 200 som har tilgang til å lenke og jeg forstår på @Lars Holdenat det bare er et fåtall av disse som er aktive. Det er bare 16 personer som hittil har valgt å følge med på denne tråden. Jeg har også forsøkt å poste på Facebook, men det er veldig lite respons. Jeg har også tro på å dra i gang lokale grupper, men da trenger vi minst en ildsjel i hver kommune eller grend. Andre som har gode ideer? -
Johan Stenslie begynte å følge Tydning av Gulbrand Knudsen Dåp (1775)
-
Jeg er spesielt interessert i navnet på gården Gulbrand ble født på og merknadene til høyre. Er det også oppført et yrke for hans far Knud Olsen? All hjelp settes stor pris på! https://media.digitalarkivet.no/view/9342/152 (andre fra toppen)
-
Leif Biberg Kristensen reacted to et innlegg i et emne: The Modernization of Norwegian Naming Traditions
-
Kjell Inge Tomren reacted to et innlegg i et emne: Bruk Historisk befolkningsregister, HBR, histreg.no som felles plattform!
- Today
-
Erik Gustavsen begynte å følge Er kipper Isach Olsen Holk f. ca. 1665 samme Isach Olsen Holk som er misjonær og lærer i Finnmark?
-
Er kipper Isach Olsen Holk f. ca. 1665 samme Isach Olsen Holk som er misjonær og lærer i Finnmark?
Erik Gustavsen postet et emne i Brukernes eget forum
Her er det jeg har funnet om kipperen Isach Olsen (Holk) i Trondheim. 1. Isach var gift med Kirsten Jacobsdatter Holk. Sammen var de foreldre til oberst Ole Isachsen (stamfar for den senere millitærslekta Holk) 2. Han får trolig sønnen sin Jacob i 1706 med konen Ingeborg Oluffsdatter (stedatter av en Sagmester Arne): https://media.digitalarkivet.no/view/16324/50748/92. Jacob er oppført senere som en Holk og at han farer med jægter. Om han har da tatt Holk fra moren eller eventuelt faren er usikkert. Kanskje har han dratt med jægt fra/til Finnmark? 3. Isach får trolig en datter Kirsten med Ingeborg Oluffsdatter (kanskje oppkalt etter Isachs første kone). 4. https://www.nb.no/items/e4eafae3d7094feef6d50c440c5b25cf?page=11&searchText=«Isaach Olssøn» 5. Det diskuteres i flere bøker på nasjonalbiblioteket at denne Isak mest sannsynlig var av en presteslekt, og trolig også med navnet Holk. Her er det jeg har funnet om misjonæren Isach Olsen (Holk) i Finnmark: 1. https://www.nb.no/items/2ea8e69cf0820222ec81613ecc09f7b5?page=17&searchText=«Likesom Isak Olsen Holk» 2. https://www.nb.no/items/26604cff41eb7879f0e56141d08e097c?page=48&searchText=«Isak Olsen» 3. https://www.nb.no/items/21ed33b54a4dfb497ed1bb1c452ee722?page=37&searchText=«Isach Olsen» -
Åsbjørg Susort reacted to et innlegg i et emne: HBR, histreg.no og Aanen Olaus Holgersen Susort
-
HBR, histreg.no og Aanen Olaus Holgersen Susort
Ivar Steen-Johnsen svarte i Åsbjørg Susort sitt emne i Brukernes eget forum
Fixet feilen i transkribering. Nå står til Karl. Oppdatert Holger Danielsen sin side, 13 kilder på ham er linket opp. Sjekk gjerne om du ser mer som bør rettes opp. https://histreg.no/index.php/person/pv00000006665862 Ved å klikke på linkene der det står PFID kommer du til den transkriberte kilden som er lenket opp. Øverst på høyre side er det da link direkte inn til scannet kildeside. Ofte nyttig å gå inn der også. Det hender ofte at det ligger tilleggsinfo der. -
Bjørn Pettersen reacted to et innlegg i et emne: Hjelp til og tyde merknader i Hole Kirkebok 1908
-
The Modernization of Norwegian Naming Traditions
Richard Olsen svarte i Richard Olsen sitt emne i Brukernes eget forum
David Widerberg Howden Thank you for your interesting and informative input. I admire your and Inger's use of your own families. I had a difficult time locating close relatives in Norway due to their name changes (when they were adults). Due to the rarity of their changed surnames it was easier to locate their family members. -
The Modernization of Norwegian Naming Traditions
Ivar Kristensen svarte i Richard Olsen sitt emne i Brukernes eget forum
Another reason is petit-bourgeois snobbery. Olsen and Hansen is too “common” (as in "common people"). Not good enough.😄 -
HBR, histreg.no og Aanen Olaus Holgersen Susort
Åsbjørg Susort svarte i Åsbjørg Susort sitt emne i Brukernes eget forum
Takk. Ser nesten grei ut nå, bortsett fra Kåre/"Kare" som er feiltranskribering av Karl https://histreg.no/index.php/person/pd00000034757647 Rogaland fylke, Tysvær i Tysvær, Klokkerbok nr. B 10 (1897-1912), Fødte og døpte 1898, Side 8 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10511104133010 Søskenbarnet Holger Danielsen er fortsatt ikkje heilt grei... -
Rasmus Bodvarson, Stavseng, Liabygda
Ivar S. Ertesvåg svarte i Odd Handegård sitt emne i Brukernes eget forum
Stavseng - Liabygda høyrer til Stranda sokn på Sunnmøre. "Stranda - bygdebok. 3 A : Ættebok Busette i Stranda og Liabygda", Stranda sogelag 1996, fortel at Rasmusm, f. 1732 - d. 1787, vart gift 1766 m. enkja Anne Olsd Stavseng f. 1732 d. 1780. Det er ført opp éitt barn, Anders, f. 1766, som tok over bruket. Anne var frå Stavseng, og var først g. 1757 m. Lars Larss Groven 1725-1765; eitt barn Ragnhild f. 1760, busett på Overå. Stavsng i Gerhard Kjølås: "Stranda bygdebok - Gard og grend" 1954: https://www.nb.no/items/b3d4125771947a1036883ca7e1f55b24?page=41 -
Inger Hohler reacted to et innlegg i et emne: The Modernization of Norwegian Naming Traditions
-
HBR, histreg.no og Aanen Olaus Holgersen Susort
Ivar Steen-Johnsen svarte i Åsbjørg Susort sitt emne i Brukernes eget forum
Jeg er frivillig bidragsyter i histreg, og har gjort et forsøk på å rydde opp i feilene som du påpeker. Dessverre skjer det feil lenkinger, som oftest på feil som skyldes navnelikhet, feil alder ført i folketellinger osv, og da er det viktig å få ryddet opp. Flott at du la ved lenker til kilder. Kan du gå inn og sjekke om familien til din farfar ser riktig ut nå? -
Gunnar Sigdestad reacted to et innlegg i et emne: Just joined
-
Gunnar Sigdestad reacted to et innlegg i et emne: Hva står det skrevet i forbindelse med skipslisten til briggen ; Fauna ? fra Ancestry vedlagt lenke og utklipp
-
The Modernization of Norwegian Naming Traditions
David Widerberg Howden svarte i Richard Olsen sitt emne i Brukernes eget forum
Agree 🙂 Yes it could visually appear as the same, but theres no rule where the surnames originating as a patronymic or farm name goes. So one could be baptized as Ole Larsen Berg or Ole Berg Larsen, it doesnt really matter now. But usually the middle name is the maiden name of mom and the last (surname) from dad. Also we tend to choose the most rare one as the shared surname of a family, so surnames like Olsen and Hansen is declining in number. One big reason for that is that many like to be unique and not have the same name as our nabours (Some also construct new ones based on both surnames). One other reason is that many really doesnt know who the "Lars" that they have theyr surname after was, as most patronyms where frozen in 1923 or before.. But there are some who do add a "real patronym" or "real matronym" by choice later in life (probably some few at baptism as well?) but thats more an exception. I was born "David Howden", but at my baptism was gifted a bank account with my current name, so after my grandfather died I wanted to take legally my "full name", Widerberg is my moms maiden name and I wouldnt really feel whole withouth it 😉 But in the old tradition I would be "David Kjetilsson Hovden" or more correct "David Kjetilsson Berg" as my current residence is on a farm named Berg.. -
Stine Kløvstad Gundersen reacted to et innlegg i et emne: Tydehjelp av tingbok.
-
Tydehjelp av tingbok.
Stine Kløvstad Gundersen svarte i Tore Løvnæseth sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Oki Tusen takk. Om jeg har funnet riktig så skal Søren være min 8 tippoldefar ( tror jeg ) 🙂 Er litt lengre ned jeg og sliter med å finne riktig mor, vet du noe om Ole Olsen f. 03.02.1793 Mangen d. 11.04.1843 Sør-Odal. Faren : Ole Olsen f. 1766 ? og mulig mor Berte Pedersdatter f. 1761 (Tror jeg) d. 1834 Rakeie. (Noen steder står det at moren kan være Marie Olsdatter. ) Fant et sted at Ole Olsen og Berte Pedersdatter skal ha giftet seg 23.10.1784 men jeg finner ikke dette i Nes og ikke i Aurskog. skal ha oppholdt seg på holtet i 1798. Faren til Berte skal være Peder Eriksen f. 31.03.1715 Nes d. 1780-87 han er barnebarnet til Søren Sørensen. Og videre Far til Ole Olsen f. 1766 er - Ole Olsen f. 04.04.1735 Mor - Marte Olsdatter f. 27.03.1745 d. 1792 Videre Far til Ole Olsen f. 1735 er da Ole Mortensen f. 1704 d. 1768 mor - Berte Hansdatter f. 1704 Lauvhøgda Syntes det er vanskelig og finne frem i kirkebøker og sånn fra den tiden og står litt fast på Ole Olsen f. 1793 For da er det usikkert om jeg er inne på riktig slekt videre der på mor siden. -
Marlene Bakke begynte å følge Statspolitiets hovedregister 1943–1945 (vårslippet 2024)
-
Statspolitiets hovedregister 1943–1945 (vårslippet 2024)
Marlene Bakke postet et emne i Spørsmål om arkivmateriale og bruk av arkivene
Hei! Jeg har funnet noen slektninger i kilden "Statspolitiets hovedregister 1943–1945" (Arkivverket/Riksarkivet/RA-S-1329 Statspolitiet) som ble publisert i årets vårslipp. På kartotekkortene er det et felt med "J. nr. :" - journalnummer? Henviser dette nummeret til videre saksmateriale som man vil kunne undersøke? Finnes dette digitalt? Jeg har ikke klart å finne det. Kan man eventuelt få tilsendt noe ved henvendelse til Arkivverket dersom man oppgir journalnummer for de sakene man ønsker å se, på lik linje med avhørsrapportene fra Kjesäterregisteret? Eller må dette oppsøkes på lesesalen? Vennlig hilsen Marlene Bakke-
- statspolitiet
- stapo
-
og 3 flere)
Merket med:
-
David Widerberg Howden reacted to et innlegg i et emne: The Modernization of Norwegian Naming Traditions
-
Bruk Historisk befolkningsregister, HBR, histreg.no som felles plattform!
Ivar Steen-Johnsen svarte i Kjell Inge Tomren sitt emne i Brukernes eget forum
Histreg.no er blitt en fantastisk inngang til kildene 250 år bakover i tid i Norge! Vi er heldige som har dette systemet. Stor honnør til Lars Holden & co for å ha dradd i gang dette ambisiøse og enestående prosjektet. For slektsforskere som er ukjent med histreg: Det er så absolutt verdt innsatsen å lære seg å bruke det. Flott med videoene til Kjell Inge Tomren! Jeg bruker alltid histreg.no først når jeg skal finne en person. Det er veldig effektivt og treffsikkert. Riktignok er det "work in progress", men da er det jo supert at vi selv kan være med å rette opp når vi finner noe som ikke stemmer. Histreg i kombinasjon med andre kilder: Hvis jeg strever med å finne den personen jeg leter etter, hopper jeg over fra histreg.no til "detaljert personsøk" her på digitalarkivet, finner den unike koden for personen i url-feltet, legger denne inn i avansert søk på histreg. Vips, så har du en forekomst å legge i personkurven. Noen ganger kombinerer jeg dette med å søke i familysearch.org (mormonernes kolossale database over personer i kirkebøker, folketellinger og andre kilder). Det hender at man får treff på den måten, og derfra finner frem gjennom digitalarkivet. Nasjonalbiblioteket er også en enestående kilde, å kunne søke i veldig mange av landets bygdebøker og ikke minst avisene fra 1700- og 1800-tallet. Alt dette er digitalt og søkbart fra sofaen din. Dugnaden under fanen "Min kommune" på histreg: Jeg vil slå et slag for dette arbeidet. Det er spesielt relevant hvis du kjenner en kommune ganske godt. Selv kom jeg faktisk "til bunns" i Tolga komme (som inkluderer Os, Dalsbygda, Vingelen, Hodalen, Holøydalen og Øversjødalen). Der er nå samtlige personer i folketellingene fra 1801 og 1865 lenket sammen med minst en annen forekomst i andre kilder. Altså at f.eks en person i i ft1801 er koblet med registreringen av dåpen, konfirmasjonen, giftemålet eller senere folketelling på samme person. Nå ber histreg.no at vi gjerne skal lenke inn mer enn to kilder, så det er ingen fare for at oppgavene tar slutt 🙂 Resultatet av dette er at jobben for nye slektsgranskere kommer til å bli mye lettere. Og samtidig blir det kanskje noen doktorgrader i årene fremover basert på all denne historiske informasjonen innen fag som i folkehelse, historie, demografi. -
Matthias Kolberg begynte å følge Rasmus Bodvarson, Stavseng, Liabygda
-
Rasmus Bodvarson, Stavseng, Liabygda
Matthias Kolberg svarte i Odd Handegård sitt emne i Brukernes eget forum
https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005065560 -
The Modernization of Norwegian Naming Traditions
Inger Hohler svarte i Richard Olsen sitt emne i Brukernes eget forum
Exactly. -
Jeg har i en tidligere debatt observert at Rasmus Bodvarson Stavseng (?) skal ha vært sønn av Bodvar Jensen/Erikson (?) Schasteen (f, 1699). Hadde Rasmus Bodvarson ei datter som het Abelone f. 1756? Hva het hennes mor? Hvor finner jeg mer informasjon om Rasmus og Bodvar og det bruket de drev?
-
Ivar Steen-Johnsen begynte å følge Bruk Historisk befolkningsregister, HBR, histreg.no som felles plattform!
-
The Modernization of Norwegian Naming Traditions
Richard Olsen svarte i Richard Olsen sitt emne i Brukernes eget forum
Inger Hohler Thank You! very much. I greatly appreciate you taking the time and effort to type all of that information. Very informative. In many countries today the naming practices are loose. Perhaps too much free-will. So many influences. In other countries the naming practices are as confusing as in Norway. In North America, although rare, there are people with a surname as a middle name. The commonality of it in Norway confuses the mind on accepting the name as a hyphened surname or a surname as a middle name Example: Lars Haakon Pettersen Loevbakken - In 19th century one could easily identify with it. Today, middle name or no hyphen surname. The point I was attempting to make was the similarity of the present naming pattern to the past naming pattern. Today, a name could appear the same as a 19th century name, but contain different choices for that name.. The appearance is the same, the reasoning behind the name is different. Again, I thank you. -
Espen Tjernshaugen reacted to et innlegg i et emne: The Modernization of Norwegian Naming Traditions
-
Even Stormoen begynte å følge Skifte etter Eggert Struck, Trondheim 1800
-
Skifte etter Eggert Struck, Trondheim 1800
Even Stormoen svarte i sveiniversen sitt emne i Hjelp til skrifttyding
[…] Aar 1800, den 19de Marti blev en Skifteforretning foretaget efter Bagermester Eggert Struck som den 23de f. M. ved Døden afgik. Altså død den 23. feb. 1800. Mvh -
The Modernization of Norwegian Naming Traditions
Inger Hohler svarte i Richard Olsen sitt emne i Brukernes eget forum
I do not believe anyone is trying to ridicule you, Richard. Your original question was 'Is today's use of such naming practices remnants of tradition (which appears to be) or is it more of a personal choice?' To which the answer is 'both'. Sometimes it's 10-90, sometimes 50-50, and sometimes 90-10. I'll give you some examples. Please note that in the following I am using 'first name' for a traditional first name, that is, one which isn't traditionally used as a last name. The term 'middle name' is used for a traditional last name that is part of the name, but not the last name. 1) Practical identification a) My now deceased father was born in the 1930'es. Some of his generation are still alive today, so his name reflect a naming practice that is 'current' in some sense of the word. He was called Olav Alvson Huglen, Alvson being his actual, not frozen patronym, and Huglen being inherited from his father, pointing to the great-grandfather's place of origin (the island Huglo) - which was a choice the great-grandfather made. I am pretty sure my father's middle name Alvson was a practicality. The family had kept a fairly traditional naming tradition with respect to first names, which meant that my father and at least one cousin were called Olav with last name Huglen. I don't know if the eldest of the two cousins had a have a patronym as a middle name as that would not have been necessary for identification at the time he was born. However, my paternal grandfather was very much interested in family history, and that may have played a part in his, at the time, somewhat unusual choice. b) The trend towards choosing the rarer last name, which has already been mentioned by I. S. E. is an ongoing affair. -sen names are loosing ground. The standardization of names around 1900 quickly became a problem for those with frozen patronyms as last names. So much so that my maternal grandfather, who detested his second first name for political reasons, felt he had to use at least the initial in any official documents to keep him apart from all the other Gunnar Jørgensens, even if he would rather forget about it. Which worked well until he got a neighbour who also signed Gunnar A. Jørgensen... I suspect that's when he started signing 'Ingeniør Gunnar A Jørgensen'. His education was not a matter of pride for him. 2) Status Some names have higher status than others, but rarer names do not equal high status. a) Foreign, inheritable last names in use in Norway before 1900 are usually both associated with higher status than sen-names, and are less common than many -sen names. b) Names of large farms often have higher status than smaller farms, or settlements. 'Dal' (frequently the first settled farm in a valley, with the best soil and resources) is currently the 20. most common last name, but many would choose that name in favour of a more rare -sen name or name of a smaller farm or settlement - such as 'Dalseie' which would indicate that an ancestor came from a less prestigious cotter's holding under the Dal farm. (Someone who's ancestor was from 'Dalseie' might well have an ancestor from Dal one generation further back.) However, depending on your political point of view, signalling that your background is from a 'working class family' or 'a cotter's holding' may be a point you wish to make. c) Derogratory names of cotter's holdings exist, but they are rare as last names. Then there are farm or settlement names indicating fertile land, that are closely related to words for procreative parts. These are less popular as last names for reasons of propriety. 3) Honor naming As an adult my husband's maternal grandfather exchanged his last name for the last name of his foster parents, both to honor the foster parents and to distance himself from his biological parents, see 6). When one of his daughters married in the 1960'es (the one who became my mother-in-law) , she took the name of her husband for a last name and kept her maiden name as a middle name. This was surely partly to honor her father, who had no male descendants. However, it was also not uncommon at the time for women who expected to have a professional career, and that probably played a part, see 4). As mentioned her father had no sons, which was a somewhat sore point with him. As a gesture this daughter also gave her first son not only her father's first name, but also his last name as a middle name. So he was the second generation using that name as a middle name. Then, after my mother-in-law mother died, my daughter decided to ditch the first name she never used, which was her only Norwegian name, keep the second first name she did use, and take her paternal grandmother's and father's Norwegian middle name as her middle name, mixing honor naming with point 5, Fitting in. That's three generations using the same middle name for different reasons. However, middle names are rarely frozen by tradition. 4) Equality Before the naming law from around 1900 most women kept their maiden name or patronym as an identifier. Then, for many years the wife would automatically have the last name of the husband upon marrying. Quite a few women felt that this was unfair. Some of them would keep their maiden names as middle names to show their independence of their husband. This was definitely a trend, but most women of my mother's generation did not. This was still the era of the stay-at-home mum. More rarely the husband circumvented the rule by changing his name. To be 'perfectly equal' they might choose a name which was neither her nor his family name. Rather than Torsen and Bjørnsen becoming Torbjørnsen they might choose either a completely made up name, or a place name that meant something to both of them. For women of my generation, who could choose to keep their maiden name as a last name again, it could be a matter of hot debate if keeping your maiden name or actively changing it (to your husband's or another) was the 'right way' to show your independence. It became more acceptable for men to take their wife's maiden name as a last name, and ditch their former last name or use it as a middle name. 5) Fitting in Immigrants sometimes find it easier to fit in if they change their names to something more traditionally Norwegian. Their last names may definitely be more rare in Norway than the new one they pick. One extreme case I know of was changing both first name and last name to [Common Norwegian first name] [-sen name derived from that same common Norwegian first name]. Some nationalities traditionally have gendered last names, using the equivalent of -sen and -datter (just as was common here in the past). The first part of that last name may or may not be frozen. When such a family settles in Norway it not uncommon to turn the last name for any children to a frozen patronym ending in the male variant of that patronym, regardless of that child's sex. 6) Name shunning People sometimes choose to change their names to distance themselves from a parent or a hereostratically famous family member. After a divorce, adult children sometimes chose the last name of the parent they were not named after, if the parents have different names after the divorce. So if you see a name on the form [First name] + [-sen name] + [apparent place name] the 'why's' depend quite a lot about time period, quite a lot about what names the family started out with around 1900, quite a lot about lived experience, and quite a lot about personal choice. -
The Modernization of Norwegian Naming Traditions
Richard Olsen svarte i Richard Olsen sitt emne i Brukernes eget forum
Here are a few links to information on Norway's naming traditions. I could only find it in the English language. https://www.norwaydna.no/gedcoms-and-genealogy/norwegian-names-en/ https://norwegianridge.com/2011/07/10/understanding-norwegian-naming-patterns/ https://www.familysearch.org/en/wiki/Norway_Naming_Customs -
Aga S. ble medlem
-
Jeg skriver masteroppgave om kommunevalg i Oslo, og trenger tilgang til stemmesedler fra kommunevalgene fra 2007 til 2023. Om det er et digitalt bilde eller på papir spiller ingen rolle, men jeg må se på hvordan stemmeseddelen er fysisk utformet. Jeg vet at partiene sender sine stemmesedler til Riksarkivet etter hvert valg, men har ikke funnet svar på hvor jeg kan finne dem. Er det hjelp å få her?
-
Tydning av yrke og opholdssted for John Steffensen Mortvedt (1875)
Johan Stenslie svarte i Johan Stenslie sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Det gir mening. Takk igjen Even! -
Tydning av yrke og opholdssted for John Steffensen Mortvedt (1875)
Even Stormoen svarte i Johan Stenslie sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Om han eide eller bare jobbet vet jeg ikke, men sannsynligvis det første. Behøvde vel kanskje heller ikke å være en ‹fullblods› restaurant. Men: Vet ikke. Mvh -
Tydning av yrke og opholdssted for John Steffensen Mortvedt (1875)
Johan Stenslie svarte i Johan Stenslie sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Tusen takk! Betyr det at han var eier av en restaurant i Stavanger?
-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive