Toppliste

Først... det ville vore enklare å følgje om du hadde linjeskift i samsvar med originalen. "et Bæk sike" og "Bekke-siket" er greie nok (bekkesik, liten bekk er dokumentert frå det meste av landet, inkl. Nordland) Det skal vere "Sundvogen" (ikkje "Sunds-", linje 15) Det siste spørsmålsordet er verre... Det er eit namn - latinske bokstavar. Eg trur Elin har rett i "Sør- og Nord..." Det er temmeleg sikkert same person som har ført inn dokumenta før dette, og nedst i saka til venstre (over streken) er "Niels" skrive med den same N-en som her. Slutten les eg som "-vene", med same v som i "Sundvogen" (2 stadar) bokstaven etter "Nord" kan vere f - men burde hatt ein tydeleg trverrstrek som i "Wefsens" (Linje 2 og øvst i saka til venstre). og "Leerfiorden" (linje 5). Det kunne vere (lang) s - men då burde det vere markering på toppen, som s-ane i "Wefsens" og "Isach Andersen Kulstad" (vurderingsmann, linje 4) Eller det kunne vere ein h - men dei ser ut som i "Isach", "Johannes" mfl. Det kan kanskje vere "Sør- og Nordskovene"

Her er familien (uten Karsten S...) i 1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052994036942

Tja, Tjenestepige er i hvert fall rimelig sikkert. Men første ordet . . . ? Bosæt, som du sier, Oddgeir – er vel den nærmeste mulighet. Og selv om jeg burde være rimelig godt bevandret ‹udi det Bergenske› så kan jeg ikke si med noen som helst grad av sikkerhet hvorvidt det ble ‹separert› mellom tjenestefolk som bodde der de tjente, og de som bodde annetsteds. Kirkebok- og folketellingsmessig. Kan i hvert fall ikke huske å ha støtt på tilsvarende. Men ‹Summa Summarum› – sier meg enig med deg! Om enn ‹enigheten› ble lang og uhorvelig omstendelig. 😉 Mvh

Sølvskatten hadde jeg, men ikke oppdraget som Børstjener. TAKK!

Amund Grystad ble dømt for deltakelse i tyveri og heleri i 1830. Først 3 måneders straffearbeid ved Christiania Tugthus avsagt av byfogden i Moss 5.7.1830, deretter redusert til 2 måneder av Aggershuus Stiftsoverret 16.8.1830. Også dømt til å betale 1 Speciedaler til kjøpmann Niels Bergs enke. https://www.nb.no/items/a7535231b8d0858d15eba0ad2256bb4d?page=4&searchText="Amund grystad"

Død 19. mai 1821 - https://www.nb.no/items/422babea55f788b1f77795645b789eda?page=0&searchText="Johan Saxlund" Nr. 55 - Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 7 (1817-1824), Døde og begravede 1821, Side 286-287, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061005030358

Av tyfoidfeber: https://media.digitalarkivet.no/view/1015/482

Kamilla Rasmussen som ble meldt drept i juli/august 1900 ble likevel ikke drept ifølge et oppslag i september samme år https://www.nb.no/items/e6ff6083a6d92fa94ad94e8defb1ea4e?page=1&searchText=Rasmussen Men hun døde altså av tyfoidfeber i Kina i 1904 i følge kirkeboken

Ferdig transkribert her: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001748768

Kirsten Nilsdatter - Noe av det jeg har om henne: Kirsten Nilsdatter Skriver dukker opp første gang i historien 17. november i 1606 da hun ved kongelig bevilgning ble skilt fra sin første mann Mats Søfrensen. I bevilgningen gjenngitt i Norske Riksregistranter (NNR bind IV side 167) kan vi lese om beskyldninger fra begge sider "..og naar de endskjønt kommer tilsammen, omgaaes de hverandre med Skjenden og Banden, Hug og Slag og andre uhørlige Maade, som det sig Ektefolk ikke sømmer og vel anstaar.." I 1618 fikk hun bevilgnng til å ekte lagmann i Fosen, Petter Mortensen Grum, ref. NNR bind IV side 688. I en artikkel av Trygve Lysaker i tidsskiftet Tronhjemske Samlinger (1993) om Vår Frues Kirke i Trondheim kan vi lese mer om denne Kirsten: "Denne interessante kvinnen som kom til å bety så mye for Vår Frue (Vår Frues kirke i Trondheim) fortjener en kort presentasjon. (Hun) dukker første gang opp i våre kilder i 1618. Peder Mortensøn Grum, da foged i Fosen, fikk 21. mars dette året kongelig bevilling til å gifte seg med Kristen. Når det måtte kongebrev til, skyldtes det at fogden på forhånd hadde "besovet" henne. Men siden det var bevist at hun var "lovligen skildt" fra sin forrige mann (Mats Søfrensen), ble ekteskapet innvilget. Peder Grum var lagmann i Trondheim fra 1623 til 1631....Alt 2 år etter døde lagmannen og ble begravet her (under kirken). Enken overlevde ham i 28 år, var meget velstående men tydeligvis også meget varmhjertet og gavmild. I 1644 donerte hun 300 rdr til fattige disipler ved Latinskolen. Etter brannen var det Vår Frue som som nøt godt av Kirsten Nielsdatters gavmildhet. I 1652 gav hun kirken en uvanlig stor, praktfull lysekrone i messing med 16 armer i 2 høyder.....To år etter kom det en ny, noe mindre messingkrone fra henne, men den hadde også 10 lysarmer. Som ved et guds under er begge disse kronene reddet gjennom to branner.....De er fortsatt smykkene blant de fem vakre kronene i Vår Frue kirkes skip, og har sin plass øverst eller nærmest koret, den minste aller øverst. Fra kirkens inventarlister får vi dessuten vita at "en fløyels Messehagel med bordyret Kors og Guldkniplinger runden om" var en gave fra "Kirsten, salig Peder Grumbs." Kirsten Nielsdatter døde først på året 1659 og ble 8. februar begravet ved siden av sin mann under kirkegulvet. Men før hun døde, hadde hun bestemt at 200 rdr av hennes etterlatenskaper skulle går til et "Orgelverch" for Vår Frue.....Det gikk tydeligvis fort og greit. Alt sommeren 1659 var et orgel, vistnok av hollandsk opphav, innkjøpt for 166 rdr. Skipper Jens Danielsen forlangte 4 rdr "udi Fragt af samme Verch hid til Byen, samt det udi Kirken at opføre." Messingkronene har som der fremgår over overlevd 2 branner i kirken, og befinner seg som nevnt i Vår Frues kirke den dag i dag. I Frostating - lagmannsembete og lagmenn inntil 1797 (Gerhard Nissen Trondheim 1956) skrives det om Kirsten Nilsdatter at hun "satt igjen med svære eiendommer og synes selv å ha vært meget driftig til å øke formuen. I 1640-årene må hun ha vært en av de mest formuende i Trondheim." Mvh Terje

Hei igjen Jeg har denne Petter Mortensen Grum som en god kandidat: Peter Mortensen Grum var født 22. februar 1572 i Aasetrup og Gelllings herred av foreldre sogneprest til Aasterup og Staarup sogn Morten Povelsen Grumb og hustru Anna Nielsdatter. Han kom i tjeneste hos Jacob Trolle av Sonnerup og ble med til Norge da denne Trolle ble utnevnt til lensherre over Trondhjems len i 1596. Peter Mortensen var først skriver i lenet på Trondheimsgård i 7 år. Deretter tjente han den nye lensherren Steen Bildt som fogd i Jemtland i 8 år, var deretter fogd i Fosen i 7 år, og på Nordmøre i 4 år. Han vart utnevnt som lagmann i Trondhjem (Frostating) den 22. febr. 1623 (NRR bd. V, s. 296f.) og i Jemtland i 1625. Han sto som lagmann til sin død den 30. april 1631. Kilde: Gerhard Nissen, lagmann i Frostating gir i boken "Frostating lagmannsembete og lagmenn inntil 1797" som han utga i 1956, fyldig omtale av Peter Mortensens liv og virke. Det påpekes at han og kona var meget velstående. De biografiske data er basert på biskop Peder Schieldrups likprekenen over Peter Mortensen. Dokumentet befinner seg ved Riksarkivet i København. Peter Mortensen døde 30 april 1631. Terje

Å,så bra. 🙂 Takk for hjelpen, Marianne. (Forøvrig kom brudeparets fedre på rett plass igjen omtrent rundt linje 450, så nå går det raskere å skrive inn. ☺️)

Hei - er det denne Hans Pedersen du er på utkikk etter, så har jeg følgene i "basen min", basert på referansene angitt i teksten nedenfor: Hans Pedersen Leth dreiv kjøpmannsskap Trondheim. I 1663 kjøpte han mange gardpartar på Nordmøre av pantet som danskekongen tidligere hadde gitt til dekning av krigsgjeld til Marcelis-brødrene. Ved gifte med Karen Petersdatter Grum vart ytterligere store eiendommer lagt inn. Hennes far Peter Grum som i 4 år var fogd på Nordmøre, eide i 1620 sagbruk på Enge, og betale sagskatt. Det er skifte etter Hans Pedersen og hustru Karen Pettersdatter 28. september 1684 (Kjeld Bugge: Utdrag av Trondhjems eldste skifteprotokoller., s. 301. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958): 289-328): Avdøde Hans Pedersen Lett i sønnen Peders hus på farens tomt, og senere avdøde hustru Karen Pettersdatter. Barn: 1) Peder; 2) herr Jon res. kapellan i Vefsen; 3) avdøde Petters sønn Hans; 4) Kiersten g. Niels Hansen Quam i Inderøy; 5) Berett g. Christen Hansen Enge av Nordmøre som hadde handelsleie i Nordland og også møtte for 6) Gundele; 7) Anne g. Peder Nielsen Aars. 2817 ÷ 2662 Rd., derav bygrund 200, kornløkke avdelt til 40 nye hus 1000, bryggeplass 300, tomt hvorpå festningen har bygget 16, eiendom Trollseter i Byskogen 30, 9½ sp. 20 m. lag jordegods på Nordmøre og to sager 1150, tomt på Kalvskindet 16, samt litt løsøre berget ved bybranden. Her sies det at dottera Berit (Berett) var gift med Kristen Hanson på Enge. Skiftet nevner 7 barn i alt. Hans Pedersen begraves i 1679: "3 Jun 1679 Betalt begravelse i Vår Frue sogn, 3/6 Sl: Hans Pedersen Læt, udi sl: Kiersten Nielsdtrs. grav indi kirken, al. klok." Kilde: Trøndersk Personalhistorie - Bind 1 (Brodahl), s. 38 Mvh Terje

Det står Polelerske og Meierimester (Han er også Meierimester når brudgommen døpes i 1888, se nr 3 her: https://media.digitalarkivet.no/view/4230/34)

Legger inn et tilfeldig funn av Anne Kirstine Glastrup fra et politiforhør 10. november 1791, hvor hun sammen med ti andre personer var innbragt i forbindelse med en "i følge Stiftets Ordre skeede jagning her i Byen efter løsgiengere, Betlende og des Mistænkelige Folk." I nedre halvdel av 96a nevnes hun i en opplisting av flere personer etterfulgt av: "De 5 første av disse Forklarede at de havde deres Ophold ved Spinderiet som Raadmand Moestue forestaaer, hvorfore de nu andviiste Rigtighed." Samtlige bortsett fra ei Maren Simensdatter ble sluppet fri da de kunne gjøre riktighet for seg. Det interessante her er vel kanskje at Anne Kirstine Glastrup i 1791 var en av de som tjente til livets opphold på spinnehuset, men altså ikke som innsatt fange slik hun tidligere hadde vært noen år før dette. SAO, Oslo politidistrikt, I/Ic/Icb/L0000.4: Forhørsprotokoll, 1790-1797, s. 95b-96a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60056970000097

Interessant å se hvordan man angriper disse utfordringene. Her er min historie: Jeg startet for mange år siden (i noe yngre og uerfaren alder) med å kartlegge alle forfedre i min mors familie av den naturlige årsak at ALLE var bofaste bønder i Stjørdalsføret og kunne finnes fram fra Stjørdalsbøkene. Utvidet med alle barn født av disse forfedrene (og dessverre uten å kontrollere at opplysningene var riktige). Deretter tok jeg fatt på min fars familie (hvor utfordringene var mange), men da var jeg blitt rimelig godt kjent med Digitalarkivet og dette forumet. Her startet jeg nesten på bar mark, og hadde problemer av typen: hvor er NN blitt av? har jeg funnet alle barn? Og dette bare innenfor det tidsrom som dekkes av oldeforeldre og ned til meg selv. I tillegg avdekket jeg den slektslinjen som gikk fra ca 1600 og ned til to av min fars oldeforeldre (Fagerli-grenen selvsagt!). Ut av dette kom det særdeles mange historier av både positiv og negativ art, samt avdekking av livsforhold og personlige drama. Etter alle disse årene sitter jeg fortsatt med en udokumentert oldefar som jeg kun har navnet på: Ole Mattias Jonassen (etterlyst annet sted i forumet). Jeg har nesten hele denne tiden hatt i hodet at resultatet skulle overleveres mine etterkommere i form av en rimelig lesbar tekst (bok) som kunne inspirere i alle fall noen av dem til å lese dette og dermed få med seg at forfedrene har hatt sitt å streve med og sitt å glede seg over. P.t. sitter jeg på ca 150 sider tekst. Dessverre, eller heldigvis? er jeg usikker på om jeg noen gang blir helt ferdig. Det er jo det som skaper størst glede ved dette arbeidet - de uløste problemene!

https://slaegtsbibliotek.dk/920101.pdf Jeg fant en gammel bok om Slægten Leth utgitt 1928. Du finner kanskje noe her. hilsen Morten

Ser klart den. Prøvde på noe nytt, men det skal ikke gjenta seg 😉 Det kan stemme. Det er skogsområder rundt Dypdahlen, eller Djupdaln som vi kaller det. Skal høre litt med lokalkjente om det kan være kjent med Nord- og Sørskogene.

Glattetre i Norgeskart

Lenke til kirkeboka: https://www.digitalarkivet.no/kb20070530610519 "29 [Sept] Ungk: Peder Steners: fra Øslebøe Sogn nu i X:sand og [...] Maren Jensd: Glattetræe. Caut: John Nilsen, og Ole Steners: i Ch:sand".

Igjen det som skal stå: 🙂 Hendrikke M (Marie) FT 1865 002 Hendrikke Marie Hendriksen - 0151 1-162 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 1301 Bergen kjøpstad - Digitalarkivet Denne skriveren sparer på blekket og kutter de siste bokstavene. Skulle nesten tro at vedkommende var Trønder 🙂 Vi er jo kjent for å kutte lengden av prd.

Bare for å bekrefte mot KB: Karsten Severin - Ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1858-1869 (1308M8) - Digitalarkivet Her ser du hva S & J står for hos foreldrene også.

Vi krysset hverandre. Jeg sendte meldingen rett før jeg så din melding.

Hei Baard Vidar! Jeg må innrømme å ikke være helt ‹pr. Kasse›, og jeg er derfor umiddeltbart klar for ‹nedlegging›. 😉 Men må, helt på tampen, si at jeg klarer dessverre ikke å se at ditt ‹bilde-utklipp› stemmer med det du har satt i Fet Skrift i selve innleggget? Dette må uansett og så avgjort bero til en annen dag. Mvh

ser bra ut for meg.

mod Sør og Nordfacadene ...

Solsvig, Fjelds P[restegj.]

Hun er i alle fall noens Enke. Støbers sådan? Mvh

Tusen takk Oddgeir og Egil!

Godt for en gangs skyld å se at "ekspertene" ikke er enige... Pape / Jore / Hoel - jeg får vel følge flertallet og gå for Hoel...? Grunnen til at jeg tenkte Pape var fordi jeg lette etter ytterligere oppføringer på en Henrik Pape som var fadder i 1689 og 1690, men som jeg ellers ikke har funnet. Så dette KUNNE være en datter / hustru og i det minste et "bevis" på at han bodde og hadde familie i området. Så da brast vel det håpet... Men, som vanlig, 1000 TAKK for innsatsen!