Toppliste

Innlegg #5: Dette med bygdebokskriving er i første omgang eit norsk «fenomén». Kvifor det er slik, har eg ikkje noki forklaring på. Det finst rett nok lokalhistoriske verk i mange land, eg har sett døme på dette i Amerika (County Histories) og i Tyskland (Gemeindegeschichten). Desse kan vera til stor nytte i forskingsarbeid, men diverre er kvaliteten svært varierande, og dei fleste av desse bøkene er reine «skrytealbum» der medlem av ulike familier har skrive om seg sjølv og sine. Me saknar soleis ei «sakleg» og «verdinøytral» analyse av folket som me norske bygdebokskrivarar i alle fall i nyare tid har lagt so stor vekt på! Personleg har eg alltid hatt stor nytte av kontakt med andre bygdebokskrivarar og bygdebøker skrivne av kolleger frå andre bygder enn den/dei eg sjølv arbeider med. Men som alle andre «sekundærkjelder», er det ofte naudsynt å kontrollera dei opplysningane som kjem fram, og kunnskap frå eigi bygd kan ofte ved samanlikning med kunnskap frå ei nabobygd bidra til at ny felles kunnskap kjem for dagen, som utan samarbeid eller samanlikning ville enda opp som «uløyst». Det som eg no aller mest hadde ønskt meg, var ei bygdebok for dei større byane, særleg ei smitt- og smau-soge for Bergen der me følgjer soga til kvart hus og dei folki som budde der til ulike tider! Me har so mange uløyste vanskar som gjeld flytting til Bergen frå dei kringliggjande bygdene, særleg frå Sogn og Fjordane og Hordaland! Utgangspunkt for eit slikt prosjekt kunne vera FT1801 og FT1815 med supplerande opplysningar frå kyrkjebøker og pantebøker, som i stor grad er tilgjengelege. Men dette måtte i so fall lanserast som eit fellesprosjekt mellom fleire forskarar frå ulike delar av «storfylket»... Personleg er eg svært glad for at eg alt i ungdomen vart «biten av basillen», og det tok til med at eg i arbeidet med eigi slekt oppdaga kor mangelfull den gamle bygdeboki var, særleg med omsyn til utvandring til Amerika...

Takk for gode ord, Geir Frå 2007 hev eg vori bygdebokforfattar av gards- og ættesoga for Høland og Setskog. Eg er den tridje skrivande forfattaren, men det var Odd Ottesen som byrja med innsamling og som la mykje av kjeldegrunnlaget for bokverket. Prosjektet byrja i siste del av 1980-talet, men det var fyrst i 1999 at den fyrste boki kom. Til no er det komen i alt ni band, og det tiande bandet kjem innunder jol. Gards- og ættesoga, er som Lars E. Øyane skriv, noko særnorsk, og noko me verkeleg burde vera byrge av her i Norig. Men er me det? Nei, vil eg segja. Kor høg status hev denne sjangeren millom historikarar? Mange historikarar ser på gards- og ættesoga som frimerkesamling. Diverre kann det sjå ut til at denne greina innan historiefaget er i ferd med å døy ut. Fleire prosjekt her på Austlandet er no i det siste nedlagt som til dømes Vang på Heidmork og Eidsberg i Austfold. Rett nok vil dei hava boki på verdsveven, men det lyt fulla skrivast det au, og utan pengar og forfattar ser det dårleg ut. Sjølvsagt hev verdsveven sine førmoner, men eg er tilhengar av boki. Det er jo noko eige med ei bok. Det er eit avslutta verk millom tvo permar; noko som ikkje kann segjast um til dømes det som ligg på Lokalhistoriewikien. Eg veit ikkje, men eg trur eg er ein av svært få bygdebokforfattar som sit på heil kommunal stilling. Som regel vil heradi i dag hava prosjektar yver ei avmålt tid. Eg hev no krangla med politikarane all den tidi eg hev vori bygdebokforfattar i Aurskog-Høland herad. No nyss skar dei ned tidi på dei gjenverande gardane med helvta. Det vil segja at der eg tidlegare hadde tvo månader på ein matrikkelgard hev eg no éin. Kva skal ein gjera. Dei vil jo ikkje høyra, og dei er ikkje interessert i å høyra. Det er sikkert fleire bygdebokforfattar som kjenner seg att her. Utfordringi med gards- og ættesoga er at den er svært tidkrevjande og pengekrevjande i motsetnad til den generelle kultursoga. Det er bygdeboknemnder som ikkje ser kva dei gjev seg i kast med og dette er noko ein fær kjenne særleg når ein kjem inn i eit prosjekt med tidlegare forfattarar. Vensam helsing frå Frode Myrheim

Ja, ingen tvil om at bygdebokforfattere fortjener honnør for det store arbeidet de gjør for å systematisere gårdshistorikk og slekt i bygdene. Mye har blitt bedre med kvaliteten, men det handler også om at det har blitt enklere å få tilgang til kilder. For meg har bygdebøkene vært en uvurdelig inngangsport til kildenes verden. I egen forskning har det spesielt vært bygdebøker av Søren Arnesson, Bjørn Jonsson Dale, Terje Østro og Birger Kirkeby og synes disse generelt har holdt en høy kvalitet i sitt arbeid. Ellers kan jeg jo dele dette intervjuet med bygdebokforfatter Frode Myrheim: https://www.genealogi.no/alle-kommuner-med-respekt-for-seg-sjol-burde-ha-ei-gards-og-aettesoge/ Imponerende arbeide og all honnør til kommuner o.a. som finansierer slike utgivelser.

Fikk bare lyst til å rette en takk til forfatterne av min kanskje viktigste informasjonskilde, bygdebøkene. I mitt tilfelle i hovedsak for Nordmøre, Sør-Trøndelag og Hedmark. Jeg vet de ikke er primærkilder i ordets rette forstand, men for meg har de vært uvurderlige i å trekke de store slektslinjene. Jeg har nå 100 gårder lokalisert til digitaliserte bygdebøker, i tillegg er det 6 i bøker som ikke er digitalisert og 3 i bøker som er digitalisert, men for nye til å være allment tilgjengelig. Og dermed står jeg igjen med bare 5 gårder som ennå ikke er omtalt i en utgitt bygdebok. (Så kommer en del aner fra byer og utland i tillegg.) Mange av forfatterne leser ikke dette, men dere som er bygdebokforfattere får ta i mot rosen på deres vegne! Geir 🙂 P.S. Noen vil i sånne tråder påpeke at bygdebøker også tar feil. Selvsagt gjør de det, og de skal dermed behandles som alle annen informasjon, med sunn skepsis og gjerne etterprøving mot andre kilder. Men det gjør ikke innsatsen mindre imponerende.

Kan ikke redigere førstepost lenger. Talte opp nå, det er snakk om 42 ulike bøker/bind. Geir 🙂

Transkribert dåp til Søren Andreas. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010436642 Vielse til Johan Frederich https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002105121

Bergets Og så les eg Busch, altså .... Buschs og .... Bergets B[arn] For lesinga av siste bokstav i Busch som h og ikkje k, samanlikn med k'en i Berith, tredje linje nedanfrå på forrige side. Eg les namnet som Busck i dødsfallslista

Tusen takk for hjelpen! :)

Tusen takk for hjelpen alle sammen! :)

Siden ingen kolleger har takka deg, Geir, tar jeg sjansen og gjør det på alles vegne (med 14 bøker på samvittigheta har jeg en viss rett). Du gir også ei korrekt framstilling av hva bygdebøker er - og ikke er. Johan

Legg ut en lenke til det som skal tydes, så kanskje vi kan hjelpe...

Tingretten var neste instans. Se for eksempel Wikipedia-artikkelen om forliksråd på https://no.wikipedia.org/wiki/Forliksråd under overskriften Historikk: "Forliksrådene het i begynnelsen forlikskommisjoner, og de fikk navnet forliksråd i 1927. Etter 1687 var det Kristian 5s Norske Lov som var gjeldende lov i Norge. Utover på 1700-tallet så man behov for nye lover, og det ble utgitt supplerende enkeltlover, ofte kalt forordninger. De forordningene som gjelder opprettelsen av forlikskommisjonene er: Forordning av 10. juli 1795: ”Forordning om Forligelses-Commissioners Stiftelse overalt i Danmark, samt i kjøbstæderne i Norge”, og Forordning av 20. januar 1797: ”Forordning om Forligelses-Indretninger paa Landet i Norge”. Disse to forordningene skapte grunnlaget og rammen for forlikskommisjonene og deres arbeid. Mot slutten av 1700-tallet var saksmengden ved domstolene svært stor, og økende. Rettsapparatet ble utsatt for et stort press, og hadde ikke kapasitet til en fullverdig behandling av alle saker. Samtidig ble rettergangen en enda mer tidkrevende og dyr prosess på grunn av økt profesjonalisering og krav om skriftlighet, og dette presset frem reformer. Forlikskommisjonene ble derfor opprettet for å minke saksmengden oppover i rettssystemet, og samtidig gjøre det enklere og rimeligere for vanlige folk å få tatt opp sine tvister til vurdering og megling. I den kongelige forordningen av 1795 som innfører forlikskommisjonen i kjøpstedene i Norge står det: Ligesom det er en af de behageligste Gjenstande for Kongens Ønsker, at kunne, ved mindelige Foreninger, see unødvendige og bekostelige Rettergangs-Trætter imellem Undersaatterne forebyggede; Saa har Han, til at opnaae dette Øiemærke, herved stiftet en Forligelses-Indretning […] Etter dette skulle alle sivile tvistemål først opp i en forlikskommisjon som skulle forlike partene. Hvis ikke forlik ble oppnådd ble saken sendt videre til bygdetinget/bytinget. Forlikskommisjonene ble etter 1797 ny førsteinstans i alle sivile tvistemål både i byene og på landet. Samtidig ble Rådstueretten, Lagtinget og Overhoffretten fjernet. De ni lagtingene ble erstattet av fire stiftsoverretter, og en nasjonal øverste domstol, som Norge hadde hatt ved Overhoffretten, ble nå helt borte. Etter 1797 kunne sakene som ble behandlet på bytinget/bygdetinget om ønskelig ankes videre til Stiftsoverretten, og siste ankeinstans var Høyesterett i København."

Ved vedliekholdsarbeid som krever nedetid legger vi ut en plakat med informasjon. Dessverre har denne plakaten gitt feil informasjon til nettleseren, slik at den blir stående selv om plakaten er tatt bort. Dette skal være endret nå, sånn at det ikke skal skje igjen ved neste anleding. Avhengig av nettleser kan man uansett prøve Ctrl+F5 eller Ctrl+R eller Cmd+R (avhengig av maskin og nettleser). Det holder ikke med bare F5. Det har ikke noe med minne på maskinen å gjøre. Nettleseren får informasjon fra nettstedet om hvilke filer som skal hentes på nytt, og hvilke filer som ikke trenger å hentes på nytt. Noen ganger er det likevel nødvendig å hente alle filer på nytt, fordi informasjonen er feil (jf. plakaten). Ved å klikke på ovennevnte tastekombinasjoner tvinger man nettleseren til å hente alt på nytt.

Appen for å generere tofaktor-koden er avhengig av helt 100% korrekt klokke på mobiltelefonen. De gangene vi har opplevd at det har vært problemer har det løst seg når innstillingene på mobiltelefonen har blitt endret slik at klokka på telefonen stilles inn automatisk via mobilnettverket. Av en eller annen grunn er ikke det standard i noen tilfeller.

Det fungerer også ved søk: https://www.digitalarkivet.no/search/persons?s=%26+co

"Lappekone af gillavare"

Dødsfallet: Buhck leser jeg som etternavn på Søren Andreas Fredrs. Og alder er 7 år. Og det som står først tror jeg nok er Dgb – Drengebarn. Forøvrig ser det ut som han er drugned. Dåpen: Du har nok funnet ham ja, Buhck her også. Mvh

Dokumentet er diverre ikkje tilgjengeleg der, eller nokon annan stad på nettet. ☹️ Kanskje eg kan finne på ein annan måte å dele større delar av det på etterkvart, men førebeøs blir det bilete av småstykke. Eg var litt lat og tok ein "snip" frå skjermen min for å legge ut dette, mogleg det hadde vore betre oppløysing i det minste dersom eg hadde delt bildefila direkte. Eg kan prøve det neste gong.

Takk til "Astrid" og "Torbjörn" for deres tid og meget god hjelp her 👍🧐 Er det mulig i ettertid og komme noe videre med nye friske öyner mon tro?🙄🤓 "Gisle Hersvik" har jo hatt oppe dette tema i 2005 :