Toppliste

Tusen takk for gode ord, Geir Fjærli! Det var et omfattende arbeid å skrive for Smøla, og i dag ville jeg nok ikke ha tatt på meg denne jobben igjen, fordi det ikke alltid var lett å få tak i alle de opplysningene som behøvdes. Og også pga tidspresset. Men jeg tror det gikk bra! Og en gang lokalhistoriker, alltid lokalhistoriker. Nå er det bare på facebook jeg har en egen slektsforskningsgruppe. Den gjør i alle fall at jeg må være på hugget hele tiden. Men der får jeg også endelig skrive litt mer enn bare fødsels- og dødsår, der kan jeg heldigvis ta tak i hele livet til "anene", helt uten tidspresset. Godt å få slike positive tilbakemeldinger som vi får her av deg, Geir Fjærli. 🙂 Takk igjen!

Vi har en slektstavle fra før internett, håndskrevet av en stakkars fyr som satt på arkivene i Trondheim og bladde i gamle papirer. Det var grenser for hvor langt man kunne komme da. Jeg har som pensjonert datamann vært med på den utviklingen. Noen synes den er skummel, fordi den gir legfolk som meg selv muligheten til å leke "slektsforskere", og den derpå følgende mangel på kvalitetssikring. Men jeg er overbevist om at i sum har vi tjent på det. Ikke minst fordi det gjør jobben enklere og sikrere for nettopp bygdebokforfattere og andre. Så får det våge seg at jeg finner sider på MyHeritage som skryter på seg linjer helt tilbake til irske småkonger fra 600-tallet i grener jeg også slekter til... 😉 Det hadde vært fantastisk ja. Nå bor jeg i Bergen, men har ikke aner herfra. Tilsvarende fra Trondheim og København hadde vært en drøm. Det burde kanskje vært et "forum" for bygdebokforfattere for nettopp slik kontakt. Det er ofte jeg kan følge en historie fra en bygd til en annen på den måten, men det er også ganger jeg tenker at "her burde forfatterne snakket sammen"... Lokalpolitikerne er blitt byråkrater. De skalter og valter med millioner til de store prosjektene og utgiftspostene, og salderer ved å være smågjerrige. Og er ofte mer opptatt av å bygge monumenter over fremskrittet enn å hedre historien. Men jeg skal ikke bli politisk på dette forumet... 🙂 Geir 🙂

Takk for gode ord, Geir Frå 2007 hev eg vori bygdebokforfattar av gards- og ættesoga for Høland og Setskog. Eg er den tridje skrivande forfattaren, men det var Odd Ottesen som byrja med innsamling og som la mykje av kjeldegrunnlaget for bokverket. Prosjektet byrja i siste del av 1980-talet, men det var fyrst i 1999 at den fyrste boki kom. Til no er det komen i alt ni band, og det tiande bandet kjem innunder jol. Gards- og ættesoga, er som Lars E. Øyane skriv, noko særnorsk, og noko me verkeleg burde vera byrge av her i Norig. Men er me det? Nei, vil eg segja. Kor høg status hev denne sjangeren millom historikarar? Mange historikarar ser på gards- og ættesoga som frimerkesamling. Diverre kann det sjå ut til at denne greina innan historiefaget er i ferd med å døy ut. Fleire prosjekt her på Austlandet er no i det siste nedlagt som til dømes Vang på Heidmork og Eidsberg i Austfold. Rett nok vil dei hava boki på verdsveven, men det lyt fulla skrivast det au, og utan pengar og forfattar ser det dårleg ut. Sjølvsagt hev verdsveven sine førmoner, men eg er tilhengar av boki. Det er jo noko eige med ei bok. Det er eit avslutta verk millom tvo permar; noko som ikkje kann segjast um til dømes det som ligg på Lokalhistoriewikien. Eg veit ikkje, men eg trur eg er ein av svært få bygdebokforfattar som sit på heil kommunal stilling. Som regel vil heradi i dag hava prosjektar yver ei avmålt tid. Eg hev no krangla med politikarane all den tidi eg hev vori bygdebokforfattar i Aurskog-Høland herad. No nyss skar dei ned tidi på dei gjenverande gardane med helvta. Det vil segja at der eg tidlegare hadde tvo månader på ein matrikkelgard hev eg no éin. Kva skal ein gjera. Dei vil jo ikkje høyra, og dei er ikkje interessert i å høyra. Det er sikkert fleire bygdebokforfattar som kjenner seg att her. Utfordringi med gards- og ættesoga er at den er svært tidkrevjande og pengekrevjande i motsetnad til den generelle kultursoga. Det er bygdeboknemnder som ikkje ser kva dei gjev seg i kast med og dette er noko ein fær kjenne særleg når ein kjem inn i eit prosjekt med tidlegare forfattarar. Vensam helsing frå Frode Myrheim

Fikk bare lyst til å rette en takk til forfatterne av min kanskje viktigste informasjonskilde, bygdebøkene. I mitt tilfelle i hovedsak for Nordmøre, Sør-Trøndelag og Hedmark. Jeg vet de ikke er primærkilder i ordets rette forstand, men for meg har de vært uvurderlige i å trekke de store slektslinjene. Jeg har nå 100 gårder lokalisert til digitaliserte bygdebøker, i tillegg er det 6 i bøker som ikke er digitalisert og 3 i bøker som er digitalisert, men for nye til å være allment tilgjengelig. Og dermed står jeg igjen med bare 5 gårder som ennå ikke er omtalt i en utgitt bygdebok. (Så kommer en del aner fra byer og utland i tillegg.) Mange av forfatterne leser ikke dette, men dere som er bygdebokforfattere får ta i mot rosen på deres vegne! Geir 🙂 P.S. Noen vil i sånne tråder påpeke at bygdebøker også tar feil. Selvsagt gjør de det, og de skal dermed behandles som alle annen informasjon, med sunn skepsis og gjerne etterprøving mot andre kilder. Men det gjør ikke innsatsen mindre imponerende.

Ao 1745 d: 17de Junj blev paa dend gaard Tirdahlen Peder Jacobsen Ous sen tilhørrende i Brandtzøe Ski brede og Sanøe Kirche Sogen be liggende holden Registering og Wur dering Arve skiffte og deeling effter afgl: Joen Olsen som samestæds boede og døde og det imellem hands effterladte Enche Helge Hal dorsdatter paa den Eene side og deres tilsamen auflede 3 døttre Ved Nafn 1. Kari Joensdatter gifft med Anders Olsen og boende paa gaar den Pudserviigen, 2. Baarnj Joensdatter 16 aar gl: og 3de Orlaug Joensdatter 12 aar gl: begge hieme Værende hos deris Moder Udj Lensmanden Anders Nielsen Standahlens Svagheds forfald mødte handes Søn Niels Andersen og tillige som Vurderingsmænd Iver Olsen Storøen og Abraham Larsen Stor øen, og befantes da boen at beløbe til den Summa 135-4-6 derimod Gield og Afgang 13-4-,, Ingen kreditorar nemnte med namn ... til sist i skiftet er nemnt formyndarane ... for Baarni Joensdatter vart Johanes Larsen Brandtzøen og for Orlaug Joensdatter svogeren Anders Olsen Pudserviig.

Jeg misforsto deg, Bjarne. Jeg trodde det var spørsmålstegn ved ordet utover! Ellers leser jeg setningen slik: - Ungarn - bare år siden knappe hundre år siden frihetskampen første (nå ja) gang. -

Vi har ikke gjort noen endringer her, så jeg gjetter at du har bladd med filteret for "Kronologisk liste" aktivert, siden du var av den oppfatning at s. 68-69 manglet.

Kan det passe med Ungarn? Jeg har dog problemer med å forstå setningen.

Tusen takk! Hvorfor virker det så logisk når man vet det??? Ønsker deg en fin dag videre!

Beklager, så ikke at de var sperra for vanlig bruk. Du kan forsøke å sende en forespørsel der du forklarer nøyaktig hva du er på utkikk etter. Om det ikke blir altfor tidkrevende, så kan det være at de finner ei løsning for å få svart deg. Jf. Arkivverkets service-erklæring

Paret ble Copulered den 6. Februar 1720 i Ulvig kirke https://www.digitalarkivet.no/kb20070523610676 Det ble lyst for dem 3 ganger i perioden etter trolovelsen. Jeg synes det står "Elj Olsd'rs ægte drenbebarn" ved den dåpen, rs opphøyet over en strek. Det ser i allefall ut som en d

Første lenke: Troelofvede Jeg Oluf Gundersøn Ringøen og Elj Olsdr. Hætlenæs Cautionister. Johannes Riber, Oluf Haldsøn Andre lenke: Fredagen d. 19 Februar: Christede Jeg Oluf Gundersøn Hætlenæssis og Elj Olsøn(!) ægte drengebarn nom: Colbent

Stemmer. Sjekk Mikkelsens oppgave. Og sjekk det topografisk ordnede registeret over utrykte diplomer på Riksarkivet. Her skal det også være registrert diplomer skrevet på skinn og pergament i Tønsberg og omegn, ikke bare på papir (som per dags dato vel er det som er fotografert og tilgjengeliggjort gjennom DA?). I tillegg til disse kildene finnes det muligens referater av eldre brev i tingbokmaterialet, men det blir i så fall en veldig urasjonell måte å lete på. La oss håpe at noen tidligere har gjort denne jobben og er villige til å orientere deg.

Død 1907, nr 9: https://media.digitalarkivet.no/view/1174/119

???? - dette har du vel allerede fra før, men legger det inn.... Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905 : biografiske oplysninger. B. 3 D. 2 : Advokater 1861-1905 og sakførere 1848-1905 Sakførere 1848-1905 https://www.nb.no/items/a1cd88d0d3373b6a6f832a68da99d830?page=427&searchText="lensmann morten paulsen" https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121106003

FT1900? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037105000506