Toppliste

Barnet i fødselsregister for Notodden: https://www.digitalarkivet.no/kb20060629040350

Det var da aldeles merkverdig, du får opp mye mer enn jeg gjorde som søkte på M&R, Borgund, Assuransemateriale, branntakst. Kom ikke på å bruke fritekstsøk. Man må tydeligvis kjenne ‹bakveiene› og ikke bare gjøre rett-frem-søk. Imponerende! Men også demotiverende når man innser at flere resultater kan gå under radaren hvis man søker ‹feil›. Selv om jeg ikke synes jeg gjorde dét. Sukk. Og takk! 🙂 Mvh

@LindaHa Ja, jeg slettet, fordi jeg ikke helt visste om denne lenken kan være til nytte for deg - dette materialet er både søkbart og du kan bla i skannet materiale: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=borgund&from=&to=&format=all&archive_key=&st[]=BRTA https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-07000000000188&start_year=&end_year=&text=branntrygd*

Det er ingenting ved opplysningene på skiftekortet som tilsier at Peder Nilsen var sønn av Pernille Olsdatter, og et ekteskap mellom tante og nevø var heller ikke mulig. Videre kan ikke Hans Nilsen være sønn av Pernille Olsdatter, for ellers måtte han være arving på skiftet. Oppdatert #1: Nå har jeg lest de foregående innleggene og forstår bedre hvorfor du har tegnet slektstavla slik du har gjort. Men det må være noe galt her, og det kan godt være at det er opplysninger i kildene som er gale. Dette krever nok en grundig analyse. Oppdatert #2: Jeg tipper at FT1801 er feil med hensyn til Kari Mattisdatter. Det er nok feil at hun var husbondens søsterdatter; det skulle nok snarere stått hustruens søsters datterdatter.

Takker for svar. Jeg får lete videre.

Jeg tror du kan se bort i fra han i Hadsel. Han ble viet i der i 1918, nr. 5: https://www.digitalarkivet.no/kb10051104062030.

Takk skal du ha Even! Jeg hadde en mistanke om at slutten av ordet var "kost", men sikker var jeg ikke.

Tja... Ein kan jo tenke seg at det finst "sovande" (ukjend) Gjeld, som kan "vakne" etter skiftet, og i så høve må løysast ut av "boets vedkommende" ? Som du ser er eg einig i at det må vere Boets

javisst, rull litt nedover her: https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=vaagne Mao.: du har rett: vaagnende Gjæld

I Vevring-området har ein namnet Kvellestad, ikkje så langt derifrå og til Flora/Kinn. https://kart.gulesider.no/?c=61.497773,5.305373&z=12&q="kvellestad";mobile;geo I bygdeboka er nemnt mannsnamnet Abel, samt at det er ein Ole som er brukar i nokonlunde rett tidsrom: https://www.nb.no/items/07ae7eeb6320817e48ccc401e9775d16?page=77&searchText=68

Det er ikkje nokon passande Jon Olsson på Kalstad i bygdeboka for Fjaler: https://www.nb.no/items/addcc5498762fb28de8fc8d55e2f1ab4?page=285&searchText="Kalstad gard nr"

Orlaug er iallefall mykje brukt elles i Sunnfjord, f.eks. i Gaular, Fjaler, Askvoll osv. Kvinnenamnet Abel er brukt i Fjaler på 1800-talet. Diverre finst det ikkje kyrkjebøker frå Holmedal prestegjeld før det i 1755 vart delt i Ytre- og Indre Holmedal (Fjaler og Gaular).

Jeg antar at Gunnar Sigdestrad sikter til søkeskjemaet for jordskifteprotokoller og jordskiftekart, hvor man kan søke etter matrikkelgårder: https://www.digitalarkivet.no/search/130 Søkeskjemaet er lenket fra Digitalarkivets forside, hvor det også er lenket til "Veiledning til tinglysinger og jordskiftesaker", som i sin tur bl.a. lenker til "Slik finner du jordskiftesaker i Digitalarkivet": https://www.digitalarkivet.no/content/873/slik-finner-du-jordskiftesaker-i-digitalarkivet Det er riktig at det søkbare registeret bare omfatter noen få kommuner, nærmere bestemt de søndre delene av Rogaland. Det første søkbare registeret for jordskiftekart (Rogaland) kom på plass dagen før jeg startet min ferie, så sistnevnte artikkel er faktisk ennå ikke oppdatert med omtale av hvilke jordskiftekart som er tilgjengelige, ettersom jeg tar opp arbeidet i dag (fredag). Jeg vet ikke hva jeg rekker i dag. Med hensyn til søk på fylke: Dersom det skal være et søkefelt for fylke, må vi ha et felt for fylke i registrene. Strengt tatt bør vi nok i tilfelle ha et felt for 1947-fylke og et for 2020-fylke. Uansett har vi ikke slike felt i registrene nå. (Det er selvsagt overkommelig å legge til.) Alternativet kan være en geografimeny med avhukingsbokser for fylker og kommuner, men en slik vil for det første søke på kilden som en post er en del av, slik at om en kilde dekker flere fylker, vil man få treff i andre fylker enn man egentlig ønsker. For det andre kan en slik meny bare forholde seg til 1947-inndeling eller (muligens) bare til 2020-inndeling. Det er mulig at det vil bli lite intuitivt når vi ellers legger opp til å ha begge inndelinger. Kort oppsummert vil jeg ikke love eller forskuttere noe som helst, men innspillet er notert.

Til orientering: "Passiv venting" på skanning er i alle fall ikke noe alternativ, da det ikke foreligger kortsiktige planer om ytterligere skanning. Det utvalget som er skanna, er skanna fordi det oppbevares i magasiner som Arkivverket disponerer hos Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, noe som betyr at utvalget i praksis er fysisk utilgjengelig.

Regnestykket er greit. 1 skippund tunge ble regnet ekvivalent med 1 løp (3 bismerpund) smør, jf. at det skulle betales 3 rd i skatt for hvert skippund tunge og for hvert løp smør. 4 bismerpund smør i Bjørke er dermed 1 skippund 6 2/3 lispund tunge, og med de to andre partene på til sammen 18 lispund tunge blir det 2 skippund 4 2/3 lispund tunge. 1 lispund tunge kunne deles i 36 bismermerker tunge, så 2/3 lispund tunge er det samme som 24 bismermerker tunge, eller også 1/2 lispund (18 bismermerker) og 6 bismermerker. Du har rett i at det er merkelig få bønder som skattet av jordegods i de tidligste bevarte landskattene. Kan det ha vært et tilleggskriterium for å bli klassifisert som odelsbonde og dermed for å skatte av jordegodset? Jeg vet ikke. Det kan nok ikke utelukkes at Ola Bjørke var jordeiende også i 1614. Det kan godt være at dødsåret er satt til 1623 på grunnlag av nettopp dette - selv om det da strengt tatt burde vært satt til 1622 eller 1623.

Hei Torbjørn. Jeg drev og søkte på Kallestad og da kom dette gamle temaet ditt opp. Dette er også " mine " folk, og jeg har ikke kommet noe lenger i å avdekke hvor Joen Olsson kom fra. I 1701 manntallet ser jeg at det er en gård Kalstad i Holmedahl/Guddal området, men jeg vet ikke om det hjelper oss. Der bor det en Olle Larsson 61 år gammel i 1701, men han har i alle fall ingen sønn Joen boende på gården. Jeg får sjekke om det finnes noe skifte etter ham: https://www.digitalarkivet.no/search/64/38456?no_alias=1&fornavn=&etternavn=&stilling_stand=&kjonn=&rolle=&alder=&oppholdssted=&gard=Kal*&konstruert_adresse=&sokn=&prgjeld=&skipreide=&fodestad=&fogderi=&merknader= Den eneste Joen Olsson i passende alder i Kinn 1701 er han på 14 år på gården Valviig https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000620474

Tusen takk for gode ord, Geir Fjærli! Det var et omfattende arbeid å skrive for Smøla, og i dag ville jeg nok ikke ha tatt på meg denne jobben igjen, fordi det ikke alltid var lett å få tak i alle de opplysningene som behøvdes. Og også pga tidspresset. Men jeg tror det gikk bra! Og en gang lokalhistoriker, alltid lokalhistoriker. Nå er det bare på facebook jeg har en egen slektsforskningsgruppe. Den gjør i alle fall at jeg må være på hugget hele tiden. Men der får jeg også endelig skrive litt mer enn bare fødsels- og dødsår, der kan jeg heldigvis ta tak i hele livet til "anene", helt uten tidspresset. Godt å få slike positive tilbakemeldinger som vi får her av deg, Geir Fjærli. 🙂 Takk igjen!

Vi har en slektstavle fra før internett, håndskrevet av en stakkars fyr som satt på arkivene i Trondheim og bladde i gamle papirer. Det var grenser for hvor langt man kunne komme da. Jeg har som pensjonert datamann vært med på den utviklingen. Noen synes den er skummel, fordi den gir legfolk som meg selv muligheten til å leke "slektsforskere", og den derpå følgende mangel på kvalitetssikring. Men jeg er overbevist om at i sum har vi tjent på det. Ikke minst fordi det gjør jobben enklere og sikrere for nettopp bygdebokforfattere og andre. Så får det våge seg at jeg finner sider på MyHeritage som skryter på seg linjer helt tilbake til irske småkonger fra 600-tallet i grener jeg også slekter til... 😉 Det hadde vært fantastisk ja. Nå bor jeg i Bergen, men har ikke aner herfra. Tilsvarende fra Trondheim og København hadde vært en drøm. Det burde kanskje vært et "forum" for bygdebokforfattere for nettopp slik kontakt. Det er ofte jeg kan følge en historie fra en bygd til en annen på den måten, men det er også ganger jeg tenker at "her burde forfatterne snakket sammen"... Lokalpolitikerne er blitt byråkrater. De skalter og valter med millioner til de store prosjektene og utgiftspostene, og salderer ved å være smågjerrige. Og er ofte mer opptatt av å bygge monumenter over fremskrittet enn å hedre historien. Men jeg skal ikke bli politisk på dette forumet... 🙂 Geir 🙂

Det var Asgaut Steinnes som først lanserte hypotesen om at Torulv Gunnulvsson på Stokka i Spangereid kunne være farfar til Peder Claussøn Friis. Du kan lese artikkelen hans i Agder historielags årsskrift for 1964. Steinnes kaller den for "Eit eventyr om Friis-namnet i Audnedal". Navnevalget synes å reflektere at dette er en hypotese. Les artikkelen og gjør deg opp din mening om hva som taler for og i mot hypotesen. Setter du så opp en punktvis liste vil det bli enklere for andre i forumet å skille mellom vitenskap og antagelser. Vedlegger en lenke til en eldre tråd som delvis penser inn på temaet.

Mere til Indtægt havdes ikke… Fantastisk flott handskrift!

Innlegg #5: Dette med bygdebokskriving er i første omgang eit norsk «fenomén». Kvifor det er slik, har eg ikkje noki forklaring på. Det finst rett nok lokalhistoriske verk i mange land, eg har sett døme på dette i Amerika (County Histories) og i Tyskland (Gemeindegeschichten). Desse kan vera til stor nytte i forskingsarbeid, men diverre er kvaliteten svært varierande, og dei fleste av desse bøkene er reine «skrytealbum» der medlem av ulike familier har skrive om seg sjølv og sine. Me saknar soleis ei «sakleg» og «verdinøytral» analyse av folket som me norske bygdebokskrivarar i alle fall i nyare tid har lagt so stor vekt på! Personleg har eg alltid hatt stor nytte av kontakt med andre bygdebokskrivarar og bygdebøker skrivne av kolleger frå andre bygder enn den/dei eg sjølv arbeider med. Men som alle andre «sekundærkjelder», er det ofte naudsynt å kontrollera dei opplysningane som kjem fram, og kunnskap frå eigi bygd kan ofte ved samanlikning med kunnskap frå ei nabobygd bidra til at ny felles kunnskap kjem for dagen, som utan samarbeid eller samanlikning ville enda opp som «uløyst». Det som eg no aller mest hadde ønskt meg, var ei bygdebok for dei større byane, særleg ei smitt- og smau-soge for Bergen der me følgjer soga til kvart hus og dei folki som budde der til ulike tider! Me har so mange uløyste vanskar som gjeld flytting til Bergen frå dei kringliggjande bygdene, særleg frå Sogn og Fjordane og Hordaland! Utgangspunkt for eit slikt prosjekt kunne vera FT1801 og FT1815 med supplerande opplysningar frå kyrkjebøker og pantebøker, som i stor grad er tilgjengelege. Men dette måtte i so fall lanserast som eit fellesprosjekt mellom fleire forskarar frå ulike delar av «storfylket»... Personleg er eg svært glad for at eg alt i ungdomen vart «biten av basillen», og det tok til med at eg i arbeidet med eigi slekt oppdaga kor mangelfull den gamle bygdeboki var, særleg med omsyn til utvandring til Amerika...