Toppliste

Hei, Jeg har en mulig løsning: Georg Hansen f Hvinden-E 27.12 1865, dp i Gran 11.2 1866, født utenfor ekteskap https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002706721 P: Hans Olsen RudE, Jevnaker og Anne Gudbrandsd HvindenE. Begges 1. leiermål, anmeldt av Gudbrand Andersen Hvinden. Han var Annes far. Ved FT 1865 og 1875 bor familien i Stensgård under Hvinden. Stensgård er seinere Gnr 193/6 under Hvinden i Gran. Dette passer faktisk ganske godt med Hans Georg Hansen som døde i Ål i 2.11 1945. Er det denne Hans/Hans Georg det spørres om i innlegget? Lenke til dødsannonse i i Drammens tidene 7.11 1945, side 5. Jeg får ikke til å legge inn skjermdump https://www.nb.no/items/f10033762793754577f06eaceee18099?page=3&searchText="Hans georg hansen" Og opplysning fra Gravminner – Slekt og Data. Jeg får ikke til å legge inn skjermdump. Søkeresultet: Hans Georg Hansen 27.12 1864, d 2.11 1945, Grav Ål kommune, Gravsteinen fjernet. Fødselsdagen er korrekt, men året er 1864 og ikke 1865. Kona i samme grav? Lenke https://slektogdata.no/gravminner/grav/f97b958b-655b-4638-adac-1b25b8406a96 Annes foreldre Gudbrand Andersen og Johanne Olsd ble viet i Gran 16.12 1839. Johanne var enke da. Flere barn på HvindenE. Anne Gudbrandsd var f 18.11 1845. Hun hadde altså et barn med Hans Olsen i 1865, og kanskje et barn med Hans Paulsen i 1869, og giftet seg seinere i 1873 med Ole Ellingsen og i 1896 med EM Anders Andersen ElkenE Hans Olsen kanskje f. RøkenE i Brandbu 25.12 1842, far Ole Torstensen, Ole seinere på RudE i Jevnaker. Hans Olsen reiste til Amerika. Ved FT 1865 er Georg med mor hos hennes foreldre i HvindenE, han udøpt Ved FT 1875 er Georg på SkirstadE i Gran, i lægd. MEN Georg Hansen f HvindenE 1865 giftet seg fra UndeliE i Gran 2.6 1889 med Pauline Martinsd f Østre Toten 1859 (f SodstadE 25.2 1859), datter av husmannen Martin Johannesen. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000204578 Vielsen i 1889 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001367397 Ved FT 1891 bor Georg og Pauline i Jørgensløkka i under Undeli Gnr 277/1 i Gran, m 1. barn https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052769008301 Han kalles Georg ved vielsen og Jørgen ved barnedåpene. Jørgen og Georg er jo varianter av samme navn. Navnekombinasjonen til mor og far er så spesiell at det kan bare være dette ene foreldreparet det er snakk om Barn: 1 Anna Therese Jørgensd f UndeliE 27.5 1890 +91; lægd Bjerke i 1900, konfirmert Egge 1904 Gift V Toten 13.2 1908 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001955602 FT 1910 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036442002502 FT 1920 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073753000268 2 Tora Jørgensd f ElkenE 10.12 1891; i lægd Bleiken 1900, konfirmert Egge 1906 https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000002283734 Gift på Toten 1911 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001777721 FT 1920 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073753003513 3 Ole Jørgensen f KjosE 15.2 1894, i lægd på Nyhus 1900, døde på Toten 1914 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001597331 https://media.digitalarkivet.no/view/4069/37 - lenke til kirkeboka https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037096000508 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001654236 HVA SKJEDDE MED FORELDRENE? Det er godt mulig at de ble skilt. Ei Pauline Martinsen f SodstadE gifter seg på Toten 18.11 1904 med enkemann Even Evensen Haugom, hennes 2 ekteskap, skilsmissebevilling notert i KB, og farsnavn + fødselsår etc viser at dette helt sannsynlig er samme Pauline https://media.digitalarkivet.no/view/4081/240 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001940443 Her er ekteparet i 1910: Hennes fødselsdato ført 5.2 1860 - skal være 25.2 1859 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036441008564 Her er ekteparet i 1920. Hennes fødselsdato ført 25.2 1863: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073755000216 Men jeg har ikke greid å finne ut noe mer om Georg/Jørgen/Hans/Hans Georg Hansen. Det ser ut som han skiftet fornavn før han kom til Ål. Kanskje han ikke var lovlig skilt så tidlig? Arkiv for skilsmissebevillinger? Pauline og Georg hadde mange barnebarn på Toten – se folketellingene fra 1920 for jentene. Etterkommere der som kan si noe mer om morfaren? Hilsen Per Jacob Desserud, Ålesund

Jeg har i hvert fall en mistanke om at den personen du har funnet i FT1865 er den samme som denne Mathilda *Sofie* Olsen/Olsdatter fra Sverige: Vielse: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000004111478 FT1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052040016440 FT1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392008246 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003491137 Sistnevnte Mathilda Sofie bør iflg oppgitt fødselsdato/sted være denne, midt på høyre side født utenfor ekteskap til *Greta Svendsdatter*: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0036726_00074 Iflg HFL drar de to til Norge i 1856: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0036713_00124 Den Mathilde Olsen som du har funnet i FT1865 bor nettopp sammen med en *Grete Svendsen* fra Sverige som tilfeldigvis er like gammel som ovenfor nevnte Mathilde Sofies mor (se HFL for alder): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038027037689 Dette gir ikke noe mer bevis for at "din" Mathilde Sofie er den samme som hun i FT1865, bortsett fra at det sannsynliggjør at hun også heter *Sofie*.

Deling er viktig for slektsforskere. Ved å gjøre det oftere bidrar vi til å spre ny kunnskap som igjen øker takten i kunnskapsjakten. Mye god kunnskap om slekt er bokstavelig talt gått i graven fordi man ventet på det siste funnet, det som skulle gjøre produktet perfekt. Selv om jeg håper å ha minst et par tiår foran meg som genealog, har ønsket om å dele fått økt prioritet. Gjøres det ikke i tide, kan deler av innsatsen bli forgjeves. Jeg kommer derfor med ujevne mellomrom til å legge ut funn og slektsnotater som ellers ville blitt liggende i den digitale skrivebordsskuffen. Listen er lavere når det gjelder struktur og hvordan jeg ordlegger meg ift. artikkelpublisering, men jeg håper det ikke går for mye på bekostning av det faglige innholdet. Og skulle det mot formodning skje, er korrigering enkelt og raskt på denne plattformen. Lone og Skjøllungstad på 1600-tallet I prestemanntallet fra 1666 oppgis det at Øykjell Ånonsson er 60 år og bruker 15 engelsk i Skjøllungstad. 24-årige Ånon Øykjellsson, som åpenbart er sønnen hans, bruker en like stor andel av gården, mens 36-årige Tosten Ommundsson bruker den andre halvparten av gården. Også en jordebok fra 1661 gir Øykjells patronym, i det den oppgir at «Ochiell Aansen» eier og bruker 1/2 hud i Skjøllungstad. Foruten sin egen eierpart leier han 1/2 hud av Bård på Djupesland på Skipmannsheia (i Finsland) og 1/2 hud av Vrål Listad i Mandal. Den andre oppsitteren på Skjøllungstad er Tosten, som leier 1 1/2 hud av Bjørn Fuglestveit i Mandal (Øyslebø). Øykjell Ånonsson og Bjørn råder bøkselen for hver sin halvpart av gården, som oppgis å skylde 3 huder 2 1/4 engelsk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). En annen jordebok fra samme år (1661) kompletterer bildet av jordeieren Øykjell Skjøllungstad, i det den viser at han også eier en landskyldpart på 6 1/3 engelsk i gården Lone i Valle sokn (S-A), samt 1/3 hud i Høyland i Spangereid. I denne jordeboken beskattes bare eiendom som ikke brukes av jordeieren selv, så her nevnes ikke eiendommen i Skjøllungstad (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Lister len). Jordeboken later også til å ha fått med seg et generasjonsskifte på Djupesland, i det det nå er Ola Bårdsson Djupesland som nå eier 1/2 hud. Ola sitter også med 4 engelsk i en gård Høyland, som viser seg å være i den samme Høyland-gården som Øykjell eier i (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Mandals len). Like store landskyldparter i to gårder tyder på slektskap mellom Bård Djupesland og Øykjell Ånonsson Skjøllungstad, evt. mellom deres ektefeller. Øykjell Skjøllungstad var utvilsomt far til Guttorm Spetteland, trolig også til den Ånon Øykjellsson som nevnes i skiftet etter Guttorms første kone. Boet skyldte et mindre beløp til ham (Mandal sk.prot. nr 1, fol 16a-17a). Og i skiftet etter Torkjell Jørgensson på Spetteland 1.12 1685 er Guri Øykjellsdotter nevnt som mor til barna til hans avdøde sønn Sjurd Torkjellsson Vatndal (i Holum), til stede. Sjurd og Guris barn arvet små skyldparter i Spetteland og Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 161a-b). I skiftet etter Sjurd 31.1 samme år fremgår viser det seg at det i boets få gjeldsposter finnes små summer av gjeld til Øykjell Skjøllungstad og Guttorm Spetteland. Ikke oppgitt verger for hverken enke eller barn. Bjørn Slettan (s 678) hevder at Sjurd hørte til den gamle slekta på Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 139a-b). Hvem eide så Skjøllungstad før 1661? I 1647 er gården delt i tre parter på 1/2 hud hver, eid av Øykjell, Vrål Harildstad og Bård Djupesland. Ommund Skjøllungstad eier den andre halvdelen av gården, som altså noe senere faller i hendene på Bjørn Gunnarsson Fuglestad. I 1617 er skylden like stor, og Lars Erseid i S-A eier da hele gården på vegne av sin kone (Lister lens jordebok ca 1617, nr 1991). Bjørn Fuglestveit, sønn av Gunnar Olsson på Gangså, var i følge bygdebokforfatter Paal Sveinall gift med Olaug Tostensdotter fra Hogganvik i Halse. Sveinall har ingen god forklaring på eiendommen i Skjøllungstad, utover at han mistenker at den er kommet inn med Bjørns kone (Øyslebø, gard og ætt, bd 2, s 486). I den alminnelige jordeboken for 1661 er eierforholdene til Lone gjengitt i detalj. Gården er da relativt likt fordelt mellom tre eierkretser (A-C), og vi legger merke til Øykjell Bårdsson og Øykjell Ånonsson: A) Børull Lone eier og bruker 6 eng. I tillegg leier han 6 eng. av sin bror Øykjell Bårdsson, 3 eng. av Knut Tordsson, 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson og 2 1/2 eng. av Ola Knutsson i Mandal. B) Torgi Lone eier og bruker 6 eng. Leier i tillegg 6 eng. av Bent Bårdsson, 2 1/2 eng. av Gjest Knutsson, 3 eng. av Knut Bårdsson og 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson. C) Nils Ånonsson eier og bruker 5 2/3 eng. Leier også 5 2/3 eng. av Øykjell Ånonsson og av sin(e) brorbarn 5 2/3 eng. Oppgitt at hver bruker råder bøkselen av sitt bruk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). Siden Øykjell Ånonsson eier 5 2/3 engelsk ville det ikke vært urimelig om Øykjell Bårdsson faktisk eide 6 1/3 engelsk, lik det Øykjell Skjøllungstad skatter av samme år. Den muligheten kan vi likevel avfeie ved å vise til Øykjell Skjøllungstads patronym nevnt både i den andre jordeboka fra 1661 og i 1666-manntallet. Sistnevnte eide med andre ord 5 2/3 engelsk i Lone, det samme som Nils Ånonsson og hans brorbarn. Vi kan dermed slutte at Øykjell Skjøllungstad var bror til Nils Ånonsson på Lone, og at de hadde en bror som døde før 1661.

Fadder. Hennes far er ikke nevnt i kirkeboken, og moren bor alene i alle HFL før de flytter til Norge.

Dere har gjort en fantastisk jobb. Dere har funnet ting jeg aldri hadde vært istand til å finne. Så nå håper jeg at alle brikkene for etterkommerne etter Stark Anderson etter hvert faller på plass

Veldig bra alt dere har funnet. Det ser ut til at det som har vært en gåte, har blitt nøstet opp litt etter litt

Det er fremdeles ønskelig å skanne fogderegnskapene, men de er ikke med i prioriteringene for 2022. Skanningsressursene i Riksarkivet går i stor grad med til skanning på forespørsel.

Hoi! Der var du kjapp – rettet fra Havel- umiddelbart etter posting 🙂 Takk! Da virker øynene mine sånn noenlunde fortsatt 😉 Mvh

Marthe Hovelsdr. (Merknaden sto i ministerialboka.) Hedmark fylke, Vang, Furnes i Vang, Ministerialbok nr. 9 (1826-1841), Fødte og døpte 1829, Side 37 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070512930367 (H. side) Han fra Rommedahl.

Emigrert 1884 nr 21: https://media.digitalarkivet.no/view/5980/264

Hei til dere begge! Nå må jeg si mange takk til dere begge! Veldig god hjelp dette. Nå har dere "rullet opp" mye angående denne Anne og hennes familie. Nå skal jeg legge dette inn i slektstreet mitt. Foreløpig hjertelig takk til dere. Hilsen fra Magnhild

Hei Fant akkurat ut at datter av Elling Rasmusson Nykrem født 1723 død 1773, hadde ei datter Synnøve Ellingsdatter født 1748 død 18.12.1820 på akkurat Aursnes br nr 1, gift med Ingebrigt Nilsen født 1745 død 16.10.1821, dei bygsla der på bruket 1778 til 1788. Dei flytta da til Røyra der dei bygsla Siverstøl br nr 2 fra 1790 til 1821. Det står på Aursnes følgende om Ingebrigt: Ingebrigt flytte til Røyra 1801 ( rett er 1790 ) ( Røyra 2 ) Då han bygsla der skreiv han seg for Røvde på plass-setelen, hadde kanskje vore på Rovde før han flytta til Røyra. I 1775 var han på Kleppe. Her er også ett bevis på at Rasmus Pederson først hadde vore på Kleppe br nr 7, og flytta derfra då i 1725 da kona Eli Olsdatter døde i 1721, som jeg har skrevet om før Akkurat disse bruka Kleppe og Aursnes, trodde jeg etter en følelse jeg hadde og mange års leiting etter bevis på at min Peder kom fra akkurat Aursnes bruk nr 1, og han bygsla etter far sin Elling 1678 til 1690, og Peder bygsla da i 1690 til 1720 og var født 1646. Han flytta til Nykrem br nr 2 som jeg har skrevet før og bygsla der 1720 til 1730, da Rasmus Pederson tok over der fra 1725 til 1730. Ei datter av Ingebrigt Nilson, bygsla også på Nykrem br nr 1, 1811 til 1859, da ho ble gift med Henrik Ellingson Laupen . Erik Nykrem, som jeg nevnte lenger oppe i tråden her født 1707 død 1769, var Erik Jakobson som bygsla på Nykrem br nr 1 1740 til 1765. For mange tilfeldigheter til at dette er feil..... Torbjørn Igelkjøn, så Jeg kommer tilbake med opplysninger om Askevoll og stamfaren der. Takk for hjelpen så langt.

Mange takk for enda flere gode svar. Skal sette meg ned og se gjennom alt dette nå! TAKK så lenge!

Hva med denne? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000029624134 Foreldrene i FT1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052183002262 Jeg finner hennes søsken konfirmert i Winnebago: https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001394088 https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001393786

Kandidat; The Norway, Select Baptisms, 1634-1927 Name: Anne Hansen Gender: Female Birth Date: 25 Sep 1880 Baptism Date: 14 Nov 1880 Baptism Place: Lårdal, Telemark, Norway Father: Olaf Hansen Mother: Tone Gundersdatter

Takk 🙂

Vil bare si at jeg følger denne tråden med stor interesse, selv om jeg ikke har noe å bidra med. Tusen takk for at du deler! Jeg har ikke jobbet så mye med min kones slekt fra Sør-Audnedal (i motsetning til slekten hennes fra Spangereid). Har vel mine tvil om at jeg vil klare å komme så langt bakover i anene hennes (bl.a. fra Moland og Molandstveit) til å kunne knytte slekten til herværende slektskrets (hvis det finnes noen kobling overhodet) ... DTH

"Enkemand Kaarmand Johannes Olsen og EnkenAnna Larsdater Være" "Føde og opholdssted Borthoel [overstroke:Være, retta til] Myking , Horsanger" 59 62 Ole Olsen Børthoel Lars Askildsen Myking Brudgommens forrige Ægteskab opløst ved hans Hustrus Lisbet Monsdatters død 7(?)/4 62. Brudens af hendes Ægtemands Anders Askildsen Væres død 17/9 64. Intet fra skifteretten til Hinder for Vielsen."

I arkivkatalogen er ikke ordene Fredrikstad og byregnskap nevnt på samme nivå. Ordet Fredrikstad er bare nevnt på serienivå (serie Rb), men altså uten at ordet byregnskap er nevnt på samme nivå. Søket byregnskap Fredrikstad gir 8623 treff som inneholder begge eller bare ett av søkeordene. Treff som inneholder begge søkeordene rangeres øverst: https://www.arkivportalen.no/search/1?text=byregnskap Fredrikstad Et eller annet sted blant de 8623 treffene vil det være et treff som heter Rb - Fredrikstad med stien RA/EA-4066/R/Rb, men det er ikke umiddelbart enkelt å forstå at dette treffet gjelder byregnskapene, med mindre du vet at RA/EA-4066 er arkivsignaturen for arkivet Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Byregnskaper. I praksis må du vite at byregnskapene er skilt ut i et eget arkiv, som du f.eks. kan søke fram slik: https://www.arkivportalen.no/search/1?unitType=1000&text=byregnskap Deretter må du finne riktig serie i dette arkivet.

Dagen er "Dec 12te". Året er oppgjeve til 1815, men der desember kjem først; altså er det kyrkjeåret 1815. Desember 1814 etter borgarleg reknemåte.

Her spørs det om ikkje du har lagt til ting som ikkje står i manntalet. Først Johans Ellingsen 10 år, han er "Enkes søn" (ført i merknader i registreringa - står under namnet i originalen). Kva tilhøve han og mor hans (enkja) har til Oluf Gunnarson, veit vi neppe så mykje om. Ho kan vere enkje etter førre brukar og ha teke kår på garden; ho kan vere enkje etter brukaren, og gifta seg med Oluf. Ho kan vere enkje etter nokon annan, og gifta seg med brukaren Oluf. Nokon Gunnar er vel ikkje nemnt her (bortsett frå at brukaren er ein Gunnarson). Eg trur ikkje det fører så langt (på rett veg iallfall) å spekulere i namnelikskap og namne-"reglar": Rasmus var eit svært vanleg namn (nær 5% av alle skattytarane på Sunnmøre i 1603). Johannes og Erling/Erlend var ikkje så uvanlege heller (Erling/Elling og Erlend/Ellend er ulike namn, men vart lett forveksla).

Ekstraskattane i 1711 hadde fleire delar. Skatt på skobrukarar var den som galdt flest, og desse listene er sette opp om hausten. På våren var det eit forarbeid pålagt prestane, som skaffa oversyn over tenestefolk og løna deira. Desse listene er tekne vare på for somme sokn; men langt frå alle. Dei er meir detaljerte, og kjem i tillegg til dei vanlege skattelistene frå hausten.

Mor til Kittel i Froland het Berte. Kittel Evensens datter het Birte Malene ...

I bygdeboka fra Froland er det ukjent hvor Kittel ble av. Side 625 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111808014?page=628

"Det rette" i denne samanhengen er 02.01.1892. Transkripsjonen skal gje att det som står i original-kjelda, sjølv om det skulle vere feil. https://media.digitalarkivet.no/view/73705/28394

Nok et produkt fra skrivebordet. I det jeg stammer fra brødrene Øykjell og Nils Ånonssønner, har jeg notert litt under hver av dem. Her kommer avhandlingen og kildene som forteller om Nils og samtidig setter ham inn i en større slektskontekst: Nils Ånonsson er i Landkommisjonens jordebøker fra 1661 oppført som bruker og deleier i Lone. Ved manntallet i 1664 nevnes det tre brukere på Lone, nemlig Børu, Nils og Torgi. I 1666 er de to sistnevnte erstattet av enkene Targjer og Ingeborg Ånonsdøtre. Etter oppstillingen av manntallet å dømme, var Targjer mor til Bård Torgisson og dermed trolig gift med Torgi Lone nevnt to år tidligere. Ingeborg på sin side var åpenbart enka etter Nils Ånonsson (en kilde jeg vil trekke frem ved en senere anledning, bekrefter denne antagelsen). Tilbake til 1661, så gir en annen jordebok fra 1661 bedre oversikt over hvem som bruker og eier halvgården Lone, da skyldsatt til 2 huder 15 engelsk. Gården har da tre bruk med hver sin eiergruppe (A-C): A) Børull Lone eier og bruker 6 eng. I tillegg leier han 6 eng. av sin bror Øykjell Bårdsson, 3 eng. av Knut Tordsson, 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson og 2 1/2 eng. av Ola Knutsson i Mandal, til sammen 18 engelsk. B) Torgi Lone eier og bruker 6 eng. Leier i tillegg 6 eng. av Bent Bårdsson, 2 1/2 eng. av Gjest Knutsson, 3 eng. av Knut Bårdsson og 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson. Til sammen 19 engelsk. C) Nils Ånonsson eier og bruker 5 2/3 eng. Leier også 5 2/3 eng. av Øykjell Ånonsson og 5 2/3 eng. av sin(e) brorbarn. Til sammen 17 engelsk. Oppgitt at hver bruker råder bøkselen av sitt bruk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). I summen på 54 engelsk er det bare 1 engelsk unna 2 huder 15 engelsk, noe som kan skyldes at brøker av en engelsk ikke ble registrert. Vi kan dermed ikke snakke om en underregistrering som i 1647 og 1617. I 1647 oppgis det at Lone skylder 2 3/4 hud (altså like mye som i 1661). Bård Lone eier da 7 1/2 engelsk, Mattis Vrå 1 hud, Gjest Møgedal 1 1/2 engelsk, Ola Li i Mandal 1 1/2 engelsk, Ommund ibm. (dvs Lone) med sine medeiere 10 1/2 engelsk (Skm 1647, s 217). Av dette bruker Bård Lone 1 1/2 hud mens Ommund Lone bruker 11 engelsk. Summerer vi landskyldpartene og brukene får vi ikke mer enn 2 huder 1 engelsk, noe som viser at ikke alle eierparter er registrert i matrikkelen. I den eldste eiendomsoppgaven fra rundt 1617 skylder halvgården Lone hele 3 huder 5 engelsk, men om tallene er riktige må nok en gang enkelte deleiere har gått under radaren. Knut og hans medeiere skatter nemlig av 1 hud 15 engelsk mens Mattis Vrå skatter av 1 hud (som i 1647). Summen av det to skattyternes jordegods i Lone er imidlertid like stor som i 1647, noe som tyder på at oppgaven på 3 huder 5 engelsk likevel kan være feil (Lister lens jordebok ca 1617, nr 2008). 2 1/2 eng. eies i 1661 av Ola Knutsson i Mandal, som da bør være identisk med Ola Li i Mandal som i 1647 eier 1 1/2 engelsk. Vi gjenfinner ham i bygdeboka for Holum (s 218), under gården ytre Li. Bjørn Slettan slår her fast at «Ole var sønn av Knud Lone i Valle sogn.» Videre viser han at Ola eide gods i Røyseland i Harkmark, Møgedal i Spangereid og i Skarstad. I navnet på sønnen Øykjell, født ca 1619, ligger det en nesten unik identitetsmarkør som bringer oss til Lone og den som rådet over gården før Knut. Mer om det senere. Skiftet etter Børu Bårdsson 19.7 1669 viser at han etterlot seg 6 engelsk odelsgods i Lone. Sønnen Bård Børusson var mindreårig da skiftet ble avholdt, og hans farbrødre Øykjell Tjaum og Knut Bårdsson ble oppnevnt som verger. I 1669-skiftet refereres det ellers til et brev (udatert) om at Nils Mattisson Vrå en gang hadde pantsatt 1 hud i Lone til avdødes far Bård Lone (Lister sk.prot. nr 2, fol 130b-132a). Pantsetteren Nils Vrå var utvilsomt sønn av den Mattis Vrå (nevnt 1610-1647) som rundt 1617 eide 1 hud i Lone. Hans sameier var Knut Lone, som på samme tid satt med 1 hud 15 engelsk i gården. Knut eide også 1 hud i Møgedal (Lister lens jordebok 1617, nr 2008 og 2063). Bjørn Slettan hevder i bygdeboka for Holum (s 269 og 276) at Mattis Vrå var far til Gjurd Mattisson (ca 1614-dsk 1694) på Vrå og Knut Mattisson (ca 1616-dsk 12.6 1683) på Møgland i Holum. Begrunnelsen er at Knut Møgland og søsteren Åse eide 1/2 hud i Lone i Valle. Og som vi har sett, hører også Nils hjemme i denne søskenflokken. Det er rimelig å anta at jordeieren Bård Lone med sønn Knut selv var sønn til Knut d. e. på Lone, noe vi kommer tilbake til. I bygdeboka for Holum (s 218) er Ola Knutsson på Li oppført som sønn til Knut d.e. Lone. Ola skatter i 1661 av 1/2 hud i Møgedal i Spangereid, 1/2 hud i Skarstad i Valle sokn og 1 geitskinn i Røsseland i Harkmark sokn (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Mandals len). Skiftet etter Børu Bårdsson bekrefter at han og hans brødre Øykjell og Knut var sønner av Bård Lone. I tillegg til de to sistnevnte nevnes også søstrene Guri og Randi Bårdsdøtre som arvinger til Knut Bårdsson Lone ved skiftet etter denne 27.8 1674. Øykjell bor da på Tjaum i S-A. Knut etterlot seg 6 engelsk fastegods i Lone (Lister sk.prot. nr 3, fol 98b). Vi kan i tillegg anta at Bent Bårdsson, som i 1661 eide 6 engelsk i Lone, også hører hjemme her. I odelsjordeboka for 1661 skatter Øykjell Tjaum på vegne av seg selv og sine søsken av 3 engelsk i Syrdal og 6 engelsk i Lone, alt klassifisert som odelsgods (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Lister len). Eiendomsoppgaven bringer oss tilbake til 1647, da søsknenes far Bård Lone eier 7 1/2 engelsk i Lone, 1 2/4 engelsk i Syrdal og 1/3 hud i Gåsestein, alt i S-A (Sk.matr. 1647, s 217 og 220). Hele Gåsestein skyldte i 1647 1 hud, så Bård Lones landskyldpart utgjorde en tredjedel av gården. De andre eierne var Prestebolet i Valle og Tosten Gåsestein, som også satt med 1/3 hud hver (Skm 1647, s 220). Bård må innen 1661 ha avhendet sin part, for Torstein Bjørnsson eier da begge de to bondepartene (RK, ROA, Alminnelig jordebok Lista len, 1661). Et tidshopp 35 år bakover i tid gir en høyst interessant opplysning, i det soknepresten Peder Claussøn (Friis) 15.11 1612 bøksler «denne lille Gaard Gaasestejn» til Bård Knutsson. Herr Peder forteller da at han på vegne av prestebolet har bøkselsretten siden ingen av medeierne eier mer i gården (NRA-diplom papir. Innlånt fra Buøya i Mandal ved prof. O. Rygh aug. 1878). Bak på 1612-dokumentet er det en påskrift om at det 12.6 1639 har vært i rette på Syrdal. Opplysningen bør ses i sammenheng med at Gjest Syrdal i 1617 var en av Gåsesteins tre eiere. Gjest eide da 6 1/2 engelsk, Valle prestebol det samme mens Anders lille Opshus satt med 7 engelsk (Lister lens jordebok ca 1617, nr 2014). I det vi noe senere skal se at Bård Lone trolig hadde en bror ved navn Gjest, må vi kunne tillate oss å tenke tanken om en slektsrelasjon mellom Bård Knutsson og Gjest Syrdal. «Baard gaaßesteenn» i Foss tingsted skatter i 1611 av en ødegård (krigssk.), som som tyder på at han kom til gården før bøkselsdokumentet ble utstedt. Samme år skatter «Knud Lonne» i Foss tingsted som leilending (krigssk.). Knut Lone nevnes 6.5 1610 som nr 7 av 24 menn som sigillerer hyllingsbrevet for allmuen i Foss tingsted og Valle prestegjeld. Bumerkeseglet hans viser initialene K+V (1610-hyll.). En V kunne også bety bokstaven U, og da er vi ikke så langt unna en feilbokstavering som «Vdkield». Eierskapet til Gåsestein tyder på at Bård Lone var identisk med Bård Knutsson Gåsestein. Bård Lone dør åpenbart en gang mellom 1647 og 1661, Vi må derfor gå ut fra at han var sønn til Knut som senest 1610 er bosatt på Lone. Bård ser for øvrig ut til å ha vært gift minst to ganger om vi skal tro aldersangivelsene til sønnene. Sønnen Børu oppgis nemlig å være 58 år i 1666 mens sønnen Knut med sine 24 år var hele 34 år yngre enn sin bror.

Et råd @Leif Erling Jensen - neste gang du ønsker informasjon om andre personer (enn det tråden dreier seg om), opprett da en ny tråd for den personen du etterlyser informasjon om. På den måten så kan flere hjelpe 😉.

Feil og misforståelser skjer i dag og skjedde like herlig i 1920. Jeg ser at en lang serie av personsedler er fylt ut med samme håndskrift, så Elias og hans familie har ikke selv fylt ut personsedlene sine. Informasjon ble trolig som regel gitt muntlig, og det var neppe alle som selv var til stede. Det har gitt rom for feil som følge av sviktende hukommelse, manglende kunnskap, misforståelser, forvekslinger osv.