Toppliste

Dette er jo i Gräsmark i Värmland, og da er ikke Köla så langt borte - https://sv.wikipedia.org/wiki/Köla_socken Högors er nok heller et lokalt stedsnavn enn et sted i Finland.

Nei, det kan det ikke være. Denne Karen er død før 1574, mens den Karen som var gift med Skak Nilsen fortsatt levde i 1578. Det er heller ikke riktig at hun fikk eiendommene til Skak da han døde, men hun hadde lånt Skak så mye penger at hun fikk Skjelbred først for 10 år, deretter som brukelig pant inntil Skaks arvinger løste ut gården. Det må ha skjedd rimelig raskt, siden Skaks bror skrev seg til Skjelbred både i 1580 og i 1585. Skaks enke er altså allerede ute av bildet i 1580, og hun har ingenting som helst med Christen Lystrup å gjøre.

Sandviken Sokneprestembete, SAB/A-77601/H/Ha/L0015: Ministerialbok nr. D 2, 1911-1923, s. 157 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050513031146 Far til brura var D/Skaptein Joachim Jakobsen Gudrun med foreldre i FT1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335069982

Kan denne være verdt å prøve å følge? https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/34724344:3581?_phsrc=ITW20763&_phstart=successSource&gsln=stenson&ml_rpos=1&queryId=ba856ae80487586c7d22a1084306aa07 Kittle Stenson in the Wisconsin, U.S., Compiled Census and Census Substitutes Index, 1820-1890 Name: Kittle Stenson State: WI County: Dane County Township: Primrose Year: 1855 Database: WI 1855 State Census Index

Tidlegare emne:

Dåp Olaf Harry: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007633417 Foreldra er nemnde i Fjaler Gards- og Ættesoge, bd. 2, side 208: https://www.nb.no/items/14b46975792de3d367bda7dc069518f5?page=211&searchText="Einehaug gard nr"

Ja, hun hadde i hvert fall en sønn i 1572.

Det er ei Ragnhild Martinsen viet 31/7 1910 i Charleton, Ontario Canada med Hans Bernhard Kihl

Se på Högfors bruk i Husforhørslengene i Gräsmark og se om du finner igjen Lisa der. Og hvor bodde de, hvor ble barnene født? I Husforhørslengden for den plassen skal de stå hvor de kom flyttende fra.

Det kjem vel an på augo som ser... Overhøyrt frå elevar på "Katta" (v.g.s.) i Trondheim: "De derre gamle kjerringan var sikkert over 30 år."

Faren døde 1968: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001867837 Moren døde 1983: Ser ut til at han hadde søsken, i hvert fall en bror Kjell, 1925-2016: https://gravferdshjelpen.vareminnesider.no/order_info.php?order_id=3094723&set_site_id=379&memorial_page_created=0&design=vareminnesider-no&sign=451e5c5229855ecffbd5be47f451ae33 Kjell var gift med Laila, 1926-2020: https://gravferdshjelpen.vareminnesider.no/order_info.php?order_id=3785102&set_site_id=379&memorial_page_created=1&design=vareminnesider-no&sign=f547f8c61e29b9433fa604b4875c6d3e

https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/234261 Fødsel: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000020964815

Kari Engebretsdr, Langseteier; Flyt til Tingstadvald i Skogns Præstegjeld, Stør-og Vardalen Fogderie, fød Langset 5 April 1826.

Tusen takk for rask bistand til tyding!

Dåpen skjedde i Alstahaug kirke den 2. august. I navnefeltet betyr stiplene rundt navnet Karen at navnet skal strykes. Deretter følger det rette navnet med kommentar under: Caroline forandret dertil af Ved kommende ved Daaben.

Ser ut til å være Knappen og Brudens forige Æg- teskab er Ophæved ved Døden og da de den Tid sade som Inderst andsaaes Deres Boe altfor ubetydelig til at Skiftes. -

Du har lenket til dåpen til Johannes. Er dette dåpen til Ola? Oppland fylke, Lom, Garmo, Skjåk i Lom, Ministerialbok nr. 2 (1749-1801), Fødte og døpte 1770, Side 108-109 https://media.digitalarkivet.no/view/9241/40

Da bør du starte med å fortelle hva din mormor het og når og hvor hun var født, så kanskje noen kan hjelpe deg.

Sjølvsagt Torbjørn. Får skulde på at eg var trøytt i gårkveld. Ser under garden Leirvik at Peder starta opp som skomakar der i 1898. Under ei bedriftsteljing i 1936 var også andrekona Otilie registrert som nåtlerske. Dei dreiv verksemda til 1952, då var Peder 72 og ho 74. Fann han i registeret i bind 6b. Hadde først tenkt å leite under Eide, sidan det var i Eide-Eidevik-Sveen-området sentrumsfunksonane i Bygstad utvikla seg på slutten av 1800-talet, då dambåtane ikkje kunne gå inn til Osen. Vegen gjennom Saltkjelen gjorde det også lettare å ta seg fram til Bygstad. Den tida jektene kunne sigle heilt opp under Osfossen, hadde både Viksdølingar og Guddølingar lagerbuer i Osen. I følgje Gaularsoga, henta Guddølingane vintersilda si i Osen og køyrde over Sygna og Steinset.