Toppliste

I flere av folketellingene er det åpenbart gjort tillegg/tilføyelser på skjemaene, etter at skjemaene har kommet inn til SSB. Slike tilføyelser kan være kildekritisk vriene å forholde seg til, da de kan bygge på misforståelser. Jeg finner ikke eksempler nå, men jeg har vært borti et par tilfeller av at SSB har spesifisert et fødested på feil måte. Et konstruert eksempel er at fødestedet "Arendal" har blitt endret til "Arendal, Nedenes" (altså byen Arendal i Aust-Agder), mens det egentlig har vært ment Arnadal sokn i Vestfold, som ofte ble skrevet "Arendal". Siden transkripsjonene ikke markerer hva som er tilføyelser, må man se på det skanna skjemaet for å oppnå full forståelse av kilden. I de gjengitte tilfellene ovenfor, er det vel derimot snakk om kategorisering av yrker med yrkeskoder.

Det kan se ut til at slekten døde ut her til lands i 1921 med Frederik Anton Dop. Morgenbladet, torsdag 4. august 1921, s. 5

https://www.nb.no/search?q="Jens hvidt"~1&mediatype=aviser&fromDate=18900101&toDate=18941231

Tusen takk for hjelpen Lars og Lars. 🙂

Men det er kanskje denne? Arbeiderbladet, fredag 29. august 1969 (nb.no)

So this must be the marriage record. https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000009861569 Transcription was a little off. Nr 15 https://www.digitalarkivet.no/kb20061030040642

Det tror jeg er feiltranskribert. Hvis du ser på orginalen,er nesten alle 7 tall skrevet som 4. Mor er f. 1870,1920 står 1840, søster f. 17/1, 1920 står 14/1. Hilsen Kari

Very helpful Mathias. I seem to have got off track with the parents of Gulbrand. Thanks for getting me back on track.

Da flytter jeg det til Andre spørsmål til Digitalarkivet, siden spørsmålet ikke handler om skanningen.

Marriage Lovise - Niels Lang: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XRLH-Q84 Lovise Kristine bapt.: Nordland county, Flakstad, Moskenes in Flakstad, Parish register (official) no. 885A04 (1859-1877), Born and baptised 1868, Page 40 Quick link: https://www.digitalarkivet.no/kb20070214640521 Peder Friis Olsen and Susanna Andersdtr Tind Census 1910 (+suggestions to the rigth) https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MPKV-M3L Niels is from Sweden, ref.

Buet var insolvent og skulda 318-2-2 (manko 113-3-7). Skiftet er eit oppgjer som viser korleis inntekta vart fordelt på prioriterte krav (full dekning) og uprioriterte (delvis dekning). Det var ingenting til enkje og arvingar.

Absolutt, absolutt er den det. Jeg så ikke innlegget ditt før etter jeg postet mitt innlegg. Stiftamtmannen i Bergen, SAB/A-100006/F/Fb/Fbb/0001 / Lnr. 1737 - Domkirken: Rekneskapar, 1706-1721

https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33SQ-GYW3-6JH?i=499&cc=1923995&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3A236R-PB2 Cousin? Louise Lang, 1104 Winter str, West Superior, Wisconsin

Tried find her friend Louise Lang? Someone in US paid her ticket...

Se ett av mine innlegg postet 2. april 2011 i den lenkede debatten ovenfor. Beklager om jeg slår inn en åpen dør:)

Siden de skanna kirkebøkene stoppa spesielt tidlig for Jølster, og siden alt systematisk arbeid nå likevel ble avbrutt av sommerferien, har jeg nå indeksert og publisert ministerialbøkene for: Ålhus sokn 1882-1930: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/109568 Helgheim sokn 1882-1928: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/109569 Kildesøk vil være oppdatert fra i morgen: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archives[]=no-a1450-07000000000403 Utover dette vil vi fortsette å jobbe systematisk fra kant til kant, da det vil være mest effektivt i det lange løp.

Jeg tror det står Koliksmerter

Finner ikke at det er en dødsannonse, bare en melding om dødsfallet, mulig jeg overser noe. Men fant dette på gravferdsetatens hjemmeside https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/145242

Igjen, tusen takk 🙂 Når jeg bare forsto meg på registeret som gjelder for hele Vestfold for årene 1679-1839, ble det enkelt å finne 🙂 For interesserte kan jeg nevne at skifte etter Kari Olsdatter på nordre Lærumeie i 1835, finnes på side 241b, (No. 3): Vestfold fylke, Nordre Jarlsberg, Skifteprotokoll nr. 14 (1820-1839), Skifteprotokollside, Side 241b-242a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081127310248 Ha en fin dag 🙂

Digitalarkivet inneholder to registre over dødsfall i nyere tid: "Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001" (https://www.digitalarkivet.no/source/100022) er et datauttrekk fra skifterettene, produsert tidlig på 2000-tallet, da Digitalarkivet ble styrt fra Statsarkivet i Bergen. Derfor står Statsarkivet i Bergen oppført som bidragsyter på dette registeret, men dataene i registeret er altså hentet fra alle skifterettene. Se f.eks. en tilfeldig utvalgt person: https://www.digitalarkivet.no/view/15/pa00000000276131 "Døde 1951-2014" (https://www.digitalarkivet.no/source/108008) er et datauttrekk fra Folkehelseinstituttet, som Arkivverket fikk for publisering i Digitalarkivet for få år siden. Her står Folkehelseinstituttet som bidragsyter, og siden Folkehelseinstituttets arkiv for øvrig befinner seg i Riksarkivet, er Riksarkivet oppført som oppbevaringssted. Se samme person: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002699754 Personer døde i tidsrommet 1995 - april 2001 vil finnes i begge registre. Dødsfall registreres hos flere offentlige instanser, så opplysninger om samme dødsfall vil finnes flere steder.

@Carl Nilsen og @Tor Hilmar Årnes ; takk skal dere ha. Det manglet tilgangsstyring på de to ikke-indekserte ministerialbøkene (nr. 10 og 11) for Måsøy, og da jeg sto på farta til ferie i utlandet, måtte jeg der og da bare sperre bøkene i sin helhet. Nå er indeksering på plass, og dermed er også tilgangsstyringa automatisk blitt riktig.

aha, jeg så bare på bildet og trykket meg ikke inn på siden (så ikke lenken før nå), og bildet viste ingenting om uægte og dermed min kommentar om det.

Gulbrands baptism https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012813435 No. 27 Høland prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10346a/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1794-1814, s. 75 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061030010245

Parent's marriage in 1804 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002546523

Jo, du har tilgang til Slekt og Datas Gravminnebasen. Men du må vite hvilken kommune vedkommende ligger gravlagt i. Her er lenken: https://slektogdata.no/gravminner/grav/57b1c9aa-b9c2-4655-a29a-8b159eca05cb Merk at bildet faller inn under Slekt og Datas databasevern. Du kan kopiere bildet for eget bruk, men ikke videreformidle eller publisere det andre steder uten tillatelse. DTH

Får oppdatere litt denne artikkelen om slekta: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Dop_(slekt)

PS: Arkivverket digitaliserte (skanna) for 10-12 år siden et større antall adressebøker for Kristiania/Oslo, men det var før Nasjonalbibliotekets digitaliseringsarbeid skjøt fart. Siden har det kommet til en felles forståelse mellom Arkivverket og Nasjonalbiblioteket, om at adressebøker - som trykksaker - er Nasjonalbibliotekets ansvar, og Arkivverket kommer derfor ikke til å digitalisere flere enn de som har blitt digitalisert.

I forbindelse med Landssvikarkivet oppgir Digitalarkivet navn på personer født for mer enn 120 år siden, så for å finne ut om en sak er digitalisert, kan du rett og slett søke på arkiv og navn: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000003279814&text=Krieken For å få tilgang, må du henvende deg til Arkivverket, slik Grethe Flood har vist til.

Jeg vet ikke noe konkret om det. Når (by)kommuner har "spist" omkringliggende kommuner i flere omganger, har resultatet noen ganger blitt kompliserte og usammenhengende gårdsnummer-systemer. Du vil kanskje kunne nøste opp i det ved systematisk gjennomgang av panteregistre og grunnboksblader.

Mitt forslag (med bare små endringer): Søffren Rackeeuigen hen rømbt formedelst Thijffuerie hans hostru Liffue bleff med befunden som war Nogen Kaaber Kieller, hund haffde Thagidt fra Oluff holtten, for hindis werch bleff dømbt fra huden, Landitt foruist huadt Gods dij haffde forbrøett Thill Kong: Maÿtt:

Som det framgår av matrikkelutkastet 1950, hadde gnr. 1-12 i Lier (med unntak for gnr. 4 bnr. 2) allerede før 1950 gått over til Drammen. Gnr. 8 var Landfall store og gnr. 9 var Landfall lille. Se bl.a. 1838-matrikkelen: https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092634 1886-matrikkelen, gnr. 8: https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0626&gnr=8 1886-matrikkelen, gnr. 9: https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0626&gnr=9

Tar med litt drama fra 1957: Aftenposten - 1957-07-11

Gnr 116 bnr 1 het Laheld, Lahell og Aasly i 1920 https://www.digitalarkivet.no/search/properties?s=&from=1900&to=1951&municipality_parish=&address=&municipality_no=&plot_no=116&unit_no=&property_no=&serial_no=&urban_property_no=&fire_ass_no=&m[]=0626

Dette er nok Jens Holch/Holst Hvidt (1812 - 1894) Detaljert personsøk - Digitalarkivet Jens Holck Hvidt f. 1812 d. 1894: Hemneslekt Hvidt, Jens Holck (1813 - 1894) - DigitaltMuseum

Takk for svar. Jeg holder på med korrektur av en kirkebok allerede og anmoder andre om å bli med!

Et alternativ til Ole Somme kan være Ole Some. Men Sømme som allerede er nevnt, og jeg tror vel det passer bedre med dobbel m. Her er en Stavangerskipper Ole Some i 1766 https://www.nb.no/items/579fb5415d242dfa1b47d299c9481a6d?page=0&searchText="Ole Some"

Anders Larsen Husebø ble født i Stavanger 1738 av foreldre Lars Andersen Husebø og første kone Marta Torsdtr. Han var handelsmann i Stavanger. Anders Husebø var gift med Laurensia Larsdtr. f. dato: 24 Jun 1732, DOMKIRKEN,STAVANGER,ROGALAND,NORWAY Father's Name: Lars Tollachsen , Mother's Name: Birgethe Gundbiornsdr g. 12 Nov 1761. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-48 Anders sin kone Laurentia døde 1793. skifte: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25631/4 Anders Husebø's far og farfar 1701/06 på Husebø, Hundvåg. I 1701 og 1706 er Anders Jonsen oppsitter på Husebø. I 1706 er han 51 år, f. i Fister Sogn [Øvrabø], har en sønn: Lars Andersen, f. Husebø, 5 år. Konen Laurentias faster var Birgitte Tollaksdatter, f. 18 Okt 1702 i Stavanger, g.m. Skomaker i Stavanger Gunnar Sivertson fra Vølstad i Gjesdal. Grunnen til at jeg nevner dette er at det senere ble en perifer forbindelse mellom Anders Husebø og (fra Stavanger borgerbok): Ole Salomonsen Sømme, søn af Salomon Johannesen ISømmel og Helja (Maren) Ellingsdatter, f. i Haaland ca. 1716, b. 25. jun. «skipper og en liden borgerlig handel»; f 4. jul. 1792. g. i. 15. nov. 1753 Karen Haaversdatter Esmand, datter af Haaver Gunbiørnsen og Birgitte Andersdatter Hinna; døbt 20. apr. 1721, begr. 23. mars 1763, (g. 1. 17. nov. 1744 Knud Knudsen). g. 2. 24. jan. 1764 Anna Jensdatter Berg, — datter af klokker i Hjelmeland senere hospitalsforstander Jens [Nilsen] Berg, f. ca. 1696, begr. 13. jul. 1770 og Margaretha Pedersdatter Hielm, f. 1699, begr. 23. sept. 1786 —, f. 1737, begr. 31. jul. 1786. Fasteren Birgitte Tollaksdtr. nevndt ovenfor var svigermor til Anna Jensdtr. Bergs søskenbarn, Katrine Nilsdtr. Berg f. Kleppastrand i Hjelmeland. Hun ble i 1766 arving etter farbroren Jakob Nilsen Kleppastrand. Kuratoerer var Ole Sømme og Jens Berg af Stavanger. Det er jo mulig at Anders Husebø og Ole Sømme hadde nærmere forbindelse en det perifere nevndt over.... Jonas Berg Kjenner ikke til noen Jonas Berg, men her fra Borgerbok Stavanger er det som står om broren JENS til Anna Jensdttr. Berg g.m. Ole Sømme: Jens Christian Jensen Berg, søn af hospitalsforstander Jens Berg og Margrethe Hielm; f. ca. 1744, b. 23. jan. «skipper og smaahandler»; var i 1814 forlængst død. g. 14. jan. 1783 Mechtele Sophia Saxe, datter af borger Peder Pedersen Saxe og Aseline Cornelisdatter Megeland, døbt 29* mars 1744, begr. 25* aug. 1814. Om dette kan være den Jonas Berg residing in Zierikzee er vel tvilsomt, men ikke umulig.

FT1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058346000989

Charlotte Amalia, døpt 1778 i Stavanger. Far: Jens Andreas Guldberg. Mor: Bolette Johanna Schrøder: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001288295 Rogaland fylke, Domkirken, Frue i Stavanger, Klokkerbok nr. B 4 (1752-1790), Fødte og døpte 1778, Side 157 https://media.digitalarkivet.no/view/6325/164 Catharina, 1781 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001288985 Rogaland fylke, Domkirken, Frue i Stavanger, Klokkerbok nr. B 4 (1752-1790), Fødte og døpte 1781, Side 170 https://media.digitalarkivet.no/view/6325/177 Gift i Danmark i 1777: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:FVPB-2Y8 Norges postmestere 1647-1814 https://www.nb.no/items/0d52c9a558ed6487730b556f65fee3e8?page=101&searchText="jens andreas guldberg" https://www.nb.no/items/0d52c9a558ed6487730b556f65fee3e8?page=103&searchText="bolette johanne" https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110600062 Dødsfall Bolette Johanna 1787: Rogaland fylke, Domkirken, Frue i Stavanger, Ministerialbok nr. A 5 (1744-1788), Døde og begravede 1787, Side 170 https://media.digitalarkivet.no/view/15875/169

Med Tørres dukka flere barn opp ... https://www.digitalarkivet.no/search/persons?s=%2Btønnes+%2Bøstens*&event_year_from=1730&event_year_to=1801&event_date=&m[]=1126&m[]=1102&m[]=1124&m[]=1148&m[]=1103 https://www.digitalarkivet.no/search/persons?s=%2Btørres+%2Bøstens*&event_year_from=1730&event_year_to=1801&event_date=&m[]=1126&m[]=1102&m[]=1124&m[]=1148&m[]=1103

Anna Malena Guttormsd viet med Tørres Østensen Sunne 13/3 1764 Domkirken sokneprestkontor, SAST/A-101812/001/30/30BA/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1744-1782, s. 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070625660080 Skifte etter Tørres Sunde i 1784 Stavanger byfogd, SAST/A-101408/001/5/50/503BB/L0007A: Skifteprotokoll, 1783-1793, s. 160b-161a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090306610165

???? https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001680613

Min forståelse av hvordan kunstig intellegens kunne påvirke slektsforskning er at den ikke er "farligere" enn søkbare transkripsjoner her på Digitalarkivet eller Nasjonalbiblioteket på nett. Hvis man stoler blindt på transkripsjonen, og ikke sjekker originakilden kan man allerede komme kraftig ut å kjøre. Søkemulighetene er både til hjelp og til hinder, men personlig er jeg riktig glad for at jeg ofte slipper å søke gjennom hvert eneste bilde av hver eneste kirkebok eller avisside etc. ved å stirre på dem, i håp om å finne noe som kan være en slektning. Ingen av oss har uendelig med tid. Eksemplene i James Tanner's foredrag viser at det er lett å lage noe som ser flott ut uten nødvendigvis å være riktig, men det er da veldig gammelt nytt... jfr. Jesu forskjellige ættetavler i bibelen, og romerenes sprikende historier om hvor de kom fra. Tyding av håndskrift er absolutt noe en AI kan bli veldig god til. Det er sannsynlig at den kan bli bedre enn et godt trenet menneske blant annet fordi den ikke blir trett eller ukonsentrert, men også fordi den vil kunne lære av så mange kilder, og "huske" alt, og fordi den kan oppfatte fargeforskjeller bedre enn det menneskelige øyet. Jo smalere bruken av et dataprogram er, desto større sjanse er det for at det kan overgå mennesker i yteevne. Det er uansett ikke tvil om at det allerede finnes håndskriftstydingsprogrammer som er bedre enn svært mange mennesker. Denne videoen forklarer hvordan de gjør det posten i USA for tiden, hvor de fortsatt har mennesker til å tyde de vanskeligste adressene. Maskinlesing tar seg nå av 99% av posten (men mindre og mindre er selvsagt håndskrevet), godt trenede mennesker sammen med AI klarer 50% av de resterende. https://blog.adafruit.com/2022/08/15/how-the-us-postal-service-reads-terrible-handwriting/ Hvis menneskers skulle ha lest all posten, ville de sannsynligvis ha introdusert mer enn 1% sorteringsfeil blant de 99 prosentene som maskiner i dag tar seg av. Og man forventer at AI'en for å lese adresser stadig blir bedre. Men at noe er eller blir tilgjengelig, betyr ikke at Nasjonalbiblioteket automatisk får oppgradert sin treffsikkerhet på skrifgjenkjenning like raskt. Veldig mange av dagens unge klarer ikke å lese håndskrevet løkkeskrift selv om jeg, som er vokst opp med det, synes håndskriften er fin og tydelig. Gotisk håndskrift er selvsagt enda vanskeligere, for ikke å snakke om blandingene av løkkeskrift og gotisk. Terskelen for å bli god til å tyde håndskrift er høy, og for en del slektsgranskere er det uoverkommelig. Det er en hobby som mange starter med i godt voksen alder, når syn og hukommelse og læringsevne allerede er noe svekket (dvs. over ca. 40). Eksisterende AI som ikke er spesialskrevet for genealogiske data er lite egnet til å fortelle oss hvordan A er i slekt med B. Søkermotorer i browsere som sveiper over hjemmesider med folks familietrær, kan ofte gi oss indikasjoner på hvor vi bør starte å lete, er AI, men de vekter ikke kvalitet. Chatbot'er og chatbotlignende søkemotorer som gjetter på hva du vil ha, og finner opp data den ikke klarer å søke fram, har ingen misjon i slektsforskning. Ja, det er fare for at de "forurenser" farvannet for alminnelige søkemotorer, hvis falske data legges ut på nettsider. Dette problemet vil nok bli større med tiden. Men det er neppe til hinder for at man fortsatt kan ha god hjelp av mere spesifike søk i aviser o.l.. Om en AI teknisk sett kan designes for å håndtere skrivefeil og feilopplysninger om fødselsdatoer, fødselsår like bra som et menneske? Kan den avgjøre, bedre enn et menneske, om Anne Marie Eng i 1780 var den samme som Anne Engstuen i 1801 eller Anne Marie Knuden i 1810? Den kan programmeres til å vekte opplysninger, til å ta med opplysninger om alle kandidater, og til å beregne sannsynlighet for at de tilsynelatende to eller flere personene er den samme. De beregnede sannsynlighetene vil på sikt kunne gi mer pålitelige svar enn det vi gjetter oss til, ut fra samme materiale. En godt designet genealogi AI ville for eksempel raskt kunne ta med i bektraktning hva den visste om utbredelsen av et navn (vanlig/uvanlig/indikasjon på sosial klasse/knyttet til bestemt familie eller geografisk område), og ikke minst omtrent hvor mange personer som er forsvunnet fra kildematerialet. Dette er noe jeg strever med å få et forhold til, men som jeg vet er viktig. Forskjellen mellom registrert antall innflyttere og døpte barn på den ene siden, og antall døde og antall utflyttede er langt fra null i et distrikt. Lenger tilbake vil den kunne si noe om forskjellen mellom forventet befolkning i området, og faktisk nevnte personer. Kommersielle produsenter av genealogi-AI vil ha problemer med eierskap til data. De kan ikke bare høste av hva som er lagt ut bak betalingsmurer, eller data som eier sette begrensninger på spredningen av. Man kan også spørre seg om de ikke vil være fristet til å prioritere det som ser spennende ut, fremfor hva som statistisk sett er mer sannsynlig. Dersom det kom i stand et samarbeid mellom f.eks. de nordiske universitetene kunne man tenke seg at det var mulig å lage en AI som vurderte alle offentlige, digitaliserte kilder opp mot hverandre, og hvor man kunne se hvordan dataene ble vektet. Dette ville kanskje til og med være et interessant prøveprosjekt for AI og beslutningstagning, siden slektsforskning er et nokså begrenset felt, hvor en god del beregninger kan etterprøves ved bruk av mitokondrie-DNA. Det som AI basert på offentlige kilder ikke kan gjøre, er å inkorporere personlige meddelelser og opplysninger fra private brev, fotografier etc. Som vi alle vet er det mye familietradisjon som ikke holder vann. Det gjelder også opplysninger fra primærkilder: Det hender folk pyntet på sannheten, eller ikke minst husket feil. Samme historie fra to søsken kan være ganske forskjellige... Men det ville være galt å fullstendig utelukke private dokumenter og muntlige overleveringer fra våre vurderinger om sannsynligheter av slektskap. Dersom man ikke har private kilder, slik det ofte er tilfelle for aner som døde for en god stund siden, eller for personer i sidegrener av slekten, vil en god AI på sikt kunne gjøre en bedre jobb enn et alminnelig menneske. Så min konklusjon er at AI kan ha en misjon i slektsforskning, men at man må se på hva slags AI som brukes, og selv sjekke dataene mot kilden hvis mulig. Akkurat som i dag. AI brukt med vett kan gjøre letearbeidet lettere, fordi raske søk ofte gir oss en tråd vi kan nøste videre fra.

Den søkbare versjonen av hele folketellingen 1801 er nå publisert på nytt i Digitalarkivet med lenke til den skannede siden for hver person. Koblingen mellom søkbar versjon og skannet versjon er gjort av vår samarbeidspartner AMF (Ancestry, MyHeritage, FamilySearch). Lenken er på plass for alle de 878.981 personene i tellingen. Du finner lenken under tittelen/navnet på personvisningssiden eller bak ikonet "Skannet" oppe til høyre på siden. Eventuelle feil i lenkene kan meldes som andre transkriberingsfeil via ikonet "Rapporter" på den samme siden. Tilsvarende for folketellingen 1865 ble publisert 16. juni 2023.

Føremålet var jo å lage statistikk, så då er det vel kanskje SSB som har brukt folketeljinga som kladd i utrekninga?