Toppliste

Vielsen er nok i alle fall skjedd i den lokale prestens regi, siden den er innført med løpenummer. På neste side er noen eksempler med løpenummer 0; dette er trolig par som har blitt viet enten i et annet sokn eller hos notarius publicus/byfogd/sorenskriver eller i et dissentersamfunn. Hvorvidt den aktuelle vielsen har skjedd i kirken eller på prestens kontor, er umulig å si med kun klokkerboka for handa. Prestens dagregister kunne kanskje gitt svar, men noe slikt for 1903 er ikke avlevert til Statsarkivet i Trondheim, skal vi tro arkivkatalogen. Arkivkatalogen oppgir at ei ministerialbok som begynner i 1880 ikke er avlevert (kf. https://arkivportalen.no/entity/no-a1450-08000000479238); denne ministerialboka kan inneholde dagregister.

Det var i alle fall ikke uvanlig at vielser skjedde på prestens kontor. Jeg har sett kirkebøker hvor presten har notert f.eks. "på kontoret". Dersom vielsen skjedde hos notarius publicus/byfogd/sorenskriver eller i et dissentersamfunn, bør det framgå av kirkebokinnførselen på en eller annen måte.

Det blir skanna mykje nyare materiale som uansett blir klausulert i lang tid framover. Eg tykkjer at ein burde prioritere å få skanna ferdig eldre skifte framfor nyare materiale, i staden for at ein skal vente tiår på at desse protokollane skal bli skanna.

Vielsen er ført inn i klokkerbok for Nesset prestegjeld, Vistdal sogn: https://www.digitalarkivet.no/kb10051102042201 Klokkerboka inneholder ingen annen informasjon enn den helt nødtørftige (dato, navn, fødselsår). Dato var altså 13. juli 1903, som den gang var en mandag. Det er det som får meg til å to at vielsen skjedde på prestens kontor (Nesset prestegård i Eidsvåg?, ikke i kirken.

Det vanlege (statistisk sett) var nok at paret vart vigde i kyrkja (som var open for dei som ville delta). Akkurat kva Ane og Ola gjorde, eller kan ha gjort, er eit anna spørsmål. Vigselsinnførsla bør kunne seie ein del om det - iallfall utelukke nokre alternativ.

Vielse i kirken var vel gratis på søndager. Så om det skjedde på en mandag var det vel enten på prestekontoret, eller borgerlig, hos byfogd/notarius publicus i byene eller hos sorenskriveren på landet.

Tiendepengeskatten for Bergenhus len er utgitt i NRJ bind III: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052404034?page=5 Det starter med Hardanger på s. 131. Om det er lister for Nordhordland her, vet jeg ikke, men @Torbjørn Igelkjønhar kanskje allerede bladd seg gjennom? Til det innledende spørsmålet om hvorvidt tiendepengeskatten avløste tomarkskatten, så er det vel slik at ingen av disse skattene var faste skatter, men ekstraskatter.

Nydelig, og hans svigerinne Maren Schielderup er nevnt. Men å lese et skifte på 90 sider vil ta en stund .... 😅

Så er altså Anne Marie Jacobsdatter Dreyer (c1783-1857 Hadsel) (g. 1804 i Hadsel med sin antatte fars 'mulige' seksmenning, klokker og skoleholder Paul Andreas Anthoni Paulsen (c1775-1835 Ekren, Hadsel) tilsynelatende ikke døpt i Bakke menighet, der den antatte faren (skipstømmermann Jacob Eliassen Dreyer (1763-1814) i 1801 bodde (på Bakklandet) med sin hustru Martha Olsdatter (tidligere g. (?) (før 1775 ?) m. en 'Ole Sten' ?), og deres ett år gamle datter Ingeborg Jacobsdatter. Anne Marie Jacobsdatter Dreyer var da ca. 18 år, og hadde tre år tidligere (i 1798) blitt konfirmert i Bakke kirke, 15 år gammel. Da (i 1798) er det altså rimelig å anta at hennes far/foreldre bodde i Bakke menighet, om hun da ikke var 'satt bort' i foster- eller pleiehjem eller hadde kommet i tjeneste der. Jacob Eliassen Dreyer ble begravet i Bakke kirke i 1814. I 1783 (da Anne Marie ble født) var Jacob bare 20 år gammel, og man kan derfor tippe at dersom han er hennes far så ble hun født utenfor ekteskap. Det er altså også høyst usikkert hvem som er hennes mor. Det er selvfølgelig mulig at den da ca. 30 år gamle (enken ?) Martha Olsdatter fikk Anne Marie u. e. med den 10 år yngre Jacob Eliassen Dreyer, men dette ser i så fall ut til å ha skjedd et annet sted enn i Bakke menighet. Det er ikke kjent hvor Jacob, hhv. Martha ble født eller befant seg i 1783. Forøvrig stemmer det vel, som Steinar Olsen påpeker ovenfor, at det ikke er verifisert at skipstømmermann Jacob Eliassen Dreyer (1763-1814 Bakke, Strinda) er sønn av presten Elias Schøning Dreyer (1745-1792) i Buksnes, Lofoten (og Ingeborg Anna Jacobsdatter Holch ?).

Tusen takk, @Gunnar Sigdestad og @Richard Johan Natvig 🙂

Gunnerusbiblioteket har vært så greie å digitalisere skiftet og legge det ut. I skiftet er også testamentet skrevet av: https://ntnu.tind.io/record/358927

Takk, men jeg håper de kan legges til scanning allikevel, selv om det vil ta tid. Ellers vil de jo aldre bli scannet.

De to første i serien er faktisk skanna, ser jeg nå: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-07000000001090&tags[]=59 Men resten av serien er ikke registrert for skanning, og køen i Bergen er allerede lang.

Indekseringsverdiene (over de skanna bildene) indikerer at originalskiftet finnes i arkivet Byfogd og byskriver i Bergen, og nærmere bestemt i hovedarvebok nr. 4 (1716-1738). Serien med hovedarvebøker er ikke digitalisert, men har oppføringer i Arkivportalen. Serien: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-07000000018064 Nr. 4a: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-07000000097216

Dette er et bilde av et oppslag i protokollen: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603180174 Da kan det nødvendigvis ikke befinne seg noe mellom venstre og høyre side av oppslaget. Nå befinner jeg meg ikke på Hamar, så jeg kan ikke undersøke kirkeboka, men det er all grunn til å tro at s. 238-261 er tapt. Eventuelt kan de ha vært ubeskrevne og ha blitt fjernet ved restaurering.

Velkommen til forumet L. S. Du vil kanskje få bedre svar, og i alle fall raskere svar hvis du følger rådene i tråden "Kjære nye slektsgransker" om å legge ut lenker til den informasjonen du har (ofte er det fler opplysninger der som kan være viktige i nøstingen), og endrer forumnavnet til fullt navn. I mellomtiden legger jeg ut lenker til dåp for de barna du har funnet. Dette er familien i 1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074287000363 Osvalda Paulines dåp 1901 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000028283693 Oscars dåp 1904 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000033634466 Paula Nellsine dåp 1905 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000033634751 Olvar Prydz Høibergs dåp 1909 https://www.digitalarkivet.no/kb20060627040176 Olga Pernilles dåp i 1916 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000035102405 Ole Martins dåp 1919 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000035103386 Arnjolt Peders dåp 1922 https://www.digitalarkivet.no/kb10051104071100

Det gjeld vel 1600-talet...(?) Det ville kanskje hjelpe med eit døme eller fleire. I lensrekneskapa finn du rekneskap over landskyld (årleg), bygselavgifter (førstebygsel, ny brukar) og tredjeårstake. Landskyld er gjerne ført som eige rekneskap. Overskrift i arkivet kan vere noko slikt som "Jordebok", "Landskyld", mfl. Første- og tredjeårs bygsel kan stå under futerekneskap eller noko sånt. Det kan stå eigne lister for "kronens jorder/landskyld" og "stigtens ...."; eller ført felles "Kronens og stigtens ...". I det siste tilfellet vert det ikkje noko skilje mellom krungods og stiftsgods. I praksis var det heller ingen skilnad. Kongen tok inntektene. Overskriftene kan ymse litt, først med futen (eller fullmektigen) som førte rekneskapen, og så med arkivaren som laga overskrifter i arkivkatalogen. Etter ca. 1660 står rekneskapa under Stiftamtsstove-rekneskap. Men då hadde kongen avhenda det aller meste av godset likevel.

Eg er ikkje Arkivverket, men lell... "stigten" = stiftet = bispedømmet. Ved reformasjonen var bispedømme-godset kverrsett av kongen. I rekneskap frå 1600-talet er landskyld og andre inntekter av dette godset ført saman med krungodset.