Toppliste

Då kan eg glede forsamlinga med eit nokså eintydig test-resultat: Rasmus Nilsson sine nære forfedre på mannslinja er å finne i Nordfjord, og det ser ut som han er etterkomar etter Martinus Torbjørnson Sigdestad. Kvar Martinus kom frå, veit vi ikkje endå, men leitinga held fram.

Det er mange som med rette har lurt på hvorfor det tar så lang tid å få republisert korrekturleste AMF-filer. I 2024 meldte jeg at dette skulle bli så mye bedre når de som publiserte var ferdige med FT1920 for Oslo. Slik har det dessverre ikke blitt og det beklager vi på det sterkeste. Mange av dere har sendt inn filer uten å ha hørt noe fra oss og filene er heller ikke blitt republisert. Vi beklager også dette. Status nå er følgende: Førsteprioritet for de som publiserer er å bli ferdig med emigrantmaterialet og tidligere upubliserte AMF-filer. Når dette arbeidet er ferdig vil republisering av korrekturleste AMF-filer igjen bli førsteprioritet. Nå er det imidlertid ferietid så vi kan ikke love at det blir publisert mange korrekturleste AMF-filer. Over sommeren (fra august) vil vi sørge for at det blir republiserte korrekturleste AMF-filer jevnt og trutt. (Det ligger mange på vent). I mellomtiden ønsker jeg å takke dere alle for den verdifulle innsatsen dere alle har gjort og ønsker dere en god sommer! 🙂

"Skougen" "Kasserer Lauritz Tostrup"

Ja. Og mange treff på den skuta i Stavangeren (nb.no) på 1870-talet

Nevnte Christen Pallesen Trane må være identisk med "Christen i Gand". Jeg sakser fra Simon Ellefsens slektssider om slekten Trane (hentet fra Wayback Machine: https://web.archive.org/web/20150919075224/www.nose.dk/Norge/trane.html ) 5.1. Palle (? Christensen Trane ?) Presten Palle Christensen er hittil bare funnet nevnt en eneste gang i samtidige kilder, i Norske Rigs-registranter da han som «sogneprest til Hausken Hr. Palle Christensen» den 3. juni 1579 fikk brev på «Steenbergs prebende som vaccerer efter Hr. Anders Jenssøns død og Afgang» [NRR bd. 2, s. 341]. Han kalles her ikke med navnet Trane.12 Sognepr. til Hauskens Pgd. paa Rennesø; fik 3. juni 1579 Brev paa et Præbende i Stbgr. Domkirke kaldet Stenberg. Var formentlig allerede død 1584, da en ny Præst til Hausken nævnes.13 Gift _____med Gro Jonsdatter (Dahl) Død efter 162413. Datter af John Gautesen Smør og Elin Eriksdatter (Orm). Som enke giftet hun seg på nytt med Laurits Nilsen Holst, som holdt til på Stord i Hordaland. At hun først var gift med Rennesøypresten Palle Christensen og at han var far til Christen Pallesen Trane finnes ikke nevnt ett eneste sted, det er rein gjetning. Nå er ikke denne gjetningen så helt urimelig, gitt navn, tid og sted, sammen med det faktum at tre av Gros søsken også var gift med prester eller prestedøtre.14 Levede 1624. Hun arvede 1 Løb Smør, 1 Vet Korn i Lokne, 1 Løb Smør og 1 Hud i Lund paa Stordøen og 1 Vet 1 Spd. 8 Sk. Korn i Hage i Sole.13 [Gift 1° med Palle (? Christensen Trane ?); Gift 2° med Laurits Nilsen Holst]. Børn af Palle (? Christensen Trane ?) og Gro Jonsdatter (Dahl): 13.5. Christen Pallesen Trane, f. omkr. 1575, Stavanger., d. 1650, Høyland i Sandnes. Av dette fremgår det også at Laurits Holst var Christens stefar.

Jonas Theophilsen Skancke var sogneprest i Høyland (i Gand skipsreide). Nr 6 (og barnebarn av nr 3, Christen Pallesen Trane) i bygdeboka for Høyland, https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015120729003?page=211 https://www.geni.com/people/Jonas-Schanche/6000000003492057704

Ingebret Ingebr. 20/5-1832 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013086436 Engebret Bjørnsen, Myren under Kloster. Viet 1865: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006034561 Andrea Svensd. 1843 Stav. Rulle 2532: https://media.digitalarkivet.no/view/39411/65 Død i Batavia (Java) den 5. marts 1882 paa Reise med Bark «Edvard Hvidt» af Stavanger Hoppet over disse: 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196002614 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234002688

Død 5. mars 1882 på sjukehus i Batavia: Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0027: Ministerialbok nr. A 26, 1878-1896, s. 44 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070104340305 sjå også her: Stavanger byfogd, AV/SAST-A-101408/001/5/52/52B/L0003: Liste over anmeldte dødsfall, 1877-1885, s. 89 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304102093

Vedtoges Veritas’s Forslag af 17de dennes [altså denne månad, mars] til midlertidige ansettelser osv.

Jeg kan ikke hjelpe deg med journal, men han er (håper jeg) å finne i andre kilder: Vielse: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002836415 Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007013188 FT1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074255003653

... besigtelsesforfaldne Skibe ...

I odelskatten 1620 for Ulvøy eier Torstein Mikkelsen 2 woger i gården Sande Christen Mikkelsen og hans svoger i Grunnfiord???? og 1 wog i Sommerhus Mads i Vassvik eier 4 pund i Vassvik Ole i Findsetter eier 4 pund i Ekern og i Rørvik 1 pund I Barkestad fjæring eier Peder Raffn(?) i Gimstad i Vinje fjæring 1 pund I odelskatten 1618 fremgår farsnavn på Mads i Vassvik. I odelsskatten 1624 for Ulvøy eier Hans Wibe 2 woger i Sande I Ekern 4 pund I Gimstad i Vinje fjæring ???? Og i Hognfjorden og Liland 2 woger Og i en gård i Lofoten 1 wog Det som står om eierforholdene når det gjelder gården Liland i Sortland Bygdebok del 4 er med respekt å melde vrøvl. "Den tidligste eierhistoria til Liland er lite kjent. I 1647 satt Kristoffer Larssen med skjøtet, han må ha kjøpt gården av et kirkegods, kanskje av Hadsel Kanoni........." Vi kan trygt regne med at Hans Wibe har kjøpt både Liland og Hognfjorden fra odelseiere. Hvor disse befant seg er ikke godt å si uten å saumfare odelsskattelistene fra før 1624. Hans Wibe drev åpenbart å kjøpte opp odelssgods. Gården Sande har han overtatt etter Torstein Mikkelsen. Gården Vassvik har han overtatt etter Mads i Vassvik og av Ole i Fin???? har han kjøpt de 4 pund han eide i Ekern. Hvem han har ervervet Hognfjorden og Liland fra skulle vært interesssant å vite. Torstein og Christen Mikkelsen regner jeg med er brødre. I 1624 forsøker Hans Wibe og makeskifte til seg gården Husby fra kronen (kongen) for gården Sande i Vesterålen. I 1625 må han legge til gården i Lofoten for at makeskiftet skal gå gjennom I 1626 går makeskiftet endelig gjennom Fra NRR5 C. IV. V. G. t. Vid, at eftersom nærværendes Hans Vibe, Foged der udi dit Len, underdanigst til Magelaug haver været begjerendes en vor og Norges Krones Gaarde udi Nordlandene, kaldes Huseby, skal skylde aarligen 2 Voger Fisk, hvorimod han underdanigst erbyder sig til Vederlag at ville udlægge en halv Gaard i for.' dit Len udi Vesteraalen, kaldes Saade [Sand] som skal skylde den halve Landskyld til os og Norges Krone, nemlig 2 Voger Fisk, og den anden halve Gaardsleie og Landskyld, som er og 2 Voger Fisk, sig at tilkomme; thi bede vi dig og ville, at du begge Gods1s Leilighed flitteligen gransker og forfarer, [etc. i de sedvanlige Udtryk indtil:] paa det vi siden det videre kan conn'rmere og stadfæste. Cum claus. consv. Kjøbenhavn 27 Juni 1624. T. IV. 450. Afskr. VII. 687. Frants Kaas fik Brev anlangendes noget Gods, Hans Vibe er begjerendes. C. V. V. G. t. Vider, at eftersom Hans Vibe, Foged udi eders Len Andenes, underdanigst haver været begjerendes til Mageskifte at maatte bekomme en Kgl. Maj.s og Kronens Gaard, udi Vesteraalen liggendes, kaldes Huseby, hvorimod han un derdanigst erbyder til Vederlag at udlægge til Kgl. Maj. en halv Gaard, for.' Hans Vibe skal have i Andenes Len, nemlig Sande, saavelsom og, om samme Gaard ikke er saa god som Huseby, da videre at gjøre Kgl. Maj. og Kronen Fyldest med en Jordepart, hannem og skal tilkomme udi Jerselund 1 i Laufogdens [o : Lofotens] Len, da bede vi eder og ville, at I herom med Flid lader forfare, om samme Kgl. Maj. s Gaard for Beleilighed og anden Herlighed Skyld kan mistes, saa og om samme Mageskifte kan være Hs. Maj. til synderlig Fordeel og nøiagtig Vederlag, anseendes, vi det ikke anderledes ville bevilge, og eder siden derom i Kgl. Maj.s ifantselli erklærer. Cum claus. consv. Fredriksborg 14 Juni 1626 [3 : 1625]. 1 T. IV. 510. Afskr. VII. 739. 1 Jørland i Øxnes Prgjld. ? Frants Kaas fik Brev om et Mageskifte, Hans Vibe med Hs. Kgl. Maj. begjerer. C. V. V. G. t. Vider, eftersom I tilforn haver bekommet vores naadigste Missive anlangendes et Mageskifte, Hans Vibe underdanigst er begjerendes af høistbe!" vores elskelige kjære Hr. Fader; da bede vi eder og naadigst ville, at I med samme Mageskifte gjører til Ende, saafremt I eragter det at kunne skee høistbe1f Hs. Kgl. Maj. til Gavn og Fordeel, anseendes, vi det ellers ikke ville be vilge. Kjøbenhavn 28 April 1626. T. IV. 543. Afskr. VH. 771. Gårdene som Hans Wibe makeskifter Huseby med er radbrukket av de som har tolket navnene, og det har åpenbart gått over stokk og stein med hvor disse gårdene ligger. Gården i Lofoten klarer ikke jeg å tolke navnet på fra odelskatten i 1624, men der er det sikkert noen skriftlærde som kan bidra. Gjettingen de har gjort på at dette var gården Jørland i Øksnes er jo helt hinsides.

La inn et forslag i forrige innlegg, samt forklaring på kodene for bæreevne samt farvann som skipet var godkjent for å ferdes i.

Jeg leser punkt 2: Vedtoges Veritas’s Forslag til af 17de af dennes til midlertidige ansettelser af efternævnte, besigtigelse? forfaldne Skibe med Varighet høist 1 aar fra nævnte Dato: Klasseregisteret for 1880 inneholder forklaring på klasser, samt bæreevne og landene skipet var godkjent å reise til, som er de som er listet opp i referatet: https://www.nb.no/items/590e2636a62e9f06e3e9d9e8f4a7bad5?page=21&searchText=regler 1L står for at skipet hadde bæreevne 1 (best, tålte komplisert last) og L kunne farte på alle farvand. 3N bæreevne 3 (midt på skalaen) og N kunne dra til Nord-Europa m.v. (bæreevne §8-9, og farvand §10 i klasseregisterets regler) Sjekket Nordstjernen nr 146 I 1880 står Nordstjernen nr. 146, besiktiget 7.76 (juli 1876) og hadde da fått A1/1L. https://www.nb.no/items/590e2636a62e9f06e3e9d9e8f4a7bad5?page=365&searchText=nordstjernen Året etter har samme Nordstjernen nr 150 og står godkjent 10.80. Forsikret begge år N. = Første norske i Porsgrund. https://www.nb.no/items/590e2636a62e9f06e3e9d9e8f4a7bad5?page=365&searchText=nordstjernen

Nå er det gått noen år siden dette temaet var aktuelt, men her er litt nye opplysninger om Michael. Soort registratie: Registratie (Akte)datum: 04-03-1809 Plaats: Amsterdam Soort akte: Registratie Bijzonderheden: Laatste wijziging: 01-1853 https://archief.amsterdam/archief/5000/750 Geregistreerde Michel Berte Fries geboren 04-03-1809 te Drammen (Noorwegen) Diversen: Beroep: zeeman Opmerking: gehuwd, Hersteld Evangelisch-Luthers Buurtcode: GG Buurtnummer: 287 Locatie in bron: Looiersdwarsstraat Eerste Kleinnummer: Looiersdwarsstraat Eerste 8 Buurtverwijzing: Buurt GG, afdeling 6, deel 1 Adres: Amsterdam Looiersdwarsstraat Eerste 8 Michael Borle - Ministerialbok for Strømsø prestegjeld 1792-1822 (0602bP) - Digitalarkivet

Utfra de begrensninger som Arkivverket sikkert har med budsjetter, synes jeg de gjør en kjempejobb. Selvfølgelig litt irriterende for brukere om ting går ned, men så lenge det er gratis (og dette ikke var planlagt) synes jeg ikke vi har noen grunn til å klage. All ære til dem som gjør en kjempejobb for oss brukere, som sikkert ikke er takknemlige nok! Ser ikke mange andre tilbud som er like bra for oss som tross alt driver med en forholdsvis smal hobby.

Fikk du ødelagt pinsen, Remi? I så fall synd. Tror nok beredskapen er slik den bør være, og at vi alle skal være takknemlige for den bistand som ytes. Noe annet kan jo oppfattes som en smule kravstort. "Mye vil ha mer" synes å være mentaliteten, ikke sant? Mvh Are

Transkribering av manglene er under arbeid av en frivillig.