Søk i nettsamfunnet

Jeg leter etter opplysninger om en slekning som jobbet som fabrikkarbeider på Rjukan ca 1913 og muligens noe før. Martin August Jensen fra Tune, Sarpborg. Konfirmert 29.04.1906, flyttet hjem til Tune ca 1914 og giftet seg der. -så arbeidsperioden begrenser seg til mellom disse to datoene. Jeg finner kun to lysningsprotokoller under Rjukan på scanna kirkebøker, er det noen som vet hvorfor jeg ikke får opp mer? Er det ikke scanna inn? - er kirkebøker tapt? -søker jeg på feil parametere, dvs sokn? Jeg er også ute etter en annen gren som antageligvis flyttet fra Hurum til Rjukan ca 1895/1896, så det er egentlig flere år med kilder jeg er ute etter. Lilly Anette Antonsen f Sagene i Hurum 13.08.1895. Under giftemålet i Tune Kirke med Martin August i 1914, blir det notert at Lilly flyttet til Rjukan 02.09.1896. Det jeg vet, er at Lilly er barnepike under folketellingen i Hurum 1910, så her er det mye fram og tilbake mellom de to stedene. 012 Lilly Antonsen - 0001 Røed, østre - 003 Rødsbygden - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0628 Hurum herred - Digitalarkivet Gården Lilly bodde på i Hurum, Røed Østre, er også av interesse. Lilly havnet antageligvis tilbake til Rjukan før hun møtte Martin, og hun fødte en sønn i januar 1914. Lilly og Martin giftet seg i Sarpborg september 1914 og sønnen ble døpt og oppført som ektefødt en uke etterpå. Kan det ha vært noen steder på Rjukan hvor de kan ha giftet seg borgelig? -eller ble dette gjort feks i tinghus i en annen by som Oslo? Er det noen som har noen gode ideer? Jeg er nybegynner og ikke kjent i hverken Rjukan eller Hurum, så jeg setter pris på all hjelp

Hei, Jeg prøver å lete opp informasjon om Johanna Cathrine Johannessen (f ca 1819) og hennes foreldre. Jeg har bare søkt i Digitalarkivet og funnet at hun giftet seg med Andreas Jørgen Johannessen 10.11.1842 I Gildeskål og var da oppført med bosted Melø Gaard, Melø(y). Hennes far er Ole Jensen, men han er jo ikke oppført med fødselsdato ved. Der stopper den lett tilgjengelige informasjonen. Har noen av dere tips om hvor jeg søker videre? Når jeg søker via MyHeritage kommer det opp en rekke dansker med navnet Ole Jensen født på slutten av 1700- tallet. Kan Ole Jensen (og familien) være innvandret fra Danmark og derfor ikke registret i norske kirkebøker? I så fall skal jeg kanskje finne de i register for innvandrede? På forhånd takk for hjelpen, Cathrine Bakken

Jeg har lest transskriberte tekster av gravtaler som er publisert. Dessverre har jeg ikke disse tilgjengelige. Jeg lurer på om disse kan finnes på nettet. Dette for å utfylle min artikkel om slekten Brockenhuus i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr.1 2014 "en ukjent praktkiste på Bergen museum med slektshistorisk betydning."

Hei Er det noen som kan tipse meg om hvilke kilder man kan finne på innsatte i fengsler. Jeg har søkt på alle alternativene på skannede kilder her på Digitalarkivet, uten å finne noe som hjalp meg med akkurat dette. Men det finnes muligens kilder som ikke er skannet og tilgjengelige. Personen jeg søker, tok sitt eget liv i Sem Distriktsfengsel, Vestfold i 1890. På forhånd tusen takk for mulige forslag til kilder. mvh Laila

Hei Jeg leter etter "alternative" kilder i Drammen i perioden 1807-1816 som bidra til å øke kunnskapen om norsk glassgravering i perioden etter at de tre støre var død (Køhler, Winter og Becher). Glassliper Johan Albrecht Becker (Becher, Bækker) som kom til Nøstetangen og hans familie er ganske grundig omtalt av Anne Minken i denne posten; Familiebedriften er drevet av hans sønn Emanuel i 1801 frem til Emanuel døde i 1804. I følge Ada Polak skal Johan Albrecht måttet gjenoppta yrket (Ref et brev til Christiania Glassmagasin), han står også oppført i fakturalister CG fram til 1807. I 1807 dør Johan Albrecht. Dette handler mest om barnebarnene, Axel Knudsen Kaas (Først nevnt som glassliper i sølvskatten i september 1816) og Johan Albrecht Becher (Først nevnt som glassliper 15.november 1814, Gjøvik (Vardal), gifter seg Bragernes 31/5.1813, da oppført som skolelærer). Skal de ha fått opplæring av bestefaren må dette ha skjedd 1804-1807. Er det noen som helst kilder som kan kaste lys over hva disse to drev med i perioden 1807-1814/16? Dvs kilder som opplyser om yrke... Jeg har forsøkt Drammen Magistrat - Borgerruller, men ser ikke ut som hverken de eller bestefaren hadde borgerbrev. mvh Bård Olsen

Hei Jeg er på sporet etter en mulig forbrytelse eller skandale på Skjervøy i Troms rett før 1900, og klarer ikke å orientere meg i kildene. Er det noen som kan hjelp med tips? Det samme gjelder et skifte etter Carl Lund, f. 1833 (1831) i Trondheim og død på Nordreisa 23. nov 1905. Jeg finner ikke så nye skifter i det området, så noe må jeg gjøre feil. Veldig glad for hjelp så jeg kan komme videre. Hilsen Åse Markussen

Er det mulig å ffinne en oversikt over antall skipsanløp av spanske skip til Kristiansund i perioden mai - september 1858? Finnes det en liste med navn på disse skipene, hvor de kom fra og evt. mannskapslister her.

Under en for mange hektisk julestrie har det i all stillhet blitt rullet ut kildemateriale som bør interessere slektsforskere med forfedre på Agder. Materialet er smalt, men samtidig særdeles bredt for perioden den favner. Før du benytter deg av lenken til materialet, som du finner helt i slutten av dette innlegget, ber jeg om at du leser gjennom hva dette egentlig dreier seg om. Per Reidar Christiansen Forord Hvordan klare å formidle opplysninger fra eldre kildemateriale, på et vis som best mulig speiler en historisk dokumenterbar befolkning? Spørsmålet gjelder Agder, en landsdel hvor det i forhold til folketallet er bevart særdeles mange kilder. Da jeg i 2013 fikk tid til å fundere over spørsmålet, konkluderte jeg med at det måtte en målbevisst gjennomgang av kildematerialet for perioden for å dokumentere folks eksistens. Det ble også klart at hvert enkelt personfunn måtte registreres fortløpende med de opplysningene kildene kunne by på. Særlig viktig ville det bli å sette disse menneskene inn i en slekts- og gårdshistorisk kontekst. For å nå målet opprettet jeg prosjektet Folk på Agder 1560–1611. Tanken var at en langsiktig plan med konkrete oppgaver kunne friste andre til å trekke i samme retning, slik at tid og ressurser for en periode ble konsentrert om et felles interesseløft. Håpet var at mye ville være gjort i løpet av to-tre år. Drøye fem år senere er prosjektet endelig i havn, med publiseringen av to registre. Registrene kan betraktes som en slags veiviser til fortiden, en kildeportal forankret i opplysninger funnet i primærkilder. Heretter vil det være atskillig enklere og raskere å navigere i faktaopplysninger om landsdelens fordums befolkning og deres slektsforhold, eiendommer og bosteder. Nær sagt alle kjente kilder fra perioden er gjennomgått, og opplysninger derfra er referert og satt i system. Slik har en kunnet dokumentere eksistensen til flere tusen egder. Hver eneste opplysning som forekommer i registrene er ledsaget av særskilte kildehenvisninger. Det skal dermed være enkelt å finne frem til primærkilden om en vil sjekke validiteten av enkeltopplysninger og eventuelt gå dypere inn i materien. Det har kostet mye fritid å lokalisere, tyde, tolke, registrere og korrekturlese relevante opplysninger fra nærmere to tusen enkeltstående kilder. Mange av disse kildene har vært kjent fra før av, i det de representerer grunnlaget for fremstillinger i slektslitteraturen. Mistolkninger og ønsketenkning har dessverre bidratt til at det har oppstått en del feil i den samme litteraturen, feil som i økende grad forvrenges og spres over nettet. Håpet er at registrene vil bli oppfattet som nødvendige korrektiver mot slike feil, og brukt deretter. Om påstander i litteratur og på nett ikke kan kildebelegges via disse registrene, bør det for noen og en hver lyse en varsellampe. Selv om dette materialet kan brukes til å rive ned slektsrekker og røske opp i etablerte sannheter, skal det ikke bare forbindes med negativ kontroll. På den positive siden vil registrenes mange nye person- og slektsopplysninger fremover bidra til å oppdage nye slektslinjer. Gitt vissheten om at fortidens etterlatenskaper, de såkalte primærkildene, bare utgjør fragmenter av den opprinnelige dokumentasjonen, besitter vi endelig et verktøy som gjør at en ikke lenger må nøyes med bare deler av fragmentene. Der hvor kildene tidligere var lite oversiktlige og vanskelig tilgjengelige, er det aller meste nå bare få tastetrykk unna. Med registrene har du fått muligheter til å utforske egder fra en svunnen tid. Vi setter våre forhåpninger til din interesse og kritiske sans når du gjør bruk av materialet. To registre Av praktiske grunner er veiviseren foreløpig delt i to enkeltstående registre, kalt Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 og Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 (forhåpentligvis på plass i romjulen). Materialet er først og fremst tilrettelagt for slektsforskere og historikere, selv om også navnegranskere og andre vil kunne nyttiggjøre seg av den store datamengden som er pløyd inn i registrene. Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 har vært prosjektgruppas fellesløft med bidrag fra Kristian Fjeldsgård, Leif Erik Nilsen, Odd Ottesen, Gunnar Paulsen og undertegnede. Registeret bygger på et mer ensartet kildegrunnlag enn hva som er tilfelle med Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Det favner bredt og tar med store deler av den voksne mannlige befolkningen, samtidig som de aller fleste gårdsbruk er representert. Her er det store muligheter for den som ønsker å studere frekvensen av visse fornavn, datidens yrkesgrupper, fremveksten av tettsteder, brukere av bestemte navnegårder eller simpelthen bare vil ha oversikt over befolkningen i ett kirkesokn. Begrensningen er at disse opplysningene bare unntaksvis byr på eksplisitte genealogiske opplysninger. Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er utarbeidet av undertegnede, med viktige kildebidrag av Leif Erik Nilsen. Dette registeret er skreddersydd for de som ønsker å studere eiendomsforhold, slektskap og andre relasjoner. Byggesteinene er helt andre og mindre homogene kilder enn det vi finner i det andre registeret. Her er de sentrale kildene rettsprotokoller og trykt og utrykt diplommateriale. Følgelig vil en her finne folk nevnt i rettslige handlinger hvor de enten var involvert som saksøkere, tiltalte, domsmenn eller vitner. Andre igjen nevnes som arvelatere eller arvtakere i arveoppgjør, eller som part i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Disse kildene gir oss kunnskap om slektskap, odels- og eiendomsrett, opplysninger som igjen gir grunnlag for å trekke kvalifiserte slutninger. Samtidig som dette kildematerialet har mye å melde, dekker det som regel bare en mindre del av befolkningen, i hovedsak folk med administrative, privatøkonomiske og rettslige interesser. Kvinnene er imidlertid bedre representert her enn i registeret over skattytere og hyllingsmenn. Geistlig og verdslig administrasjon, så som prester, lagmenn, lensherrer og fogder vil i større grad gjenfinnes i dette materialet. Siden registrene har ulike bruksformål, er de foreløpig ikke samkjørt. Registeret for 1591–1611 gir en utmerket oversikt over gårdsbruk og utbredelse av navneformer, informasjon som ofte er nyttig i jakten på aktuelle kandidater. I møte med til dels omfattende biografier fra registeret som dekker 1560–1611, ville den samme oversikten ha blitt svekket. To inngangsportaler oppleves kanskje som én for mye, men skremmer neppe vannet av slektsforskere. Er en først fanget av denne interessen er en også for lengst tilvent alt arbeidet den fører med seg. I en del tilfeller er det i diplomregisteret (1560–1611) tatt med opplysninger fra dokumenter yngre enn 1611 dersom disse enten belyser forhold bakover i tid eller gir en overlapp frem mot eiendoms- og personopplysninger trykt i kildeutgaven Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617. Ved Odd Ottesens uventede og tidlige død, strandet ambisjonen om å registrere kilder fra Setesdalen og resten av det gamle Råbyggelaget. Setesdølene og folk med aner fra skogbygder og «dalstroka innanfor» får ha oss unnskyldt, men det store kildematerialet fra denne regionen er neppe overkommelig å registrere på fritidsbasis. Så langt er det kun enkelte kilder fra Evje, Hornnes, Iveland, Vegårshei og Åmli som har kommet med. Med unntak av enkelte skattelister og vedlegg i lensregnskapene skal nær sagt alle kilder til tidsintervallet 1560–1611 være benyttet. Likevel er det garantert noe som er oversett og således ikke registrert. Ta gjerne kontakt om du har kjennskap til kilder som mangler. I personpostene kan det være kildeopplysninger som er oversett. Tempoet i registreringsarbeidet sannsynliggjør dessuten at det kan ha oppstått feiltolkninger, lese- eller skrivefeil samt mindre heldige formuleringer. Brukerne oppfordres derfor til å ha en viss kritisk omgang med materialet. Arbeidet som er nedlagt er med andre ord hverken komplett eller ufeilbarlig, men det kan likevel hevdes at det faglige nivået gjennomgående er relativt høyt. Praktisk info om bruk av registrene Registrene er sortert ut fra følgende fire parametre: Fornavn (evt. med yrke), patronym/slektsnavn, gård/bosted og hjembygd/sokn (evt. tinglag eller len dersom nærmere geografisk tilhørighet ikke angis). For å omgå problemer med vekslende administrative inndelinger, er det tatt utgangspunkt i sokneinndelingene slik de var da kildene ble skapt. Denne prioriteringen gjør det enklere å bruke registrene opp i mot eldre og yngre kilder, hvor det hovedsakelig er de samme inndelingene som gjelder. En annen geografisk inndeling som ofte anvendes av slektsforskere og historikere er Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (NG), et landsdekkende verk utarbeidet mot slutten av 1800-tallet. I en del av personpostene i dette registeret er den genealogiske essensen av kildeopplysningene sammenfattet under overskriften Slekt. Detaljerte kildereferat følger så under overskriften Kilder. Opplegget er imidlertid ikke konsekvent gjennomført, så det lønner seg oftest å sjekke kildereferatene for å finne mer. Et tips før du gir deg i kast med registrene: Siden alle nøkkelord etterfølges av et semikolon er det smart å avslutte søkeordet med dette tegnet. Ønskes f.eks en oversikt over alle bærere av fornavnet Svein, gjøres det ved å bruke Svein; som søkeord. Er målet å finne brukere av Åmland i Spangereid, holder det å taste ; Åmland; Sp. Er det yrkesgrupper som vekker interesse, vil f.eks snekker; eller fisker; være relevante søk. Droppes semikolonet vil det ofte generere flere treff i brødteksten, all den tid folk som ikke bodde på gården kan være nevnt i forbindelse med den. http://www.genealogi.no/agderkilder/