Sitter og leser boken "Heinrich von Ofterdingen" av Novalis og kom over dette avsnittet som passet så godt inn i hobbyen slektforskning:
"Man skulle såvisst bruke mer flid på trofast å opptegne det som er verd å vite om ens tid, og etterlate det til fremtidens mennesker som et testament til andakt. Det finnes tusen ting som ligger lenger fra oss, men som vi bruker omhu og møye på, og nettopp det nærmeste og viktigste, begivenhetene i vårt eget, våre slektningers og våre medmenneskers liv, dette planmessige som vi har oppfattet i tanken om forsynet, bekymrer vi oss lite om og lar sorgløst alle spor av det utslettes i vår erindring. Som helligdommer ville våre mer fornuftige etterkommere oppsøke enhver etterretning som handler om fortidens begivenheter, og selv livet til en enkelt, ubetydelig mann vil ikke være dem likegyldig da hans samtids mer omfattende liv ganske visst mer eller mindre avspeiler seg i det."