Gå til innhold
Arkivverket

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'samisk'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Arkivverket
    • Spør Arkivverket
  • Digitalarkivet
    • Brukernes eget forum
    • Tyding av skannede kilder
    • Kilderegistrering
    • Spør Digitalarkivet
    • Arkiv
  • Annet
    • Tekniske tilbakemeldinger

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Fant 5 resultater

  1. Min fars oldemor, Gunhild, vet vi i vår familie svært lite om. Vi har visst at hun var samisk, og fra indre Finnmark, men ingenting om hennes foreldre eller annen slekt. Følgende har jeg funnet ut: Gunhild Olsdatter var i 1865 fosterbarn hos gårdbrukerne Nils Nilsen og Guri Olsdatter i Langfjorden i Talvik. Av tellingen lærer vi at hun er født rundt 1848 i Kautokeino. Den 3.8.1876 gifter Gunhild seg i Hammerfest med min fars oldefar, fisker Anders Pedersen. I ministerialboken sies det at hun er født i 1847 i Talvik, men vi vet at fødestedet her er feil. Faren til Gunhild opplyses å være "Ole", så her antar jeg Gunhild ikke visste hva det fulle navnet til faren sin var. Tellingen fra 1885 bekrefter at Gunhild var født i Kautokeino, og at hun var samisk. Nå oppgis fødeåret hennes som 1849. I tellingen fra 1900 påstås det at Gunhild er født i 1848 i Alten, mens tellingen fra 1910 påstår at Gunhild var født 14.8.1847 i Hammerfest, og at hun var av norsk opphav. I tellingen fra 1920 har fødselsdatoen til Gunhild blir 15.8.1847, og fødestedet blitt Langfjorden i Talvik. Til sist, etter hennes død i 1931 er Burfjord i Kvænangen ført opp som fødested. Det jeg lurer på om noen kan hjelpe meg med, er å finne ut hvem foreldrene til min fars oldemor Gunhild var? Jeg har forsøkt å be om dødsfallsprotokollen hennes, men den gikk som så mye annet tapt under tyskernes nedbrenning av Finnmark i 1944-45. Det hadde vært supert å kunne finne ut av denne for oss i min slekt ukjente familiegrenen.
  2. Hei alle sammen, Jeg trenger hjelp til å finne ut hvor ble det av Marit Gaup, født 1893 i Kautokeino. Vi vet av hun var født i Kautokeino, at hun ble hjemmedøpt 14. januar 1894, og at hun i 1901 havnet på Rotsundelv lappiske barnehjem, hvor hun i 1909 ble konfirmert. Hun ble på Rotsundelv i det minste ut 1910, men etter det mister vi oversikt over hvor hun ble av. Vi har ikke klart å finne noen videre spor etter henne, ei heller noe gravsted. Jeg tenker hun kan ha giftet seg, og skiftet etternavn, men jeg har også forsøkt å lsøke etter "Marit" med hennes omtrentlige fødselsår, uten hell. Noen som kan ha noen idé om steder å finne mer informasjon? Jeg forsøker for tiden å finne fram til årsberetninger fra barnehjemmet hvor hun bodde (beretninger fra 1910 har jeg funnet, og den gav datoen for når Marit kom til Rotsundelv), men skulle gjerne hatt tips om andre steder å få mer info. Kan det tenkes at hun har emigrert? Flere kilder sier at Marit Gaup var født i desember 1894, men det er en umulighet da moren hennes, Inger Mienna døde 30. mars 1894. Søskenflokken ble spredt noen år etter at Inger døde. Vi skal ha slektstreff til neste år i Gaup-familien, så derfor intensiverer jeg søkenen etter svar på dette familiemysteriet. Mvh Kristian Gaup Skancke
  3. Min oldemor Karine Margrethe Berg, f. Løkke, var lærer i Finnmark, i en periode da fornorskningspolitikken ser ut til å ha vært på sitt verste. Omtrent halve Honningsvåg hadde vel nær samisk slekt, inkludert oldemor (hun var barn av Berith Kristoffersdatter, barnebarn av Kristen Pedersdatter), men ut i fra det jeg har sett i avisarkiver så ser det ikke ut til å ha ledet til særlig sympati for samisk kultur eller samepolitikk. Hun må ha undervist barn med samisk som morsmål, og som lærerspire fra ung alder i et samfunn der det ble snakket noe samisk, forsto hun antagelig en del selv om hun ikke brukte det selv. Men var hun en av dem som tok lett på Wexelsen-plakaten, eller var hun en av de verre? Det er mye trist, men også mye spennende med skolehistorien i Finnmark på denne tiden. Jeg fant ut at Per Larsen, læreren i Honningsvåg som "gikk i kufte og snakket dårlig norsk" i følge en avisartikkel på sekstitallet, må vel ha vært selveste Peder Larsen Utsi, en av initiativtakerne til den første samiske avisen, Muittalægje. Vet dere hvor en må gå for å lete i søknader til Finnefondet? Oldemor mottok helt sikkert støtte fra dem, det gjorde vel i praksis alle lærere i Finnmark. Men slik jeg forstår det, måtte de fortsatt skrive personlige søknader på den tiden hun underviste. Jeg har sett en og annen scannet kopi på nettet, så de må være tilgjengelig i ett eller annet arkiv et sted? Jeg er også interessert i materiale om henne fra lærerseminaret i Tromsø. Hun gikk bare ettårskurset, så hun er ikke med i bøkene som har blitt skrevet om det, med unntak av "Norske Skolefolk" der hun har en liten artikkel. I den artikkelen sto det at hun hadde mottatt stipend for å gå på amtsskole. Jeg lurer også på hvilken amtsskole det ville ha vært på den tiden, og om det er mulig å finne ut noe mer om hennes tid der. Er det noen som er gode på Finnmarks skolehistorie her?
  4. Hans Kristian Løkvoll

    Lyngen, Kåfjord. Samer oppført med lp?

    Har sett og funnet min oldefar og hans familie i kirkebøker fra Lyngen, vanskelig å tyde men ser ut som det står "lp" bak foreldrenes navn. Stemmer det at dette står for "lappisk" eller har det en annen betydning? Min oldefar, Hans Kristian Løkvoll. Nr 40, ser ut som "lp" bak foreldrenes navn. https://media.digitalarkivet.no/view/2901/17 Hans søster Semine Marianne. Nr 37 https://media.digitalarkivet.no/view/2900/101 Enda en av søstrene hans, Emma Nikoline. Nr 43 https://media.digitalarkivet.no/view/2900/127 Takk på forhånd!
  5. Jeg søker informasjon om Masigruppa, også kalt Samisk Kunstnergruppe og Sámi Dáiddojoavku. De var virksomme i den samiske bygda Máze (Masi på norsk) i Kautokeino kommune i Finnmark mellom 1978 og 1983. Flere av medlemmene var også aktive i altakampen; protestene mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. Medlemmene het: Synnøve Persen, Rannveig Persen, Berit Marit Hætta, Britta Marakatt (nå Marakatt-Labba), Hans Ragnar Mathisen (Elle-Hánsa eller Keviselie), Aage Gaup, Josef Halse og Trygve Lund Guttormsen (den eneste som ikke lever lengre av disse). En deltok i sultestreiken foran Stortinget i 1979 og flere lenket seg fast i Stilla og ble bøtelagt, antakelig flere ganger. Jeg søker all informasjon, fordi jeg skriver bok om gruppas historie.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.