Gå til innhold
Arkivverket

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'jus'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Spør Arkivverket
    • Spørsmål om arkivmateriale og bruk av arkivene
    • Spørsmål om bruk av Digitalarkivet
    • Spørsmål og meldinger om tekniske feil og metadatafeil i Digitalarkivet
  • Spør Digitalarkivets brukere
    • Brukernes eget forum
    • Hjelp til skrifttyding
  • Samarbeid mellom Arkivverket og Digitalarkivets brukere
    • Spørsmål om dugnader og kilderegistrering
    • Spørsmål om korrektur av AMF-materiale
  • Arkiverte forum
    • Arkiv
    • Spørsmål om skannet materiale
    • Spørsmål om transkribert materiale
    • Andre spørsmål til Digitalarkivet
    • Tekniske tilbakemeldinger
  • Annet

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Fant 2 resultater

  1. Eli Morken Farstad

    Sakførarløyve før 1810?

    Hei! Eg driv med research til ein artikkel om bønder utan juridisk eksamen, som likevel fekk løyve til å verke som profesjonelle forsvararar (prokurator i underrettane, advokat i høgsterett, sakførar etter 1848) i norske tingstover før 1848. Dette er interessant for å forstå meir av det faktiske handlingsrommet til allmugen i rettssystemet på denne tida. Eit sentralt oppslagsverk for å finne ut kven som hadde løyve frå kongen er samlinga til Finn-Grønn. Problemet med den er at FG ikkje har med profesjonelle forsvararar som fekk løyve frå andre enn kongen -- som stiftamtmann, amtmann eller borgarmerster/magistrat. Før 1810 fekk mange løyve frå desse, men etter 1810 var det kun bestalling frå kongen som var gyldig om ein ville verke som prokurator i norske landdistrikt. Eg ser på ei sak frå Sunnmøre i 1816, der ein som "lever af sit Jordebrug" var defencor (Hans Brodersen Røring f.1744/47). Lokalhistorikarar meiner likevel at han kan ha fått løyve frå amt- eller stiftamtmann til å verke som prokurator før 1810, og at dette løyvet var gjeldande også etter 1810. Han var son av ein sokneprest, og kjøpte borgarsete utanfor Ålesund ladestad, så han var ingen kven som helst. Likevel er det interessant om han verka som forsvarar dersom han ikkje hadde løyve og/eller juridisk eksamen. Eg lurer på om nokon har erfaring med å leite systematisk i statsarkiva etter prokuratorar/advokatar/defencor før 1810? Det ser ut til å vere eit ganske uutforska felt i historiografien så langt, så vidt eg kan sjå.
  2. Jeg skriver en slektsbok som tar utgangspunktet i mine fire besteforeldre og deres aner til og med olderforeldre. Min ene oldefar omkom i en trafikkulykke i 1946 og en nokså kjent/betydningsfull person hadde skyld i ulykken, vitner har observert bilenen til siktende vinglende, borti en annen bil på veien blant annet av to politi vitner som også kjørte på veien. etter ulykken inrømmer den siktede å ha drukket alkohol tidligere på dagen, men mente selv han aldri var beruset. det ble aldri tatt noen blodprøve av siktedem hans ord var liksom nok. Saken ente med en bot på 500 kr som siktede aksepterte. Jeg har fått saksdokumenter med bilder, avhør, rekonstruksjons bilder m.m Jeg skriver et kapittel i boken om denne ulykken og tenker å nevne denne siktede med navn. Boken skal ikke i kommersielt salg, den er ment internt i familien på alle 4 sider som vil kjøpe den direkte av meg. mulig to nærliggende bibliotek får hver sin utgave. Er dette innafor juridisk å nevne siktede med navn i boken?
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.