Søk i nettsamfunnet

Juleminner er kanskje ikke slektsgransking, men siden de gjerne innebærer slekt tillater jeg meg en mimre-/hyggetråd. Min mormor var en ganske streng dame. Hun jobbet som kokke og tjenestepike hos flere velsituerte familier, og jeg tror kanskje det var fra disse stedene hun hentet inspirasjon til eget hushold, som var temmelig ordentlig. Da jeg var 4 -5 år feiret mormor og morfar julen hjemme hos oss. Vi satt foran TV'n og så Emil i Lønneberget. Og da ble jeg så paff at jeg stirret mer på mormor enn på Emil, for jeg hadde aldri sett henne smile så mye tidligere, i hvert fall som jeg kunne huske. Plutselig begynte hun å skoggerle og gled ned fra stolen og ble sittende på rumpa på gulvet med beina i en v foran seg. Det var første og eneste gang jeg så mormor sittende på gulvet, men så skal jeg si det var oppstandelse også, for den eldre damen skulle jo opp på beina igjen også ...