Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Heidi C. Huitfeldt

[#14190] Kildehenvisninger - generelt spørsmål

Recommended Posts

Gjest Heidi C. Huitfeldt

Av alle data jeg har samlet er det kun i et fåtall av tilfellene jeg selv har sett originalkilden. I de tilfeller hvor jeg har fått hjelp til oppslag i kirkebøker etc, f eks her i debattforumet, er det riktig å henvise (kun) til originalkilden da?Et typisk eksempel er hjelpen jeg fikk i tema nr 13944. Opplysningene jeg mottar er (i dette tilfellet) uten tvil riktige, men skal man generelt stole på at ”hjelperen” leser originalkilden rett?Lurer på hvordan de ”proffe” forholder seg til dette?Heidi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Jeg skal ikke kalle meg 'proff' på noen måte, Heidi, men det viktigste skillet er jo mellom primærkilder (kirkebøker osv) og sekundærkilder (bygdebøker, andres slektstavler, men også folketellingene er i en viss mon sekundærkilder). At begge kan inneholde feil, må vi leve med. Det jeg mener er: hjelperen kan lese feil, du kan lese feil eller presten skrev kanskje feil.Men kirkebøkene har en status som er særegen; de er i en viss forstand 'ukorrigerbare', selvom det er debatt også om visse sider ved det.Det viktigste for deg er vel å MARKERE hva som er (1) 'sikre' primærkilder, (2) antatt sikre primærkilder som du ikke selv har sett, men som f.eks. Geir Kamsvaag Berntsen i dette tilfellet har sjekket for deg (og da ville jeg ha takket ham i en fotnote. Dermed gir du samtidig disse dataene en VISS karakter av sekundærkilde); og hva som er basert på (3) sekundærkilder som bygdebøker o.l. og folketellinger osv.Hvis noen engang skulle komme innpå slekta de fra en annen kant, så ville det være for dumt om vedkommende ble ledet på avveie av data som du ikke hadde merket som usikre. Dessuten kan jeg nesten forsikre deg om at du før eller senere begynner å lure på noe du har skrevet, og som du ikke er i stand til å vurdere sannhetsgehalten av, dersom du slurver med kildehenvisninger. Jeg har selv ting fra mange år tilbake som jeg ikke riktig vet hvordan jeg skal forholde meg til, fordi jeg stolte på hukommelsen og ikke la inn nøyaktige kildehenvisninger. Og jeg har resonnementer som jeg ikke lenger er i stand til å rekonstruere. Jeg har strammet inn atskilllig, men opplever allikevel stadig at jeg skulle hatt enda tettere kildeanvisninger.Du er vel i en viss mon avhengig av hva de forskjellige slektsprogrammene tillater deg å legge inn, men dette vet andre mer om enn meg. Var dette et slags svar?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi C. Huitfeldt

Hei Per Håkon,Visst var det et svar, det var i grunn akkurat hva jeg trengte! Og det hang på greip med hva jeg selv hadde tenkt mht til å skille sikre/mindre usikre kilder.Jeg holder på å rydde litt i kildehenvisningenen mine, og ser at i begynnelsen har jeg slurvet litt på linje med det du nevner.Takker deg for innspillet, nå har jeg fått en idé om hvordan jeg skal legge opp et konsekvent 'løp'Man man lærer jo litt hele tiden, -heldigvis!God vårhelg!Heidi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi C. Huitfeldt

Det må være vårsola:Sikre/mindre usikre skulle selvfølgelig være sikre/mindre sikre!Heidi ;-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissel Ellingsen

Det er vel en grei regel heller å skrive for mye enn for lite på kildehenvisninger - og å ikke lage så 'lure' forkortninger at man om noen år ikke skjønner hva man selv har skrevet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Heidi! Du stiller et viktig spørsmål. De fleste som samler store mengder slektsdata, har det sikkert akkurat som deg: Noen data har man selv notert seg fra primærkilder, men det meste har man funnet i bygdebøker, fått av venner og slektninger eller sanket her i digitalarkivet. Jeg synes forskjellen mellom det jeg har funnet i primærkildene selv og de opplysningene jeg har fått av andre er så viktig, at opplysningene om dette må følge dataene som kildeopplysninger.La meg si at jeg takket være opplysninger fra en tremenning endelig har funnet ut når og hvor min tipp-tipp-oldefar døde og at hun sier at dette har hun funnet i kirkeboka. Da noterer jeg i min database noe sånt som: 'Kirkebok for Haug (iflg. epost fra Kari Olsen)'. Hvis jeg senere finner datoen i Digitalarkivet, endrer jeg kanskje dette til 'Kirkebok for Haug (Digitalarkivet)'. I begge tilfeller kan det jo senere vise seg at det har oppstått en tastefeil eller at et utydelig tall er tolket feil. Det kan til og med vise seg at en senere leting etter originalinnføringen i ministerialboka blir resultatløst fordi min tremenning hadde funnet datoen i klokkerboka.Når genealogiske data hentes fra kilder som skifteprotokoller, tingbøker, skattelister, pantebøker osv. blir skille mellom det å finne opplysningene i primærkildene og å skrive av hva andre har funnet, enda viktigere. Ved slike kilder er det ofte snakk om tolkninger av en ustrukturert tekst. Hvis du i en bygdebok finner at John Pedersens far var Peder Pedersen og at kilden er tingbok for Nordmøre, så KAN det være en tolkning som ved nærmere granskning viser seg å være feilaktig. Kanskje John bare var stesønn av Peder Pedersen og at en annen sekundærkilde har en annen far. Da er det viktig at du for din egen del (og andre brukeres del) har notert deg hvor din opplysning kommer fra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Heidis spørsmål:'Av alle data jeg har samlet er det kun i et fåtall av tilfellene jeg selv har sett originalkilden. I de tilfeller hvor jeg har fått hjelp til oppslag i kirkebøker etc, f eks her i debattforumet, er det riktig å henvise (kun) til originalkilden da?'Du har vel fått svar. Jeg har likevel lyst til å svare mer direkte. Når du får hjelp her, regner jeg med at du spør om noe du har slitt med. Når noen gir løsningen ved å henvise til kilde, bør det være en selvfølge at du sjekker samme kilde, og da holder det med å henvise til originalkilden.Har ellers samme erfaringer som Per Håkon. Man starter med slektsforskning som heller grønn, og gjør en del tabber. Med årene blir man kanskje mer seriøs og flinkere og ser manglene i gammelt materiale. Forbasket, men slik er det sikkert for mange.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

I en kommentar i margen på slektsmaterialet, skrevet for 2 1/2 år siden står det at 'faren må hete Ole og ha søsken Maren og Birthe, let etter det i X prestegjeld.' Ja, jeg lette og lette, og det viste seg å stemme, men jeg vet den dag i dag ikke HVORDAN jeg kom fram til denne slutningen, bare at den var resultat av lang tids grunning. (Det var IKKE ved hjelp av faddere! ) Moral: skriv ned ALT, også resonnementene (begrunnelsene) du bruker for å komme fram til noe, hvis de ikke er opplagte. Du har igjen for det senere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Rehn Holm-Johnsen

Du skriver om resonnementene (begrunnelsene) for hvordan du har kommet frem til det du har kommet over. Ser her at ingen nevner viktigheten av et eller annet sted også registrere der du har lett og IKKE funnet det du har lett etter.Og dette med å registrere kilder - helt forferdelig de første årene. Men noe skal man jo ha å gjøre videre fremover også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi C. Huitfeldt

Takk for innspillene, det var litt godt å se at jeg ikke er helt alene om å ha/ha hatt 'uorden i sysakene' :-)Heidi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen

En spennende diskusjon dette her!Jeg har nemlig også ikke vært veldig flink med nøyaktige kildehenvisninger. Jeg noterer meg alle bøker, internettsider og alle 'medhjelpere' som har gitt meg stikkord som har hjulpet meg videre. Men hvordan få fram dette når man en gang muligens skal publisere?Er det viktig at alle opplysninger blir publisert med henvisninger til hvor den enkelte er funnet, eller rekker det med en omfattende referanseliste til slutt eller i begynnelsen?For å klagjøre med et eksempel:Jeg har funnet fødselsdato et sted (feks på Internett) og så gått i primærkilden og funnet dåp og fødselsdato. Skal jeg da referere ved dette, eller kan jeg i et forord refere til alle kilder som er samlet i et referanseliste til slutt?Det vil jo bli veldig mange referanser ( gjerne dobbelt opp) dersom man skal gjøre dette på alle.Jeg ville sett det som naturlig å refere i en tekst bare hvis det f.eks var et 'gjennombrudd' ( f.eks 'XX hjalp meg med XXX og viste meg til den og den kilden' ) i et stort arbeide.Men jeg er jo en novise på feltet, så kanskje noen andre kan komme med gode innspill på dette?Det er iallefall en interesant debatt!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Harald Dahl

Hei!Er enig - dette er et viktig debatt - dette er noe av de samme spm jeg stilte i tema nr 14429 om riktigheten av om vi 'virkelig' stammer fra disse store 'familiene' som jeg tok fram som eksempel.Jeg har begynt å bli litt mer kritisk til slektsrekkefølgen og om disse er riktig - problemet er tilgangen på kirkebøker og andre dokumenter - dermed lurte jeg på om man kunne få bistand fra 'de proffe' om å sjekke/avvise/korrigere - slik at dette kunne lette oss og andre som kommer etter oss som er i etablering/nyetablering som slektsinteressert!Synes digitalarkivet er et fantastisk mulighet å hente inn informasjon som vi måtte mangle! Her føler jeg iallefall å få svar fra de mer erfarne som er villig til å dele ut sine kunnskaper samt henvise til kildene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Torunn: en liste til slutt hjelper seg kanskje i dag, men hva med om noen år? En gren av slekta fikk jeg for 4 år siden inn på 2 A-4-ark. I dag er den på 400 sider. Husk at det kritiske er å kunne vurdere ledd for ledd. Er det tvil om ledd 4, er ledd 5, 6, 7 osv lite verd. For en annen person er også ledd 5, 6, .... lite verd dersom du ikke har DOKUMENTASJON på ledd 4. Legg derfor dokumentasjonen på hvert enkelt ledd. For ikke å rote til teksten kan du kanskje legge inn en fotnote, dersom slektsprogrammet ditt tillater det. Terje er også inne på noe viktig: det HAR hendt at jeg har gått igjennom de samme kildene to gtanger, av vanvare, så et notat om at 'dette er IKKE å finne i kirkebok nr XX' kan være svært fornuftig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen

Takk for innspill!Jeg må meg si enig i ditt ressonoment. Det viktigste er jo å følge leddene bakover og dokumentere hvorfor ledd henger sammen. Jeg har gjort dette der jeg har det, og har latt det stå åpent der det ikke er verifisert.Jeg bruker meg ikke av noe 'slektsprogram'. Men jeg har kommet opp i slike mengder at jeg vurderer det nå. Jeg er bare litt redd for begrensningene de gir, så foreløpig har jeg etablert min egen database. Men hvis noen kan anbefalle et program der det ikke finnes store begrensinger på tillegssinformasjon (helst ingen) så hadde det vært spennende å høre om disse.Torunn C

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.