Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Atle K. Berle

[#14236] SKIFTE; -Å gjøre noen Brorgild

Recommended Posts

Gjest Atle K. Berle

I mangel på kirkebøker i tidsrommet før 1710 for Rugsund kirke, Davik herred, Nordre Bergenhuus Amt, så må jeg benytte andre kilder for info.Jeg har benyttet bl.a. offentlige skifter. I noen skifter blir søstre gjort Brorgilde (samme arvelodd som sine brødre).Mitt spm.: Var det i enkelte familier vanlig å 'arve' innstillingen til at kvinner skulle ha samme arvelodd som sine brødre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Jeg har sett noen få eksempler på 1700-tallet der søstrene ble gitt lik arv med sine brødre, men det synes å ha vært ganske sjelden, og jeg har ikke sett noe system i det, bortsett fra at jeg har gjort meg den tanke at det var arvlaterens vilje som ble gjort gjeldende. De tilfellene jeg har sett har heller ikke omhandlet de store formuene, avstanden mellom brorlodd og søsterlodd har derfor i utgangspunktet ikke vært så stor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle K. Berle

Yngve Nedrebø.Jeg har tidligere gledet meg over å kunne søke 'kunnskapens tre', dvs. Yngve Nedrebø. Takker for svar på spm..HilsenAtle K. Berle

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg har sett et halvt dusin tilfeller innen den norske adelen i senmiddelalderen, der søstre gjøres brodergild med sine brødre, samt noen eksempler fra odelsbondestanden og ett fra prestestand (omkring år 1600). Jeg tror påvirkningen kommer fra birgittinerne i Vadstena.Et eksempel fra slekten til fru Ingerd Ottesdotter til Austråt (den berømte fru Inger til Østrått, som hun også kalles). Hennes far og farbror ble (1478) gjordt brodergilde med sin søster, Gjertrud Matsdotter, etter krav fra deres mor. Dette var blant landets rike folk. (Hun truet med å gi bort mye gods til klostre og kirker hvis de ikke samtykket!Et eksempel fra bondestanden har vi fra Berg-ætten på Eiker omkring 1508, der datter ble brodergild med sønner etter krav fra mor, med argumentet 'som rett skal være'. Altså ikke i henhold til loven, men slik loven burde være.Osloborgeren Peder Einarsson, uektefødt sønn av den norske ridderen og rikshovmester, herr Einar Fluga, gjorde 1527 sin datter brodergild med sine to sønner.Osv. Et rettshistoriskt interessant studiefelt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle K. Berle

Tore H VigerustTakker for interessant svar. Jeg har selv funnet et skifte fra 1689 under gården Grotle, Bremanger kommune og senere et skifte fra 1722 på gården Berle i datidens Davik kommune. Gårdene ligger på Bremangerlandet, og det var mange ekteskap inngått mellom personer fra datidens 'store' bygdesamfunn på Bremangerlandet. Jeg funderte da på om det kunne være en form for familiebånd mellom folk på nevnte gårder, hvor søstre ble gjort brorgilde.Atle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg tror (men jeg vet ikke - - ) at båndene heller gikk mellom kvinner som følte at arveloven diskriminerte kvinner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.