[#14238] Gjemnes/Tingvoll-slekter: Holten, Ranem, Stokke, Øverland, Søvik, Hoem

[Gjest Randi Hagen]

Er det noen som har enkel tilgang på flere opplysninger om disse personene i det som i dag er Gjemnes kommune?* Ane Sivertsdatter Øverland (født 1738 - død 24.11.1784 av hissig feber) * Paul Ellingsen Stokke (f. 173x). * Sivert Nilsen Øverland (f ca. 1706-20.05.1775) * Ane Iversdatter (f ca. 1707 Søvik?) * Iver Jonsen Søvik (f ca. 1667) og hans kone * Nils Sivertsen Øverland f. 1683 * Helga Olsdatter Øverland 1685-1742 * Johan Hansen Ranem el. Holten 1669-1740, gravlagt 27/12 Øre * Kirsten Olsdatter Holten f.ca. 1670-før 1711 Øre * Hans Torstensen Ranem f.ca.1641, gift 1667, d 1709 Nistua på Ranem. * Guro Arntsdatter Hoem f. ca. 1642 Hoem? * Arnt Josteinson Hoem f. ca. 1604 * Magnhild Størkersdatter Hoem f. ca. 1605-e.1677Med vennlig hilsen Randi Hagen randihag@hotmail.com

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Iflg. bd. 1 i Nils Tore Leivdals Gjemnesbok var Hans Torsteinson bruker av Nistua på Ranheim fra ca. 1690 til 1709. I 1691 var han lagrettemann på Frei. Ved FT 1701 var han da 60 år. Gift 1667 med Guro Arntsd. Hoem fra Samuelstua på Hoem (navnet Samuelstua var ikke tatt i bruk før mye seinere.)Guro var datter av Arnt Jøsteinson (Jøstenson), bruker på Hoem fra før 1645 og fram til 1677. ('På garden fanst brennfang og hommelhage, men elles ingen serlege herlegdomar'/Hyldbakk.')Arnt var f. ca. 1604, og var g.m. en Magnhild Størkersdotter, datter av Størker Einset/Nordistuå i Straumsneset (d. ca. 1617.)Størker var gift med Marit Trondsdotter Bogsasp (tippoldebarn av Ivar Trondson i Aspa.) Størker og Marit hadde fem barn, og sønnen Størker ble bruker etter sin far.Hans og Guro skal ha hatt tre barn: 1) Johan f. ca. 1669, bonde på Holten, 2) Else f. 1670 og 3) Torstein f. ca. 1683.Torstein Hansson tok over garden etter faren, han var bruker fra ca. 1709 til ca. 1716. Gift i 1709 med Ingeborg Nilsdotter. Ett barn: 1) Hans (1713-1778.) Hans ble i 1737 gift med Guri Larsdotter Sjømæling fra Øre (i Gjemnes.) De ble brukere på Sandnes også det i nåv. Gjemnes fra 1748 til 1760. Der fikk de etterhvert stor etterslekt.Johan Hansson ble ca. 1700 gift med enka etter forrige brukeren på Holten, Elling Knutson. Johan var bruker på Holten til han døde i 1740. Han og enka hadde sønnen Elling f. ca. 1700 som er nevnt på Stokke i 1741. Johan g. 2.g. i 1711 med Anne Sivertsdotter, og de hadde barna: 1) Hans f. ca. 1714. Omkom på sjøen 29.9.1735; 2) Svein (ca. 1716-ca. 1782.)Tok over Holten etter sin far. Gift 1.g. i 1746 med Randi Nilsd. Torvik. De hadde ti barn, men ingen tok over byksla etter faren.G 3) Guri d. i 1742 g.m. Jakob Jakobson, 'stamfar' i Sygarden på Ranem; 4) Kirsti d. ugift i 1741.Leivdal er ikke kommet til Øverland/Stokke ennå. Så der kan jeg ikke hjelpe deg.Ellers 'lukter' det Aspaslekt lang vei av disse slektsgreinene. Hans Torsteinson høres også mistenkelig likt et Aspanavn. Men dette er bare en tanke...Mvh Torgeir Kvalvaag

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Betyr dette at bind III av Gards- og ættesoge for Straumsnes endelig har kommet ut? Når kom den i så fall? Den finnes ennå ikke på RAs lesesal.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nå har jeg i mellomtiden funnet ut at bd. III kom ut i 1999, så da er det bare å vente på at RA også får den (den er bestilt). I mellomtiden vil jeg gjerne nå vite to ting: Var det Trond Jonsson og kone Guro Sjursdtr. som Marit Trondsdtr. Bogsasp var datter av? Finnes det videre noe konkret bevis på forbindelsen Bogsasp/Einset? Eller er det bare en antagelse?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Trond Jonson og Guro Sjursdotter (el. Sørensdotter)i Boksaspa hadde bl.a. ei datter som het Marit. (NST/xxvi s. 280) Ifølge Roaldset ble hun gift med Størker Olson Einset.(Straumsnesboka bd. iii, s. 310.)Marit og Størker hadde altså ei datter som het Magnhild og som ble gift på Hoem. (Hyldbakk: Tingvollboka bd. i.) Dette siste er ihvertfall Roaldset og Hyldbakk enige om.Mvh Torgeir Kvalvaag

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hva het de andre barna til Størker og Marit? Hadde de en datter Guro som kunne være oppkalt etter den evt. mormoren? Hadde Størker på noe tidspunkt noe jordegods som kunne være arv fra Boksaspa?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

I tillegg til Magnhild er disse barna kjent (ifølge Roaldset): 1) Ola f. ca. 1612; 2) Trond. Omtalt med navnet Grip, og havnet trolig der ute; 3) Esten g.m. Berit Larsd. Vasselen der de ble gardfolk og 4) Jon 'Størkerson paa Indresett.' Havnet trolig på Endreset på Frei.Magnhild er altså eneste jenta som vi ifølge Roaldset kjenner navnet på.Ola Størkerson tok over garden. Gardmennene på Einset var i de fleste tilfelle selveiere.Marit Trondsdotter giftet seg som enke med en Ingvald Einset. De fikk sønnen Størker f. ca. 1623. Gardmann i Systua på Einset.Mvh Torgeir Kvalvaag

[Gjest Steinar Dyrli]

Vi finner også gårder med navn Stokke og Øverland i Bolsøy (Molde) i tillegg til de med samme navn i Gjemnes. Noe forvirrende selv om Gjemnes nok er den riktige kommunen i dette tilfellet. Tror neste bygdebok for Gjemnes er planlagt utgitt i 2004.Har en uløst nøtt i tilknytning til Størker Invaldsen Einset f.ca. 1623.I Tingvollboka b.1 under Varvik (Innistua) angis at Haftor Knutson Varvik f.1667 ble gift 1696 med Guri Størkersdatter Hoem (Størkers 8. barn - f.1670).I Tingvollboka b.3 under Kansdal angis at Størker Hansons Kansdals 2. barn Guri f. ca. 1660 var g. 1696 med den samme Haftor.Hvilken Guri ble Haftor gift med? mvh Steinar

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Haftor Knutson Warvik var gift med Guri Størkersd. Einset, datter av Størker Ingvaldson i Systua på Einset. Størker Ingvaldson var halvbror av Magnhild Størkersdotter i Nordistua, gift på Hoem.Alt dette i.h.h. til Roaldset/iii. Hyldbakk ser altså ut til å rote m.h.t. opphavet til Haftor Warviks (andre?) kone.Da er det vel heller ikke annet å vente enn at han tar seg visse friheter n.d.g Guri Størkersd. Kansdal. Han sikrer seg dog med å tilføye at hun 'Truleg' er samme person som ble gift med Haftor Knutson Warvik.Men det var hun altså ikke. Hvis vi skal tro Ottar Roaldset.Mvh Torgeir Kvalvaag

[Gjest Steinar Dyrli]

Takk for svaret Torgeir! Satser på at Roaldset har rett.Svein Arnolf - Dersom du ikke har tålmodighet til å vente på RA kan Straumsnesboka 3 lånes på Deichmanske bibliotek. Ser av boksøk at b.3 er ledig for utlån (men mangler i lesesalen?).Det samme gjelder forøvrig for Tingvollbøkene. Har selv lånt disse på Deichmanns selv om de ikke var tilgjengelig i lesesalen (muligens til reparasjon?).mvh Steinar

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Steinar: Har absolutt vurdert Deichmann, og skal undersøke litt nærmere en av dagene.Torgeir: Takker for svarene du har kommet med. Skjønner at Roaldset åpenbart ikke er den som liker å nevne kildene sine, eller hvordan han evt. har tenkt dersom det gjelder hypoteser. Han er ikke alene om dette, men irriterende er det lell. - Siden en Marit Trondsdtr. uansett åpenbart kjennes som kone på Einset, må det vel bety at hun er funnet som død i Tingvoll kirkebok? Eller hvordan kjennes hennes navn ellers? Noe skifte er vel ikke bevart? (Dette er jo før skifteprotokollenes tid, men det hender at skifter likevel finnes).Boksaspa og Einset er så vidt jeg skjønner nabogårder (h.h.v. gnr. 36 og 35), og dette kan vel kanskje være én grunn til at hypotesen er oppstått (hvis det er en hypotese), ved siden av at det altså fantes en Marit Trondsdtr. både på Boksaspa og Einset. Men: Marit og søsknene hennes er nevnt i 1607. Da må Marit Einset antagelig ha vært gift en stund, etter mine beregninger. Jeg har antatt at datteren Magnhild var født omkr. 1605. Men det er altså bare en antagelse. Men i så fall burde vel ektemannen også ha vært nevnt? (Nå er jeg ikke helt klar over, her og nå, i hvilken sammenheng de ble nevnt i 1607).

[Gjest Odd Handegård]

Når det gjelder bygdebøkene for Gjemnes, så sto det en notis den 30. januar på no.fritid..slektsforskning.diverse av Nils Tore Leivdal:'Forfattaren held no på med bind 5 og 6 av Gards- og ættesoge for Gjemnes. Han vil gjerne ha kontakt med folk som ættar frå gardane Gaupset, Harstad, Astad, Solenes, Rød, Blakstad, Knutset, Gjemnes, Høgset og frå Bergsøya'.Dette virker jo positivt, men vi (dvs. min kone) har foreløpig ikke fått noen tilbakemelding på det svaret hun sendte til ntor-Le@online.no. Leivdals postadresse er: Furuli, 7731 Batnfjordsøra. Tlf. 71 29 47 96.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har fått sett litt nøyere i papirene mine. Da ser jeg at årstallet 1607 refererer seg til et skifte som ble holdt 18/5 1607 etter Trond Jonsson på Boksaspa (heftet ”Aspa-seminaret”, Adelsprosjktet, Oslo 1997 s. 9). Blant jordegodset som barna arvet, var bl.a. ½ spannsleie i Einset – kanskje det var Marit Trondsdtrs lodd? Hvis Størker og senere etterkommere på Einset var eiere av gården, kan jo også dette borge for en forbindelse med Boksaspa. En Ole var eier og bruker av hele Einset i 1647 (skattematrikkelen). Dette er vel Ola Størkersson.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Det høres feil ut å si at Ottar Roaldset ikke vil oppgi kildene sine. Dessuten kan det neppe kalles spekulasjon å konstatere at Marit Trondsdatter ble gift på Einset uten å knytte dette direkte til en kilde. Da skulle disse bygdebøkene ha sett ut hvis dette kravet skulle imøtekommes konsekvent.Får igjen minne om artikkelen i NST xxxvi s. 271 der Klaus Johan Grønseth Myrvoll retter opp en del ting fra artikkelen (og tavlene) i heftet fra Aspaseminaret.Mvh Torgeir Kvalvaag

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg kjenner til artikkelen i NST XXXVI, den er fin. Og jeg vet også om bedre bygdebøker enn Roaldsets, det står jeg fast på.En liten fotnote som f.eks. kunne si at 'kilde NN og NN tilsier at NN var sønn/dtr. av NN' er ikke altfor mye forlangt, spesielt når dette dreier seg om en tid lenge før kirkebøker og andre mer 'bredtflytende' kommer på plass.Erfaring med diverse mer eller mindre grove feil rundt omkring i bygdebøker har fått meg til å innta en kritisk holdning til det skrevne ord, spesielt der det er smått med kildeangivelser. -Men, det er lov til å være uenig.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nå kan vi i hvert fall avslutte debatten om hva Roaldset evt. bygger sitt oppsett på når det gjelder Marit Trondsdtr. Einset: Jeg har nemlig i Kjeldeskriftavd. i RA funnet avskrift av et skjøte av 7/2 1661, innlånt 13/7 1951 fra Amund Orseth, Hoem. Der står det bl.a.:'(...)Peder Haluorssen Buxaspen, Paa sine stebffbørns veigne, (...)haffuer paa deris weigne Kiøbtt och dennem tilforhandlett, Dette effterfølgende Odellsgods vdj forne Gaard BuxAsPen och Sletten beliggende (...) Nemblige, Aff bemelte Børns fader Systers Marette thrundsdaater Ensetts Børnn, Oluff Styrcherssenn Ensett, och Styrcher Jnguordtssenn ibidem. Sampt flere deris Sydschinde, Paa huis vegne de samme Kiøb hiembler och tillstaar, vdj BuxAsPen, tollff marchlaug, och J vnderliggende Laxewarpe, Sex march, Derfore bemelltte deris Moder samptt dennem fulldt fornøyeligenn betalltt medt Atten Rixdaller: (...)'

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Litt mer om Johan Hansen Holten og hans familie (se ellers innlegg 2).I 1. ekteskap med Kirsten Olsdtr., enken etter Elling Knudsen Holten, hadde Johan også datteren Guri f. ca. 1702, Holten, Øre. Gift med Jacob Ranem, på Sygarden der. Guri døde 1742.Johan var gift 1711 i Øre med Anne SVENDSDTR. (ikke Sivertsdtr.) De hadde disse barna:1) Kirsti f. 1712, dpt. 2/7 1712 i Kvernes kirke, men innført i Øre kirkebok. Faddere: Knut Nilsen Torvik og Anders Torvik, Marit Elling Dalens og Marit Pedersdtr. Dalen, Margret Arnsdtr. Svanevold (i Tingvoll). Kirsti var ugift 1741.2) Hans f. ca. 1714. Gift 6/7 1746 med Ellen Knudsdtr. Røvik (ca. 1724-1780). Hans druknet på sjøen 29/9 1755, ikke i 1735 slik det står i gårdshistorien. Hendelsen er referert 18/6 1756 i tingboka, side 356.3) Svend f. 1717, dpt. i Øre. Faddere: Knut Dalen, Torstein Ranem, Ole Dønnum, Gjertrud Erik Bakkes, Margret Arnsdtr. Holten, Marit Amundsdtr. Dønnum. Bruker på Holten etter foreldrene fra 1740-82. Gift 1) 1747 i Øre med Randi Nilsdtr. Torvik ca. 1724-66, og hadde 10 barn med henne. Gift 2) 1768 med Ingeborg Jensdtr. Linekrem. Svend døde 1782.4) Torsten f. des. 1719, dpt. i Øre. Faddere: Ole Orset, Elling Dalen, Iver Pedersen Holten, Sigrid Peder Holtens, enken Sissel Ranem, Magnhild Ranem. Torsten ble begr. i jan. 1720, 14 dager gml.Skifte etter Johan 12/1 1741 fol. 361 b.Jeg tror at Anne Svendsdtr. var fra Dalen i Øre fordi:1) Det var skifte på Dalen i 1686, hvor barna var Marit og Anne. Det står ikke hvor gamle de var, men de var mindreårige. Marit var sagt å være 76 år da hun døde i 1740, men i så fall var hun 22 år i 1686, og knapt mindreårig, selv om hun som ugift riktignok var umyndig. Barnas far var iflg. manntallet født ca. 1647. Han var trolig ikke så ung som 16-17 år da han giftet seg... Marit hadde dessuten barn som var født i 1706 og 1708 (visstnok, har ikke funnet dåpen i Øre kirkebok), og hun var vel neppe langt over 40 da hun fikk disse. Konklusjonen min på dette punktet blir at begge var unge jenter i 1686.2) Anne bodde ennå på Dalen som ugift i 1708, for da var hun fadder for Fredrik Sivertsen Sørdalens barn Christen. Fredrik var Annes fetter. Hans mor Guri var søster til Annes mor Anne Fredriksdtr. Anne Svendsdtr. nevnes ikke senere på Dalen, det jeg kan se, og ingen annen Anne Svendsdtr. synes å være gift i Øre på den tiden til 1724, heller ikke død. Jeg tror imidlertid ikke at kirkeboka er helt pålitelig.3) I 1712 døpte Johan og Anne Holten datteren Kirsten i Frei, men dåpen er nevnt i Øre kirkebok. En av fadderne var Marit Elling Dalens, og dette var i så fall Annes søster. Johan Holten var i 1724 fadder for Trond Svendsen Dalens datter Ellen. Trond var Anne Dalens halvbror. Anne Holten var fadder i 1713 for Jon Knudsen Hanasets og Anne Christensdtrs uekte barn Anne. Anne Christensdtr. var fra Sørdalen, datter av Anne Svendsdtrs fetter Christen Sivertsen Sørdalen (moren hans var Guri, nevnt over). Anne Christensdtr. giftet seg i 1721 med Lars Arnsen Svanevoll i Tingvoll. (Men han bodde ant. ikke der. Hans søster Margret Arnsdtr. bodde på Holten, og var tydeligvis godt kjent med Johan og Anne Holten. Margret kalles vekselvis Svanevoll og Holten).4) I 1747 giftet Svend Johansen Holten seg med Randi Nilsdtr. Torvik. Kausjonister var Nils Torvik og Trond (Svendsen) Dalen. Trond ville etter min hypotese være Svends morbror. Svend Holten og Trond Dalen hadde mye kontakt også senere: De var faddere for noen av hverandres barn.Det er ting som kan tyde på at slekten på Dalen var av Boksaspa-slekt: Trond Svendsen Dalen (ca. 1619-1686), bruker på Dalen fra ca. 1645, var sønn av Svend Dalen. Jeg tror at Tronds mor var Apelone Trondsdtr. Boksaspa. I dokumentet av 7/2 1661 (se mitt forrige innlegg) går det frem at flere av arvingene etter Trond Jonsson og Guri Sørensdtr. på Boksaspa solgte sine parter i Boksaspa og underliggende laksevorpe til avdøde Auden Trondsson Boksaspas barn, bl.a. 'thrund dalle' på sin mor Apelone Trondsdatters vegne. Denne Trond Dale er sannsynligvis identisk med Trond Dalen, for gården kalles 'Dale' i kildene på denne tiden. I Gjemnes var det i 1647 3 Dale-gårder, men bare èn hvor det bodde en Trond. Trond Dale solgte 6 marklag i Boksaspa og 6 marklag i den underliggende laksevorpa. Dette gjorde Trond også på sine medsøskens vegne, så der må ha vært flere etterkommere etter Svend enn Trond.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg nevnte (i nr. 16) et brev fra 1661, og formuleringene der kunne i og for seg tyde på at Marit Trondsdtr. Einset da fortsatt levde, men nå har jeg kommet over avskriften av et annet brev fra 1654, der hun kalles ”salig”, så da må hun jo ha vært død.Arnt Jøsteinsson Hoem solgte 1652 på sin kones vegne en arvepart i gården Einset til to av sine svogre Ole Størkersen og Størker Ingvaldsen (Ingulsen):'Kienndis Wij effterschruffne och wnderforseiglede Thrund Storcherssenn i Grib, Esten Storcherssenn paa Wassheell, Jonn Storcherssenn paa Inndersett och Arenn Houuimb paa sinn hustrues Magnild Storchersdatters weigne - giør hermed for alle witterligt att wij samptligenn med worris kierre hustruers fri willie och wellberaad hu, ja och sambtøche haffuer soldt shiødt och affhændt och nu med dette wort aabne breffs krafft selger shjøder och alldeelis affhende fra oss, worris børn och arffuinger till worris kierre brødre Olluff Storchsen och Storcher Ingulsen en ørris leje wdj en gaard Ensett i Thinguold prestegield som dj nu paaboer som oss arffueligenn effter worris sl. g. Moder Maritt Thrunsdaatter tillfaldenn er: huilche forne En ørris leye bem.te worris brødre her effter skall nyde bruge och beholde med lotter og lunder ager och eng skau og march till fillds och fierre med al huis der nu tilligges och aff arilds tiid tilligett haffuer, inttett undertagindes i nogen maader, och haffuer forschreffne worris brødre rigtigen och well oss fornøyett och affbetalt den mindste penge med den meste som wj war omforenett och i worris kiøb komb saa wj tacker dennom gott for redelig och goed betalling: Hvorfore wj frj och frelseligenn hiembler och tilstaar denno forhn ne Ørris jordegods for føde och u-føde at dj och deris arffuinger det schall niude och beholde till itt euindelig odell och eye aff oss wore børn och arffuinger u-anchett och u-igienkaldett och paatald i alle maader schadesløst. Och till dess bedre forsechring wenligen ombedet Peder Ulsett lennsmand och Olluf Halltuigen laugrettismand i Gangnadt thinglaugs med oss til witterlig derris zingnetter her unden forre ladett paatrøche. Schreffuit paa itt fritt skatteting som holtiss paa Gangnatt den 18de dags Marty anno 1652'. (Seglmerker). (Fra Årsskrift for Nordmøre Historielag 1957 s. 96f. Avskrift av et skinnbrev gjort av Olaf Yderstad ca. 30 år tidligere hos Ola O. Einset. Brevet er visstnok senere kommet bort eller 'forlagt').Litt mer om Hans Torstensen Ranem og hans slekt: Hans Torstensen Ranem og Guro Arntsdtr. (Arnesdtr.) Hoem ble gift i Tingvoll Dom. 21 p. (27/10) 1667. Trolovet Fer. III Pasch. 1667 Hans Torstensen Kvalvåg. Den han forlovet seg med er ikke oppført! Dette må være ham. Jeg har ikke funnet ham noe sted 1664-66 på Nordmøre, hvis han ikke ”gjemmer” seg et sted under navnet ”Hans”. Farsnavnet på oppsitterne er ikke oppført. 1667 er også det aller første året han er oppført på Ranem, han nevnes der også i matrikkelen samme år. Gårdshistorien for Gjemnes sier at han var bruker der fra ca. 1690, men det er altså helt feil. Så kommer noe meget interessant: I 1672 troloves Auden Torstensen Kvalvåg og Sigrid Olsdtr. Sollien. Ett av kausjonistenes navn er bevart: HANS RANEM! Dette kan tyde på at Auden var bror til Hans. Auden ble bruker på Tørlenda i Tingvoll, var iflg. gårdshist. f. ca. 1648 og hadde disse barna: Margrethe f. 1674, Isak f. 1677, Else f. 1681, Tore f. 1687 og trolig også Synnøve. – Merk at både Hans og Auden har en datter Else. Jeg vet ikke om det var Kvalvåg i Frei eller Kvalvåg i Tingvoll de var på, uansett bodde det ingen Torstein på noen av de gårdene, etter det jeg kan se. I 1664 er den eneste Auden Torstensen på Nordmøre en som var 16 år (f. ca. 1648) og tjenestegutt på Tingvoll prestegård.Men hvor kom disse to fra? Hvilken Torstein? Kombinasjonen Auden og Torstein høres veldig ”Aspa-aktig” ut, men jeg kan ikke se at de passer inn noe sted i den slekten.

[Gjest Steinar Dyrli]

Hei,I Hyldbakks, Tingvollbok b. 1, s.442 under Røsdal/Hoemsvik (Ner-Vika):Torstein Hansson var brukar på denne garden 1645 og 1667. Han var f. 1601 og døde 1669 - 68 år gamal. Av borna deira veit vi om ein son: 1. Jens, f. ca. 1640, gift 1669 med Brit Hansdotter. Jens Torsteinson var brukar kring 1670. Born: Torstein, f. 1671 og Margrete, f. 1679.Vet ikke om dette er den rette Torstein, men navn på barn og barnebarn stemmer jo ganske bra i forhold til Ranemslekta. Kanskje Torstein hadde en sønn Hans?Mvh Steinar

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har også merket meg Torstein Røsdal, gården ligger vel også i nærheten av Kvalvåg, hvor Hans og Auden trolig var i tjeneste. Det ville ikke være usannsynlig om Torstein Røsdal hadde en sønn Hans, men foreløpig VET vi ikke om han hadde det. Men det kan være at jeg eller andre kommer over nye opplysninger. Jeg har oppdaget at det er ganske mye som ikke står i gårdshistorien for Tingvoll (heller).

[Gjest Jonny Lyngstad]

Her var det mange gode innlegg. Perioden på 1600-tallet er jo litt vanskelig å holde styr på ettersom ikke alle som skriver om dette i bøkene har gått gjennom alle de ulike kildene. Det er flott at noen av dere sjekker det som også vi bygdebokforfattere skriver. Rettleding og konstruktiv kritikk er veldig bra, samt korrigeringer av det som er skrevet. Nå skal jeg komme med ei korrigering: I bind 1 av Gjemnesboka s. 27 står det at Torstein Hansen var gift med Ingeborg Nilsdtr. Det var skifte etter Torstein Hansen den 17. nov. 1719, s. 378b i skifteprotokollen for Nordmøre. Enka het Sissel (Sidzelle) Amundsdtr. og de etterlot seg ett barn (deres barn): Hans Torsteinsen 6 år gl. Som enke ble Sissel gift i 1722 m. Mikkel Olsen på Sandneset, se Gjemnes b. 1., s. 596. Mikkel og Sissel hadde ikke barn, da det ikke er nevnt barn etter Mikkel på skiftet etter hans bror i 1745 på Rotlia. I og med at Sissel var gift på Sandneset, så overtok hennes barn fra forrige ekteskap, Hans Torsteinsen, garden etter henne og Mikkel!! Jeg har også notert at Hans Torsteinsen på Ranem trolig kan være fra Røsdalen som det er nevnt i ett av innlegga. Hans far, Torstein Hansen, kan godt være fra Ugelstad i Eide, og dermed sønn av Marit Audensdtr. og Hans Eriksen, se Eideboka b. 1, s. 391. Alderen stemmer jo. Da er han av Aspaætt! I jordeboka for 1661 eier Torstein Hansen 1 øre i Indre-Sæter i Tustna (Halse tinglag). Dette var gods som Auden (Oden) Ugelstad (Wgelstad) tidligere hadde eid, se 1647. I jordeboka for 1655 står det at Anders Audensen og hans søsken eide 1 øre som deres mor brukte. Kan dette være Indre-Sæter?? Det er også et par av de andre innlegga som jeg kunne ha kommentert, men tidsmessig vil dette ta for lang tid. Det er i alle fall mye å hente på slektsida dersom man går systematisk gjennom de ulike kildene som finnes og man er villig til å tenke slekt over et stort distrikt og ikke bare innen en kommune som det ofte blir når man skriver bygdebøker.Hilsen Jonny Lyngstad

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Meget interessant det som Jonny Lyngstad har funnet vedr. jordegodset som Torstein Røsdalen og slekten på Ugelstad hadde i Inder-Sæter, det tyder på en sammenheng mellom de gårdene. Kan også legge til at jeg så langt ikke har funnet en mer aktuell Torstein som far til Hans Ranem enn Torstein Røsdalen.I innlegg nr. 17 nevnte jeg Johan Hansen Holtens kone Anne Svendsdtr., som jeg mener er fra Dalen. Nå har jeg i Tingvoll kirkebok funnet at søsteren Marit ble døpt 10 p. Trin. 1675, dvs. at hun var 11 år ved skiftet i 1686. Anne nevnes som nummer to, og er vel derfor litt yngre. Aldersangivelsen for Marit da hun døde er altså satt altfor høyt, noe som ikke var så uvanlig.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Jeg kan bare bekrefte at Røsdal/Hoemsvika/Ner-Vika ikke er langt fra Kvalvåggarden der Erik Audensen regjerte på denne tida.Det er riktig som Jonny Lyngstad sier at alle kommunene i dette distriktet må sees i en slags slektssammenheng. Mannen på Kvalvåg var jo, i tillegg til å være vaskeekte aspaættling, eier av hele eller deler av garder over hele distriktet.Som vaskeekte kvalvågkar følger jeg spent med på alle interessante informasjonene som etterhvert kommer fram under dette temaet. Så kom igjen dere som har noe.Mvh Torgeir Kvalvaag

[Gjest Jonny Lyngstad]

Jeg må bare innpå litt for å gi dere noen flere opplysninger. La oss gå til innlegg nr. 17: Se s. 763 i Gjemnes b. 1. Dersom vi går inn i kirkestolen for Frei kirke finner vi følgende: '1699 d. 9 Junij bøxlede Johan Hansen Ranem 20 mrkl. udj Holten og gav epter forordningen 1-3-10.' Se ellers skifte etter Arnt Olsen i Ørnvika under garden Kvalvåg på Frei den 7. jan. 1746 hvor hans søsken arva ham deriblant søstera Kirsten Olsdtr. som var død og etterlatt seg 2 barn: Elling Johansen Stokke og Gurå Johansdtr., død, 2 barn: Jakob Jakobsen Ranem og Mette Jakobsdtr., begge umyndige. Jakob og Mette finner vi på s. 17 i b. 1 for Gjemnes. Jakobs 2 barn: Gjertrud og Gurå hadde han med Marit Olsdtr. hans neste kone, se skifte d. 20. jan. 1792 etter Ouden Tronsen Sletnes og Anne Olsdtr. Marit Olsdtr. var søster til Anne. På s. 327 i Gjemnes b. 1 står det at Ingeborg Ellingsdtr. var gift med Peder Svensen Dalen. Dette går ikke an for Peder var hennes onkel. I kirkeboka står det riktignok at den 24/6- 1736 trolova Peer Svens. Dalen seg med enka Ingeborg Ellingsdtr. med spons. Fredrik Gjelkrem og Ole Heggem. Men den 8. post Trin samme året festa Peder Amundsen Dønnem seg med pigen Ingeborg Ellingsdtr. Dalen, spons: Erich Bakke og Peder Amundsen Dønnem. Det rette navnet til brudgommen er Amund Pedersen Dønnem for i 1751 har de dattera Kirsten til dåpen. På s. 328 står det at Sven Tronsen gifta seg opp igjen. Hans nye kone het Anne Chrestensdtr. og var fra Halset, se skifte den 15/11-1694, s. 256b, etter Chresten Pedersen Halset. Enka het Birette Svensdtr. og blant barna var Anne Chrestensdtr., 34 år gl, og gift m. Sven Tronsen Dalen. Dette får vi også bekrefta på et skifte den 17/6-1696, s. 346, etter Knut Fredriksen Sletnes og hans kone Horber (Herborg?) Chrestensdtr. De hadde ikke barn og her er bl.a. hennes søster Anne nevnt og hun var gift med Sven Tronsen Dalen. Lenger ned på s. 328: Mali og Tron hadde også dattera Alet Tronsdtr. gift med Peder Andersen Heggem, se Eideboka b. 3, s. 342. s. 765: Kirsti Johansdtr. f. 1712 var gift m. Ole Mogensen (Monsen) Astad?, se et skifte der i 1762. Det skrives at Sven Torstensen og Randi hadde 10 barn, s. 765: Jeg tror de hadde minst 11 barn. På skiftet etter ham i 1783 nevnes som det 6. levende barnet: Aleth Svensdtr. 19 år, form: Anders Jensen Møkkelbostad. Denne Alet ble g. 1792 m.Torstein Hansen Sandneset, se Gjemnes b. 1, s. 605. Dere får fortsette å komme med mer informasjon. Kanskje kommer også jeg med mer. Det er nok å rette opp i for den som har tid. Det er bare å beklage at skifteprotokollene er så lempfeldig behandla og lite brukt i flesteparten av de bygdebøkene som har kommet ut for indre strøk av Nordmøre. Her er det masse slektstoff å hente både for Sunndalen, Nesset, Gjemnes, Tingvoll, Straumsneset, Frei, etc. etc. God natt!!

[Gjest Finn Oldervik]

Har ikkje vore obs på denne debatten tidlegare.Det er heilt rett at Torstein Hansson Røsdal f. ca 1601 var son til Hans Erikson Ugelstad og kona Marit Audunsdtr. av Aspaslekt. Dette er det minst 15 år sidan eg kom fram til, og det var eigedomsretten i Innersetra på Tustna som er provet og nøkkelen til løysinga på dette.Eg har i sin tid notert følgjande om Torstein og familien;A. Torstein Hansson Røsdal f. ca 1601, g.m. Else Povelsdtr. (gravfest Festo di Viridium 1679 80 år gml) f. ca 1599.Born:1. Hans f. ca 1638 g.m. Guro Arntsdtr. Hoem. Desse to vart brukarar på Ranem. Deira born:a) Else f. 1670. Døydde året etter.b) Marit f. 1671.c) Torstein f. ca 1683. Sjølv nedstammar eg frå Torstein og kone Sidsel gjennom sonen Hans som vart brukar på Sannes på Osmarka. Her vert namn som Hans, Mikkel og Torstein svært vanlege. 2. Jens f. ca 1640, g.m. ?Born:a) Torstein f. 1670b) Marit f. 1673c) Torstein f. 1676d) Margrethe f. 16793. Ouden f. ca 1648 g 1672 m. Sigri Olsdtr. Sollien. Vart brukarar på Tørlenda i Tingvoll.Born:a) Ole f. 1670 (før giftemålet)b) Margrethe f. 1674 (Døypt rett etter at Margrethe Johansdtr. Kvalvåg døydde. Det var ho som var gift ei stund med Kristoffer Larsson Krabbe frå Aure og som var prest på Værøy)c) Isach f. 1677d) Else f. 1680Lista over born og borneborn er ufullstendig.Er det nokon som har ein teori om kven Else Paulsdtr. kunne vera dotter til?