Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars Chr Hansen

[#14290] Ekte-Uekte barn

Recommended Posts

Gjest Lars Chr Hansen

Er det i perioden rundt 1750(Røros) mulig å stå oppført med et ekte barn selv om det er født før ekteskapet er inngått? hva var reglene på den tiden, og kanskje ikke minst unntakene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Agnete Schjønsby

Såvidt jeg har sett, praktiserte prestene dette høyst varierende. De formelle reglene kjenner jeg ikke, men flere av mine forfedre har fått barna registrert i kirkeboka som ektefødte på forbløffende vilkår. F.eks. at barnet ble døpt som 1-åring på foreldrenes bryllupsdag, mens mor må ha vært synlig gravid med nr. 2! Agnete

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Chr Hansen

Takk for svaret, det lettet litt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Slikt handla nok mest om pengar, vil eg tru. Du kunne nok kjøpe deg til eit 'ekte' barn, sjølv om det var fødd før foreldra gifta seg. Prestane skulle jo leva, og helst leva godt. Og kunne dei attåt ein slump pengar, spare på blekket, gjekk dei vel ikkje av vegen for det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

I 1750 hadde myndighetenes syn på slike saker begynt 'å mykne'. I det siste har jeg sett en del på sakefallslister (bøtelister) fra første halvdel av 1600-tallet. Der er det ikke få menn som måtte bøte fordi deres kvinner 'kom for tidlig', som det het.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Her kan det vel også være flere muligheter. Står det at barnet er ektefødt? Ofte nevnes det ikke at barn er ektefødt - kun de født utenfor ekteskap får egen merknad. Når en slik merknad mangler kan det være ren forglemmelse.Forlovelsen hadde tidligere stor betydning, og noen prester var ikke så nøye med å regne det som leiermål om barnet ble født før vielsen - så sant forlovelsen var i orden.En sjekk av tingbok, sakefall pluss eventuelt ofentlig skrifte vil vise om det er blitt sett på som leiermål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per  Håkon Christiansen

I 1750 burde de vært straffet for leiermål. Leiermålsstraffen (24 lodd sølv for mannen, 12 lodd for kvinnen) ble midlertidig opphevet for et halvårs tid i 1771, men først etter reskript av 25 nov 1791 ble det slutt på å bøtelegge ektepar når det var mindre enn 9 måneder mellom vielse og første barnefødsel. Etter kansellisirkulære 1798 skulle ikke lenger sak reises mot de som fikk barn utenfor ekteskap, forutsatt at de giftet seg. Leiermålsbøtene ble opphevet i 1812, men kvalifisert leiermål, 3 eller flere barn utenfor ekteskap, var straffbart helt til 1927. Så det kan være en feilskriving, slik noen er inne på, eller de betalte seg ut av problemet; presten hadde jo, som Davidsen sier, behov for inntekter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.