Gå til innhold
Arkivverket

[#14393] Giftermål i vår næer og fjerne fortid?


Gjest Olav Gatland
 Del

Recommended Posts

Gjest Olav Gatland

Dette er muligens litt på kanten av hva jeg burde bry 'brukerforum' med? Men da jeg vet at det sitter personer med utrolige kunnskaper om det meste forsøker jeg meg med et spørsmål til 'ekspertisen 'med flere:Hvor stor innflydelse hadde foreldre over unge giftelystne før ett giftermål?Kunne foreldre med 'loven i hånd' sette foten ned? Hvem betalte gildet?Måtte gutten gå med lua i hånda til jentas foreldre for å spørre om dattras hånd?Hvem betalte---medgift osv.Takker for innspill fra så mange som mulig. Kunne adelsmannen nekte og gifte vekk sin datter til en husmann osv.Mvh.Olav Gatland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Jeg skal ikke driste meg til noe svar - det overlater jeg til andre - men du burde kanskje spesifisere hvilken tidsepoke du tenker på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Svarene vil nok avhenge både av tid og sted. Noen indikasjoner av svar for 1700-tallet og fra Sunnfjord kan man finne i artikkelenhttp://home.online.no/~fndbred/ektesk.htmEilert Sundt har skrevet om ekteskapets sosiologi på 1800-tallet. I farten finner jeg referanse bare til en engelsk oversettelse: On marriage in Norway / Eilert Sundt ; translated and introduced by Michael Drake. Author/editor: Sundt, Eilert Published: Cambridge : Cambridge University Press, 1980.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

1731 var det en sak oppe på tinget i Hof i Solør der Kari Jonsdotter Knausen blir stevnet for brutt ekteskapsløfte av hennes tilkommende mann.Han møtte på avtalt sted dagen de skulle til kirka (uklart om det gjaldt trolovelse eller vielse), men dit kom de ikke fordi Karis bror og hennes søskenbarn ikke godkjente ekteskapet. Den ene av dem var hennes verge siden hennes foreldre var døde.Saken ble utsatt, og jeg kan ikke se jeg har fått med meg at det ble noen dom i saken, så de ble vel forlikt på et vis uten at saken kom opp på ny. Men ekteskap ble det ihvertfall ikke.Når verge og bror kunne bestemme såpass, må vi vel regne med at foreldrene hadde enda mer å si i ekteskapssaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Offiserer i militæret måtte søke om tillatelse til å gifte seg. Jeg har funnet en som fikk avslag på sin første søknad om å gifte seg med enka etter en annen offiser, men ja på sin andre søknad. Men da lot de være å gifte seg, og han døde ikke så lenge etter det. Han hadde hatt kost og losji hos enka i mange år. (Dette var i slutten av 1700 så samboerskap er kanskje ikke noe nytt fenomen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

1Hvo Hustrue vil have,bede hende af Foreldre,eller rette Værge;dog med hendis Jae og Villie. 2 End gifter hun sig uden dens Villie,som efter loven er hendis rette Værge,da volder han hendis Gods,mens hun lever,om han vil. Chr5lov.3 bog 18 kapittel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Videre på Berit Knudsens innlegg: En eller annen gang så jeg en påtegning fra regimentssjefen på en av hans løytnanters søknad om tillatelse til å inngå ekteskap, der obersten skrev at dette var vel det beste gifte løytnanten kunne håpe å få, kvinnen var arving til en brukbar men temmelig beskjeden gård som godt ville kunne forsørge dem begge. Han ville ikke ha anbefalt ekteskap med en kvinne med mindre formue, og en rikere kvinne ville neppe ha ønsket å gifte seg med denne løytnanten.Så de hadde et praktisk sinnelag på 1700-tallet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.