Gå til innhold
Arkivverket

[#14426] Hva betyr sal./salig?


Gjest Olav Sendstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Olav Sendstad

Hei !I 1865-tellinga for nedre Bollerud i Biri finner enMari sal. Lars. hans Moder Føderaadskone e 77 k Birid Prgj.Hun levde flere år etter 1865. Betyr 'sal.' 'salig' ? Hva betyr i såtilfelle det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Jeg synes det er litt usikkerhet omkring tolkingen av denne. Se LenkeSalig = avdød. Ingen tvil om det. Men hvis det er mannen Lars som avdød (og det kan det godt være), så står i tilfelle Mari oppført uten patronymikon (farsnavn). Het mannen Lars, så stemmer det med sønnens navn, Ludvig Larsen. Men legg så merke til Ludvig Larsens sønns navn: Johan Larsen. Det kan nesten se ut til at denne familien har SLUTTET å bruke patronymika, og gått over til slektsnavnet Larsen. I såfall er det gamle Larsen som er død, og da er hverken hans fornavn eller Maris patronymikon oppgitt. (Punktumet tyder på det.) Men det kan også være at den avdøde mannens navn var Lars Larsen. Da stemmer det både med sønnens navn og at de ikke brukte Larsen som slektsnavn allerede i hans generasjon.(En ytterligere mulighet er at sal. Lars. er hennes far, men det er vel lite trolig. Hadde han vært nylig avdød så ville han vært rundt 100 år. Og hvorfor referere til ham og ikke den avdøde mannen, når du er enke og 77 år?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Det kan se ut som om Per Håkons usikkerhet er berettiget. Iflg. kirkeboka var denne Ludvig døpt 16. april 1829. Foreldrene var Johan Larsen og Marie Arnesdatter. Min kilde er den digitaliserte databasen som Gjøvik og Toten Slektshistorielag har lagt ut på nettet. Der er Ludvigs fulle navn ført som 'Ludvig Andreas Johansen Larsen'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Lars med punktum etter må leses som Larsen, ikke Lars, og slik det er ført, kan det vel ikke forstås på annen måte enn at Mari er mor til Ludvik, og hun er enke etter salig Larsen.Hvordan det egentlig henger sammen, er i teorien, enkelt å finne ut av ved å nøste opp familien bakover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Det BLE nettopp tolket på en annen måte, Arild, se de første innleggene. Derfor den lange utredningen min ovenfor, som konkludererpå samme måte som du gjør. Og Knut Bryn gir oss ytterligere grunner. Men som du sier, til syvende og sist må man her til kirkebøker o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Uttrykket skal vel også antyde at vedkommende er frelst og lykkelig i sin nye tilværelse som død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Herberg

I dette aktuelle tilfelle synes saken ganske grei. Mari(e) Arnesdatter - enke på nedre Bollerud i Biri ble 1710-1825 viet til klokker Johan Larsen (Lars.). Han døde i 1861 og var derfor salig (avdød) i 1865 - til og med ekstra salig siden han hadde vært klokker og skoleholder. Sønnen Andreas som overtok garden kalte seg også Larsen. Hilsen Bjørn H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Denne folketelklingsinnføringer gir meg forresten den samme opplevelsen som endel andre kirkeboknotater og folketellingsinnførsler, nemlig at de som har gjort notatene ikke har hatt den store følelselsen av at de har notert for evigheten. Snarere er de preget av at 'enka etter han Lars(en)', henne kjenner da alle, så det er vel ikke behov for å utbrodere noe mer? Denne refleksjonen er OGSÅ et lite innlegg i debatten om 'retting' i primærmateriale...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars E. Øyane

Eldre (katolske) kyrkjebøker frå Belgia og Frankrike vart førte på latin, og der vert det nytta formi ''vidua'' som tyder ''enkje (etter)''. Eg tykkjer dette er ei god omsetjing av ''sal.'' frå norske kjelder...Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marius Hellerud

Hei!Nå vet vi vel ikke sikkert om det står 'Lars.' eller 'Larsen' i originalkilden: personlig har jeg en følelse av at en del patronymer er tolket (les: forkortet) ved inntasting for utlegging her i DA. Eller tar jeg helt feil?Med vennlig hilsen Marius

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Sendstad

Takk til alle for svarene om Mari sal. Lars(en)! For å summere så var hun som Bjørn Herberg sier enke etter Johan Larsen. Hun og sønnen brukte tydeligvis mannens patronym som etternavn. Hennes søster Anne Marie ble og enke og min bestefar hørte også henne omtalt med sin manns patronym som etternavn. Vanlige folk begynte kanskje så vidt å bruke permanente etternavn på denne tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Den første familien jeg vet om (Stenersenfamilien i Gausdal) brukte fast -sennavn fra før/rundt 1700 (har ikke kilden for hånden). Ellers var vel dette i en viss grad et byfenomen. Da den raske industrialisering skjøt fart og byene, særlig Oslo, nærmest eksploderte i folketall de siste tiårene fram mot 1900, så brøt mange med gårds- og bruk-navn og gikk over til -sennavn. 'Jeg ville ha -sennavn for å vise at jeg nå var bykar', fortalte bestefar engang, 'det var en motesak'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Siden dette er en rolig og saklig diskusjon tillater jeg meg litt flisespikkeri for å nyansere.Til Lars ! Jeg er uenig i at - enke (etter)- kan erstatte salig. I en del sammenhenger går det nok greitt, men i andre ikke. Andre ord med omtrent samme meiningsinnhold er avdøde, døde, avgangne, avlidne eller noe i den dur. Språklig sett henviser sal. til den døde, ikke den gjenlevende.I tingbøkene har jeg ofte støtt på formuleringer som: 'Christense sal. Hans Charstensens etterleverske'. Skulle vi erstatte sal. med enke (etter) vil det bli 'smør på flesk', og helst også et annet meningsinnhold enn tiltenkt.Til OlavLitt tidlig å konkludere at enka brukte mannens patronym som slektsnavn. Siden familien bruker Larsen som slektsnavn, kan det like godt være Johans oldefars patronym som er blitt slektsnavn. Men igjen - bare videre undersøkelser viser hva som er rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Carl Nielssøn Coch i Brevik kalte i 1783 sin første sønn Hans Knudsen Coch/Cock. Han fikk navnet etter sin morfar, postmester/kjøpmann Hans Knudsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Bare en liten bekreftele av det Arild Kompelien skriver i (17); Fra min n-tippoldefars almanakker (som finnes oppbevart):1644 Januiarius 19 Bleff S. Hans Eggert begraffued. (Mange eksempler på dette)om sin egen far skrev han: 1644 December 19 Bleff min Salige Fader Christen Jensen Glöd begraffued. Gud giffue hannem med alle Guds Børn en glædelig oc ærefulld opstandellse.Altså, som Arild skriver,'Språklig sett henviser sal. til den døde, ikke den gjenlevende.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Ja, Arild har rett: salig betyr avdød, og sier ingenting om de andres status eller forhold til avdøde. Lars E. Øyanes henvisning til katolsk kirkebokføring er interessant, men kan ikke overføres til norsk praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.