Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tom Harald Dahl

[#14429] Smør-Aga-Galtung-Orning ætta

Recommended Posts

Gjest Tom Harald Dahl

Jeg har drevet med å kartlegge mine aner i noen år nå - jeg anser meg som amatør på mange måter! I databasen min - benytter FTM program - har jeg nå over 3.000 navn.I det siste har jeg funnet endel koblinger til disse overnevnte slekter i rettadstigende ledd fra meg - hvis disse koblingene skal kunne være gyldig, -altså om jeg virkelig er etterkommere av disse 'storslektene' - hvordan kan jeg få andre til å sjekke om opplysningene er korrekte? Hvis noen har solide kunnskaper og har oversikt over leddene fram til idag - ville jeg svært gjerne sette stor pris på om noen kunne sjekke slektsrekkefølgen - og dermed bekrefte slektsleddene. Jeg kan sende på e-post til de som måtte ha av interesse å se om dette er korrekt/avvise eller komme med tilføyelser.Disse slektene som jeg nevner i teksten er bare et 'fåtall' av de 'storslektene' - det er visst vanlig at de giftet seg med hverandre på ulike måter. Andre slekter er blant annet: Rustung, Mowat samt de ulike kongelige navn i Norge, Danmark og RusslandTakker for hjelp og videre informasjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Alle disse slektene har det allerede vært runder på runder med diskusjon om her i Digitalarkivet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Å. Tveit

Dei aller fleste med røter i Hardanger og Sunnhordland ættar frå desse slektene. Ein måte å finna ut meir på, er å nytta DIS Norge sine databaser, du vil finna mange der som har dei same forfedrane som deg. Du finn meir om dette på www.disnorge.no, klikk deg inn på DIStreff og søk på nokre av av dei kjende namna i slektene. Melder du deg inn, vil du også kunne klatre opp og ned i andre sine slektstre, der finn du mykje informasjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Stol ikke et øyeblikk på informasjonen på den linken, Knut, det vil ikke være mye igjen av verdi av det som står der når Jo Rune Ugulen publiserer sin artikkel om Mel-ætta i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.Til Tom Harald: Hvorfor ber du andre om å sjekke om opplysningene er korrekte? Det viktige her er at DU går gjennom både litteratur og materiale om disse slektene. Dersom du finner at linkene er dokumentert og at du derfor stoler på dem, er det greit. Hvis du derimot leser litteraturen og fortsatt er i tvil, ja da er det all mulig grunn til ikke å stole på disse linkene.Du vil sikkert ha utbytte av et medlemskap i DIS for derigjennom å kunne klatre i andres trær, men hver oppmerksom på at det du finner der slett ikke behøver å være kvalitetssikret. Tvert i mot vil det meste av det du finner der av såvidt gammelt stoff bare være kopiert fra noe som er kopiert fra noe som er kopiert fra noe som er skrevet for rent for lenge siden til at det fortsatt er aktuelt. Kjøp deg først og fremst Odd Handegårds CD. Den er oppdatert på disse slektene og vil gi deg forståelsen av hvor komplisert dette puslespillet faktisk er.Lykke til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Harald Dahl

Hei folkens!Takker for innspill og tilbakemelding! Årsaken til at jeg spurte var nok det som du - Lars - nevner 'Stol ikke på informasjonen!'. Jeg har sjekket mange anetavler på forskjellige steder på internett - tidsskrifter o.l. Mye er svært likt og kan ansees som en allmenn oppfattelse av slektsrekkefølgen. Når vi begynner å gå tilbake til 1500 tallet begynner det å dukke opp mange usikre momenter.Ett konkret eksempel er Christopher Trondson Rustung f. ca 1490. Han skal være gift med ei Karen Knudsdatter Schanke som er datter av Knud Pedersen Schanke og Dorthe Adelstein av Egge. Dette har vært allmenn oppfatning av riktig ektefelle. Nå er dette blitt trukket i tvil og at den riktige kona er Karine Joachimsdatter Lykke, som var søsteren til den uheldige Nils Lykke.Dette eksempelet samt flere - er noe av årsaken til at jeg spurte her på nettet om det var noen som satt med kunnskaper? - satt med 1.-2. håndsinfo om de riktige slektsleddene? Jeg forstår at det er vanskelig og et krevede arbeid å få dette riktig - men er det ingen/noen som har et fullverdig oversikt over adelsslekten i Norge?Bare spør?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg håper du forstår det, Tom Harald, at det er trøttende å diskutere eventuelle ektefeller av Christoffer Trondsson, år etter år. Siste debatt (meget uttømmende) gikk for et par måneder siden på Anbytarforum (genealogi.se - Ointrodusert adel - Adelsten). Det hjelper jo aldri hvor mye en debatterer eller publiserer i artikkelform. Velger en det siste, blir en jo møtt med at artiklene ikke leses.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Først må jeg få takke Lars Løberg om informasjon vedrørende den kommende artikkel om Mel-ætten i NST av Jo Rune Ugulen.Etter som tiden går vil det kanskje være en ide -et initiativ til kontinuerlig forbedring, at det blir etablerert en form for ”trakt” på Web, som fortløpende kvalitetssikres for et økende antall eldre slekter.Da kan man etter eget ønske sende hele ”treet” sitt inn i denne og få det eventuelt kvalitetsstemplet helt, eller delvis eller ikke, ut på andre siden.Jeg er imidlertid også fullstendig klar over de negative sider en slik anordning vil medbringe.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Hårstadsveen

Til Lars Løberg: Hva er Odd Handegårds CD? Hvordan kan den evt. skaffes?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Handegård

Rune H.,Du vil finne litt informasjon om CDen på nettadressen:http://home.no.net/valesveiMed hilsen Odd HandegårdPs. Jeg benytter sjansen til en kort unnskyldning for at 'den endelige' versjonen av CDen ennå ikke foreligger. Jeg har jo lovet de som har kjøpt CDen at 'boka' skulle være ferdig i løpet av 2002. Jeg hadde håpet at jeg skulle rekke å få med referanser til en del av det stoffet som jeg vet er underveis, ikke minst gjelder det Jo Rune Ugulens Galtung-artikkel, men også nytt stoff om Benkestok, Kruchow, Teiste, Rostvig m.m. som det jobbes med. Et annet problem, som jeg ennå ikke har løst på en tilfredsstillende måte, gjelder billedstoffet. Jeg har snart inkorporert de bildene jeg har planlagt å ha med, men en del av de som leser dette vil vite hvor vanskelig det har vært å finne et godt oversiktsbilde av noe så selvfølgelig som Losnaøya, og jeg har forresten hatt tilsvarende vansker med å finne et godt oversiktsfoto av Aspøya....Men uansett: Det aller meste av teksten er nå oppdatert og det er den oppdaterte (nesten ferdige) teksten som i dag tilbys.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Harald Dahl

Odd Handegårds CD er absolutt å anbefale - har den selv her hjemme - mye nyttig informasjon - oversiktlig og strukturert!Gleder meg til oppdateringen!Det jeg kanskje savner, er litt mer info om etterslekten - altså i tidsrommet fra 1800 - 1700. Men forstår samtidig at det kan bli for omfattende!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ferdinand A. Turøy

Tom Harald Du kan gå på biblioteket og sjå etter ei bok som heter ¨Sunnhordlandsslekter av Erik Bakkevig.Denne omhandler desse slektene som du er på jakt etter. mvh Ferdinand

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Jeg begynner så smått å forstå Tore Vigerusts frustrasjoner over de stadig tilbakevendende tilbakestegene. Her altså ett til:Ferdinand: Bakkevigs bok omhandler selvsagt disse slektene, men den er utdatert og SKAL ikke lenger brukes som referanseverk. (Unnskyld at jeg skriker, men det må bare fram.) Det er derfor vi viser til Handegårds CD, som faktisk er oppdatert, så lenge det varer. Genealogisk forskning er ferskvare og må holdes løpende oppdatert.Så til Knut: Du er ikke den første som etterlyser en slik 'klareringssentral', men jeg tror ikke helt du innser hva det innebærer. Det er ingen, og jeg mener ingen, som i dag har den kompetansen eller den oversikten som skal til for å gjøre dette. Det er mulig å få det til, men det krever i så fall en kompetent person på heltid. Prisen for en slik kvalitetssikring vil da fort komme opp i 15.-20.000 kroner per slektstre, og hvor mange er villige til å betale så mye?Slik jeg ser det, er det viktigere å lære den enkelte til selv å være kritisk til sine kilder enn å forvente at andre skal gjøre arbeidet for en. Derfor forventer jeg ikke at en slik klareringssentral noensinne vil bli effektiv. At en derimot kan få god hjelp og ha nytte av andres trær og andres arbeide, er en annen sak.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Den type ekspertinstans som noen etterlyser, er også ukjent i Finland, Sverige og Danmark, for å ta noen eksempler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Det nærmeste vi i dag kommer en slik ekspertinstans er Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, som løpende presenterer forskningsresultat av denne typen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Nordvik

Og det er nettopp her Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) har en gylden mulighet til å begrense spredningen av verdiløse eller fantasifulle slektstrær som kan få nybegynnerne til å tro at man stammer fra Harald Hårfagre.Løberg etterlyser mer kildekritikk hos den enkelte. Det er jeg helt enig i, men hvor skal man lære det? Det er her NSF kommer inn. I de siste årene har det blitt publisert en del artikler i Norsk Slekthistorisk Tidsskrift (NST) og Genealogen som omhandler metode. Jeg forstår selvsagt at alle burde selv lese disse artiklene, men Vigerust er bekymret (og kanskje med rette?) for at ingen leser dem. Hvorfor ikke legge disse få artiklene ut på nettet? Riktignok ligger Ugulens artikkel om ”Kongar i dei norske ættetavlene” som advarer forfattere mot å publisere uriktige påstander. En viktig oppfølger ville kanskje vært Randi Rostrups artikkel 'Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen'. Genealogen nr. 2/2002: 22-35.Jeg har lest at NSF planlegger å gjøre eldre utgaver av NST tilgjengelig på internett. Det tror jeg er å prioritere feil. Som Løberg sier er genealogiske forskningsresultater ferskvarer og må holdes løpende oppdatert. Ved å gjøre artikler fra de siste årene lettere tilgjengelig (les publisert på internett) tror jeg NSF kan begrense omfanget av spredning av uriktig informasjon, samt lære den enkelte litt om slekthistoriske metoder. Dessuten tror jeg flere blir oppmerksom på NSF og dets tidsskrifter som er de eneste vi har i landet med vitenskaplig karakter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Det kommer en slik metodeartikkel i vårnummeret av NST (kommer i mai). Jeg er selvsagt enig i at vi ved også å publisere artiklene på nettet vil nå et enda bredere publikum, men siden medlemskontingenten er foreningens desidert viktigste intektskilde og siden tidsskriftene er det desidert viktigste medlemstilbudet, ser jeg ingen mulighet for å etterkomme et slikt ønske. Noe annet ville det selvfølgelig være dersom foreningen fikk støtte til en slik utgivelsesform, men per i dag må formidlingen av de nye forskningsresultatene skje gjennom tidsskriftene.Grunnen til at de eldste årgangene vil bli lagt ut, er at disse er langt vanskeligere tilgjengelig for den jevne bruker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det er reist flere gode spørsmål og kommet med flere i og for seg interessante forslag, så hvordan skal vi løse saken? Kanskje vi burde ha en nettdiskusjon à la Anbytarforum for adel redigert av Norsk slektshistorisk forening ? (Oldervoll har tidligere vært negativ mot Anbytarforums løsning på Digitalarkivet, og det kan en godt forstå.) Tom Harald Dahls forslag ville innebære en omfattende tjeneste, kanskje i daglig virksomhet. En nettpublisering av nye artikler i NST og Genealogen kan på ingen måte løse dette behovet. Men det kan kanskje et digitalt debattforum, såfremt den er sterkt redigert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

En egenkommentar til innlegg nr. 8:Den 'anordningen' som ble nevnt, var tenkt å være et fremtidig dataprogram som gjerne kunne kalles for en 'slektsrotrenskermaskin'.En slik konstruksjon må mates med de siste varme oppdateringer innen slektsforskningen - dvs. kvaliteten på slektssammenhengene må være på det nivå som presenteres i NSF.Denne økende dokumenterte viten, kvalitetetssikret av dem med nødvendig godkjenning, skal da danne den faste hovedbasen over de slekter som spesielt passerer langt tilbake.Ved å sende sitt slektstre (f.eks. som en Gedcom) inn til automatisk behandling - vil et svar fremkomme i andre enden. (stk. prisen pr. behandling vil nok komme ned på et rimelig nivå).På en slik måte vil man kunne hjelpe de mange kommende nybegynnere, inklusive dem som har et slektstre som ikke tåler kraftig storm, hvis den ene eller andre lange rot er en som fra hovedbasen blir dokumentert som juks.F.eks. vil en som uvitende (eller vitende) har kopiert eller konstruert inn juks i treet få ut standardopplysninger om dette. Dette vil hjelpe vedkommende til mulig nyttig anvendelse av tiden til egen granskning. Eventuelle mulige nye konstruksjoner til senere hovedbasebidrag kan klassifiseres og merkes særskilt.Selv tilsikter man i flere år fremover å være på jakt etter å få fjernet mulige feilkonstruksjoner (juks) man har i eget tre, når det gjelder enkelte grener fra ca. 1600 og bakover.Et eksempel på slik selvvalgt rothogst med konklusjon, finner man f.eks. i tema nr. 10457 i innlegg nr.57. Dette kunne man ikke ha fått til, uten den eminente kunnskap som Tore H. Vigerust besitter.Derfor er det også meget spennende med nye utfordringer, ny oppnøsting av ukjente sammenhenger, som kan bidra til å komme forbi de mange bygdebøkers stopp på 1600 tallet, og inn i de tidsepokene hvor også slik nevnt eksperthjelp gir fruktbare resultater, til opplysning for fleres anvendelse.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Nordvik

Jeg mener selvsagt ikke at alle nye artikler skal publiseres på nettet, jeg skrev at de få som omhandler metode burde få en lettere tilgjengelighet. Ugulens artikkel er fra 1999, hva med å publisere Randi Rostrups artikkel ved årsskiftet? Jeg tror personer som lurer på kvalitetskontroll vil få svar på mange av sine spørsmål hvis de leser bl.a. Rostrups artikkel.Vigerust vil ha et debattforum hvor spørsmål om adel tas opp. Det er sikkert vel og bra, men idag har vi Digitalarkivet som de fleste som driver med slekt kjenner til. Jeg tror ikke at et nytt debattforum vil begrense uriktige opplysninger. Dessuten vil problemet med ”de samme feilene” tas opp på nytt og på nytt, noe Vigerust har påpekt ved flere anledninger.Fjogstads 'slektsrotrenskermaskin' vil behøve en enorm arbeidsinnsats, og man bør tenke på hva man får igjen for alt arbeid man nedlegger. Skal Fjogstads maskin fungere er man langt på vei til en bortimot fullstendig kunnskap om omtrent alle personer i landet fra de eldste tider man har kilder fra til langt inn på 1700-tallet. Da kan det like godt danne grunnlag for et nytt Norsk biografisk leksikon, hvor ikke et utvalg av personer tas med, men alle som er nevnt en eller annen gang i en eller annen kilde som har en eller annen tilknytning til Norge.Det er selvagt en vanvittig oppgave, men for en gitt periode og for et gitt område finnes slike oversikter, for de som måtte ønske å se et eksempel på disse arbeidene kan klikke seg fram til NSF sine nettpublikasjoner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg synes ikke et eget debattforum for adel er så fjernt, all den tid adelsslekter er så populært. Bare se for eksempel på tittelen til denne diskusjonen her, hvor det forekommer navnet på 4 adelsslekter. Det er (delvis) feil at de samme spørsmålene vil komme igjen og igjen, hvis debatten struktureres etter slektsnavn. Da kan en ihvertfall håpe at nyankomne leser innleggene i samme debatten før de stiller nye spørsmål. (Og dette må redigeres stramt.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Når kommer Ugulens artikkel om Mel-ætta i NST? Kfr. innlegg nr. 5.Mvh Torgeir Kvalvaag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jo Rune Ugulen

Ugulens artikkel kjem etter at den er ferdig skriven:-) Dersom alt går etter planen vert _det_ tidleg på hausten. Så får ein sjå om den når å koma i haustnummeret av NST.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.