Gå til innhold
Arkivverket

[#14489] Døvstum Instituttet- hvor lå det?


Gjest Solfrid Therese Henriksen
 Del

Recommended Posts

Gjest Solfrid Therese Henriksen

Har funnet ut at min oldefars søster fra Hof, Vestfold som var døvstum, fikk dekket opphold på 'Døvstum Instituttet'. Dette var på 1870-80 tallet.4/10-78 Inga Mathilde Henriksdatter Sandtangen Døvstuminstituttet 360,- 270,- refunderes.1/4 87 Anv. fogdens(? utydlig) regnskap for hendes ophold ved Døvstums instituttet 1886 med 1/4= 44,98. Dette var fra fattigprotokollen, utsendelseskopiboka, og mantallet (i anførsel, var over fattige, bortsatte og vanvittige, hvis jeg ikke husker feil.)Er det noen som vet hvor dette instituttet lå? Har funnet ut at det kom en lov i 1881 som omhandlet skoleplikt for døvstumme. Tror den het Abnormitetsloven (forferdelig navn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

1. april 1825 grunnla Andreas Møller (1794-1874) Døvstuminstituttet i Trondheim. I utgangspunktet hadde instituttet 7 elever, men tallet steg etterhvert til 20.I 1848 ble det opprettet et privat institutt for døvstumme i Kristiania, og i 1850 ble det etablert døvstummeskoler i Kristiansand og Bergen.Etter at den nye loven trådte i kraft i 1881, og innførte 8 års obligatorisk skolegang for døvstumme, blinde og 'aandssvage', kom det nye private skoler: Døvstummeinstituttet i Hamar, Lyng's Taleskole i Trondheim og Fru Rosings Taleskole i Kristiania.Konklusjonen er at det i 1870-årene var flere døvstummeinstitutter i drift i Norge. Fra Vestfold var vel kanskje veien til Kristiania den korteste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solfrid Therese Henriksen

Ja , jeg tror nok Kristiania er korteste vei. Det sto noe utydelig, som muligens var Christiania i boken jeg kikket. Men det var veldig utydelig. Kikket litt på Oslo Byarkivs hjemmeside, men kan ikke finne noe om slike skoler der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Elisabeth Børsting

I 1900 fantes en skole for døvstumme i Holmestrand, jfr folketellinga for 1900, men om den fantes på 1870-80 tallet, vet jeg ikke. mvh Inger Elisabeth Børsting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Så vidt eg hugsar frå døvehistorien, var det fru Rosings taleskole i Christiania som flytta til Holmestrand. Men det var seinare enn 1870-80-talet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

I FT 1875 for Christiania finner du i allefall Toldkasserer Jens Møller med kone og tre døtre, boende i Parkveien. Døtrene synes å ha gått lærerveien, og en av dem, Magdalene Møller er 'lærerinde ved døvstummeinstituttet.' Se Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Og med Hedevig Rosing var det likedan: LenkeSiden Skovveien og Parkveien ligger like ved hverandre så lå nok døvstummeinstituttet ikke langt unna.pehå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Ja, men Døvstummeinstituttet og fru Rosings talskole er ikkje det same. Døvestummeinstituttet vart skipa av Balchen, medan fru Rosing hadde taleskule. Dog underviste båe skulane etter talemetoden, medan dei i Trondheim nytta teiknspråk, så vidt eg minnest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per  Håkon Christiansen

Hvis instituttet eksisterte i 1900 så kan dette,LenkeAgnes Abrahamsens Pleiehjem for Døve Småpiger, i Underhaugsvn 1b kanskje være noe? Der var det i 1900 5 elever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Den pleieheimen må nok vere noko anna, for eg trur dei som gjekk på døveinstituttet budde ein annan stad. Eg var funne nokre i Vides gate 1900 og det kan tyde på at D-instituttet då låg deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per  Håkon Christiansen

Ser ut som har rett, slik du pleier å ha. Nå ser jeg også døveskolen i Vibesgate 7:Lenke(Forstår ikke hvordan jeg kunne overse den tidligere. Trodde jeg hadde sett gjennom alle skoler...) pehå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Eg er ikkje så opptatt av å ha rett, berre ting kjem på plass der dei høyrer heime. Kan forresten fortelje at Balchen sitt 'Døvstummeinstitutt' ei tid heldt til i det bygget som no huser Grand Hotel!Elles er det å merke seg at omgrepa 'døvstum/døvstumme' vart teken ut or bruk på 1920-talet og erstatta av omgrepa 'døve/døve'. I dag er det lite taktfullt å nytte 'døvstum' om dei som ikkje høyrer noko. Grunnen er at få av dei er stumme. Mange døve kan til og med snakke framifrå norsk - og som eit paradoks; det var jo det døvstummeinstituttet ville læra dei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solfrid Therese Henriksen

Etter å ha lett med lupe på nettet, har jeg funnet dette fra denne lenken: http://home.online.no/~fmenighe/historie.htmlDette har jeg sakset fra siden til FROGNER MENIGHETS HUS SCHAFTELØKKEN: 'Historien om Schafteløkken begynner i 1799, da zahlkasserer Andreas Schaft festet løkken av Bernt Anker på Frogner hovedgård. Han kalte den Elisenberg..'.. 'I 1847 solgte Petronelle eiendommen til Sigwardt Blumenthal Petersen, som i sin tur solgte den til Thomas Heftye i 1856. Fredrik Balchen kjøpte bygningene i 1858. Hit flyttet han sin anerkjente skole for døvstumme, og kalte den Elisenberg Døvstuminstitut. I 1860-årene hadde skolen 96 elever og ni lærere. Balchen bygget én etasje på sidebygningen, og bygget låven om til undervisningsformål i tidens stil - sveitserstilen. Antagelig var det også han som skiftet ut empirevinduene i hovedbygningen med større krysspostvinduer, i pakt med tidens ønsker om lys og luft. Døvstuminstituttet flyttet i 1891, og bygningene ble de neste tyve år utleid som boliger. ' Jeg er selvfølgelig ikke sikker på om dette er rett institutt, men det kan være et spor. Noen som kjenner til denne Elisenberg Døvstuminstitutt? Og hvor flyttet de etterpå? Lå det flere døvstuminstitutt i Christiania ? Solfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Nei, det var berre dette til Balchen (som visstnok var bergensar) og taleskulen til fru Rosing. Og Balchen sitt flytta nok rundt omkring. Eit bilete i ei historiebok for døveorganisasjonen syner som eg nemde at dei ei tid (men det kan ha vore etter 1891) heldt til i den bygningen som no hyser Grand hotell (over kafeen). Eg kan finne meir ut om dette i morgon, for no er det natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Solfrid Therese Henriksen

Takk for svar. Hvilken historiebok fant du dette? Oslo Byarkiv hadde ingenting, så jeg får lete videre.Tar i mot alle ting som kan lede meg videre , med takk! Solfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Det biletet fann eg i boka til Odd-Inge Schröder: 'Døveforeningen 1878-1978, fra De døvstummes forening i Christiania til Oslo Døveforening - et 100 års minne', forlagt av H. Aschehoug & Co (W. Nyggard), Oslo 1978.Biletet står på fyrste biletside mellom paginert side 8 og 9.Elles har både Thorbjørn Johan Sander og Trygve Skjølberg skrive om døvehistroie og døveskolehistorie. Desse bøkene er gjeve ut på Døves forlag A/S og av Bergen Døveforening mellom 1980 og 1993.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.