Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Espen Skjærbakken

[#14505] Sigfrid Paulsen Reed (Raatikainen?), Solør-Løten

Recommended Posts

Gjest Espen Skjærbakken

Jeg lurte på om noen kan gi et godt begrunnet svar på om min Sigfrid Paulsen Reed var sønn av Paul Raatikainen på Rotberget eller ei.1.Sigfrid Paulsen, også kjent som Sigfrid Paulsen Reed, Født i Giestrichland i Sverige av finske foreldre, 50 år i 1686. Er på Brunketorpet, u/Braskerud, i 1686, og er død før 1700. Tidligere hadde han vært i Løten i 15 år, på Haneknæ og Stensåsen. 3 aar på Braskerud i 1686. (Brunketorpet ble kalt for Sigfridztorpet i 1707) Vanfør. Legd? Var han sønn av Paul Raatikainen, den første finne i Rotberget (Ruaatikala)? Pål Raatikkainen var rydningsmannen i Rotberget og såvidt vi kan skjønne den første finnen i Hof. Pål var født i Sverige av finske foreldre. I manntalet 1664 sies det at Pål var 50 år, i manntalet 1686 var Pål død. Omkring 1640 fikk Pål bygselsbrev på finntorpet Rotberget av fogden Christian Jensen. Han var gift med Gjertrud Matisdtr f ca 1606 i 'Grangärde' Dalarna. Barn Henrik f.ca 1636, Marte f.ca 1638 begge født i Sverige, Peder f.ca 1643 gift med Kari Henriksdtr bodde 1686 på Östenheden i Trysil. Den eldste sønnen Henrik overtok gården. (Fra Grueboken Finnskogen 1990)Sigfrid ble gift med Lisbet Siversdatter, f. ca. 1636 i Friisdalen(Fryksdalen) Sverige. Lisbet: Lisbett Siffursdaatter, født i Friisdahlen, Sverige, av finske foreldre. Barn: i Poul Sigfridsen f. ca. 1661. ii Kari Sigfridsdatter, f. ca. 1662 i Løten, Hedmark, NOR ?. Tienestgior hos Arne Brascherud, Karj Siffursdaatter. iii Eli Sigfridsdatter, f. ca. 1666 i Løten, Hedmark, NOR ?. Ellj Siffursdaatter 20 aar. iv Kjersti Sigfridsdatter, f. ca. 1668 i Løten, Hedmark. tienestegior hos Joen Gierdrum, Kiersj Sifuersdaatter 18 aar. v Erik Sigfridsen f. ca. 1674.2. Generasjon Poul Sigfridsen, f. ca. 1661 i Løten, Hedmark, NOR ?. Povel Sifuersen 25 aar. Gift med Sigri Bjørnsdatter? Barn: i Henrik Poulsen.Erik Sigfridsen, f. ca. 1674 i Løten, Hedmark. Løten bygdebok III s.744 Enten født i Haneknæ eller Stensaasen Erich Sifuersen 12 aar. Barn: i Sigfrid Eriksen.3. Generasjon Henrik Poulsen, også kjent som Henrik Paulsen Bronken, f. i Brunketorpet, Våler, HE. Hendrich Poulsen.i Vålerboka. Tingsak 15/7-1707: Ole Engelbretsen Braskerud står tiltalt pga slagsmål med Hendrich Sigfridzthorpet. En Ane Henrichdatter på Brunchen i Våler i 1704. Døpt Johani Baptiste. Faddere er Lars aslackrud, Siver Braskerud, Hans Braskerud, Ragnil ibid, Johan Stensaasens qvinde. Også her mangler Henrichs farsnavn.Han ble gift med Anne Simensdatter, f. i Våler, HE, d. 1740 i Brunketorpet, Våler, HE, gravlagt 22-mai-1740 i Våler, HE. Barn: i Marthe Henriksdatter f. 1707. ii Poul Henriksen f. CA. 1711.Sigfrid Eriksen, gårdsnavn Sigfrid Eriksen Kjernli, f. i Løten, Hedmark. Stevnet til tings 30/8-1745 for dårlig vakthold over arrestanten Even Dyri som rømte fra lensmannsarresten på Ven. Barn: i Steffen Sigfridsen, også kjent som Steffen Sigfridsen Kjernli. Stevnes til tings 20/3-1766 for ikke å ha betalt avgift på Kjernli. Måtte flytte fra plassen 14 april 1766 (Morthoff 1955:744).Takk for hjelpen.Hilsen Espen Skjærbakken

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Myhrvold

Jeg tviler på at noen kan gi deg et godt begrunnet svar på at Sigfrid Pålsen ”Reed” var sønn av Pål Henriksen Raatikainen i Rotberget, heller ikke det motsatte. Det er ingen ting som tyder på en sammenheng i kildene, bortsett fra en mulig likhet mellom Reed og Raatikainen.Det er mer nærliggende å anta at Sigfrid Pålsen har en tilknytning til en av de tre Sigfrider som står i manntall (skatt og tiende) for Vittjärn (den gang i Fryksände, i dag Lekvattnets sogn) i grensetraktene mot Brandval Finnskog fra 1660 og utover. Sigfrid Pålsen var gift med Lisbet, datter av Sigfrid Josefsson Hämäläinen i Vittjärn. Datteren Kari kom tilbake til Vittjärn og døde der i 1713 (det går fram av arvesaker i Fryksdals härads dombok at hun er Lisbets datter). Den Sigfrid som ikke er nevnt med etternavn i skattemanntallene er Sigfrid Hämäläinen.Sigfrid Sijk står i Vittjärns skattelister fra 1664 til 1668, men er sannsynligvis samme person som Sigfrid Mattesson Siekkinen som seinere kom til Aspberget i Norra Finnskoga.Sigfrid Rijk står i Vittjärns tiendeskattelister fra 1665 til 1668. I 1664 betaler Sigfrid Pålsson og Sigfrid (Josefsson) tiende, mens det i 1665-68 er Sigfrid Rijk og Sigfrid (Josefsson) som står oppført. Ut fra dette kan vi gjette at Sigfrid Pålsson og Sigfrid Rijk er samme person. Rijk er høyst sannsynlig skriverens versjon av slektsnavnet Riekkinen slik det nok hørtes ut for utrente ører (i forholdt til finsk språk og uttale). Det er mulig at Reed er en misforståelse eller en skrivefeil (”trykkfeil” forkommer også i håndskrevne kilder) og at det egentlig skulle vært skrevet Reek.En Sigfrid Sigfridsson kom seinere til finnetorpet Spettungen sør for Vittjärn (står i skattemanntall der fra 1689). Sigfrid Sigfridsson var ganske sikkert sønn av Sigfrid Rijk i Vittjärn. Hvis Sigfrid Sigfridsson var en sønn av Sigfrid Rijk/Reed, kan fraværet i finnemanntallet fra 1686 bety at han allerede var gift og på plass i Spettungen, eller at han ble oppfostret hos sin mors familie i Vittjärn.Da Carl Axel Gottlund besøkte området i 1821 levde det framdeles mange finsktalende etterkommere etter Sigfrid Sigfridsson som brukte slektsnavnet Riekkinen.Som du ser blir det mye kanskje, sannsynligvis og mulig her, men slik blir det når vi ikke har tilstrekkelige kilder til å hjelpe oss. Gjennomtrekken av finner i dette området på denne tiden er så stor at vi ikke kan utelukke andre sammenhenger og slektsnavn. Sikkert svar på om Sigfrid Reed og Sigfrid Rijk var den samme får vi kanskje aldri. Vennlig hilsenJan Myhrvold

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Skjærbakken

Tusen takk Jan, det er et godt innlegg du kommer med, og som, om det ikke gir en endelig konklusjon, sannsynliggjør en annen løsning enn den jeg hadde skissert. Jeg skjønner at det er riktig komplisert å forske på disse tidlige finneslektene, med alle mulige feilkilder i et sparsomt materiale. Det er bra at noen setter seg så godt inn i materialet at lettvinte konklusjoner blir tatt ut som mindre sannsynlige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.