Gå til innhold
Arkivverket

[#14592] Kaptein Gunder Lang - bondehærleder - 1540 årene i Bjelland i Vest-Agder


Gjest Knut Fjogstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Fjogstad

Kaptein Gunnar Lang skal i 1540 årene ha bodd på en gård Neset ved Øydnevannet (kalt Langsneset etter Gunnar Lang)utenfor Øygarden i Bjelland. Han eide også i flere andre gårder i Bjelland, bla. i Solberg gnr. 41.En historie fra 1500-tallet viser at bøndene ikke alltid fant seg i nye skatter. Da kongen skrev ut fire nye skatter i løpet av 1530-årene for å dekke krigsgjeld, kom det til opprør og fogden fikk unngjelde. Atten bønder i Råbygdelaget dro fra gård og grunn en gang i 1540-årene med det mål å slå i hjel alle futer og lensherrer. Utstyrt med klubber med skarpe pigger, skulle de gjøre slutt på all urett. Gunnar Lang førte flokken mot Nedenes og futen Nils Skredder. Atten dødelige slag gjorde slutt på futen før bondehæren dro videre til Kvinesdal for å la nestemann, Stig Bagge, møte samme skjebne. Bagge ble ikke truffet hjemme, men fikk høre om hendelsen.Fra Huseby Kongsgård på Lista den 7.august 1541 ble det sendt ut et brev om hendelsen, og her blir det fortalt at i flokken var det en 'foreder hed Gund Lang' som hadde sagt 'att haffue Keisserens Befaling att slå alle foged ihiell och desligeste alle herremenn saa mange the kunde offuerkome-' Stig Bagge hadde samlet mannskap og fanget fire av opprørerne og fikk dem henrettet. Men Gunder Lang hadde kommet seg unna ved å gjemme seg på skogen.Finnes der mer opplysninger om denne Gunder Lang?Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Skatteetaten har litt i årsrapporten sin, men om det er noe nytt der - det vet jeg ikke: LenkeSe 'Med tradisjon for å kreve inn skatt...'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Siden han også finnes i sistnevnte lenke, foruten og finnes i bla. Bjelland Bygdebok og brevet fra Huseby Kongsgård, er han vel muligens beskrevet i andre kilder. Kanskje var navnet Lange?Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Jeg stiller meg tvilende til at denne Gunnar Lang (el. lign) skal ha vært omtalt som kaptein. Militær rang før innføringen av den Norske Hær 1628 (de facto 1643-45), er etter det jeg husker kun kjent om utlendinger i norske kilder og selvfølgelig i utenlandske kilder. Dette brevet datert 7. agust 1541, hvor finnes det? Det ser ikke ut til å være trykt i Diplomatarium Norvegicum.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Datoen den 7.august 1541 er hentet fra Bjelland Bygdebok. Sålangt har man ikke funnet et brev med denne utstedigelsesdato, men det er sannsynlig at det er nedenstående brev av den 25.Marts 1541, Sted: Ekeland, som det er henvist til.b.XVI s.761 Sammendrag: Stig Skafsten (Bagge) beretter Kantsleren Johan Friis om det Opløb, der fandt Sted blandt Bønderne i Raabyggelagen, hvorfra de droge til Nedenes for at slaa Peder Hanssøn (Litles) Foged ihjel, hvilket de ogsaa vilde have gjort med Brevskriveren, om de havde truffet ham hjemme. Han har fanget og henrettet en Del af dem og beretter nu om de øvrige Forholds regler, han har taget, og den Hjælp han har faaet.Kilde: Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Norge, Afd. I Fasc. 7. c. No. 153).Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grønt Vox.(Jfr. L. Daae, Norske Bygdesagn I (2. Udg.) S. 88 ff.).Nummer: 605.Dato: 25 Marts 1541. Sted: Ekeland.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Min plictigh tieniste edher altiidt fforszent mett gud Kiere [yh: p.1.] Her Canseler Tacker ieg edher kierligenn ffor ere oc dygd som i meg bewist haffue ffraa then fyrste tiid ieg edher kienne lerde huikiid ieg mett edher fortiene wiil aff al miin ganske mact och fformoge Kiere Her Canseler giffuer ieg edher kierlig tiill kienneb.XVI s.762 huoreleidis her wdj Raabygelagen liggendis tett op tiil Telmarken vpreiste thenom nogen bønder wedt en xviij karle oc neder droge tiil Nedenes oc acthett i hiel slagit Pedher Hans- sons Fogett huikiid the høgge hannum xviij døde saar liggendis paa sin seng oc skildis the ffraa hannwm for en død man Ther i fraa ginge the xiiij store mile heden til min gaard oc acthet meg i hiel slagit gaff gud tiill lycke att ieg icke hemme war Bleff meg aff nogen mine wenner wnderuist Ta til tok ieg meg nogen løse wnge karle mett mine suenne och effter droog thennom mett same ffolck oc fongett theris høffuisman sielff ffierde oc en bleff slagen ther the annenn bleffue ffongen Hade oc same bønder giort thennom en stoor klubbe met mange huasse tacker Then som same klubbe bar holde the ffor en hune herre Bestood same bønder [ieg1 Jeg ffongede attj wthi act oc mening hade i hiel slagett alle ffogter oc lensmen oc siden reise menig man och gaa al werden offuer Och effter same bekiendelse loott ieg them rette effter log och dom *huikinkin beseglde dom sender jeg konglig Maiestatt en copie aff Haffver Jeg en nu noghen aff same parti ffongen huikie the ther rette bleffue oc the ther en nw gaa i skogen haffue vdt uoldett och halffueidis nøtt them til att gaa mett thennom The same wil Jeg holde ffongen tiill ieg ffaar atth vide konglig Maiestatis vilge ther paa huad Hans Naade mett thennom hanle wille och nogen haffuer Jeg latet leiddett til meg huikiie Jeg vdj sterk borgen holde wil Kiere Her Canseler giffuer ieg edher kierligen tilkienne att Pedher [yh: p.2.] Hansson meg till screffuitt haffuer att Jeg mett thett meste ffolck ieg affsted kan komme skal jndrage wdi Robyggelagen oc aff stiile same vprør oc wil Pedher sende meg lx karle Haffuer Tord Roott meg tilskickett xxiiij karle oc acther ieg ther tiil att tage saa mange vnge karle her aff Liiste len att ieg thennom bestaa skal Kom her wdj lenett welbørdig Man Trond Benkiestoc werendis paa siin rette reise nedher tiill min herris naad, haffuer ieg tilbedett then erlig man mett hans suenne ther mett meg inatt drage huikiid then erlig man seg willig ffinne loott paa konglig Maiestatis wegne mett god raad oc hues han mett meg thett affstille kan Ta vil Jeg oc welbørdig Man Trond Benchiestoc affstille same vprør thet yterste gud os sin naade giffue wil att straffe thennom som brødelig ere effter laag oc dom oc ffrii giøre thennom som vskyldig er, Kiere Her Chanseler b.XVI s.763 bedher Jeg edher kierlig atti ffor min skyldtt wilde til hielpe thenne erlig mandt Trond Benkiestoc att han hoos konglig Maiestattis sin vilge ffulgiøre kunde huikiid han edher sielff sin wilge kungiøre kan atti hannum ther tiil hielpe wilde Thet vil ieg kierligen fforskylle mett edher mett hues deld ieg haffuer wdj min werre ther gott were kan vil ieg altiid dele mett edher Kiere Her Canseler wtj hues maate Jeg kan vere edher oc edhers anhengere til wilge vti thenne landzende ta biuder meg til mett breff eller bud ta skulle i altiid ffinne meg villig som edher eigen tienere Her mett edher then euige gud beffallendis Screffuitt paa min gaard Eykieland annuntiationis Marie anno dominj Md xlj Stiig Skaffsten edhers ffatike venKiere Her Chanseler aff thesse bønder ieg wdj borgen [yh: p. 3.]haffuer er jngen ther aager x mark ther hans eigett er oc er slecten mectig stor oc boer ieg miit vdj blant thennom Kienne thet gud att naar noget paa kommer skal ieg wente meg ont til land oc van Ta skulle the ingen orsage ffaa att giøre meg nogit ont ffor ther som ieg rot (dvs raad?) nyte kan, kan Trond Benkiestoc betre wnderuise al lelighet baade ther om oc annetTillegg: Udskrift: Erliig och welbørdiig Mandtt Her Johan Ffriis Konglig Maiestattis. Chanseler min synderliig gode wen kerligen til- screffuit.1 Fra [ igjen udslettet. tilbakeMvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

NRK P 1 hadde et innslag om Gunder Lang(e) for et par tre år siden.Henvisningen til 7. august gjelder om jeg ikke tar feil en henvisning til en orientering til Kongen/København angående denne hendelsen så vidt jeg vet noe mer utfallende med hensynd til Bondeopprørets jakt på STig Bagge. Det er vel også her Gunder Lang er nevnt med navn som leder av opprøret.Jeg har denne henvisningen et eller annet sted, antar at det er i en artikkel i Årskrift for Agder Historielag, men det må jeg komme tilbake til ved en annen anledning.Gunder Lang er altså i denne sammenheng ikke primært nevnt i Knuts siterte brev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Rapporten til skatteetaen fra 1997 kan vanskelig brukes som noen fullgod historisk bakgrunn for forholdet mellom statsmakten og befolkningen i Norge på 1500-tallet. Den er en meget forenklet fremstilling tuftet på en forestilling om at alle lensherrer og fogder kom fra Danmark. I beste fall er fremstillingen gyldig for deler av 1500 og 1600-tallet. Det eneste eksempelet er da også dette sørlandske opprøret. Man kunne jo ha tatt med drapene på Arild Kane og Lasse Skjold på slutten av 1490-tallet, og like gjerne dette med Herlog Hudfat i 1508. Ja, hva med de deler av den lokale befolkningen i nordre Vestfold som hjalp svenskene å brenne ned Tunsberghus på begynnelsen av 1500-tallet?Det er samtidig viktig å ikke forveksle den ovennevnte påståtte 'Gunder Lang' med lensherre over Tønsberg len 1612-1633 Gunde Lange (Fredrikssøn).Ellers synes jeg det er uheldig å gjengi hele brevtekster i 1500-ortografi i slike diskusjoner som dette. Det eneste man trenger å gjøre er å gi en kildereferanse, samt sitere hva som er sentralt fra den aktuelle kilde i følge med den nødvendige argumetasjonen.Jeg vil ellers henlede oppmerksomheten til en 'Gundor Lang' som er omtalt i forbindelse med en dom avsagt ved Herredagen i Oslo 22. juli 1578. En 'Andres Kollingszen' hadde stevnet Tore Olsson og Tore Pe(de)rsson i Undal for en gård ved navn Solberg med to underliggende ødegårder. Denne hadde de to nevnte Tore'r overtatt etter en 'Gundor Lang'. Anders la fram adskillige brev på at dette skulle være hans rette odel, men da motparten hadde fått for kort tid, slik at de ikke kunne føre vitner for lagmannen (lokalt), hvor prov og vitner kunne føres. Saken ble sendt tilbake til lagmannen på Agdesiden (Kilde: E[rik] A[ndreas] Thomle: Norske Herredags-Dombøger, Første Række (1578-1604), I Dombog for 1578, Christiania 1893, s. 8.). Kan denne 'Gunder Lang' være identisk med den påståtte opprører?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

AreNei vi blander ikke sammen Gunder Lang i Agder med Lensherren i Tunsberg len 1612-33, Gunder Fredrikssøn Lange.Gundor Lang nevn i NHD, 1578 s. 8 er den samme som vi omtaler og denne avvisningsdommen er kilden til det som står i bygdeboka for Bjelland. Det interresante er om man kunne finne de dokumenter som de to 'Torer' hadde for å bevise sin adgang til Solberg.Hvorvidt Gunder Lang som angivelig har gitt navnet til Langsneset, en plass under Ågedal, og som eide Solberg er den samme opprører som ledet bøndene fra Raabygelaget vet man vel ikke, men det ville være underlig om det skulle være to 'Gunder Lang'er' på samme tid i et geografisk lite område.En kikk på kartet viser følgende: Åseral, på denne tid under Raabyggelagen, er nabokommunen nord for Bjelland. Drifteveien for kveg fra Ryfylke til Arendal gikk over Sirdalsheiene over til Evje og til Arendal. Til Kristiansan noe sønnenfor. I dag går den korteste veien mellom Stavanger og Oslo over Knaben.Det er ikke for ingenting at det antas at Ågedal ut fra arkeologiske funn og gårdens historie antas å ha vært et gammelt høvdingsete. Avstanden mellom dalførene Setesdalen, Mandalen, Audnedalen og Lyngdalen.Åseral og Kvinesdal er jo også et par av de steder hvor man har funnet de første tegn på kristendommen.Så den geografiske sammenhengen virker klar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Tillater meg å ta med litt utfyllende opplysninger fra Bjelland Bygdebok, som følgende:Fra Gardssoga til Midbø: 'Etter svartedauden låg både Midbø (gnr.39), Nåstad (gnr.38) og Kisland (gnr. 40) under Ågedal (gnr. 35), og den tid Gunnar Lang sat på Solberg (gnr.41 den høyste garden i Bjelland 413 m.o.h.), brukte han desse tri gardane til bubeite. Dei må såleis liggja heilt øyde'.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Fjeldsgård må ha komme ut av kurs med fly om han meiner det han skriv at den korteste vegen mellom Stavanger og Oslo går om Knaben. Vegen opp gjennom dalen fra Kvinlaug ender rett nok på Knaben men så lyt en ta beina fatt om en vil lengere. Den korteste veg sommersdag fra Stavanger til Oslo er Hunnedalen -Suleskar over ved Roskreppfjorden og videre til Setesdal osv-. Den vegen er vel ca 180 km kortere en om en kjører E 39-og E18 Mvh Sig---

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Her er det absolutt resterende hvor Gunnar Lang er nevnt i Bjelland Bygdebok (s.92), som følgende:'I sume av rettsakene om Solberg (Solbjør) i 1500-åra er Gunnar Lang ofte nevnt. Ein Olaf Knutson på Kisland som hadde kjent ham, fortalde m.a. at Lang hadde kjøpt Solberg av Osulf Agerdall og seinare kjøpt Nåstad, Kisland og Midbø av arvingane då Osulf var død. Vidare hadde Gunnar Lang sagt at han brukte Nåstad, Kisland og Midbø til 'ragskoff och bubeide', så desse gardane kunne ikkje vera folka i dei tider'.'Halve garden selt for ein hest':'Frå Gunnar Lang gjekk godset hans over til Foss-folka i Sør-Audnedalen. I 1577 blei Asbjørn Fidland i Konsmo ropa fram på kyrkjebakken av lensmannen Tore Skofteland, som bad han fortelje kva han visste om odelsretten til Solberg. Asbjørn sa då at to brør, Kidel Ulfson og Torgeir Sterte, ei tid hadde ått halvparten av Solberg, men at dei hadde selt til Jorid Bjærland i Bjelland for ein hest. Godset i Solberg var deira odel, men Asbjørn kjende ikkje til at dei åtte jord i Kisland eller Nåstad'.Det er ellers å tilføye det positive ved Are S.Gustavsen's innlegg, opplysninger til løsning og korreksjoner mottas alltid med takk.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

I denne omgang tillater jeg meg å ta inn endel fra DN og de navn som er nevnt i Bjelland Bygdebok. Det dreier seg om å nærme seg de to 'Torer' og 'hovedpersonen' Gundor Lang(e).DN nr.272 dato 16.mai 1507. Sted: Valle (Undal) b.XII s.245 Sammendrag: Lagrettemændene Kollung Amundssön og Redar Perssön kundgjöre, at de have givet alt, hvad de arvede efter Thorborg Bjermodsdatter og Sigrid Throndsdatter i Gaarden Vadeland i Konaksmo Sogn i Foss Thinglag,halvt til Valle Kirke og halvt til Prestebolet sammesteds, til hvilken Gave ogsaa Kollunges Söster Gunlof Amundsdatter og hennes nærmeste Arvinger have givet sit Samtykke.Kommentar med ref. til innlegg nr. 7 og NHD 1578 s.8 'en Andres Kollingszen': Hans far ser ut til å være Kollung Amundsson nevnt over.DN Nr: 947. Dato: [Ca. 1550.] Sted: Uten sted. b.XXI s.718 Sammendrag: 2 svorne lagrettemenn kunngjør vitnemål av Jorunn Åsolvsdotter om at hennes far hadde sagt at Bjarnmod på Foss1 var nær odelsmann til Ågedal (i Bjelland). Jfr. nr. 985.Kommentarer inkl. ref. til innlegg nr. 12 'kjøpt Solberg av Osulf Agerdall': Han er faren til Jorunn Åsolvsdtr.DN nr.: 985 Dato: 12. mars 1553. Sted: [Vigmostad.] b.XXI s.751 Sammendrag: 4 svorne lagrettemenn i Foss tingsted kunngjør vitnemål framført for dem på Vigmostad kirkegard av Ingeborg Bjørnsdotter og hennes ektefelle Nils Pålsson om retten til Ytre Ågedal (i Bjelland). Jfr. 947.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Tthette bekiiendis wy effthrscreffne Mennd berull biørnsen Salue gunderszen Asbiørnn Oloffsen knud euenssen sorne laurettismend y fos tingstat qued. gd. och sinde Att aar efftther gudz byrdt M dliij paa wimmeste kirckegaard medfaste Søndagh kom for oss ingeborriigh biønssdotter och lyuste saa for oss Som her effther følger. ieg war y illhussiitt paa braaland Och hørde iegh biermo torstenssenn Och pouell torgrimssen taledis med Och Sagde biermo torstensen Saa tiill pouell torgrimssen. Frende alt wiill iegh tale Om ytther Ockerdall wiist thu nogett aff deris Ætth, Tha suarede pouell torgrimszenn saa. liidett wedt iegh aff theris etth, thu terst ther intthett om tale, thu winder ther inthett vdj, men gack vd tiill thij fos drenge Oc tale med thennom mett ollum guode Tha kunde thu Fange enne gynsth, Och tager thu nogenn breff Tha Øcker thu graade, tha winder thu inthet vdj, Jtem Sagde Och saa ingeborigh biørndotter Att pouell torgrimdssen Saa sagde Att hand aldriigh saae biermo paa ytther Ockerdall y Synne dage: - Och aldriigh heller saa hand tyødells moder: - Och sagde oc saa same inggeborriigh biørnsdotter att hun aldrigh hørde pouell torgrimsen Siige att tyødells moder bar nogen tiidt biermos laas eller nøgler y sin dage, paa alle thiisse Ordt wiill forne ingeborigh biørnzdotter besta paa synn Sell saliigh att hun hørde tiisse Samme ord buode aff biermo torstensen oc aff pouell torgrimsen vdj Same illhus paa braalandt /l-/ytther........ effter/-l/ F®amdeliis same tiidt paa1 forne kirckegaardt bestod Och niels pouellsen Same Synn konne lyussning. Och sade och niels pouellsen att hand aldriigh saage bermo paa Aackerdall y syne dage, ichj hell tyødels moder y synn dage, ichj heller bar tyødells moder bie®mos laas eller nøgler y synn dage: /l-/Tha thij Saa att myn fader war ichj fød then tiidt/-l/ Thiisse Ord wiill iegh niels pouellsen bestaa yhuor thij kommer Tiill ydermere viissen her Om trycker vy wortt /l-/ingessegle/-l/ inssegell nest neden thette breff Som giortt var Aar Och dagh som for siigerKommentarer og ref. til innlegg nr 12: 'I 1577 ble Asbjørn Fidland ropa fram på kyrkebakken av lensmann Tore Skofteland': Asbjørn Fidland er nok samme mann som 'Asbiørnn Oloffsen'.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Knut:Tillate seg og tillate seg. Det står deg selvfølgelig fritt å komme med de innlegg du vil i denne debatten, men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor man skal 'pøse' på med hele brevtekster, når det knapt knyttes kommentarer eller argumenter til disse. Forholdet mellom sitater og argumentasjon burde ha vært snudd på hodet rent tekstmengdemessig.Hva er f. eks. grunnen til vi skal tro at at den nevnte Kollung Amundsson skal være far til Anders (Andres) Kollingsson. Dette fremgår ikke av ditt innlegg. Er det kun navnlikhet og et relativt sjeldent navn?Og kanskje mer viktig hvorfor denne interessen for Gunder Lang? Er det kun fordi det er en spennende historie, eller kjenner man etterkommere av denne påståtte opprører?mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Are:Under en fotballkamp er majoriteten av spillerne kun ute etter ballen, men det medfører selvfølgelig at de samme også følger med i hva med- og motspillere måtte ha fore. Spesielt dommeren er ute etter overtredelser under kampen - det er hans hovedoppgave. Imidlertid skjer initiativene ikke fra dommeren - de mulige kreative løsninger kommer fra de ymse spillere. Noen ganger er spillere så redde for dommeren at de er statister. Spesielt under slike forhold kan solospill være en lykke. Er noe usikker på hvor meget som her er lest av de forskjellige bygdebøker på Agdesiden. Det er ikke første gangen at det har fremkommet nye 'oppdagelser' ved at man har satt lupen på en 'sagnfigur', slik som her i denne dabatten. Noen har tidligere antydet at det muligens kan finnes etterkommere etter en 'Gundor Lang(e)'. I dette tilfelle blir det nødvendig først å komme med noen antagelser - kanskje noen av leserne har noe? - selv om det er litt utenfor den eksakte 'spilleplan'. Anvendelsen av det beskjedne 'tillate seg' er gitt i en slik helhet. Det er ellers å tilføye (med ref.til en annen debatt nr. 14429) at interessen i dette tilfelle ikke skyldes granskning av 'eget tre'.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

KnutJeg vil foreløpig ikke forbinde Kollung Amundsson med Andres Kollungsson, selv om vel Andres-navnet kan finnes i den samme slektskretsenAre: En forutsetning for å delta i denne debatten er smule kjennskap til slektene på Foss, Skofteland, Ytre Ågedal og Bjerland.Kildene er: Per Seland: Gamle AUdnedalssekter etc, ÅAH 1962-63, nr. 41. Bygdebøkene for Sør-Audnedal og Bjelland.Se forøvrig mitt innlegg på tema 12111.Når det gjelder mulige etterkommere etter Gunder Lang har Petrus Valand antydet at Tore Tollefsson Skofteland, skifte 1600 første gang var gift med en datter til Gunder Lang (Sønn Gunder Toresson. Det er også en mulighet for at Asbior Biergeland er en slektning.Derfor interressen.Til ToreJeg har ovenfor stilt spørsmål ved om Gunder Lang/Solberg er identisk med Gunder Lang/Opprøreren. Konklusjonen min er ja, og det kan vi diskutere.For øyeblikket klarer jeg ikke å finne dokumentasjonen på at Gunder Lang ledet opprøret (NRR?), noe Tore Vigerust heller ikke klarer i en annen sammenheng.Om Tore Vigerust mener at dette er en 'Påskekrim', så ham om det, NRK har allerede laget en dramatisert 'røverhistorie' om Gunder Lang.Forøvrig undres jeg på hvorfor du i det hele tatt blander deg inn i debatten?Kristian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Kristian, jeg deltok sommeren 1984 på et nordisk studenterseminar i Ålborg om bondeopprør i nordisk middelalder. Mitt bidrag var et essays om gudbrandsdølenes drap på herr Bengt Harniktsson i 1445/46. Siden dengang har jeg holdt interessen for bondeopprør ved like. Derfor deltar jeg her også. 'Noe Tore Vigerust heller ikke klarer i en annen sammenheng': hva betyr det ?Jeg ser ikke bort ifra at identifiseringen for Gunder Lang er riktig, og venter spent på fortsettelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Tore-jeg har aldri eid en debatt, og kommer heller aldri til å gjøre det. Men jeg ønsker at de som skal komme inn i en debatt bidrar.Jeg har tidligere utfordret deg og Are til å komme med kontrete innvendinger/opplysninger i Agder-debatter.Derfor: Har du noen konkrete opplysninger om 'opprøreren' Gunder Lang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Godt å høre at du ikke var eier, da, men litt sensur synes du er ok ? Som interessert i bondeopprør i middelalderen generelt vil jeg i denne sammenheng vise til Ares siste spørsmål i innlegg nr. 14: finnes det noe svar her ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

For dem som vil se Gunder Lang i en større sammenheng, kan jeg anbefale Halvdan Koht: Norsk bondereising (1926) og Anders Bøgh, Jørgen Würtz Sørensen, Lars Tvede-Jensen: Til kamp for friheden. Sociale Oprør i Nordisk Middelalder (1988). Kohts bok ble utgitt på nytt av Pax i 1975, og restopplaget ble fem år senere dessverre dumpet for kr 10 per stk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Mulig at jeg leste disse bøkene som nå nevnes for fort for noen år tilbake, siden jeg ikke husker at Gunder Lang(e) var nevnt i noen av dem.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Mange takk for nyttig påminnelse. Da blir det muligens enda lettere og raskere å få identifiseringen for Gunder Lang (han var visst svært høy dvs. lang av vekst) med dtr., etter gjennomgang av endel saker.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.