[#14592] Kaptein Gunder Lang - bondehærleder - 1540 årene i Bjelland i Vest-Agder

[Gjest Knut Fjogstad]

Mange takk for raskt svar - som gir en utfordring til fortsettelse innenfor også denne vinklingen.Men også øvrige relevante innspill mottas med takk.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Når det gjelder forlis på sørlandskysten er det første stedet du bør se Hartvig Dannevigs bøker om forlis på Sørlandskysten, videre Norsk sjøfartsmuseums arkiver. Kristiansand byarkiv er vel for ungt til 1500-tallet. Mine utgaver av Dannevig er desverre nedpakket, men skal prøve å huske det når de blir pakket opp

[Gjest Knut Fjogstad]

Et bra innspill til mulig forbedret konvergering?Som en liten opplysning fra ca. 60 år senere, viser Sagefallslistene bla. følgende:'Ingvar Oppåpta i året 1605/06 dømt til en bot av 10 daler for 'hand haffde saald plannker thill skotterne ther Bygde the thuennde Schibe her Udj lehnit''.Skottebesøk ser ikke ut til å ha vært uvanlig i Lister Len på denne tiden heller.Det skal nok bli spesielt vanskelig å finne det nødvendige kildebelegg, for å kunne knytte sammen noen tråder der det i noen av gårdshistoriene begynner med et 'ikke norskt navn'. Men vi kan lykkes etter noe tid - forhåpentligvis med Langsdtr.Mvh Knut

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Knut,Jeg har av og til vært inne på websiden til Norsk Forlishistorisk Forening: http://www.maritimt.net/ - men kjenner ikke mer til foreningen enn det jeg har lest der. Sidene ser ikke ut til å ha blitt oppdatert siden 2001, men du kan jo evt. kontakte en i styret og høre om de kjenner til kilder som kan være av interesse for deg?Elin Galtung Lihaug

[Gjest Knut Fjogstad]

Mange takk for tips som vil bli forfulgt etterhvert.Når man anvender f.eks. de to vedlagte linker er det utrolig hva England og Skottland har å tilby av digitale kilder, bla. skipslister fra 1500 tallet.Imidlertid vil det for Skottland, noe senere i 2003, i dette tilfelle, komme mer relevant materiale. Noen forespørsel er gjordt, så det er mulig tampen brenner bedre etthvert.[url="http://www.scan.org.uk/index.html>http://www.scan.org.uk/index.html

[Gjest Knut Fjogstad]

Denne samlingen av gamle dokumenter i Skottland fra perioden 1174-1586 skal visst inneholde mye om norsk middelalder, som kan kaste lys over adskillig mer, enn den lille herværende søkingen etter 'Kaptein' Lang. Noe å se frem til.Title Exchequer: Treasury of Receipt: Scottish Documents Legal status Public Record(s) Language French and Latin Former reference (Department) Former reference (PRO) Creator names Covering dates 1174-1586 Physical description 800 boxes and files Dimensions Map scale number Physical condition Many the documents in this series have suffered greatly over time and while now repaired can be very difficult to read. Place of deposit Public Record Office, KewMvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr. 75 kan det da vises til følgende kilder, som vel også kan gi en 'ferietur' til Skottland i løpet av året.Club: Maitland Club Published:Edinburgh, 1853 Series/Item:15.75 Title: Notices from the local records of Dysart. Editor: Edited by William Muir. Glasgow. Contents: 1510-1697.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Det synes i totalbildet å 'utkrystallisere' seg den mulighet at 'Gunnar Lang''s rette navn var Gunnar Lagsson, og således en bror til presten i Bjelland, Mattis Lagsson. Han var prest til Bjelland i 1550-51 (DN XXI nr. 940, Grindheim og DN VII nr. 775, Trygsland, Bjelland).Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Ved en gjennomgang, vedrørende faderen til Sogneprest Mattis Lagesson, kom man da tilfeldigvis over dette diplomet fra 1525, som vitterlig anvender 'Kaptein' (capentener, capiteneren). Tar med hele brevet, forhåpentlig ikke til den største irritasjon.b.VII s.642 Sammendrag: Biskop Hans Reff af Oslo oversender Erkebiskop Olaf en Del Breve, han har modtaget fra Danmark fra Kongen, Rigsraadet og andre angaaende Kroningen, Viken, Skatten og Hr. Henrik Krummedige, hvorom han ogsaa selv udtaler sig, ligesom ogsaa om Kong Christiern (II.s) Anslag, i hvilken Anledning han foreslaar Oprettelsen af en Brevpost mellem Oslo og Throndhjem. Han meddeler endvidere adskillige Efterretninger fra Danmark og omtaler forskjellige indenlandske Sager, hvoriblandt Provstiet i Bergen, Hovedöens og Tuteröens Klostre, Biskop Anders Mus m. m.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1601). Brevform;2 Ark og 2 mindre Stykker, der have været indlagte i Convolut, der numangler. (Trykt i Ekdahls Christiern II.s Arkiv I (3) S. 968­85).Nummer: 612.Dato: 20 Oktbr. 1525. Sted: Oslo.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Jesus. Syncerissimam fraternam et humilem in Christo salutacionem cum reuerencia et honore. Verdigste kiere herre og fader effther stoer tilbørlig plictug tack for mange welgerninger them gud ether løne skall ythermere end ieg formaar, mwe i vide att siden ieg screff ether senisthe till, haffue her ingen tyende merkelige oc stort verde att scriffue, wancket før end nw, fførst ipso die Dionysij feck ieg Hans Erichsons scriffuelse fran Bahuss. Hand kom hem aff then herredag vdj Køffuenhaffn stoed fraa vor nadigste herre, screff meg szo for tidender, som hans eget breff inneholder thet ieg nw sender till ether1. Jtem sammeledes feck ieg bisp Lages breff annen dagen ther effther vtj hwilket j kwnne forstaa mesthe parthen hwad then herredag haffuer besluttet thet ieg oc senner nw till ether1. Jtem sammeledes sender ieg ether oc bisp Lages cancellers breff hand screff meg till, lyendes en partt om Luthers handlingh 1.Jtem sammedag feck ieg vor nadigste herres scriffuelse lydendes om en herredag oc hans nades kroning att være berammed att stande b.VII s.643 vdj Kongelff nw sancti Hans dag midsomer, thet breff senner ieg oc frem 2. Requisita3 till hans nades kroning worde i at haffue met ether aff Trondem, thij her er aldz ingen ornamenta neque alba pontifice digna, eller noghen annen deell pro honore misse et status archiepiscopalis thij er got atj alting lade bestille oc berede som ther till hører preter calicem et paternam, inthet vndertaget szo vell pro ministrantibus som till ether selff riget oc kirken till ære. Jtem pro necessitate episcoporum administrancium er her ey heller noget som vdj slig ære oc høgtiid tienæ kan. Jtem corona et sceptrum regj danda in coronacione sua wed ieg ey om her er i riget, atj ther vdj oc ville besinne ether om thet giøres behoff att forscriffue thet af Danmarck mett the bisper som ther aff riget tiid kommendes vorde. Jtem nw i mandagx sancti Gallj dag kom prosthen hem aff Køffuenhaffn fran vor nadigste herre, hwess breff han haffde att føre them senner ieg oc nw till ether, besynderligen ith vor nadigste herres breff till alt Norriges raad lydendes om Wighen.4 Jtem ith breff till alt raadet1 om en abbet vdj Hoffuidø closther som hiid nw kom opmet hannom heder mesther Hanss Anderssen er af Sore closther, oc ith breff fran her Mauris Iepssen po Køffuenhaffn och mesther Claus canceller lydendes om konung Christierns anslaw.1 Jtem haffde prosten i befalning till raadet først att wij skulle hylle almugen till oss ocholle then ved lag oc skell dog met mildhed oc lempe. Jtem bønderne ved søsiden skulle føre theres boskab fæ oc fetallie op i landet fra søen. Jtem att wij oc købstederne skulle rede oss po skiff oc verige nw i vinther till waaren. Jtem att vor nadigste herres breff maatewære noget actendes her effther ydermere end her till, Jtem att then skatt kan komme wd wfortøffred. Jtem nw i tiisdagx komme hiid twenne vor nadigste herres secre terer then ene heder her Jacob met breff oc befalning till ether oc alt raadet nordenfields, hannom forscreff jeg till Berghen till her Vincencium oc the andre gode herrer, thij ieg weed vell atj slicht folck well omberæ kwnne vtj Trondem, hanss største werff oc ærende worom then landehielp nordenfields, tha sagde jeg hannom att i haffde forsent lenge siden all affgifft oc skatten till her Vincencium, ther mettog hand wed troen att fare till Berghen end thet vor nadigste herres breff han haffde till ether thet senner ieg ether oc nw.5Jtem then annen secretarius heder mesther Erich Brokenhuse beskicket till raadet her syndenfields met vor nadigste herres scriffuelse om then herredag oc hans nades kroning som aff hans nade oc Dan b.VII s.644 marckes riges raad berammet er att stande vdj Kongelff sancti Hans baptiste dag nest komendes.2 Jtem ther nest haffde han befalning att vnderwiise raadet att vor nadigste herre vor oc begerendes en hielp vdaff køffstederne her i riget effther theres formwge, thij att hans nade haffuer fonget stoer hielp aff køffstederne vdj Danmarck, thet samme befalning haffuer oc then annen secretarius till ether oc raadet nordenfieldz till the køffsteder, fortellendes hworledes koningelige maiestat er kommen vdj stor peninge spille for thesse rigess skyld. Jtem ther nest haffde hand i befalning att vnderwise raadet vor nadigste herres villige oc Danmarckes riges raadz villige om her Henric Krumedige oc hans læn oc godz her i riget som i konne forstaa vdj thesse copier her vdj inne luchte.6 Jtem att then skatt oc landehielp komme till Danmarck betimeligen innen jull oc siden till omslaget vdj Kyll standendes. Jtem nw i onsdagx komme Oluff Swort oc en annen her Henricx Krumedigx tienere, oc skickede hiid fore seg sterke og strenge vor nadigste herres leyde breff offuer them, 1 Oluff Swort till raadet Syndenfields met vor nadigste herres oc Danmarckes raadz scriffuelser oc effther thij att the haffde bode en lydendes breff oc scriffuelse tha skickede ieg then annen oc till Berghen med syne breff oc senner ieg ether copier aff vor nadigste herres breff som Oluff Swort haffde oc Danmarckes raadz eiget breff7 atj ther vdj ville byte gode raad met oss om genscriffuelse till vor nadigste herre oc Danmarckes raad ther om att wij alle szo ner kwnne eens sware, ieg sagde then annen karll atj haffue inghen aff her Henricx len thij behøffde hand icke att fare till Trondem. Som vor nadigste herre oc Danmarckes riges raad begere att lade her Henrich fylge syne læn oc godz, thij hand haffuer szo høgeligen forplicted seg att stande till rette nw vdj vor nadigste herres kroning om nogen haffuer hannom ther om till atthale, swo mynnes meg ey heller rettere end Norriges raad forsambled her i Oslo nw i fiord her Vincencius kom op aff Danmarck, screffue vor nadigste herre til høgeligen begerendes att hans nade vilde lade alting opsto emellom Noriges raad oc her Henrich, til hans nades kroning ther vilde the giffue till kenne hwad sag the haffue emod her Henrich, oc then copie tencker ieg at i finge aff meg oc andre, thij vnder meg att vor nadigste herre ey vill szo vell føge oss ther vdj som hannom effther thij wij thet først begerendes ware. Jtem3 kiere herre oc fader nw er langt hardere oc sworere att b.VII s.645 svare oc scriffue ther om, effther thij vor nadigste herre haffuer taget alt thet vdj syn beskermelse, besyndendes er och om wij nw haffue aleniste her Henrich att staa emod, eller oc vor nadigste herre, effther slige breff som nw ære vdgiffne, bether ieg gerne att ieg maathe szo ner vede hworledes i scriffue ther oppo att ieg mathe drage wed then samme mening.7 Jtem atj oc ville sende meg thesse breff ighen som ieg nw sender till ether met samme bud. Jtem szo tyckes meg att her nw stander till en vnderlig regemente oc feyde aff koning Christern hiid ind oppo riget szo att altiid her efther vill vanke wnderlige tidender, thij tyckes meg icke ondt være atj ville scriffue bisp Mogens till att han, vdj sith sticht oc i nordenfields ville giøre en ordinantz po heste effther som ether selff best synest po then wiiss som med poster er i Italien szo att nar breff kommer fran meg till hannom som macht ligger oppo att the dag oc natt motte fordress offuer fieldet, oc sammeledes hiid til baghe ighen, som ether teckes att giøret szo vill ieg gerne holdet her aff till Hammer, oc skall myn prest her Viglig po Edzwold altiid haffue en hest oc dreng till rede hiid till meg met hwad breff som komme fran ether nordenfieldz. Jtem atj och ville besinne ether om thenne store reyse till Kongelff meg tyckes være besth oc wissest for ether offuer land, men waare fredden tha er got en iecht til søss met fisk smør oc anned slicht till skenche vor nadigste herre oc andre. Men till ether selff oc ethers folck mad øll oc alt anned got emen rinner oc vinner skall høre gud oc ether til szo lenge ieg leffuer, ther haffuer inghen sorig faare, oc po then tiid faar hesten gress noch. Jtem her Gwnner haffuer lenge wæret ilde til passe, dog hobess meg til gud att thet nw skall vorde gott, hand vor her nyligen hoss meg, hand haffuer troligen bewiist seg emod meg, løn nar gud vill. Jtem Gotland forstaa i vell vdj Hans Erichsens breff hworledes ther om bleff forhandled emellom vor nadigste herre oc Stederne, her ære ty(e)nder att kong Gødstaff wilde oc komme tiid met macht. Jtem Wigen fornemmer ieg att the swenske ville neppeligen slippe met gode, ehuad raad ther bliffuer till, Mogens Brynteson haffuer anammet Oluffzborg oc Vigen oc lod strax beskwe Karlssborg actendes thet oc att besterke oc forebygge, skeer thet szo faa the snart mere till vdj Norrige. Kiere herre oc fader raader oc bywder offuer meg som offuer ether daglige tienere szo lenge ieg leffuer. Eroque fautor et directorb.VII s.646 negotiorum vestrorum simulatque voluntatis vestre semper fidelis etparatissimus. Ex curia mea Asloensi in profesto xj milium verginum anno mdxxvo. Vestre paternitatis quam humilis suffraganeus Johannes Reff Asloensis.Tillegg: Förste Bilag: Jtem kiære herre och fader sender jeg eder och nw nogre nouitates ex Jtalia8 som her abodtt Henrich i Swore sendet meg att forskicke tiill eder naar jeg hade lest them, begiærendes gerne att i wille bythe baadhe thesse tyender oc andhre meett myne kiære herrer medtbrødher oc wæner wdhi ederss capittell. Jtem then herre dag nw stod wdhi Kiøbenhaffn bleff aldelles wenlige och well forslithen, ther war beslutett eblandt thet vnge riddher- skaff i Danmark eth ganske ondt obsaatt och acth emodt kirker och kløster bisper och prelather och theres godz och egedeller, men gud ware thess loffuett thet bleff well stillett och kwlkast och kom them sielff vnder øghen ighen aff bispen i Siæland och bisp Haage Bille i Aarss meett nogre faa andhre prelather i raadhett. Jtem bispen aff Fyn er en nw wed magt och swor om helge blee at han wiill døø en vellig bisp i fennerss naffn, han giørss nw mykie gammall godhe mand. Jtem bisp Anderss war och nw nædher i herre daghen och fræmædhe well sind willie hoss wor naadigste herre om saa mykith han begiærendes war, han sende sind jacth hem tiill Twnsberg meett mesther Gierlleff, hon bleff teghen paa væghen aff Petter van Høøll wor naadigste herres skibff och ther paa meste han thess wer sine beste klædher och monge vdaff sine breff, sielff bleff han hoss electum i Lwnd och reconcilierer kirker cimiteria och annett slicth ther wdhi Skone, och er wentendes hiidt ighen offuerland mett thet snarest. Jtem mand ventther oc forhobess en ganske god thiid paa allehonde væxt och fructh wdi Danmark. Theslikiest paa Hollen jtem. Jtem tunne sild galt x danske mark, oc er ther stor nødh for saltt. Jtem her Søffrin Norbij her Otte Krwmpen her Hollger Grerssen och Hænig Sæstad en Holste herre thesse iiij skulle farett tiill Gwttland paa wor naadigste herres vegne paa eth thet største oc beste hanss naades skibff met iij andhre the skiøneste skibff som laage for Kiøbenhaffn och haffde førtt ind paa skibffen alle theres pæninge och klenodia met klæde och pæninge tiill her Søffryns folk som ligie paa slottett i Gottland, en nath eller ij for wor frwge dag att natiuitatis som her b.VII s.647 Søffrin och the andhre capetener wore ffaren i land att biwdhe godhenatt fforsamblett seg alle skippere styremen och bodzmen aff the andhre iij skibff ind wppaa thet beste skibff som kalles Petther wan Høll som capiteneren skulle haffue seligtt paa, och wordhe saa tiill ens att the røffuett the andre iij skibff och førde aff them oc ind paa Pether wan Høll bysser klodde krwdh fetallie och segll och forderffuede skippene och swnderhuge tagkell och twg paa them saa the dreffue i land, wondhe the saa segell och loffuerett seg wdt aff Swndett i Belth och sidhen i vestre siøn och ere her nw wnder landett och giøre stor skade. The toge en skiøn holk wed Mastran som kom aff Berghen. Jtem the toge oigh meett seg then beste jacht som laag for Kiøbenhaffn som kalless then swortte iacth meett henne haffue de røffuett Ffalstherboo, och i Belth och giøre daglige stor skade mett henner, the giffue tiill sagh att the fengie ickie theres fwlle løn, thi tackæ the Petther wan Høøll och then swortte jacth the ij giffue them dombeldt maanet soldtt, Jtem iiij andre skiøne skibff bleffue strax bereddhe ther effther och ære att stæd tiill Gotland. Somme mene och att konungh Giødstaff wille och komme thiid met magt. Jtem her Haage Brage som bleff greben aff her Søffrins folk tiill Gottland, bleff slaghen ther paa landhett nw i jaar the lybeske komme tiidh, och bleffue slagne the lybeske offuer iijc. Jtem her abodt Mattis aff Totherøn stillet seg saa her i Hoffuedtøss cløster att han ingeledes kwnne bliffue ther mett mynne han skulle værett allssene i cløsthrett wtthen brødher saa ther hwerkiett hade bliffuett læssett eller songett. Ther for nødes ieg tiill att setthie honom ther vdaff, han for nedh tiill Danmarkx och haffuer werffuett ny breff paa Totheron, en han will ickie gerne thiid ighen sidhen thet er forderffued, men acther att fordriffue then fatige mand her abodtt Mykiell aff Liwse kløsther och forderffue thet meett. Jtem Henrich Mørdher mett siidt selskaff war her hoss meg nw i thesse dage och ffor offuer land paa væghen hem tiill Lybegh venther ieg och Henrich Skarff hiidt meett thet snarest. Jtem willie i scriffue nogre breff om ederss behoff tiill Lybegh Dæffwenter eller Holland thaa trøsther ieg meett vænerss hielp att flij them well fram i vinther. Jtem myn iæcth kom hiidtt well fram meett hollen rese nw sancte Mikielss dag gud thess loff haffue sancte Olaff sancte Haluard, tacker ieg eder gerne for sendynghen, will gerne fortienett oc forskijllett. Jtem her erkiebisskop Giødzstaff haffde konungh Cristiernss och b.VII s.648 nw konnwng Ffrederiks och Danmarkes riiges raadz breff paa Drottninghholme, nw før herredaghen som erkebispen war icke hæme och hanss ffawdt wor nw før om en helgedag tiill kierkien fforsamblede, Clawss Bijlle xvi heste och berendhe och tog ind Drotningholme oc hollet thet sidhen mett magt. Ffor saa strax wfortøffuett tiill kwning Fredrich och feg ther liffs breff paa, kom sidhen erkiebispen och kwnne icke ffaa thet ighen men honom bleff loffuett eth bætthre læen eij han faar thet Jtem bønderne i lænett wore alle tiill redhe erkiebispen tiill wilige enthen att slaa Drotningholme nedh eller och sætthie honom ther ind paa ighen men han wille icke stæde them thet thii Clawss Erichssen haffuer stor slegtt. Jtem her Vincentius capellan her Søffrin och Nilss scriffuere sielff vi komme hiidt tiill byn i gaar affthess mett skatthen gud i hemmerike her sancte Olaff kwning wnne honom well att fram *att komme. Nw er stor perichell for fiendher skalche och forrædhere baadhe tiill landh och wandt och alle vegne. Jtem thesse bønder i Borgesysle haffue nw tingett xii skipredhetingh och segie hartt neij tiill thenne skatt. Sammeledes bønderne paa Raamerike och ther om kring.9 Jtem the besthe aff ridderskabet vdj Danmarckes riges raad haffue screffuet meg till theres villighed oc tienesthe, her Mogens Gøye her Trygghe Krabbe, her Per Lycke her Jan Vrne, her Awe Vincencius, Niels Vincencius, alth cancelleriet forwten mesther Claus canceller oc mesther Yffwer, her abbeth i Sore, prior i Antworskow, bisp Awo Bille i Aarss, Eske Bille oc mange andre och i sandhed haffue i ith gott ord oc rychte po ether vdj Danmarck, oc hobess meg till almegtigste gud, sancte Oluff konung oc sancte Halduard, at Oslo kirke oc stichtt skal icke nyde ondt ath ieg er kommen hiid (thess gantze owerdig) till stichted, oc haffue wij bode en god oc gwnstig herre then oss gud lenge vnde. Jtem her effther skall aldrig fortrydes att Stenwigsholm bliffuer fulwell befested oc end met thet snareste, hwo som bygger vdj fred han er thess tryggere vdj wfred.Tillegg: Andet Bilag: Kiere herre oc fader om ether teckes slige skich oc ordinantz att bestille, dog altiid effther ethers forbedring, fførst att ieg holler ij hesthe, en her heme vtj Oslo then annen po Edzwold hoss her Viglig nar ieg faar merkelige tidender szo lader ieg strax wfortøffred ride her b.VII s.649 aff oc till Edzwold, ther en fersk hest oc strax till Hammer [oc myt bud rider till baghe ighen.10 Jtem bisp Mogens holler oc ij heste then enæ vdj Hammer then annen vnder fieldet hoss en wess mand, nar myne breff kommer till Hammer szo anammer them strax bisp Mogenses bud oc rider dag (oc) nat vnder fieldet oc tager ther en hwiill hest oc rider offuer fieldet, eller oc po skijer, en vess bonde, ind till, lensmanden vdj Vpdall. Jtem ether nade haffuer oc ij heste, en hoss lensmanden vtj Vpdall, annen vdj Trondem. Jtem Hammers bud antworder lensmanden breffuene oc rider strax till baghe ighen, lensmanden rider eller skicker strax dag oc natt the breff fra seg till Trondem. Jtem nar j ville haffue hasticht bud hiid ighen tha giøre i sammeledes skicke breff fran Trondem till lensmanden j Vpdall, ther strax en fersk hest met samme bud eller lensmandz bud oc offuer fieldet till bisp Mogenses bud, thet anammer strax oc fører till Hammer, szo fra Hammer till her Viglig, ther anammer myt bud oc hest oc hiid till byen. Dog som ether teckes thet att forbedre. Jtem thesse heste skulle altiid staa till rede vdj stor fred oc ey vdfoes vden nar slig bud oc breff komme met sandt tegen enthen indsegle, eller noget annet som ether tyckes att polegge, oc nar thet tegen kommer till enden szo skall thet forderffwes oc sønderbrydes. oc nar mand bliffuer wed wond szo kan man bruge andre lempe om thet merke eller tegen vill icke dwe oc ther giøres skalched mett. Jtem myn capellan her Nils kom hiid hem idag op fran Danmarck.11 Siger for tidender att rycted var i Danmarck att the Lubske haffue po nyt stormed till slotted po Gulland oc finge ther offuer stor skade, Slotteth holless west till her Seueryns hand. Jtem her Seueryn oc the andre herrer vore affsted lobne till Gulland met v skøne skiff. Jtem vor nadigste herre vor tha i Ffyn oc po weyen till land tho Holsten. Jtem nar noghen beklager seg for koningelige mait. att være storlig till acthers for Danmarckes riges skuld, tha wiiser han them en pwng kan være vdj xxx eller xl gulden sigendes seg icke haffue mere aff riget end hand will om afften forspille, oc beder kreffuet aff them som bode riget slott kronens oc sith eget mett, haffue, Jtem æde kød tamper dage oc freddage er ther icke nyt besynderlige aff then vnge herre oc hans hoff sinder. Jtem po Falsterbo ligger en købmand bider po ith stycke kød dag oc natt oc alt er thet lige stort, vindicta dej. Jtem po Oringborg en freddag som hans nades rytersadde wed b.VII s.650 bordet oc aade kød, bleffue x eller xv siddendes døde ighen oc kødeti mwnden, dog icke aff skørbug døde. Jtem mand wenther meget ondt i Danmarck. Jtem gaar rycted att the skonske bønder acte giøre opstod ighen for stoer offuerwold som them offuergaar.Tillegg: Tredie Bilag: Jtem kiere herre oc fader vnderwiiste meg prosten szo hemeligen att thet er bisp Lages ordinatz att thenne secretarius regnj regius mester Erich Brockenhuse bleff skicket hiid till landet, oc er giort vtj then mening att ieg skulle forarbeyde oppoet att fly hannom ethers scriffuelse fore seg till vor nadigste herre om thet prostij vdj Berghen for syne venners skuld, hand hører bisp Laghe ner till oc sammeledes frw Berthe her Guthe Gallis, er i sandhed en wiiss oc meget forfaren mand, haffuer vancket vdj Tyskeland oc ther om kring vdj xiij sambfelde aar, bisp Laghe oc mange flere haffde gerne screffuet fore hannom till ether men hand tore icke lade seg mercke ther vdj, ey heller ville han begere vor nadigste herres scriffuelse ther om po thet hand skulle icke faa noghen blusell ther aff om hand bleffue icke admissus, hand acther inthet mester Yffuer, Mesther Ywers venner acthe wisselighen att trenge hannom ther ind nw i kroningen om ther kommer icke noghen annen i veyen fore hannom, ey heller for noghen annen fremgang ther vdj end mester Yffuer, met mynne end hand er oc aff szo stoer slecht att hand er vell tilfreds met them, teckes ether szo tha staar ther store tack oc fauores att fortiene ther oppo, oc troer ieg att han skall vere nyttug.Tillegg: Bagpaa med Erkebispens Haand: Hans Ericssons breff finge vii intet ideoque ignoramus quomodo actum sit cum Lubiciensibus. - Her vdi rores vm aboten aff Tautren.1 Findes ikke i Samlingen. - tilbake 2 Se ovenfor No. 609. - tilbake 3 I Margenen staar ved denne Afdeling: Nota. - tilbake 4 Se ovenfor No. 611. - tilbake 5 Jfr.ovenfor No. 606. - tilbake 6 Jfr. ovenfor No. 608. - tilbake 7 Jfr. ovenfor No. 607-8. - tilbake 8 Her menes maaske Jörgen von Frundsbergs Beretning om Salget ved Pavia (Münch. Saml. No. 1407), men da dette er uvist, er den her ei medtagen som Bilag. - tilbake 9 Hertil er förste Bilag skrevet med en anden Haand end Brevskriverens; Resten er derimod ligesom Hovedbrevet og Bilagene No. 2 og 3 skrevet med Biskoppens egen Haand. - tilbake 10 Fra [tilskrevet i Margenen med Henvisning hid. - tilbake 11Paa et andet Sted, hvor samme Beretning er paabegyndt men siden udslettet, lyder den: Jtem nw i dag till middag kom her Niels myn capellan hiid opighen aff Danmarck. tilbakeMvh Knut

[Gjest Are S. Gustavsen]

Knut:Det er strengt tatt ikke nødvendig å pøse på med hele tekster om man skal gi belegg for noe. Kan du ikke heller bare sitere det aktuelle tekststedet (noen ord, en linje eller to) og gi en referanse til hvor hele brevet er pulisert? : /Jeg håper du er klar over at rent kommunikasjonsmessig er det å publisere hele tekster (av det omfang du her har gjort) helt på linje med å skrive med bare store bokstaver. Vi som ønsker å følge med på det som blir fremsatt føler vi i steden blir utsatt for noe tilnærmet 'optisk voldtekt'. : (Selv om jeg ikke klarer å finne belegget for 'kaptein' i ditt innlegg (for mye tekst) er det jo fint om du nå har funnet dette belagt i 1525. : )mvh Are

[Gjest Knut Fjogstad]

Jo, du har nogenlunde rett Are med det som nevnes i siste innlegg. Man var i tvil, men for å unngå merarbeid for eventuell fremfinning, og ikke minst for enkel henvisning senere (se nr.84) ble da valget tatt. (kanskje bruke lenke i ettertid). Dessverre ble det ikke noe avsnitt der det skulle.Nederst under 'Tillegg: Förste Bilag:' ser man at 'kaptein' anvendes sammen med både skippere og styrmen, som for 'ledere' ombord på disse skip. Det gir da en kildehenvisning som korrigerer tidligere konklusjon i temaet, angående benevnelser.'.VII s.647 Søffrin och the andhre capetener wore ffaren i land att biwdhe godhenatt fforsamblett seg alle skippere styremen och bodzmen aff the andhre iij skibff ind wppaa thet beste skibff som kalles Petther wan Høll som capiteneren skulle haffue seligtt paa, och wordhe saa tiill ens att the røffuett the andre iij skibff och førde aff them oc ind paa Pether wan Høll bysser klodde krwdh fetallie och segll och forderffuede skippene och swnderhuge tagkell och twg paa them saa the dreffue i land, wondhe the saa segell och loffuerett seg wdt aff Swndett i Belth och sidhen i vestre siøn och ere her nw wnder landett och giøre stor skade. The toge en skiøn holk wed Mastran som kom aff Berghen. Jtem the toge oigh meett seg then beste jacht som laag for Kiøbenhaffn som kalless then swortte iacth meett henne haffue de røffuett'Mvh Knut

[Gjest knut fasting]

Og hva var så konklusjoenen på debatten ?

[Gjest Knut Fjogstad]

Det letteste er å stille spørsmål om noe man kjenner til eller ikke kjenner til i det hele tatt.Når det arbeides med vanskelige sammenhenger langt tilbake i tid, samt at det her er koblinger til bla. temaene nr. 10457,12111,13282,13379,14529,14787 kreves noe grunnlag. En liten detalj i et av temaene kan gi nye opplysninger for et annet osv.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

I den tiden (kaptein) Gunder L. satt på Solberg brukte han som nevnt ødegårdene Nåstad, Kisland og Midtbø, som tidligere hadde vært ødegårder under Ågedal. Samlet hadde disse hørt til Bjermodsfolkene. Trond Bjermodson er nevnt som odelsmann både til Nåstad og Kisland, men mistet odelsbrevet i brann på Ytre Ågedal. Datteren hans Sigrid Trondsdtr. først g.m. Torkel Ingvardson og så med Torkel Hansson, har sannsynlig vært medeiere eller brukere der. Det ble senere Peder Toreson Foss i Sør-Audnedal som fikk Nåstad som da var på 2 huder. Anders Kollungson prøvde å få Nåstad og Kisland på odel. Anders var ventelig av samme ætten som Kollung Amundson. som i 1507 gav bort arveparten i Valand til Valle prestebol. Lister lens jordebok 1618: 'Natstad ij huder. det eyer Hallkielld Skofteland med han vermoder'.Hvis dette odelsbrevet ikke hadde forsvunnet i brannen, ville vel Gunder L. ikke sittet på bla. Solberg.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Først: Det antas vel at Torkel Ingvardsson og T. Hansson er samme person. Torkel Ingvardsson er nevnt under odelssaken i 1488 mens Torkel Hansson er nevnt under odelssaken på 1570-tallet og en forveksling med hensyn til farsnavn kan vel ha skjedd.Gunder Langs adgang til disse gården skjedde ifølge sakene om dette på 1570-tallet gjennom en Ossu Ågedal som angivelig solgte til Gunder Lang. Det er ikke noe til hinder. Det er ikke noe som hindrer at det er en annen arvelinje Peder Toresson Foss linje som gir arverett til Ågedalsgodset (bl.a. dine nevnte gårder)Fremdeles lurer jeg på hvorfor det godset som har vært så sentralt for Gunder Lang for den del finnes hos Foss/Skoftelandfolket og ikke hos kongen? Fikk Gunder 'plassert' det hos sigersønnen(e)?

[Gjest Knut Fjogstad]

Fra innlegg nr. 31 hentes:'Han hadde med seg to tidligere stevninger skrevet av den tidligere lagmannen Jon Simonsen, hvorav fremgikk 'at Gunnar Solberg udj Biøllands sogen, haffuer thuende gange, werit steffnt, for forsne Solberg som Annders meen sitt Odall att were'. Gunnar hadde ikke møtt. Anders kollungsen hadde nu med stevning nr. 3, og av denne fremgikk at dersom Gunnar Solbjør nu ikke møtte, skulle dom avsies i saken. Gunnar Solbjør møtte heller ikke nu,'.Gunder L. var altså ikke blitt henrettet (ei heller mer aktiv forfølgelse / konfiskering av godset til kongen), siden omveltningene i datiden ikke gikk i hans disfavør. Men han holdt seg nok likevel noe 'i skyggen' ikke minst p.g.a. de nære båndene til de innflytelsesrike slektene i egnen (hans kone), samt at hans datter ble gift med lensmannen som tidligere antydet (også av P.V.).Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Kristian:Hvis du har fått den mulighet til å få gransket de av Petrus Valand's notater, har du da en eller annen gang i løpet av inneværende år en tilføyende kommentar?Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Knut F.Jeg har ikke fått gjort noe med det foreløpig. Har sjekket med samkatalogen for Privatarkiver på Riksarkiver (WWW) men ikke fått napp.Vesentlig pga flytting og at jeg i ledige stunder har prioritert verandaen og en bok.Hadde forøvrig et sammenbrudd på Opera for noen uker siden så en del senere mailer forsvant i dimman, bl.a. din. Min nye mailadresse er kfj@broadpark.no så om du sender meg en mail kan vi ta denne typen utveksling utenom dette forumet.Kristian

[Gjest Knut Fjogstad]

Kristian:Takk for rask repons med greit forslag.Tidshorisonten i slike tema kan være behagelig lang, og derfor kan vi jo tillate noe informasjonsutveksling 'i det skjulte', slik du nevner, siden få synes være engasjert, nå etter at 'kaptein' ble verifisert.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Kristian:Det er nok bedre likevel å legge direkte inn i temaet det som påløper av oppklaringer, etterhvert som de fremkommer.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

I innlegg nr. 5 er det tatt med et brev nr.605, Dato: 25 Marts 1541. Sted: Ekeland.Denne datoen fra originelen må åpenbart være feil, da opprøret startet og foregikk under sommeren samme år.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr. 31, faren til Anders Kollungson, kan det tilføyes følgende hentet fra:Folk på Agder 1500-1560http://www.genealogi.no/kilder/agder_1500-60.htm'Kollung Amundsson. Kullungher Amundsson, svoren lagrettemann, kunngjorde 16/5-1507 at han sammen med Reidar Persson hadde gitt arvegods i Valand i Konsmo sogn og i Foss tingsted med en halvpart hver til Valle kirke og Valle prestebord. Godset hadde de arvet etter de avdøde kvinnene Torborg Bjermodsdotter og Sigrid Trondsdotter. Ved siden av Kollung samtykket hans søster Gunlaug Amundsdotter i gaven. Dette gjorde også Toræ hwessæ (=Tore Hujesson) og Sigrid Reidarsdotter som stod i neste arverekke etter Gunlaug (DN XII nr. 272, Valle i Sør-Audnedal). For oppklaring av slektsforholdene; se Per Selands artikkel om gamle Sør-Audnedals-slekter i Agder Historielags Årsskrift 1962/63.'Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Husk å oppgi navnet på forfatteren, når du, Knut, som i dette tilfellet, gir et sitat fra en tekst. Forfatteren er Per Reidar Christiansen.

[Gjest knut fasting]

Hva sier egentlig lovverket om retten til å kopiere tekst.Når det gjelder musikk kan du fritt sitere inntil 16 takter.Hvor mye tekst har du rett til å kopiere ?; o} knut f

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr. 98:Det er å beklage at forfatteren ikke kom med. Slikt skal selvfølgelig ikke gjentas.Mvh Knut