[#14592] Kaptein Gunder Lang - bondehærleder - 1540 årene i Bjelland i Vest-Agder

[Gjest Knut Fjogstad]

Diskusjonen om kaptein på et fartøy var sikkert lærerikt for noen. Til dem som måtte ha interesse i slekter på Agdesiden kan det foreløpig opplyses at Gund(er) Jonson Lang - mer sannsynlig nå, ble gitt tittelen kaptein, men da grunnet sine bragder utført på land.Mvh Knut

[Gjest Per B. Lilje]

Se mitt innlegg 64 lenger opp her. Ordet capitiane oppsto (ble konstruert?) på fransk på 1300-tallet i følge OED, og ble tatt opp i en rekke språk. Bruk i f.eks. frisisk referert over og dansk er sikkert temmelig parallell med bruken i engelsk der bruk med følgende meninger først er funnet i kilder med følgende dateringer:1) En leder, sjef (meget generelt): fra 1380.2) En militær sjef (generelt), f.eks. sjef for en festning: fra 1375.3) Sjef for kompani og lignende i hæren, militær grad holdt av en kompanisjef: fra 1567.4) Sjef for krigsskip, militær grad holdt av en sjef for et større krigsskip: fra 1554.

[Gjest Per B. Lilje]

Rettelse: capitaineP.S. På engelsk ble ikke ordet kaptein brukt for skippere på handelsskip før på begynnelsen av 1700-tallet.

[Gjest Knut Fjogstad]

De som tidsvis var Kongen fogd før og etter 1500 på Agdesiden, prøver man å få en bedre oversikt over. Har noen relevante innspill i dette?Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Hva om du la inn et nytt emne?

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Spørsmålet om kongens fogder rundt år 1500 blir vel anakronismedebatt lignende skipsførere med kapteinstittel. Institusjonen som kongens fogd ble ikke utviklet før rundt slutten på århundret. Bl.a. behovet for forvaltere av det tidligere kirkegodset bidro til å skape den kgl. fogeden. Rett nok hadde lensmennene sine fullmektiger og hjelpesmenn som tidvis ble benevnt foged, men det er en annen sak. - Rolf Fladby: Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged. Universitetsforlaget, 1963.

[Gjest Karin Romstad]

Kanskje det kan være en forbindelse til noen av de Lang,ene som nevnes sammen med Kristoffer Trondson, nevnt første gang i 1527 under urolighetene på Vestlandet. I Bergen er han nevnt sammen med Olaf Lang, 'den anden Anfører'. I 1536 sammen med 'Jens Ryan og Lange Herman med 60 Mand paa et stort Stangsskib, da de angrep Ulstein kloster.Kristoffer Trondson eier forøvrig i Huseby, kan det være Huseby på Lista? Ref Krisstoffer Trondsen Rustung og hans Slægt. Hardanger Tidsskrift 1919.

[Gjest Knut Fjogstad]

En oppdatering med et annet sagn som sier han var fra Setesdal må taes med:LenkeMvh Knut

[Gjest Frans-Arne Stylegar]

Jeg skal ikke legge meg opp i denne diskusjonen, men siden Knut F. lenker til en liten artikkel jeg i sin tid skrev, vil jeg gjøre oppmerksom på at opplysningen min om at 'Gunnar Lang' var fra Setesdal, kommer fra Bulls Norsk bondereising (som det også fremgår av artikkelen). Bull identifiserer, med referanse til J. Skars Gamalt or Sætesdal, 'Gunnar Lang' med setesdalstradisjonens 'Myrom'en' fra Myrom i Valle.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til 134Nå trenger det faktisk ikke å være noe motsetningsforhold her.Gunder Lang er jo berørt i Bjelland I, under Solberg s.92 ff. hvor navnet Langsneset tilskrives ham.Hvorvidt han er identisk med den Gunnar Lang som hadde kjøpt SOlberg av Osulf Ågedal kan tenkes. Det sies at han brukte Nåstad, Kisland og Midbø til 'ragskoff och bubeide'Med tanke på at disse gårdene ligger øverst i Audnedal-Mandalen og med nær kontakt med Øvre Lyngdal og Setesdalen er det ikke utenkelig at det har vært samkvem med Setesdalen, selv så langt nord som Valle. Man har andre eksempler på det.Petrus Valand har jo en teori om at halvdelen av Solberg og annet av dette godset kommet i Skofteland-ættas eie gjennom et gifte mellom en datter av Gunde Lang og Tore Tollefsson på Øvre Skofteland.Eieren av den andre halvdelen av SOlberg i 1617 er Sjur (Sivert) (Nilsson) Haddeland i Holum.Han er barnebarn til Gunnar Gjurdsson Haddeland/Sodeland som i sitt eie hadde følgende gårder i Hægeland: Langeland, Vestre Førland, Ropstad og Beinestveid, samt Reiersdal i Øvrebø.Hægelandsgårdene hørte så vidt jeg kjenner til i sin tid til under Råbyggelagen ( i likhet med Åseral på nordsiden av området nevnt ovenfor)Et noe lang skudd blir følgende:DN VII, nr. 395 (1435) Tre Lagrettemænd kundgjöre, at Rolleif Thorgrimssön og Ulfhild Eyulfsdatter erkjendte, at der mellem den afdöde Aase Eyulfsdatter og Svein Thorgilssön havde været Formuesfællesskab,Hakestad undtaget, og at Svein nu skulde eie ni Maanedmads Leie i övre Vikingeland og halve Stigland i Valle samt Lösöret. DN X, nr. 274 (1491): To Lagrettemænd i Raabyggelaget kundgjöre, at Thjodgeir Eyulfssön 16 April 1484 mageskiftede en Del af Gaarden Haugen i Hyllestad til Thorald Thorlakssön mod en Del af Upstad sammesteds med tilhörende Fiskevande paa Midtfjeldene.Jeg skal ikke trekke navnelikhet for langt, men det finnes ikke flust av Øyulf/Øyu-er og det kan være en vei til ovennevte Sjur Haddelands 2 huder i Nedre Vigeland i 1617 samt en Setesdalsforbindelse.Dette blir imidlertid spekulasjoner, men det finnes en del tråder det går å nøste videre på for å synliggjøre både forbindelsen til Solberg og Myrum samt det faktum at vi finner Gunder-navnet i Haddelandsslekta med sentrale eierparter.

[Gjest Knut Fjogstad]

Ett tidligere tema (f.o.m. innlegg nr. 1 og utover unntatt endel annet) er informativt å bla opp i når det gjelder også bla. Øyu's herkomst, som kanskje videre kan bestemmes. Kapteinen G.L. er med i bakgrunnen sammen med skiftet i innlegg nr. 32.LenkeMvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Kristian:Jeg har i den senere tid måtte prioritere endel andre oppdrag tilhørende andre slekter på Agdesiden.Men - ut i fra den informasjon som oppdateres fremkommer det uten tvil at din grunnforskning medbringer krav til en utvidet kildeutgivelse.Har du på din vei påtruffet 'Kapteinen'?Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det nærmeste jeg kan komme Gunder Lang er eiendomsforholdet til Solbør. Se ovenfor.Han kan være av selve Haddelands-ætten, eller av samme ætt som Gjurd Olavsson Haddelands kone Allaug Gunnarsdotter.Hvorfra Solbjør og den andre Bjellandsgårdene har sin opprfinnelse gjenstår å finne ut.

[Gjest Knut Fjogstad]

Det er nå blitt mer klarert at Mr.Lang fikk dette tilnavns etternavn grunnet at 'The Capitain' (var forøvrig fra Skottland og førte skuten over til Lista) raget over 2 meter. Etableringen på det høyeste sted i bygden (merk i denne anledning flere slekter i Bjelland som stammer fra adel i Skottland) skyldes å komme seg vekk fra feidene i Skottland og etablere trygghet med utsyn (som i høylandet). Fornavnet 'Gunder' var bygdeutledet (forstyrret) av 'Gun'. Å ta bøndenes parti i stridighetene falt seg ganske naturlig.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Knut: Inntil du kommer med noe nærmere kildehenvisninger glemmer jeg denne...