[#14802] Ytterøy/Inderøy: Peder Ingebrigtsen Vist (f. ca. 1695)

[Gjest Hermod Moursund]

Peder Ingebrigtsen Vist har sannsynligvis kommet til Inderøy og blitt gift til gården Vist med Anne Jakobsdtr. (1701-59).Det litt useriøse FamilySearch har oppgitt at han kom fra Ytterøy.Er det noen som vet noe om dette? Hvilken Ingebrigt var faren?Hermod Moursund

[Gjest Hans Mathisen]

Vil bare peke på at gårdsnavnet Vist også forekommer i Verdal, som jo befinner seg nær Inderøy og Ytterøy. På Vist i Verdal finnes dessuten mannsnavnet Ingebrigt i 1801.

[Gjest Hermod Moursund]

Takk til Hans for en supplerende opplysning og et interessant spor å gå etter.Slektsforskeren Sissil Bruun Sørensen har prøvd å spore meg inn på løsninger, noe hun kan!! Hun har et spor som er svært interessant, nemlig at Peder kan være en uekte sønn av Ingebrigt Pedersen Saxor (Inderøy), for Ingebrigt har et leiermål som kan stamme fra 1695. Han var gift med Margrethe Jespersdtr. Vist.Er det noen som kan dokumentere dette? Tror at vi her er inne på løsningen.Hermod Moursund

[Gjest Mette Værnes]

Hei igjen Hermod...Det er snart et par år siden du la ut dette innlegget og du har kanskje funnet ut av det selv.....men jeg skriver inn allikevel. I manntallet for Inderøy fra 1701 finnes det en Inderst og reserve Ingebret Person Wist. Sammen med han står også den 4 årige sønnen hans Per Wist oppført.... mvh Mette

[Gjest Hallvard Bragstad]

Peder Vist døde i 1759, 64 år gammel. Men dette visste du kanskje? Ingen dato er angitt.

[Gjest Hallvard Bragstad]

Kan legge til at Peder Ingebrigtsen og Anne Jacobsdatter iallefall hadde disse barna:- Ingebrigt (28 år i manntallet 1755 - født før første kirkeboka kom)- Jacob, f. 14. jan 1733 på Vist (presten har tom. skrevet klokkeslettet; 'kl. 7 f.m.', faddere: Erich Ferstad, Lars Amundsen Berrig, Ole Schjemstad, Maria Vist, Ingeborrig Vistvolden, Golla Hougen. En Jacob Pedersen Vist ble 3. jan. 1760 gift med Anne Olsdtr By. Finner ham ikke som død. Men dette kan ikke være den samme Jacob som ble f. 1733, da denne oppgitt å være 53 år i manntallet 1775, og 60 år i manntallet 1760.- Berit, f. 21. jan. 1739 på Vist, faddere: Peer Vist, Amund Vist, Peer Nøstvolden, Inborre Ounet, Gunille Vist, Inborre Vist. Oppført i manntallet 1755. Finner henne ikke som død eller vigd, og heller ikke i FT1801 for Inderøy.- Lars, f. 2. jun. 1740 på Vist, faddere: Peder Hansen Vist og qv, Annon Agle og qv, Thomas Vist. Siden han ikke er oppført i manntallet 1755, regner jeg med at det er den samme Lars Wist som er anført som død i 1742 - uten dato og årstall i kirkeboka.

[Gjest Hermod Moursund]

Beklager at jeg ikke har sett at jeg har fått svar på mitt spørsmål. Takker så mye til mine faste leverandører til mitt slektsgalleri, Mette og Halvard! Egentlig har jeg tidligere fått svar på dette, kanskje fra nettopp dere, på mail.Det finnes vel ikke dokumenter som kan føre oss til Ingebrigt Persen Vists far? Ut fra folketellingen kan vi vel anslå Ingebrigts fødselsår til ca. 1669.Hermod

[Gjest Hallvard Bragstad]

For å finne fram til Ingebrigt Pedersens far beveger vi oss mot meget utrygg grunn.....Muligheten er jo der, hvis han skulle være omtalt i skifteprotokollen, fra slutten av 1600-tallet.Og der har vel Sissil Bruun Sørensen, som har liggende endel materiell i Digitalpensjonatet, drevet endel med avskrift av skiftene.

[Gjest Hermod Moursund]

Takk for svaret, Halvard. Går ut fra at den Ingebrigt Persen som Mette har oppgitt som far til Peder er identisk med den Ingebrigt Pedersen Saxor (gift med Margrethe Jespersdtr. Vist) som Sissil Bruun Sørensen har funnet. Kan det være en riktig slutning?Om dette er samme person, er Peder en uekte sønn. Var det naturlig at den uekte sønnen bodde hos faren?Hermod

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det var på ingen måte vanlig at et uekte barn vokste opp hos faren hvis foreldrene ikke senere giftet seg med hverandre, men jeg har i hvert fall vært borte i ett tilfelle (i Gausdal på 1700-tallet). Da døde dette barnet som liten på farens gård - og da var faren forøvrig gift med en annen kvinne i mellomtiden.Det fantes også tilfeller som vel er noe mer vanlig, der en mann lyser et barn i 'kull og kjønn' som han tidligere har fått utenfor ekteskap, hvis han ikke hadde livsarvinger i sitt ekteskap. Jeg har vært borte i også et slikt tilfelle i Gausdal på beg. av 1700-tallet (omkr. 1710). Sønnen, som da var i 20-årene, ble av faren lyst i kull og kjønn på tinget, men av rullene over ungt mannskap fra rundt 1699 sees det at sønnen allerede da bodde hos faren. Handlingen på tinget var nok derfor bare en stadfestelse av et faktum, men hvor lenge denne sønnen har bodd der, sier kildene intet om.

[Gjest Hermod Moursund]

Takk for svaret. Hva sier du, Sissil? Kan de to Peder være en og samme person? Hva het i så fall far til Ingebrigt Pedersen Saxor? Og var det en gård i nærheten til Vist på Inderøy som het Saxor?Hermod

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg vet ikke helt hvilke to Peder du sikter til - antar at du mener Ingebrigt Pedersen som bor på Wist indersted og Ingebrigt Pedersen som får et barn med Margrete Jespersdatter i 1697? De to er høyst sannsynlig samme person. Bortsett fra en Ingebrigt Pedersen på 22 år på Snåsa, er det ingen andre Ingebrigt Pedersen i hele Inderøy fogderi i 1701 som kunne fått barn i 1697 - med mindre han er død i mellomtiden. Det faktum at han er bosatt på Wist, som Margrete kommer fra, forsterker jo at det er samme person.Jeg har sett noen eksempler på at uekte barn har vokst opp med sin far og stemor på dette tidspunktet. I dette tilfellet er det ikke så usannsynlig at Peder og Margrete gifter seg, eller at Margrete dør, og Peder gift med en annen. Da de blir stevnet i 1697 er Margrete syk, og skal møte på neste ting. Det gjør hun ikke. Det kan tyde på at hun enten er gift eller død. Jeg har ikke fogdens regnskapsbøker fra denne perioden, men det er mulig at det kan finnes mer informasjon der.Ingebrigt kan godt være en sønn av Peder Hansen Saxor. I 1666 har Peder Hansen sønnene Hans på 12 år, Peder 9 år og Niels 8 år. Men det blir ren gjetning. I tillegg har han en sønn ved navn Oluf. Det er ingen skifter som sier noe mer enn det.Men jeg har funnet et skifte som er veldig interessant - jeg tror nemlig at navnet er feil. Den avdøde heter Peder Ingebrichtsen, men de to brødrene som det henvises til heter begge Pedersen. I 1701 er det ingen Peder Ingebrigtsen i Inderøy, men det er en nygift uten barn i Sparbu, 2 eldre i Stod som jeg vet at det ikke er, samt en på 60 år i Snåsa.Her er skiftet: Anno 1708 den 13 febr. blef ved bonde lensmanden Niels Godskesen og Peder Saxor, wurderet huis Ringe midler, som fantis effter en Soldat og huusmand paa Bøel paa Inderøen, ved navn Peder Ingbrichtsen som ved døden er afgangen = 3 uger for nest avvigte Juel, først bemelte Peder Ingbrigtsens hustrue Margrette, og manden otte dage nest effter, de har effterlat sig fire smaa umyndige børn, ved navn, Peder Pedersen 11 aar, Giertrud Pedersdaatter 8te aar, Beritte Pedersdaatter 5 aar og Peder Pedersen et halv aar gamle, børnene er overtagen af deris frender og slegt, nemlig: Peder Wist, den Eldste Søn, de andre 3 hos deris farbrødre, Torber Gran og Joen Nøstvold, som ware tilstede ved denne registering.Torber Pedersen Gran fikk bygsel på Gran i 1705. I 1701 var han sønn på Indgjerd.

[Gjest Hermod Moursund]

Tusen takk, Sissil. Svært så interessant med skiftet fra 1708, men her må det jo være en feilskriving i skiftet. Alt annet stemmer, bare navnene er gale. Altså er den Peder Pedersen, f. 1697 (11 år gammel), Peder Ingebrigtsen. Og Peder Ingebrigtsen er Ingebrigt Pedersen. Her står det jo også at Ingebrigt Pedersens (her skrevet som Peder Ingebrigtsen) kone Margrethe Jespersdtr.Er det virkelig mulig å skrive så gale navn i et skifte?En annen sak: Halvard ramset opp Peder Ingebrigtsen og Anne Jacobsdtr.s barn: Ingebrigt, f. 1727, Jacob, f. 1733, Berit, f. 1739 og Lars, f. 1740. Jeg har også Margrethe, f. 1736 (senere gift med Hans Larsen, f. 1740). Har andre også Margrethe som barn til Peder og Anne?Hermod

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Det er helt klart en feilskriving av navn i skiftet. Først og fremst den angjeldende Peder Ingebrigtsen med sønn ikke eksisterer i 1701, og siden hans brødre er fra Inderøy er det jo også klart at han ikke er innflytter. Det andre er jo den påfallende sammenheng med konens navn og sønnen som har identisk alder med Peder Ingebrigtsen på Vist i 1701. Og den endelige bekreftelsen kommer her - i skiftet fra Indgier:Anno 1698 den 8 maij blef holdet Registering och arveshiffte paa Indgier paa Inderøen, i Sterfboet Effter afgangne Peder Thorbersen, Imellom hans effterlatte Enche, Bodil Hansdaatter, paa den eene, och deris fellis børn, Joen Pedersen, som er Rejst paa Hitteren i Sejfisheri, Ingbret Pedersen, Thorber Pedersen Soldat, tienende paa Kirchnes och Hans Pedersen 16 aar gl. Paa den anden side, wurderingsmend bøygde lensmand Niels Larsen, Peder Wohlen och Andbiørn Hielde.Peder Thorbersen er nok han vi finner som 25 år gammel og knegt på Vatne i 1665, mens han i 1666 er gift husmann samme sted, med sønnen Jon på 0,5 år. Og da har vi nok også funnet Bodils far, for oppsitteren på vatne er Hans Jonsen, 67 år i 1665.

[Gjest Hermod Moursund]

Tusen tusen takk, Sissil. Dette var rene åpenbaringen!!! Da var vi kommet ned på 1500-tallet (Hans Jonsen f. 1598)!Tilleggsspørsmål: Finner du faren til Peder Torbergsen i skifter eller tingbøker? Da er vel Peder Hansen Saxor ute av bildet!Finner du mer om Ingebrigt Pedersen, Peder Torbergsen, Hans Jonsen i tingbøkene?Finner du foreldrene til Margrethe Jespersdtr. Vist? Jesper er vel et forholdsvis sjeldent navn?Dette er interessant.......Hermod

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg har ikke funnet mer om disse personene ved hjelp av søk gjennom det materialet jeg har, men jeg har heller ikke tid til å lete grundig nå, så det kan tenkes det dukker opp mer senere.Jesper er et veldig sjeldent navn i området, og jeg har ikke funnet andre enn Margrethe som er knyttet til det navnet. Men i begynnelsen og midten av 1600-tallet forekommer navnet Jeppe og Jep (med tilsvarende Jepsdatter og Jepsøn) på Følling i Stod. Deretter forsvinner navnet derfra. Det kan være at Margrethe har tilknytning til denne slekten (navnet Margrethe er heller ikke vanlig, men forekommer på samme Følling på 1500-tallet).

[Gjest Hermod Moursund]

Takk igjen, Sissil, du har hjulpet meg mye. Forstår det slik at det ikke er spor etter Jesper (eller Jep/Jeppe) på Vist i det aktuelle tidsrommet.Jeg er jo ikke kjent i området. Kan noen si meg hvor Vatne er i forhold til gården Vist? Og hvor ligger gården Bøel?Sissil: Har du noen årstall ang. Bodil Hansdtr. gift med Peder Torbergsen Vatne)?Hermod

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Til ditt første spørsmål: du kan forstå det slik at jeg ikke har materiale som viser spor etter Jesper (Jep/Jeppe), men det er fortsatt mye materiale jeg ikke har gjennomgått, så det kan nok tenkes at det finnes spor.Når det gjelder beliggenhet er vel Hallvard den beste til å svare på det.Peder Torbergsen er knegt på Vatne i 1665 og gift husmann med sønn på 0,5 år i 1666. Om de giftet seg i 1665 eller 1666 er vanskelig å si, men ett av disse årene må det jo ha vært.

[Gjest Hermod Moursund]

Takk, Sissil!Hva er en 'knegt'? Er det en dreng?Tror det er Hans Jonsen du har 'lagt inn' på kvegskatten 1657 på gården 'Vatten' med 9 hester og 'creatur', 6 får,lam og svin og 4 geiter. Gårdens verdi er på 3 ort og 14 sh. Hvor stor er egentlig denne gården, tro?Hermod

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

En knegt er en militær funksjon, men akkurat hva det innebærer vet jeg ikke. Svært ofte er de sønner på gården som blir betegnet som knegt, men i dette tilfelle er det altså en vordende svigersønn.Det er nok Hans som betaler kvegskatt i 1657, men beløpet han betaler er kvegskatt - ikke gårdens verdi. Den gårdparten Hans har er på (i 1661) 1 spann 1 øre, i tillegg til et kvernsted. Det er Sakshaug kirke som eier gården, så du kan kanskje finne ut mer om Hans dersom du får tak i regnskapene til Sakshaug kirke. Hans må ha fått bygsel en eller annen gang mellom 1645 og 1657.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg har funnet litt mer. I regnskapet for førstebygsel 1627/28 står det:Anamitt aff Hanns Joinnsenn som hannd haffde oppeboritt aff Johannes Joehnsenn thill Bøxsell, aff ehnn Jord ligenddis wdi nderøehnns gield nembligh Kielluen Paa ? spdt och j øris leije Pennge xxxvj dlrI 1639/40 står det:Stede och festedt Hanns Joensenn j Spannds Leije wdj ? som hanns fader Joenn Tordsenn Goeduilligen Oplod for hannem, Betaldt wdj Byxsell Pennge viij drDet som er litt interessant her, er at navnene Hans og Joen forekommer på gården Werdal i 1645, men den Hans som er oppført der, er husmann og gift med Marit Jacobsdatter. Men ettersom Marit Jacobsdatter tydeligvis er huskone på Vatten i ved kvegskatten i 1657, er det sannsynligvis en sammenheng.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Og så fant jeg Jesper - 16 år gammel tjenestedreng på Randum i Sparbu i 1665. Han er ikke registrert i 1666, men det er en skjebne han deler med mange andre - det er flere personer som bare er registrert i et av mantallene uten at de er oppgitt som fødte, døde eller utflyttede i perioden.

[Gjest Hermod Moursund]

Jeg er skikkelig imponert over hva du fant for meg. Tusen, tusen takk, Sissil, det er som et eventyr.Jesper i Randum i Sparbu har vel intet etternavn? Vet at du ikke kan svare på det, Sissil, men kanskje kan andre: Hvor ligger Werdal i forhold til Vatne?Sissil: Jeg blir svært takksam om du finner mer stoff.....Hermod

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jesper har helt sikkert et etternavn, men det er ikke nevnt i 1665. Det skal godt gjøres å finne mer ut fra det materialet jeg har registrert pr. i dag, og jeg har ikke tid til å lete på en god stund framover. Men skulle det dukke opp noe, skal du nok få beskjed.

[Gjest Hermod Moursund]

Uansett: Tusen takk for god hjelp. Skulle det dukke opp mer informasjon, er jeg som sagt meget interessert.Til andre: Er det slik at gårdene Vatne og Bøel ligger i det tidligere Werdal, men nåværende Inderøy?Hermod