[#14849] Knut Ormson, på gården Ose og samtidig Lensmann i 1593 Bygland, Setesdalen

[Gjest Karin Romstad]

Et annet utgangspunkt er kanskje dette; Torgils Amundson, Abbed i Utstein, solgte klosterets kokshus i Stavanger til lagmannen Nils Klausson, jf. tema 18427. Grunnen var kjøpt av 'Guren Kockis i abbed Ergiszels tid'Hvis dette er far til Christoffer Grønn til Harrested, fordums lagmann i Stavanger, har Christoffer Grønn en ektefødd datter med Marenne Pedersdaater. Hun heter Gurum Christoffersdaather, og var gift med 'Peder Hanszen til Biertens, laugmand på Stegenn wdj i Nordlandene-kalt Schønnebøll (kanskje en bror av Eirik Hans Schønnebøll) Marin Petersdatter ble gjengift med 'Pouffuell Skredders udj Stavanger'(Ref. Dom dat. Bergen 20.07.1599, jf. dom dat. Stavanger 1 august 1599, og dom dat. Stavanger 3 august 1599. Norske herredagsdombøker, 1 R. IV-VI REG.)I en dom dat. Bergen 03.07.1599 er Peder Hansen, lagmann på Steigen, nevnt blant flere andre gode menn, som var tilstede i en sak som gjaldt Røseuiig på Lista. 'Niels Oluffszenn paa Sunde, fullmechtig paa Oluff Biørnszenns og Halstenn Pedersszens, boendis på Biellandt paa Lister, theris wegne paa den ene och haffde hiid for os vdj rette steffnit hederlige mand her Anders Jørgenszen , sogneprest paa Lister, paa den anden sziide och hannum tiltalede for en ahnpartt, som hand schall bruge vdj it fiskinde ved nauffnn Røseuiig'Vet en mer om de involverte parter, familietilknytning, eller eiendommer?

[Gjest Knut Fjogstad]

Til å begynne med: I tema 16366 samt litt i vedlagte lenke, finnes noe om Anders Jørgensen Storck.LenkeMvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Det begynner å bli mer spennende.Tar med lenken til tema nr. 16366:LenkeMvh Knut

[Gjest Karin Romstad]

I.o.m. eksisterende linker til Aga/Byre, tar jeg med noen kommentarer til enkelte personer.Det er skrevet utallige artikler om dette, så jeg begrenser det til dokumenter som ikke har vært vektlagt.Vedk. Arne Olveson,n. i fl. dipl.bl.a, DN b. XII, nr. 90, datert Oppedal, 20 april 1340 kan han være bror til Sevat Olveson, n. i diplom nr 1324, dat. Stavanger 24 mars 1330. Mulig far Olve Trondson, n. som vitne på Bleie,ca. 1300. Sevat Olveson var vitne da Peter Peterson solgte sitt søskenbarn Arnbjørn Ogmundsson sin odel i gårdene Byre og Sandanger.Vedk. Svein Brynjulvson Aga. Han overdrar abbed Einar og Munkelivs Kloster 3 mmb i Rud I Øystese, og like mye i Trod i Samlandshered med rett til gjenløsning om 5 år. (DN b. XX, nr. 51, dat. Bergen 02.06.1316). Svein Brynjulvson solgte abbed Einar og alle brødrene i Munkelivs kloster jorden Thveit i Odde Sogn (Hardanger) 5 mmb med rett til gjenløsning når han selv ønsker det.(DN b.XII, nr. 55 dat. 15.08.1317. Han bekrefter dette i DN b. XII, nr. 54, dat. Bergen 17.07.1317).Vedk. Rud i Hardanger. I DN b XII, nr. 92, dat(Bergen?) 02.12.1340 kunngjør Finn Ogmundsson at han har gitt Munkelivs kloster i Bergen det Månedsmatsbol, som han eier i Rud i Hardanger, til sjælehjelp og Bønnehold for sig.Det blir strid om Thveit i Odda. I et vitnebrev, DN b. XII,nr. 67, dat.Bergen 23.07.1325, framkommer det at partene,Munkeliv Kloster på den ene side, og Orknø- Lagmanden Sighvat(Kolbeinssøn) og hans broderdatter Gudrun Olafsdatters Mand Sørkver paa den anden Side angaaende 5 Maanedsmatsbol i Thveit i Odde Sogn i Hardanger, forligtes saaledes, at Klosteret beholdt det omtvistede Gods. (I dipl. nevnes Guttorm Kolbjørnsson, lagmann i kongsgården, Trond Hallvardsson, Einride Simonsson,lagmann i Bergen, Bård Petersson, gulatingslagmann og Kolbein Jonsson, frostatingsmann(kanskje falkner). Gudruns far Olav Kolbeinssson omtales som Olav lang. Vi ser at abbed Einar hadde latt dem ha jorden til dekning av gjeld, fordi han hadde tatt under klostret 100 mark forngilde som hans ? Sigurd deuolsyni hadde deponert der, og som Sigvat og Olav hadde arvet. Jeg regner med at Sigurd Sigvatsson, lagm. på Orknøyene i 1338, er sønn av Sigvat Kolbeinsson)Svein Brynjulvson har nok flere barn, men på bakgrunn av nevnte diplomer + noen flere, har jeg lurt på om han kan være far til Tord Sveinsson, som ga Sigurd denolsyni 5 mmb i Væle på Voss, mot å få 9 mmb i Oyrisdyri. RN b. 4 nr. 605, dat.(1328) aug. 10.I så henseende er jo RN b 4, nr. 1013, dat. Tønsberg 24.11.1333, der Einride Torddson og hans mor Gunna Toresdatter vedgikk at de hadde fått full betaling for 2 øb i Skui av Valtjov Bårdson. ( Valtjov Bårdson, har en bror Erling, n. 30.01.1347 på Vossevangen)Vedk. Amund Arnbjørnson, n. bl.a i RN b.6,nr. 338, dat. Ullensvang 19.08.1355, sammen med Gute Sigurdsson, Ivar Torgilsson, Håvard Sigurdsson og Sigfus Halleson. Hvem var han gift med. Det er kun en navngitt kvinne ved navn Sigrid som kan relateres til Aga, og det er Sigrid Anvidsdatter som solgte Besse Vikingsson 1 mmb i Ytre Djønne i Kinsarvik sogn. (DN b I , nr. 373, dat. Aga 08.04.1362.)Håvard Sigurdsson lagmann i Ryfylke, var g.m. Sunniva Niculasdotter. I RN b.7. nr. 1315, dat (1385 juli 29-1386 juli 28)i stua i Ullensvang,framgår det at Hallstein Einridesson gjorde regnskap med henne, om hennes eiendommer i Midhus og Hanghar i Folkedal, Granvin og 6 mmb i i Instanes i Kinsarvik. Hallstein betalte Sunnivas tilstedværende ombudsmann 12 laup smør og 8 laupslag i skinnvarer og av Instenes 12 lp. sm. og skinnvarer. (Omb.m. må være enten Torbjørn Simonsson eller Sigurd Sørensson) Det av sluttes med følgende' Hallstein skal av Sunniva få tilbake i husreparasjon (husa boot) et sølvprydet horn som Ogmund på Aga og Sigrid hans kone eide. Når Håvard dør, skal Sunnvia være fri fra alle krav Håvards arvinger måtte ha. Om de har barn, vet jeg ikke, men jeg tror Håvard har en sønn Torgeir.

[Gjest Knut Fjogstad]

Fra innlegg foran hentes: 'Røseuiig på Lista hvor Oluff Biørnszenns og Halstenn Pedersszens, boendis på Biellandt paa Lister'.Det dreier seg om Røssevigen hvor presten Anders Jørgensen Storck sa han hadde et kongebrev av den 17.05.1592, hvor det skulle fremgå at fiskeretten i denne viken tilhørte ham. Imidlertid ville han ikke fremvise dette. Bøndene, Oluff Biørnszenns og Halstenn Pedersszen, på gnr. 14 Billand, var uenig med ham i retten til fiske, og de hadde i den anledning fått et seksmannsbrev på dette. Imidlertid holdt uenigheten om fiskeretten lå under Vanse kirke eller bøndene seg ut på 1900 tallet.Mvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

Christoffer Nilson Grøn var sønn til Nils Klausson Grøn - se tema 18427. Nils Klausson Grøn var fra Jylland.

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg 26 og 30 kan det merspesifiseres følgende: 'Røsseviga er to km vest for Vanse kirke, en vik i Helvikfjorden mellom Høyland og Biland'.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Mer og eldre materiale kommer senere og med kommentarer.LenkeMvh Knut

[Gjest Kristin S. Aasen]

Siden det blir nevnt noe om Aga-Byre i dette temaet og du, Knut Fjogstad har vært debattant i temanr. 11683 Aga-Byre ætten ... , så vil jeg nevne at jeg har laget eget tema om Aga-Byre ætten og Bygland bygdebok (34483).Håper du vil se innom der. Nevner der bl.a. at arbeider,verk osv... er bygd på Bollings bok som er beheftet med feil.Mvh. Kristin S. Aasen

[Gjest Olav Harstad]

En del interessante ordvekslinger her, spesielt med tanke på forbindelsene mellom Setesdal og de nærliggende områdene. Slektforbindelsene ut/inn fra Setesdal er etter 1500 i hovedsak knyttet til det gode sambandet østover til Fyresdal. I tillegg har vi en del giftemål vestover, i hovedsak til Øvre Sirdal og Ryfylke.I Setesdal, som i andre bygder, så en fra 1600 tallet og frem til slutten av 1800 tallet at giftemål stort sett skjedde i samme bygd, typisk med 4-5 menninger. De (sparsomme) dataene en har fra tiden før 1600 viser imidlertid en helt annen trend. Bønder var ikke så stedbundne, gårder ble bytta hyppigere, og kontakten med andre bygder var tydeligvis større, noe en også ser på giftermåla.Et eksempel er Torjus Aslakson Rike (f. ca. 1450-) som ble gift med Ragna Taraldsdtr Egeland, som var født på Øvre Egeland i Kvinesdal. Ho var datter av Tarald Bergulvsen. Med Ragna kom Aga-Byre ætta til Setesdal, og med henne kom en del av Aske godset på Mosterøy til Rikefolket i Valle. Torjus og Ragna hadde barna Gunnstein og Targjerd. Ragna hadde en søster Ingeborg, som var svigemor til Are Markussen Fidje i Lyngdal. Mest sannsynlig ble Torjus Aslakson født på Rike, og faren muligens Aslak Herjussen (eller Askildsen) fra Skomedal i Bygland. At disse Torgilene/Torjussene i Setesdal skal ha sin oprinnelse i Lyngdal har jeg vanskelig for å forstå. Likeledes at denne Torgils er stamfar for slekten på Heddeland i Øyslebø. Fint med litt mer info her. At de slekta fra Skomedal, bygger på at Gunnstein Torjussen hadde arv her. Ref. ”(DN VI nr 636, uten sted i Setesdalen?). Gwnsteen Tørgiolson solgte 24/8-1512 (?) 10 månedmatsleie i Skåmedal [i Bygland i Setesdalen] til Gunnar Sveinsson, samt like mye i samme gård til Per Gunnulfsson, og erkjente etterpå å ha mottatt betalingen”. Likeledes har Aslak navnet har holdt seg på Skomedal i senere ætteledd.Brevet i DN dat.25.05.1405, Nes(Kvindhered)da ”Svenke Aslakson kjøpte 9 mmb. i Straume i Hylestads Sogn Setesdalen, og like mye i Røyseland sammested(Valle) av Peder og Helge Gunnarsøner, bevitnet av lagr.m.Olaf Toreson og Havtor Ivarsson i Sunhordland,”er interessant. Av bygdesogeskrivere i Setesdal har dette blitt forklart med en Svartedau-effekt, dvs. at Setesdøler har flytta ut (dvs. Peder og Helge Gunnarsøner) etter Svartedauen, og de selger ut sitt arvegods.Linken mellom Setesdal og Hardanger finner vi da Tone Tallaksdtr Åmlid (ca. 1480-) ble gift med en Torleiv Odde i Hardanger. Tone var datter til Tallak Ulvson Åmlid, og ho hadde brørne Tarald og Stein. Tarald ble boende i Setesdal, men en vet ikke hvor det ble av Stein. Det kunne være interesant å få spore opp hvem Torleiv Odde var, og evt etterslekt.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Hyggelig med nye innspill.Som tidligere nevnt er dette en sak jeg har liggende en del usystematisert stoff om.Grunnlagsdokumentet for slekta på Heddeland er dette: DN VI, nr. 415: To lagrettemænd i Undal kundgjøre, at Halvard Halvardssøn og hans Hustru Joron Aasulfsdotter solgte en del af Gaarden Floke-Sæland i Vigmostad Sogn til Thorgils Aslakssøn og hans Søn Are og oppebar Betaling derfor.Torgils Aslaksson kan senest være født rundt 1370, helst noe før.Det er vel alminnelig antatt at disse hadde sitt tilhold på Vigmostad, og da på gården Vigmostad ut fra senere eiendomsforhold i Vigmostad påvist av Petrus Valand. og at vi senere finner avspring av disse på Heddeland. (Se bygdeboka for Øyslebø)Det er en omfattende problemstilling rundt dette folket og det vil føre for langt å trekke fram hele dokuementasjoenen siden den foreløpig er usystematisert, men for å trekke fram et brev som viser en sammenheng med Heddelandsfolket Lenke og som gjelder NomelandBrevet er vanskelig å tolke men slekta i Setesdal har tydeligvis Nomeland som en slags fellesgods og det spørs om ikke. Jeg har ikke undersøkt nærmere hvilket Nomeland det er snakk om.Nå har en Are (Olafsson) Heddeland (Vestre) i 1624 følgende jordegods (Odelsmanntallet nr. 1125)Odelsgods: Heddeland 1 1/2 h 7 1/2 h og 7 1/2 eng. og Vatne og Suvatne 17 1/2 eng (Holum)Giftningsgods: Mannaråk 1 h 4 eng og (?) Nomeland 1 hud.1 1624 finnes også en Vrei Manneråk med 1/2 hud odel i Vigmostad. Vrei blir drept av Simon Klepp av Nome-ætta i Øyslebø i 1627 (så vidt jeg husker)Problemene rundt Manneråk gjør det vanskelig å avgjøre om Ares part i Nomeland er giftningsgods eller odelsgods. Som du ser har Manneråkslekta også forbindelser til Vigmostad, hva om Vrei er sønn/svigersønn av Are Olafsson? Kfr. opplysninger fra 1609 om Ares eie i Vigmostad.Ulf Laudal har også 1 hud 4 eng. giftningsgods i Manneråk. Har han også en part på 1 hud som er gått videre i en eller annen gård? eller skjuler det seg blandt odelsgodset (OM nr. 1138)ManneråkHeddeland/Vigmostad og derunder Nomeland er problemer som jeg har i bakhodet. Hvilken gård Nomeland det gjelder (1624/1552 og lenge før) må undersøkes. Det er tre stykker.De indisier jeg sitter inne med tyder på forbindelser Eigeland/Kvinesdal-Lyngdal-Vigmostad-Manneråk/Øyslebø-Heddeland-Øyslebø og Setesdalen.I tillegg kommer Torleiv Odde som jeg av forskjellige grunner har en kvalifisert gjettning må være Odde i Oddernes, i dag Kristiansands bys grunn. Dvs forsvunnet gård.Man har vider DN XXI, nr. 220: Sammendrag: Håkon Valtjovsson, prest på Tveit og korsbror i Stavanger, og Gunnar Ormsson vitner at Aslak Askjellsson solgte Egil Ulvsson, som hadde ombud fra Torbjørg Aresdotter, 10 månedsmatsleier i Nordre Skåmedal (i Bygland) og fikk full betaling.Brevet er utstedt på Haanes. Og Haanes er kjendt.For så å gå tilbake til det du nevner om giftemål utover dalen før 1600. man kan ikke utelukke noe, man må se etter de små opplysningenene.Og så kommer en oppgave: En tid før 1624 ble det fra en gård i Lyngdal solgt en part i Aske til Setesdalen.Finn gården, selger og kjøper. Et forskningsprosjekt er: Adgangen til selger.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

En liten inkurie vedr. 'gåten' skal være Austad under Lyngdal

[Gjest Olav Harstad]

Takk for et grundig svarJeg har innspill angåendet brevet i DN b.XXI s.651, dvs. brev fra 1542 ”3 lagrettemenn i Setesdal kunngjør forskjellige vitneprov om eiendoms- og odelsretten til Nomeland (i Valle).” Saken gjelder eiendomsretten til Nomeland i Valle. Targjer Tollaksdtr hermde at i den tid Torjus Aslakson gifte bort sin datter Targjerd til Odd skilde han unna Nomeland og en fri bunad. Odd svarde at då skiller jeg også mitt gods unna. Da spurde lagrettsmannen Kjetil Torgeirsen Gunnstein hvorfor han gjorde dette byttet med Arne i Tveiten og Nomeland. Gunnstein svarte at hadde han ikke fått dette byttet hadde han ikke vært odelsmann til Nomeland, han hadde hørt at Ragne Taraldsdtr hadde sagt at Steinar tar det likevel etter vår død. De fleste personene som omtales lar seg identifisere. Det er snakk om Torjus (Torgils) Aslakson (ca- 1450-) som satt med odel til Nomeland og var gift med Ragna Taralsdtr Eigeland. De hadde barna Gunnstein og Targjerd som omtales her. Gunstein fortsatte å bo i Valle. Targjerd ble gift med Odd og de flyttet ut, men hvor er uvisst?. Den Arne som Gunnstein byttet gård med var Arne Bjørnson Tveiten/Nomeland (ca. 1480-). Flere av barna hans flyttet til Sirdal. Den Steinar som muligens kunne ta Nomeland på odel var Steinar Gunnarsen Homme (ca. 1480-). Lagrettsmannen Kjetil Torgeirsen var Kjetil Torgersen Rygnestad (ca. 1500-). Hvem Targjerd Tollaksdtr som vitna var kan jeg ikke finne. I Hylestad i Setesdal har vi ei Targjer Tollaksdtr Nomeland (ca. 1470-). (dvs en annen Nomeland gård). Av de tre lagrettsmennene som nevnes har vi Torjus Aanundson Homme (ca. 1500-), Tore Halvorson (har ikke funnet) og Torgeir Falkeson (usikkert med trolig far til Kjetil Torgersen Rygnestad).Ang. Salg av del av Aske til Setesdalen fra en gård i Austad i Lyngdal. Gitlaug Svendsdr Eigeland g.m. Are Markussen Fidje arvet en del av Aske godset. De hadde iallefall to døtre. Den ene ble gift med Peder Reidulvsen Skoland, den andre med en Simon Tollefsen. Peder Reidulvsen Skoland hadde datteren Torborg g.m. Gamel Olsen Austad (ca. 1530-). Peder Reidulfsen står beskrevet i Lyngdal boken II side 140. Trolig at etterkommere hans satt på del av Aske godsen og solgte det ut. Når og fra hvilken gård tar tid å finne frem. Jeg sitter på Lyngdal boken av O.Lian men den dekker ikke Austad.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det er Bjørn Sommundsson (Sigmundsson) Prestjord, gnr. 44 i Austad som en gang før 1624 må ha solgt 4 huder i ASke til RIke-folket. I et brev fra 1631 ble salget stadfestet og en 'wet' i Vaule ble overdratt til Germund Rikes sønner for 20 rdl. (Opplysninger fra Austad II)SOm sagt har jeg ikke gått dypt inn i materien og heller ikke brevet fra 1542 bortsett fra den muligheten som ligger i Nomeland. Det er som du nevner et aspekt ved dette brevet at vi ikke kan lese ut av det hvor lenge det er siden Torgils Aslaksson og Ragna Taraldsdotter levde. Sansynligvis er hun søster til Ingeborg Taraldsdotter.Jeg må imidlertid se nærmere på dette, bl.a kronologien og hvor Torbjørg Aresdotter n. 1400 faller inn i bildet. Jeg mistenker henne for å være gift med Torgils Aslaksson og at hun er av Setesdalsslekt på bakgrunn av kjøpet av Nordre Skomedal.Jeg tror ikke du skal til Hardanger for å finne Torleif Odde, hva med Odde i Oddernes? Foreløpig har jeg ikke noe som underbygger dette.

[Gjest Olav Harstad]

Refererer til sitatet nedenfor fra Per Seland:”Toralde hadde to døtre som ein kjenner. Desse to arva Øvre Egeland og garden Aske på Mosterøy, som faren hadde bytta til seg. Ingeborg heitte den eine. Ho blei gift med Svend Nilsen, og dei budde på Øvre Egeland. Den andre veit ein ikkje namnet på, ho blei gift med Gunsten Torgilsen fra Valle i Setesdal og har stor slekt etter seg i Setesdal og Ryfylke. Ingeborg Toraldsdatter og Svend Nilsen blei skilde rundt år 1491. Ingeborg flytta da til søster si i Valle. Det ser ut til at Svend blei sitjande på Øvre Egeland. Av barna til Svend og Ingeborg kjenner ein bare ei datter, Gitlaug Svendsdtr.. som blei gift med Are Markussen Fidje i Lyngdal, nemnd 1521. Dei åtte m. a. halve Øvre Egeland. Gitlaug og Are hadde ei datter som blei gift med Somund Tollefsen som budde i Lyngdal, og ei anna datter som blei gift med Peder Reidulvsen Skoland, også fra Lyngdal. ”Den Somund Tollefsen som han nevner er Somund som bodde på Årnes i Lyngdal. Han er nevnt fra den store rettsaken om gården Oftedal i Lyngdal. Somund Årnes og Peder Reidulvsen Skoland hadde i 1567 opplatt en søsterpart i Oftedal til brødrerne Amund Toresen og Rodgjerd Toresen Lunde. I et brev fra 1577 vitnet Laurits Somundsen at hans kone hadde sagt at Amund Årnes og Peder Skoland kjøpte en del av Oftedal av nevnte Laurits.Noen som kjenner mer til slektsforholdene kring Somund Årnes?

[Gjest Knut Fjogstad]

Det er noe relevant info i dette temaet, bla. finnes navnet til den andre søsteren som het Ragna i innlegg nr.6.LenkeMvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Innlegg 40Per Seland tar feil: Han har vurdert slektskapsforholdet kun ut fra dette brevet:DN VI, nr. 622: Tre Lagrettemænd i Hvinesdal kundgjöre en Overenskomst mellem Svein Nilssön og Gunstein Thorgilssön, hvorefter den sidste skall beholde Halvparten af Ask (i Rennesö), fordi han underholdt Sveins Hustru Ingeborg Thoraldsdatter, der havde fledfört sig til ham, hvorimod Svein skall beholde, hvad Ingeborg fik i Ekeland efter sin Fader.Ut fra dette brevet allene er ikke Selands konklusjon ufornuftig. Jeg hadde den selv i utgangspunkitet. Men etter å ha sett dette i sammenheng med brevet nevnt i innlegg 38, som jeg har visst om i lang tid, men sett det i annen sammenheng (Heddeland i Øyslebø)Ingeborg hadde flerfødt seg til nevøen.Valle-bøkene har forøvrig en grei gjennomgang av dette.Der jeg imidlertid stiller spørsmål ved framstillingen av Rike-ætten gjelder det den Aslak Hergilsson/Aslakar Hergiulsson som settes som stamfar LenkeDN IV, nr. 893, 1444 Valle i Setesdalen.Hva om 'þ' er blitt til H og 'o' er blitt til e ved transkriptet av dette dokumentet på skinn i Aust-Agdermuseet?Da blir navnet Aslak Torgiulsson og det passer unektelig mye bedre inn som far til Torgiuls Aslaksson?

[Gjest Olav Harstad]

Navnet Herjus kom til Setesdal med Aslak Herjussen Klauvereid, født ca. 1570 i Skafså Telemark. Han ble gift med en datter av Asbjørn Hallvardsen Rike, dvs. en etterkommer av nevnte Torjus Aslaksen. En Herjus Ose n. 1600 talet er trolig en etterkommer. Jeg kan ikke finne Herjusnavnet nevnt i Setesdal før 1570, med unntak av DN brevet nevnt ovenfor. Dette kan muligens tale for å brevet er feiltolket?

[Gjest Kristian Fjeldgård]

Jeg har en tid samlet litt stoff om navn som er av betydning på Agder og hvor det tydelig at disse opptrer som betydelige personligheter.Et slik navn er Aslak. Det såpass vanlig at det er vanskelig å skille ut ætter/familier, men jeg har en arbeidshypotese for noen omkring 1400.Utgangspunktet er den Torbjørg Aresdotter som i 1400 kjøper 10 mml i Nordre Skomedal. Hun må være enke etter en Aslak.Når jeg setter opp en del etterkommere etter henne er det ut fra mange sammensate opplysninger som hver for seg ikke nagler dem sammen, men setter opp en sammenheng. Det vil føre for langt a ta det her men her kommer de:Torgils Aslaksson n 1422 kjøper Floke/Seland sammen med sønnen Are Torgilsson som i følge Øyslebøboka er opphavet til slekta på Vestre Heddeland. ETter det jeg kan se av dokumentasjonen tilforlatelig.Torgils har ytterlige en kjendt sønn Aslak Torgilsson/Hergulsson som er stamfaren til Rike-ætta som vi kjenner den.Jeg ser to mulige tilknyttninger mellm Heddeland og Valle (S): Det er at ovennevnte er identisk med denne fra 1451: DN I, nr. 817: Biskoppens oficial i Stavanger kundgør en dom av 6 prester og 6 legmenn hvorvid Torgils Aslakssøn tildømmes en del av gården Upsal i Valle Sogn (Setesdalen), som presten der Gunnar havde tilegnet seg.I dag plass under PrestegårdenDen andre jeg finner er Are Heddeland i odelsmanntallet for 1624 som står oppført med 1 hud i Nomeland.Det første alternativet er Nomeland i Hægeland som utarbeiderne av Odelsmanntallet har fallt ned på Nomeland i Hægeland hvor andre ikke er oppført i 1624, men hvor Tiøll Listad og Iffuer Nomeland har hver sin hud i 1647. Jeg ser ikke noen umiddelbar kjendt mulighet til arv fra Are Heddelandtil noen av dem, selv om det er en indirekte mulighet via Vrei Mjølhus til Tjøl Listad.Dette kan være Heddelandsfolkets andre forbindelse til Setesdalen.Hyllestad i Valle virker vel plassert, mens det Odelsmanntallet for Nomeland i Hyllestad mangler en hud i 1624. 3 huder, men 4 i 1647 og her er det med medeiere.Den andre Aslakssønnen mener jeg er far denne n 1560:DN XXI, nr. 1091: 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget vitner at nørdre garden i Skåmedal ifølge gamle odelsbrev har vært Torlak Bjørnssons rette odel, og gjør rede for hans etterslekt og for eierne av Nørdre Skåmedal etter Torlaks død.Tollak Bjørnsson hadde en sønn Bjørn som eide Nordre Skomedal, og etter hans død kom gården i Rike-folkets eie. Men Tollak hadde og en datter Ingeborg som hadde en sønn Peder Gunnulfsson som hadde en svigersønn Gunnar Sveinsson som sammen hadde kjøpt sin egen odel i Nordre Skomedal av Gunstein Torgilsson på Rike X mml hver seg og nu er vi Gunnulf Gunnarsson og Orm Gunnarsson Tora Pedersdotters sønner rette odelsfolk til Nordre Skomedal.Bjørn Aslaksson er nevnt som lagrettemann i 1435: DN XXI, nr. 352: Kungjør sammen med to andre vitnesbyrd om æreskrenkelse. 2 av 3.Nr. 3 og 4 har vi her fra 1444:DN IV, nr. 893: Presten paa Valle Gunnar Thoraldssön og to Lagrettemænd kundgjöre, at Andres og Gunnar Aslakssönner solgte til Aslak Hergilssön 10 Maaneds- mats Leie i nordre Skamedal i Byglands Sogn, Setersdalen.Hva er mer naturlig enn at en nevø kjøper? når han i tillegg eier 10 månedmatleie fra før.Gunstein Torgilsson på Rike selger nemlig 20 mml bekreftet ikke bar i 1560, men selve salgsdokumentet finnes og.En mulig femtemann er Styrmer Aslaksson nevnt i Lyngdal1390: DN VII, nr. 323: Haavard Jonssön, Prest paa Aa i Lygnedal, og to Lagrettemænd kundgjöre, at Nerid Thorbjörnssön med Samtykke af sin Hustru Ingebjörg Gautsdatter solgte til Rolf Thorgeirssön ni Maanedmads Leie i övre Vikingeland (Vigeland) i Valle Sogn med yderligere Sikkerhed i Nefstad i Konesmo Sogn. Nr. 1 av 2Også nevnt avdød i 1429.Han virker noe gammel og jeg anser ham som usikker, men det underbygges av at også Are Torgilsson kungjør om Øvre Vikingland, Øvre Vigeland i Audnedal 1452:DN VII, nr. 446: Tre Mænd kundgjøre, at Skogdrif Thorsteinssön med Samtykke af sine Sönner Thorstein og Svein solgte til Thorgrim Bjørnssön ni Maanedmads Leie i övre Vikingeland i Valle Sogn og oppebar Betalingen.Så vil Skogdriff-navnet vise forbindelsen til Haanes/Øvre Strømme 1400 og utover hvor man finner ovennevnte Torbjørg Aresdotter nevnt med fullmektig, sam Halvar og Asbjørn som eier av Øvre Strømme.Jeg har ikke fått sett nok på senere eiere av Noemlands gården i Valle og deres avstamming. Det jeg har notert meg er at det mangler en hud i Nomeland i Hyllestad i 1624. Den kan være på Heddeland.Er det sikkert av Nomeland i brevet fra 1542 er Nomeland i Valle?Den Are Bjørnsson nevnt i samme brevet, og i Vallebøkene sagt å skal være nevnt fra 1506 til 1569 kan vel umulig være samme person selv om han behandles som det i Vallebøkene?Sammenfatter man det i en tabell ser man at det finnes en sammenheng, slektsforholdene trenger ikke være så nære som jeg sier. Det det viser er at man for disse slektene ikke må være redd for å gå ut over de lokale grensene. Ferdselveier i gammel tid og gamle tinggrenser hvor folk møttes langveisfra gjorde sammen med resultetet av Svartedauen at ekteskapsmarkedet på AGder var vidstrakt.

[Gjest Olav Harstad]

Takk for en fin oppsummering. Mye interessant her. Kommer etterhvert til å se mer nøye på det.Når det gjelder brevet fra Valle fra 1542 så gjelder det helt sikkert Valle i Setesdal, pga. personer som nevnes faller naturlig inn i sammenhengen. Den nevnte Arne i Tveiten som byttet til seg Nomeland, har blitt vel dokumentert. Noen etterkommere av han overtok Nomeland. Se m.a. denne link [url="http://www.salthe.com/tor/slekt/333.html>http://www.salthe.com/tor/slekt/333.html Sak fra domkapitlet

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til innlegg 40 om SOmmund/Sigmund Årnes: Kan Sommund Årnes være identisk med far til Bjørn Sommundsson Prestjord i Austad som en gang mellom 1611 og 1624 selger 4 hudleier i Aske og 1 vete korn i Vaule i Mosterøy.Ifølge Austad II skal far til Bjørn være en Somund 'fasse dal' antydet til å være Fåsdal i Gyland.Sammenholødt med opplysning i Lyngdal II om Årnes og saken om Oftedal hvor Sommund Årnes nevnes sammen med Peder Reidulfsson SKoland (og Gammel Austad) og odelen til Bjørn Sommundsson i Aske og Vaule tyder det på at Sommund Årnes er far til Bjørn Sommundsson.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til 45Jeg har kommet for kort i registrering av dokumenter i Setesdalen til å komme med endelige konklusjoner, men når du nevner Olav Agvaldsson som i 1506 selger i Bø falt det en liten klaff på plass:Far til Are Bjørnsson Vestre Heddeland som ble drept i 1533 DN XIII, nr. 602 hvor bl.a. Aasmund 'Awaldsson blir nevn som Ares farbror. Det vi har her er Aasmund og Bjørn Agvaldssønner.Søker man på Agvald i Diplomatariet får man mye spennede forbindelser å nøste i.Det viser at det klart finnes både eldre og nyere forbindelser mellom Heddeland-Setesdal-Telemark og så Lyngdalsområdet.Så er spørsmålet: Hva kom først - egget eller høna?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til innlegg 1I Valle IV s. 22 kom jeg over følgende opplysning: Jon Gunnulfsson var i 1579 på Ose og senere på Nordre Skomedal ifølge Byglandsboka.Jeg har funnet fram følgende dokument:Sammendrag: 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget vitner at nørdre garden i Skåmedal ifølge gamle odelsbrev har vært Torlak Bjørnssons rette odel, og gjør rede for hans etterslekt og for eierne av Nørdre Skåmedal etter Torlaks død. Kilde: Original på pergament, tilhørte Olav J. Neset, Bygland, 1943. 3 segl-remmer.XXI, Nummer: 1091.Dato: 1. februar 1560. Sted: Skåmedal.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollumm mannum Them som thette breff see heller høre lesze Sender roar rolleffssøn Jorundhe Swenungssøn och Euinder asgautssøn Sworne Lagrettis men y Raabyggelagen Q. g. och sina kunnucth giørende att theth osz vitterligth er och vy aff gamlum odals breffum theth haffuer hørdh Lesith ffor osz, att nørre gaarden y skamedal haffuer varith Tollack biørnssøns Rette odall aff heden hughen1, och hade fforde tollack biørnssøn en søn som heyth biørn tollacssøn, och en dotter som heyth Jngeborgh tollax dotter, och benemde biørn tollacssøn ffulde forscriffne *nerre skamedal effther syn saluge faders død y syn tiid, Och syden kom forscriffne Jordh nørre skomedal vnder riges mend som ligger y valle kyrge sogen och y setterdall, Och saa hade Jngeborgh tollax dotter fornemde biørns søster en søn han heyth Peder gunulffssøn, och Peder hade en maagher heith gunnar Swenssøn, køpthe saa fforde Peder gunulssøn och gunnar swenssøn hans maager syth egedh odal nørre skaamedall aff gunsten torgiulssøn paa Righen ygen :x: mamateleghu hwar theres Och nu ere vy effther scriffne gunuff gunnarssøn och orm gunnarssøn Tora Peders dotters sønner, *so mj gunnar svenssøn otthe, och ere wy ffor gudsens sandingen Rette odals men tiill forscriffne Jord nørre skamedal, som vor[e] odals breff beuisser och *formedler, Att saa i sanhet er henghe vy forscriffne vore Jnsegle neden fore thette breff som giord er a skaamedal in profesto purificotionis marie Anno dnj. m d l x 1 h2 usikker. tilbakeKonsentrert og normalisert blir det slik: Tollak Bjørnsson hadde en sønn Bjørn som eide Nordre Skomedal, og etter hans død kom gården i Rike-folkets eie. Men Tollak hadde og en datter Ingeborg som hadde en sønn Peder Gunnulfsson som hadde en svigersønn Gunnar Sveinsson som sammen hadde kjøpt sin egen odel i Nordre Skomedal av Gunstein Torgilsson på Rike X mml hver seg og nu er vi Gunnulf Gunnarsson og Orm Gunnarsson Tora Pedersdotters sønner rette odelsfolk til Nordre SkomedalJeg kan ikke forstå det annerledes enn at Jon Gunnulfsson Ose/Nordre SKomedal er sønn av Gunnulf Gunnarsson og den Knut Ormsson Ose som Knut F. innleder med er sønn av Orm Gunnarsson.I tillegg passer Tollak Bjørnsson inn i sammenhengen som en av arvingene etter Torbjørg Aresdotter, gm en Aslak og Tollaks far denne: Bjørn Aslaksson er nevnt som lagrettemann i 1435: DN XXI, nr. 352

[Gjest Olav Harstad]

Vi har Gunnstein Torjussen Rike f. ca. 1480 (som solgte odel i Nordre Skomedal b.XIII s.149, 1512) Dattera Gro Gunsteinsdtr var gift med Hallvard Ulvson Deres datter Ingeborg var gift med en Tjodgeir. Dattera Gro Tjodgeirsdtr var så gift med en Jon Gunnuvsen Skomedal (f. ca. 1550). Slik kom Rikefolket inn igjen på N. Skomedal. Jeg mangler kildene til dette og jeg sitter ikke på Bygland bøkene – men denne Jon Gunnuvsen er vel den som er nevnt ovenfor? Ang. Rikefolket kan en lese noe her [url="http://membres.lycos.fr/oharstad/valle/rikefolket.htm>LenkeDet er blitt skrevet en del om Kvåleslekten i Bygland. I den forbindelse er der en del referanser til de nevnte personer på Ose og Skomedal. F.eks. Ca. 1546 kom Jørund Olavson Kvåle for skade «wforsynio» å drepe Peder Gunnulvson Ose i Bygland. Kong Christian III utstedte landvistbrev den 16. juli 1546 [DN-IV-826], og i et brev fra 1654 [NHKI En relevant web-link her

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Dersom du leser brevet jeg siterer i mitt innlegg 48 ser du at at den Gunnar Sveinsson Kvåle som nevnes i den lenken du har: http://www.salthe.com/tor/slekt/336.html sansynligvis er identiske.Brevet viser at selv om det etter min mening er samme ætta (se ovenfor) så kom ikke Rike-folket inn på Nordre Skomedal med Jon Gunnulfssons ekteskap med Gro Tjodgeirs/Tjostolfs-dotter, men sansynligvis hadde Gunstein Torgilson nevnt i 1560-brevet om Skomedal også egen odel ved siden av den parten han hadde overtatt fra Bjørn Tollaksson.