Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Knut Fjogstad

[#14849] Knut Ormson, på gården Ose og samtidig Lensmann i 1593 Bygland, Setesdalen

Recommended Posts

Gjest Olav Harstad

Ja, m.a i brevet innlegg 48 så tyder det på at Rikefolke hadde gammel odel i Skomedal. Spørsmålet er om Tollak Bjørnsons far er Bjørn Aslakson. Denne Bjørn må vel vere født kring 1400?Her er noen nye linker som kan være av interesse. I DN b.XII s.169 er et brev skrevet på Sannes i Bygland 1437, om omtaler at Orm Bjørnsen og Torger Arnesen kom overens om arven seg imellom etter Targerd Gunnarsdtr, som var kona til Torger Arnesen og Orm sitt søskenbarn. Dvs. Bjørn og Gunnar var brødre. Link: [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10658&s=169&str=>Lenke Her er noen navnelikheter til folket på Skomedal, men jeg klarer ikke å lokalisere noen av dem.Orm Bjørnsen er også nevnt i b.VII s.370 LenkeEn Orm Gunnarsen er nevnt i b.IV s.600

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg har de siste ukene vært gjennom Valle-bøkene I-VI.Jeg har også tidligere vært innom en del av de brevene som finnes i DN.Nå har jeg ikke regsitrert alle DN-diplomer fra Valle eller Setesdalen.Tar jeg utgangspunkt i slekten på Rike får jeg ved en hurtig oppsumering et eiendomskompleks som favner om bl.a Rike, Viken med Opsal, Harstad, Berg(e), Nomeland og Nordre Skomeland i Bygland.Forbindelsen til Berg Harstad ser man av Jorun Torgilsdotter n. 1545-47 i DN XI nr. 666 og DN IV nr. 1024. Hun må altså ut fra farsnavn og odel i Harstad være søster til Gunstein Torgilsson som også har odel i Harstad (som han selger).Denne forbindelsen er oversett.Mht Styrmer Aslaksson har jeg en Signy STyrmersdotter n. i 1404 da hun giftet seg: DN IV, nr. 740:To Mænd kundgjöre, at Tharald Uthyrmssön udlagde sin Hustru Signy Styrmesdatter Gaarden Thonstad i Stedet for ytre Sandsmork, som han med hendes Samtykke havde solgt.Signy regner jeg med er datter til STyrmer Aslaksson nevnt i mitt innlegg 44.Årsaken til at jeg nevner Tonstad i Bakke (Sirdal sogn) er at Arne Bjørnsson Nomeland (Valle) har en sønn Torkel ,som havner på Tonstad, fra sitt annet 'ekteskap' med Torbjørg Torrusdotter/Torolfsdotter.Fra sitt ekteskap med Astrid Helgesdotter har han han sønnen Bjørn som havner på Lunde i Øvre Sirdal.Bjørn har sønnen Torleif med døtre gift til Viken, og han selv er gift til Rike.Etter å ha sett nærmere på dette er jeg blitt styrket i troen på at ættefar til Rike-ætten er en Aslak Torgiulsson og ikke en Hegiulsson og at min oppsummering i innlegg 44 med 5 Aslakssønner er riktig.Det kan kanskje være riktig foreløpig å kalle ætten Torbjørg Aresdotters ætt/Aslak-ætten, hvori opptatt Rike-ætten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Harstad

Du kommer her inn på et tema jeg har jobbet en del med – dvs. systematisering av etterkommerne til Arne Bjørnsen Nomeland.Det som har forundret meg er hvordan de kunne komme i besittelse av det jordegodset de fikk i Sirdal, dvs. selveiergårdene øst for Sira, og også den rikdommen som etterkommere av dem viste.Det refereres til Sirdal gard og ætt i følgende link: [url="http://www.salthe.com/tor/slekt/386.html>http://www.salthe.com/tor/slekt/386.html Her blir det foreslått at jordegodset kom fra konen til Bjørn Arnesen Lunde. Jeg har notert at dette muligens var datter av en Knut på Uppstad i Hylestad. Stemmer det? Uansett er det vel naturlig at dette arvegodset kommer fra tidligere slektledd, og ikke via Bjørn sin kone?Det neste spørsmålet er hvordan Torkel Arnesen kom inn på vestre Tonstad b.nr. 12. Et resyme av hva som står om han i Sirdal gard og ætt er å finne i denne link: http://www.songdalen.com/slektshistorie/36.htm Igjen så er det nok et spørsmål om en ikke bør lete etter andre forklaringer?Ang. Styrmer Aslaksen og datteren Signy Styrmersdtr så er de omtalt i Sirdal Gard og ætt III, side 494. (har lagt inn teksten her: Lenke ) Relevante brev: (1). Øksendal 1404 Lenke (2). Lund 1404 LenkeUt fra dette virker det sannsynligt at Signy Styrmersdtr er datter av Styrmer Aslaksen, og ikke av Sokndalspresten Styrmer Bårdsen, som noen refererer til. Når det gjelder Tarald Uthyrmsen, så er nok har ( det sjeldne Uthyrm navnet) sønn av Uthyrm Eivindsen, født på Talgje i Ryfylke, og av Vestlandets mer formuende slekter. Sønnene Eivind, Steinar og Tarald Uthyrmsen bosatte seg i Sokndal, Rogaland. En god Sokndal link her http://www.sosialklubben.net/snw/slekt.htm m brev her

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg har ovenfor nevnt Are Heddelands eiendom i en gård Nomeland i 1624 som et mulig indisum på Heddelandsslektas forbindelse til Setesdalen. Hvilken gård dette var mente jeg var usikkert. Jeg mente at identifiseringen med Nomeland i Hægeland var usikker. Imidlertid fantes det indisier på en indirekte sammenheng mellom andre eiere i 1647, og det er klart at denne indirekte forbindelsen finnes.Forbindelsen må være som følgende:Vesentlig fra Øyslebø II har jeg følgende:Are Bjørnsson Vestre Heddeland ca. 1500-1533 har da han blir drept i 1533 to sønner, Olaf og Bjørn.Olaf Aressons sønn Are Olafsson er den som i 1624 sitter med 1 hud i Nomeland.Bjørn Aressons etterkommere er det større vanskeligheter med, men det antas at Sigrid gift med Knud Legsson Mjølhus/Gislefoss er has datter (s.314 f) Han er også muligens morfar til Sigmund/Sommund Stokkeland f. ca 1585. (Har ikke undersøkt, men kan være Laudal eller Søgne).I 1647 eier Tiøl Listad og Ivar Nomeland hver sin hud i Nomeland i Hægeland.I manntallene fra 1663-66 finnes på Nomeland en Sommund/Sigmund Tiødels. (64?) og i 65 Sommund Kiogesen 46 år. Det kan vel med stor sikkerhet antas at Sommund er sønn til Tjøl Listad, navneforvrengningene er ikke så store. Det betyr at Tjøl Listad vel er født omkring 1590-95, eller noe tidligere.Nå har Tiøl Listad også 1 1/2 hud i Listad (hele gården) i 1647. Listad blir i 1617 eid av ovennevnte Knud (Legsson) Gislefoss(Melhus/Heddeland), Tore (Legsson) Melhus og Torje Birkeland (ikke undersøkt nærmere, men vel i slekt).Om Knud og Sigrids etterkommere vites følgende:Leg Knudsson havner på Gislefoss, Jon blir på Heddeland og i tillegg har de en datter som er nevnt i 1646 i en odelssak ang odelsgodset i Heddeland.Jeg har ikke fått sjekket saken, men slik det er gjengitt i Øyslebø II, s. 316 tyder det på at brødrene opptrer på vegne av søsteren, enke eller med levende mann, hadde det vært en bror hadde det vært brorens arvinger som hadde vært nevnt. Tiøl Listad er forøvrig nevnt så sent som 1658 (Konsmoboka/Listad)Ser man disse opplysningene i sammenheng tyder det på at søsteren fra 1646 har vært gift med Tiøl Listad. Det finnes en felles adgang til Nomeland i Hægeland med Are Olofsson Vestre Heddeland, og gjennom Gislefoss-Melhus finnes det adgang til Listadfremdeles under forutsetning av at Iffuer Hægelands (1647) adgang til Nomeland fra Are Heddeland kan bevises. Imidlertid er indisiene på at Heddelands-ætten har hatt adgang tl Nomeland i Hægeland så sterke at det ikke synes nødvendig å se etter andre alternativer til Ares Nomeland-part enn i Hægeland.Hva er så oppnådd:Jeg har kunnet uteslutte forbindelsen i 1542 brevet-Nomeland til HeddelandFolk med slekt på eldre Nomeland i Hægeland og Listad i Konsmo får noe mere å sjekke.Jeg vil ut av nyskjerrighet skjekke Iffuer Nomeland, det finnes en Knud på N. i 1610+.Are Bjørnson n bl.a. 1542 og hans odel i Nomeland står åpen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Endelig har da Nomeland beveget seg på plass langt borte fra sin navnefelle i Valle Setesdal.Som det da nevnes er andre tilkoblinger i lavlandet å påtreffe - bla. i innlegg nr. 47 i vedlagte gamle lenke.LenkeDet som etterspørres omkring hvordan eiendommene i Sirdal er å kunne plassere fra - er en stor utfordring.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Var en tur på RA i dag, og sjekket da på Kildeskrift om det fantes noe om Nomeland i Hægeland for eventuelt å fine ytterlige forbindelse mellom Iffuer Nomeland og Are Heddeland.Det var ikke mulig å finne noe direkte, slik at ytterlige opplysninger eventuelt må ligge i andre kilder. Dvs at tilfeldigheter avgjør om det dukker opp.Det ssamme gjelder da den Knud/t Nomeland som er nevnt 1610. Navnet er i og for seg av stor interesse med tanke på navnene jeg har nevnt ovenfor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Det kan være greit å ha disse 3 alternativene lett hentbare via en lenke:LenkeMvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Jeg har studert Bygland b.3 uten å bli noe klokere.Men finnes det noen forbindelse til Aslak Markusson og broren Vrål(Rolv)Møskeland nevnt 1617 Birkjeland i Feda sokn i Lista.Far til brødrene Børge Kristoffersen Aubø, Klaus Kristoffersen Kåda og Hans Kristoffersen Fora, skal ha bodd på Birkjeland, Feda, Lista. Moren giftet seg opp igjen med Tore Besseson. Klaus Kristoffersen er 12.08.1623, kalt foged Anders Hansens tjener, fogd i Ryfylke gift med Ingrid Ormsdatter. Hvem kan faren Kristoffer være og hvem er moren. Anders Hansen hadde futegården Hesby fritt og byttet gård med Belest på Bru i Askje skipsrede. Anders Hansen skal ha vært fullmektig for Lars Sørensen fogd på Lista nevnt 10.09. 1606.før han kom til Ryfylke.Ref. Børge Kriftoffersson på Aubø og ætti hans av Asgaut Steinnes. Ætt og Heim 1969.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Kan du være litt mer konkret på hva du ikke blir klokere på?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Man skal ike stole på hukommelsen når det gjelder hva man har oversikt over.I forbindelse med Bjørn Sommundsson Prestjords salg av en part i Aske og også i Vaule en gang mellom 1611 og 1624 tenkte jeg i utgangspunktet på Peder Reidulsfsson Skoland gm datter til Are Markusson som eneste kartlagt etterkommere. Dette er kildebelgt i NHD ifølge Lyngdalsbøkene. Jeg har ikke sett nærmere på det om resonnementet stemmer.Da glemmer jed det jeg selv har kartlagt: Are Markusson har en annen svigersønn nevnt 1554:DN VI, nr. 782: Sammendrag:Thrond Ivarssön og Laurents Hanssön, Lagmand i Stavanger, afsige Dom imellem Sigmund Thorleifssön paa sin Vermoders Geirlaug Sveinsdatters Vegne og Arnbjörn paa Gille angaaende Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs Odel og af hendes Mand Are Markussön solgt til Kanniken Thrugels, Arnbjörns Broder, men nu tildömmes Geirlaug til Gjenlösning.Skrevet: Segmundt TolleffsennFra 1558: DN VI, nr. 791: Sex Mænd afsige Dom mellem Svein paa Birkheim og Kanniken Hr. Jon Gudthormssön paa Simon Thorleifssöns og Peter Reidulfssöns Vegne angaaende Gaarden Ask, der efter de fremlagte Breve tildömmes Geirlaug Sveinsdatter og Gro Gunsteinsdatter til Arv og Odel.Her er Gro Gunsteinsdotter Rike og:'Simon Tolleffszonn' og 'Peder Rewlszonn' og vi har som lagrettemann i Å:Sammendrag: Jon Simonsson, lagmann på Agdesida, Nils Jensson på Feda og 12 svorne lagrettemenn i Berg tingsted i Lyngdal dømmer i nærvær av Peder Huitfeldt, Norges rikes kansler, i tvist mellom herr Hoskold Olavsson, sokneprest i Lyngdal, og Christoffer Fallwater på Bringsfjord om laksehølen Åhølen i Lyngdalselva. Hølen tilkjennes presten med mindre Christoffer innen 12 måneder kan bevise sin påstand om rett til halve fisket.Kilde: Original på papir i Riksarkivet (fra Å prestearkiv). 12 påtrykte segl(bumerker), nr. 8 uten preg. En vidisse av brevet, av 13. mai 1570, følgermed (nr. 1143).Utdrag i Norsk Herredags-Dombøger 1. R. I, s. 248.XXI. Nummer: 1041.Nr. 10 av 12: Samunt tolleiffzonnog nr. 3 av Marcus oudensonHer har vi da Gro Gunsteinsdotter Rike, Peder Reidulfsson (Skoland) og Segmunt/Simonn/Samunt Torleifsson, utlagt Sigmund eller Sommund Torleifsson.Bjørn Sommundsson Prestjord selger en part i Aske og Vaule og må da helt klart være sønn til denne Sommund Torleifsson.Den Markus Audunsson som nevnes i 56 kan være en sønnesønn til Are Markusson Fidje, sønn til Audun Aresson som er nevnt i et brev fra 1564 angående en besiktigelse på Kylleberg. Jeg har det i avskrift men det er muligens i DN. Må få sjekket det med tid og stunde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Det du får frem her er av meget stor interesse.Noen ganger kan man dvele over f.eks. Rike's plassering på solsiden - det man fikk av sol på østsiden i Valle.LenkeKorteste veien fra Listalandet gikk forbi det katolske sted i Åseral og langs dalføret mot Valle.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Til 59. Det er vanskelig å finne forbindelser i nåtid.Fant en ref. der Birger Ubø er nevnt som eier i Aga. Er etterkommerne til Simon Tolleivson kjent?Det er jo også et spørsmål om hvem far til Torald, Bjørgulf Arneson var gift med. Det finnes nemlig en Sylfest Bjørgulfson, som tidsmessig kan være en sønn. Jeg har derfor av og til lurt på om han kan ha vært gift med en Jorunn Sylfestdatter. Videre har jeg lurt på om presten Gunnar Toraldson kan være bror til en Kjetil Toraldson. Men det er så sent, at jeg får finne ref. en annen gang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Til Knut.En ting er solsida, men midt i 'smørøyet' er det jo.Tenk på mulighetene for drift over heien, og på treff under beite i heiene-Ryfylkeheiene, Sirdalsheiene og Setesdalsheiene på vestsida, å så nordover på Hardangervidda. Indre Telemark var rett rundt hjørnet.Til Karin:Nå ble Agadelen makeskiftet bort i 1436, så den Aga-eiendel er ikke aktuell så langt jeg kan se, dersom det ikke skulle være en annen forbindelse.Sigmund/Sommund Torleifsson må ialle fall ha sønnen Bjørn Sommundsson Prestjord i Austad (Lyngdal). Der er det kjendte etterkommere.Det er også etterkommmere på Aske i fram mot slutten av 1600-tallet så langt jeg kan se.Har fotoer av en del diplomavskrifter fra Kildeskrift vedr. Aske som tyder på det.Siden jeg har 300 fotograferte sider fra sist besøk sier det seg at det vil ta tid og det har ikke høyeste prioritetNår det gjelder Jorun, Bergulf Arnessons kone tyder formuleringene på at ialle fall halve (?)Aske var hennes odel, hvorvidt delen i Aga som Torald Bergulfsson makeskifter bort mot den andre halvdelen i Aske i 1436 var henne eller hans odel er jo mer usikert, det er dette med høna og egget, hvem giftet seg til hvilken gård?Andre eierforhold i Nordre Tveit, Kambastad og Vaule må undersøkes, og det har en noe høyere prioritet.Jeg kom desverre til å mikse noe vedrørende MArkus Audunsson i mitt forrige innlegg. jeg har ham foreløpig som en brorsønn til Are Markusson.Den jeg tenkte på var Andor Aresson som var nevnt i forbindelse med Kalleberg, Kylleberg var feilskrift, men også en høyst aktuell gård i sammenhengen. Begge gårdene i Vanse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Vedk. Aga. Tore Sæbjørnson var gift med Marita Byrgesdotter, og hadde to døtre, Karen og Dorte. Datteren Karen, Kåda i Fister, g. 1 gang med Peder Toreson og 2 gang med Klaus Kristofferson Birkjeland i Feda, eide i 1624 2 lp sm. og 2 huder i Aga, som går over til søsteren Dorthe gift med Peder Saxe. (Ref. Om ætta til Sæbjørn Toreson på Nord Talgje. Asgaut Steinens. Ætt og heim 1956)Jeg skal komme tilbake til Kambestad. I gards-og ættesoga er navnet Haldor brukt, men jeg har kopi av et skifte, oppbevart i Riksarkivet som gjelder Kambestad, og der står det Halfdan.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Karin,jeg har nettopp funnet at det var Tore Sæbjørnsens sønn Tore Toresen som var far til Karen, i forbindelse med en annen debatt. Er det feil?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Hei, ja det blir feil.(hvilken debatt?)Det er to brødre Sæbjørn og Tore Toreson. Sæbjørn er far til Tore på Nord Talgje, Gudrun på Randa og Sissela på Bjørheim.Tore Sæbjørnson som er gift med Marita Byrgesdotter, far til Karen og Dorte.Gudrun Sæbjørnsdatter var gift 3 ganger, og har 3 barn med første mann, Halvar, hhv Knut, Torbjørn og Torbjørg. I 2 ekteskap blir hun mor til Alv Olafson, Skiftun, Sisella Olafsdatter, Foss Hjelmeland og Marita Olavsdatter, død barnløs. Det er ikke barn i 3 ekteskap.Sissela Sæbjørnsdatter skal ha vært gift to ganger, først med en Knut, deretter med Bjørn Larsen på Øvre Bjørheim i Strand.Dette iht Asgaut Steinnes, som har gjort et svært grundig arbeide. Asgaut Steinnes har ikke funnet etterkommere etter Tore Toreson, men jeg tror han har det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

hei Karin,nei jeg har ikke funnet det I en debatt, men i tilknytning til temaet i debatten om HØEG og PIIL.Nå har jeg nettopp fått tilsendt noen dokumenter i DEN saken, så da får jeg se hva der står.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Harstad

Til innlegg 58: vedr. Aslak Markusson og broren Vrål(Rolv)Møskeland nevnt 1617 Birkjeland i Feda. Deres foreldre var Markus Stålesen Egeland (ca. 1570-), sønn av Ståle Vrålsen Egeland, som igjen var sønn av Vraal Torgersen Egeland (ca. 1500-) gift med Gunhild Stålesdtr Aamodt. Alle disse bodde i Kvinesdal. Jeg kjenner ikke til at det skal være noen forbindelse mellom Vraal Torgersen Egeland (ca. 1500-) og Aga-Byre etten ved Tarald Bergulvsen Egeland (ca. 1440-). Imidlertid er det påfallende at bror til Vraal Torgersen heter Bergulv.Ang. Kristoffer Birkeland som var gift med Mette Børgesdtr: Iflg. Fedaboka s. 241 så var Kristoffer sønn til Klaus Lindland i Kvinesdal. Mette Børgesdtr var søster til Torgrim Hundingsland i Austad. Barn Klaus (1598-), Børge (1600-), Hans (1614-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Vi har vel vandret litt utenom Knut Ormssons stier (som vanlig) men jeg har identifisert 2 andre mulige sønner til Bergulf Arnesson:Det er for det første: Salve Bergulfsson nevnt to ganger:Sammendrag: Lister Lens Almue ansöger Kong Christoffer om at maatte faa sin forrige Sysselmand Hr. Hartvik Krumedike tilbage, da han har været hos dem en Dandemand, og forsvaret dem mod Fiender til Sös.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i danske Geheimarkiv. 2det Segl vedhænger.V, Nummer: 716.Dato: 4 April 1443. Sted: Kaavik.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Var wirdeligher herre her Cristoffer med gudz nadh Norghes Danmargs Swerges Vendes ok Gøta konung palantzgrewe paa Rin och hertoghe j Beyrn helsom wj jdhre ffatighe tiænare ssom byggia och boo i Lystho leen kærlighe med gudh och wara ødmyughe tiænisth. jdhrom herredom gørom wj kunnikth at herre Hartwigh Krommedyk war med oss som ein dandhe man [oc]h thakom wi honom gerna epter ty at han er oss eth godt fforswar som en ærlighen herre och dandheman som han och ær och haffdom vij och gerna sith at han haffde wareth nær oss en j dagh wm idher nadh swa tykthe lyffth wara for ty at hær komme manghe fram som oss vilia skadhe gøra till siøøss och ty bediom wj idre nadh wm at matthom ffaa honom ather till oss, och bedomss wj xij dande manne jnsigle for thetta breff som swa hetha, Leidolff Thorstenson Thorgher Thorsthenson Thorgrimer Biørnason Salffue Niclisson Thorbiørn Jhonson Jngwar Olaffson Thoree Anstenson Salffue Bærgolffson Olaff Gunualdson Arnee Thoraldheson Thoree Erikson ok Tyodwaldher Thorgerson. och till sanindh hengghiom wj var insiglee for thette breff som scriffuath ær aa Kaauik j Lystholeen anno dominj mo cdo xl tercio jn die sancti Ambrosii episcopi et confessoris.Tillegg: Bagpaa: Almogans breff af Liste til kung Cristoffer vpa her Hartigs wegne.ogammendrag: Andor Halsteinssön, Prest og Provst paa Lister, samt en Lagrettemand kundgjöre, at Hjarrand Reidulfssön og Salve Bergulfssön stadfæstede tidligere Overenskomster mellem Hjarrand samt Salves Fader Bergulf og Anund Rollaugssön angaaende Arven efter Ingeborg Sigurdsdatter, hvorved Hjarrand erholdt 51/2 Maaneds Matleie i Gaarden Kalleberg i Vansyn Sogn.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Danske Selskabs Saml. i Kbhvn. Seglene mangle.(Jfr. Dipl. Norv. IV. No. 882).VI, Nummer: 498.Dato: 23 Marts 1446. Sted: Vansyn.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollum monnum þeim sæm þettæ bref seaa ædher høyra sender Andoor Halsteinsson koorsbroder j Stawangre prest oc profwast vppa Listæ oc Þiodwalder Þorgeirsson sworen logrettis man vppa Listæ q. g. oc sinæ kunniktgerande at mit warom a Wansyne midwikw daghen nesta firir Maria messo j fasto anno domini mcdxl. sexto saghom oc høyrdom a handerband þeira en swa heita Hiarrander Reidhwlfsson af einne halfuo en af annare halfuo Salue Bergwlfsson. War þet þa vnder þeiro handerbande at Hiarrander oc Salue fyrnemfder stadfesto hwar adrom þa semio som Bergulfuer fadher fyrnemfs Salue oc Anunder Rollaugsson hafdo giort oc samt vm arfuen efter Jngebiorgo Sigurdedatter modor syster þeira med fyrnemdom Hiarrande a sonar sins vegna med þeim skilmalom som opnemder Hiarrander kendis at Eriker logman i Ryghæfylke oc fleire adrer godher men til lagdo at opnemdir Bergwlfuer oc Anunder skuldo forbettra med Hiarrande med nokkrom stykkom goodom yttermeir en þet fyrsto semio brefuet wattar. Oc þui frialsadhe nw fyrnemder Salue oc stadfeste opnemdom Hiarrande efter fadur sins semio oc forbettringh vj mamataleigho i nedrom hwsenom i Kallaberge er ligger j Wansyne sokn med ollum lutum oc lunnyndom som þer til ligger oc leghet hafuer fra forno oc nyo vttan gardz oc jnnan engo vndan skildo firir seer oc sinom erfwingiom oc epterkomandom. En Hiarrander opnemder stadfeste oc frialsadhe Salue opnemdom allæ þa peninge oc goodz laust oc fast som þratnemder Bergwlfuer fader opnemfs Salue laut j sit skipte efter fyrnemfde Jngebiorgho modor syster sino med semio som fyr seghir firir seer oc sinom erfvingiom oc ollom loglighom agongom. Til sannyn(de) her vm sette þratnemder Salue sit jnsigle med okkrom jnsiglomSå har vi den neste mulige sønnen. Torkiel Bergulvsson:Sammendrag: Fire Lagrettemænd kundgjöre, at Orm Sigurdssön solgte for sin Moder Aasa til Ingemar Geirulfssön 5 Matsleie i Gaarden Kylleberg i Vansyn Sogn, Helgeviks Thinglag paa Lister.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 42. No. 7. 1ste Segl vedhænger.IV, Nummer: 882.Dato: 2 Marts 1442. Sted: Vansyn.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollum monnum þeim sæm þettæ bref sea ædher høyræ sender Kaarl Arnesson Berghwlfuer Jonsson Anunder Rollaugsson oc Gamal Omundesson sworner logrettesmen vppa Liste q. g. oc sinæ kunniktgerande at þer warom meer j hia j stofwnne a Wansyne a ymbre sunnodaghen j fostunne anno domini mcdxl secundo saaghom oc høyrdom aa handerbandh þeiræ en swa heitæ Oorms Sighurdesson oc Þorkiel Berghulfsson af einne halfuo en af annare halfwo Jngemar Geirwlfsson. war þet þa vnder þeiræ handerbande at Ormer fyrnemfder mæd samþykt Þorkiel fyrnemfs fyre Ase moder sinæ selde fyrnemdom Jngemare h. x mataleigho j Kylloberge er ligger j Wansyne kirkiusokn oc j Helgewiik þingh aa mæd ollum þeim lutom oc lunnyndom som þer til liggiæ oc leghet hafuæ fra forno oc nyo vttan gardz oc jnnan engo vndan tekno frialse heimholle oc ollunges akærelause fra seer oc sinom erfuingiom oc vnder fyrnemden Jngemar oc hans erfuingiæ til æwærdelighæ eignær oc als odhals. kan oc yrnemd jord Kyllebergh fall værde ofnemdom Jngemare þa skal han biodhe fyrst fyrnemdom Orme æder hans erfuingiom vm þeir viliæ kaupæ fyre slikæ peningæ husælausæ som þratnemder Jngemar henne køpte. swa kendes oc ofnemder Ormer j fyrnemfdo handerbande at han hafde vpboret af þratnemfdom Jngemare fyrstæ peningh oc øfstæ oc alla þer j millom efter þui som j kaup þeiræ kom swa at honom væl oc fulkomlighæ aat nøgde. til meire visso oc sannynde þa sette ofnemder Ormer sit jnsigle mæd okkrom jnsiglom fyre þettæ bref er giort war a Wansyne a freadaghen efter sancti Mathias dagh a þy aare sem fyr seghir.Og så er det sammenhengene å sette disse i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Til KnutOg da er vi inne på Rafoss og Gase Torkildssons ætt med forbindelse til Vestre Skogsfjord/Halse og Augland/Oddernes og Skjævesland/Øyslebø, men det fører vel noe ut av Knut Ormssons lei, selv om det med tanke på Laksegårder er av stor interesse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Harstad

Med referanse til innlegg 60 ang. Bjørn Sommundsen Prestjord. Noen løse tanker rundt temaet om hvem faren Simon Tollefsen var. Dette går jo på Aga-Byre ætten om enn ikke Knut Ormsen direkte.Faren kalt Segmund Tolleffsen i 1554 DN VI, nr. 782 ( [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6515&s=812&str=>Lenke ) Simon Thorleifsøn, i 1558 DN VI, nr. 791 ( Lenke )Kan det kanskje være samme person den Sæmund Tollefsson nevnt på Lista 1528 (link: Lenke ), og også nevnt 1539 (link: Lenke ) som deltaker i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn da Gro Torsteinsdotter ble drept av verten Håkon.Kan Tollef Eivindson, som var tilstede på bryllupet på Hille i 1539, vere faren? Han er ellers nevnt m.a. ang. drap på Uthyrm Torolfson (link: Lenke ) Ang Uthyrm navnet så refereres til innlegg 53. Ellers har vi at Tollef Effwindson beregnet 25/4-1528, som nr. 4 av 5 lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, de penger som måtte betales for å løse inn Syrdal, Svinøy og alle tilliggende ødegårder (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal). tolløff Evinds dømte i 1536, som nr. 4 av 12 menn, i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Tolløf Evinssen fastsatte 22/5-1538, som nr. 5 av 12 lagrettemenn(?) i Lister len(?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal).Brevet ang. drapet på Halse 1539 gir en del interessante personopplysninger. Kjenner noen til at dette er dokumentert på noe vis? For meg er noe av innholdet litt uklart f.eks........ Dysze /l-/mend/-l/ ordh sorre Samwndh Torleffson Att han kom inndhe mett bodhe brwdgwmer, Then ene warr hoghen son, Then andhen warr bermoson. oc ffygh bermoson hoghen dhother, oc war Thett begis Theris brølloff................-Iallefall slik jeg tolker det var Sæmund Tollefsen forlover i dette blodige dobbeltbryllupet. Bermod giftet bort sin sønn med datteren til Håkon (brudeparet ikke navngitt). Dette er Bjermod Torstensen, født Østre Gare Spangereid, er nevnt i en rekke brev (liste her:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Det er en rekke ting som kunne nevnes i forbindelse Olav siste innlegg. Jeg skal forsøke å ta noen punkter, litt sprett og usystematisk:Først imidlertid litt om formaliteter:I forbindelse med eiendomstvister av forskjellig art er det ofte lagrettemenn oppnevnt av de to partene slik at det får mer art av dagens voldgift (kfr. forøvrig noen avvisningssaker i Agdesiden DOmbok 1636 hvor dette blir klart uttalt) det samme gjelder forøvrig ved jordesalg.Når det gjelder dobbeltbrylluppet på Hille, eller 'Blodbrylupet på Hille' forstå jeg brevet slik at Gro Torsteinsdotter som blir drep er den ene av brudene og søster til Bjermod Torsteinsson Østre Gare/Øvre Foss (i Kvås). Det står i og fos seg eksplisitt i brevet. Hvorvidt Torborg Torstensdotter også er søster er vel mer tvilsom, men mulig.Det var også Rødberg-folk tilstede Torgeir og Torkel på Rødberg og Torborg kan være søster til denne Torkel Torsteinsson Rødberg.Denne TTR nevnes også i et brev som kunne tyde på at det var ekteskap mellom Rødberg og Hille-folk det gjaldt fra 1556:Sammendrag: Fire Mænd bevidne, at Thjodgeir Gunnarssön paa Roland fredlyste Ödegaarden Saudland, og at Thrond Thorkelssön paa Rödberg bad Kongens Foged forbyde nogen Brug, af hvad der var frakommet Rödbergs Eiere i Gaardene Roland, Hilde og Ormestad (Valle og Halshaug Sogne).Kilde: Efter Orig. p. Papir paa Gaarden Roland i Undal. De paatrykteVoxsegl affaldne.(Jfr. ovenfor No. 786 og nedenfor No. 793).VI, Nummer: 789.Nå spørs det om noen av disse identifisringene av gårder er riktig. Fra en seglrem kjenner man til forbindelse mellom Stausland i Søgne og Rødberg. Stauslandfolket eide om jeg ikke husker feil i Ormestad i Søgne.Roland kan være Roland i Bjelland hvor man finner Skogdrifnavnet rundt 1600 og dette navnet kommer fram i forbindelse med Rødbergslekta og en forbindelse med Øvre Vigeland som må antas å ha hørt til slektens interessesfære.Hille er jeg temmelig sikker på er Helle i Holum.Det fremgår av et skifte på Skjebstad i Halse i 26.5.1633:Oluf Jakobsson på Skjebstad på egne, Amond Rugland, Peder Lunde og Willum Skjebstad på våre kvinners vegne, så og Omund Helle på egne vegne bekjendtgjør at de foretar et vennlig og kjærlig bytte og jordskifte om det faste gods som var og arvelatt til oss etter våre salige foreldre, Jakob Skjebstad og Bennt Omundsson på Rugland.Skjebstad i Halse sogn 3 huder, Helle i Holum sogn 1 1/2 hud, Foss i Bjellands bygd 1 hud og Ytre Øyslebø som Jon bodde på 1 geiteskinn.Det ble delt som følger: Oluf Jakobsson og hans tre søstre, Todne Rugland, Anne Lunde og Guru Skjebstad, som er barn av avdøde Jakob Skjebstad og av eldste broderlegg, skulle ha 2 1/2 hud og 4 engelsk i Skjebstad.Ommund Helle skulle på sin lodd ha 1 1/2 hud i Helle i Holum, 1 hud i Foss i Bjelland og 1 geiteskinn i Ytre Øyslebø, og fordi godset er så spredt skal han ha 6 engelsk i Skjebstad, med det vilkår at han ikke avhender disse seks engelske i Skjebstad til andre uten med salige Jakob Skjebstads arvingers aksept, og disse skal også kunne løse godset med penger eller gods.Etc.Erlige og forstandige menn Stian Lande, Bjørn Saanum og Salve HjortelandMerker etter 8 seglAnno 1643 den 18. august i Mandals tingstue da ting og rettergang var holdt, var dette brev lest og forkynt for retten og den menige almueRasmus Laursen Egen haand.(Ekstrakt kr.f.)Denne parten på 3 i Skjebstad huder må være den delen som ikke nevnes i odelssaken om Rødberg-godset i 1564: [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7335&s=842&str=>Lenkeog viser vel at Hille i denne sammenheng er Helle i HolumTil slutt Syrdal: Fra 1435 har vi dette brevet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Harstad

Ref. brev ang. Syrdal 1435. Jeg har samlet brevene som omhandler Syrdal (i linkene nedenfor) med den hensikt å forsøke skissere slektsforbindelsene til/fra Styrmer Aslaksen & Askild Torstensen (ut fra DN brev). Mitt utgangspunkt var brødrene Torulf (Oppåpte), Aanen (Kvåfjord) og Osmund (Håland) Toressønner f. ca. 1560 + kanskje en søster g.m. Tarald Kvanvik på Hidra (ref. bygdebok for Nes, Lilledrange). Foreldre er Tore Aanensen Syrdal og Ingeborg Gunnbjørnsdtr Kvåfjord. Far til Tore Aanensen er nok den Aanen Hugesen som først er nevnt i 1527. Da han sammen med Tore Gunnarsson på hans kone Steinvor Olafsdotters vegne, ble tildømt Syrdal (i Sør-Audnedal), da Steinvor ifølge det Anund Krok (=Anund Torgilsson ?) hadde sagt på sitt ytterste var nærmest odelsberettiget til Syrdal (DN VII nr. 636, Spangereid, [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7172&s=684&str=>Lenke ). Nevnt 1528 da lagmannen og 5 lagrettemenn beregnet summen Anund Hugesson og Tore Gunnarsson skulle betale Bjørn Ambjørnsson og Torolf Torsteinsson for Syrdal, Svinøy og alle tilliggende ødegårder (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal, link Lenke ). Sansynlig den samme Anwnd Hareg Hwyesønner oc Olaff Tomesson kjøpte 12/2-1535 hele gården Skoptevik (=Skofteland?) i Valle sogn i Foss tingsted av Asbjørn Jørgensson, som opptrådte på egne, sin fars og sin bror Nils´s vegne (DN VII nr. 715, Foss i Sør-Audnedal. Link Lenke ) Anu`d Huges dømte i 1536, som nr. 5 av 12 menn i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Anwnd Hwyesson kunngjorde 13/1-1544, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Sør-Audnedal, salg av Syrdal i Sør-Audnedal med underliggende ødegårder (DN VII nr. 762, Syrdal i Sør-Audnedal link Lenke ).Antar at Aanund Hugesen var gift med en datter av Tore Gunnarsen og Steinvor Olsdtr. Hårek Hugesen (Eikeland, Sør Audnedal) var nok broren. Han er nevnt i en rekke brev. Hårek var far til Hallkjell, Aslak og Huge Håreksønner og til Brigde, Gunnlaug og en ikke navngitt Håreksdatter, som i 1554 var på Eigeland der de skiftet jordegods seg imellom. Døtrene var trolig gift med Ståle Osmundsson, Guttorm Toresson og Torolf Håkonsson, som nevnes som deres ombudsmenn. Jordegodset det ble enighet om, var Skofteland og Grundeland [i Sør-Audnedal] og Skjævesland [i Øyslebø] (DN XXI nr. 999, Eigeland, link Lenke ). Det er naturlig av Tore Hugesen Foss gm. Sigrid Reidarsdtr er en annen bror. I tillegg er da Hildeborg Hugesdtr g.m. Hallvard Torgersen Ytre Egeland i Kvinesdal en søster.I noen slektstavler er far til disse 4 er antatt å være Huge Toresen Eikeland i Bjelland. Jeg har ikke funnet han i noen kilder - kilder??-Spørsmålet er og om/hvordan den Huge Håreksen nevnt i brev fra 1439 ang fiske i Kvina ( link: Lenke ) kan være i slekt med disse. Denne Huge Håreksen er vel den samme som i 1438 ga den første gaven til mensagodset ved Liknes kirke , dvs. da Huge Håreksen gav gården Jerdal (ref. Grend, gard og gård i Liknes, v/Brendalsmo, Styleager) Ellers er å merke at Huge navnet er brukt i VA i 1378, da Huge Bjørnsen kjøpte gård på Hidra (link: Lenke ) .Ang. Syrdal så antas at Tore Gunnarsen ble gift med Steinvor Olsdtr med odel til gården. Asbjørn og Gunnar Toressønner, samt Egil Toresen, nevnt i 2 brever 1544 (link: Lenke , link: Lenke ) er vel deres sønner. Hvordan Olav Thomassen kom inn på gården er uklart??Ang. Bjørn Anbjørnsen og Torolf Torstensen som måtte forlate gården i 1527, litt om hvorledes de fikk den i brev fra 1517 ( link: Lenke ) Torstein Sigurdsen i 1517-brevet var mulig far til den Torolf Torsteinsson, som i 1527 sammen med Bjørn Ambjørnsson ble fradømt Syrdal. En Aanund Torgilsen ser ut til ha sittet på Syrdal, og så gitt halve gården i gave til sin kone. Konen ble så gift opp igjen med Sigurd Jonsen. Det er vel så å forstå at to søstre til Aanen Torgilsen var gift med hhv. Torstein Sigurdsen og Bjørn Anbjørnsen. Ang. Bjørn Arnbjørnsen (+Tore Gunnarsen) så er han nevnt i brev 1516 ( Lenke ). Bjørn Anbjørnsen er vel den som senere er kalt Bjørn Njerve og som nevnt som lagrettmann i 1538. Ang. Torsten Sigurdsen så har jeg ikke funnet nevnt andre steder. Ang. Aanen Torgilsen er nok han sønn av Torgils Aanensen, nevnt i brev fra 1484 (

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Olaf TomasssonJeg har følgende hypotese om ham:Kronologisk kan det passe inn at faren Tommas er en Olafsson og bror til nevnte Steivor Olafsdotter med best odel i Syrdal.Olaf Tommasson kan være svigersønn til den lagrettemannen Gjest Skofteland som er nevnt 1543:DN VII, nr. 760: Tre Lagrettemænd kundgjöre, at Gunnar Thoressön solgte til Thorbjörn Thorbjörnssön Ödegaarden Stödle (i Undal) og oppebar Betalingen derfor samt paaviste ham Gaardens og Skovens Grændser mod Nabogaardene.'Huie Skopteland Nils Skopteland oc Gest Skopteland eidsuorne laugræthismend ij Fos thingstad ij Vndaell'Eikeland/Eigeland er et navn som går igjen rundt slektskretsen på Foss/SKofteland. Det har vel vært alminnelig antatt at det gjelder Ytre Eigeland i Audnedal - på motsatt side av Rødberg ved utløpet ved Snig, men det er ikke umulig at det kan være Eigeland i Kvinesdal kfr. Huge Håreksson.Skoptevik/SKofteland er nok Skoftevik i Spangereid.For tiden driver jeg bl.a. på med en del brev omkring Stokke i Spangereid fra RA. Det er en samling på drøyt 30 brev som gir en rekke opplysninger omkring slektsforhold i dette området.Det er forøvrig Par Selands artikkel i AHÅ nr. 41, 1962-63 som er referansearbeidet omkring disse slektskretsene, selv om man etterhvert har funnet andre innfallsvinkler som gir nye sammenhenger.Nå er det en viktig faktor man må ta hensyn til når det gjelder disse gamle slektene på Agder. Det er hva slags gårder de sitter med. Det er gjennomgående gårder med høy skyld pga av fiskeretter. Når øyene utenfor Syrdal blir solgt seperat er det ikke pga av naturen, eller noen gresstuster som sauene kan beite på, men fiskerettighetene. Det samme må gjelde Torolf Einarssons kjøp av Kåfjord (hele?) i 1358 og 64 LenkeDersom de 'fire pendingsleie' tilsvarer 5 1/2 mml vil gården være på 16 mml, noe som kan tilsvare 4 huder som den er på i 1617. Også her synes skylda å virke høy for en 'steinrøys' ute ved en værhard kyst, selv om Kåfjorden i seg selv ligger i le. Ved siden av sjøfiske etter laks kan det ha vært et hvalfiske, kfr. navnet i 1358/64: 'Hualfyrdi' Merke seg må også selgerne og at Torolf stiller Flørenes i Vestre Moland som sikkerhet for kjøpet.Et annet eksempel er Haddeland i Holum, 1647 skyld på 5 huder 2 engelsk, nærmeste en heiegård der den ligger vest for Sodeland, to gårder på 6 huder. Haddeland har felles lakserettigheter med Sodeland kfr. Holum-boka og de har nok vært en gård før 1325 da Haddeland er nevnt som egen gård (3x3 mml som antagelig er halve gården.Går man bak disse opplysningene ser man at disse slektene møtes på kryss og tvers og i forskjellige tidsepoker slik at det nærmest blir umulig å følge odelsgangen til en gård som Kåfjord. Hvor stammer Gase Frøysland 2 huder fra? Han er av Usland/Gangsaa-ætta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.