[#14849] Knut Ormson, på gården Ose og samtidig Lensmann i 1593 Bygland, Setesdalen

[Gjest Olav Harstad]

Et innspill ang. temaet Knut Ormson og hans slekt i Bydland og spesielt knyttet til gården Nordre Skomedal. Et spørsmål er - Hvem er den Gunnstein og den Gunnar som nevnes i brevet (nedenfor) fra 1459. --- b.XXI s.384 Sammendrag: 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget vitner at Gunnstein på Rindan eide 10 månedsmatsleier i Nordre Skåmedal i Bygland kirkesokn og Gunnar på Skåmedal 10 i samme gard, som er på 20 månedsmatsleier, og at de aldri hadde hørt noe krav på de 10 månedsmatsleier som Gunnstein eide. Kilde: Original på pergament, tilhørte Olav J. Neset, Bygland, 1943. Hullertil 3 seglremmer; det midterste segl bevart.Nummer: 502.Dato: 9. oktober 1459. Sted: Bygland.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum monnum þeim sem þetta bref se ædher høyra sender ioon salfuasson olafuer olafsson oc eiriker þorgeirsson q. g. oc sina kunnugt gerande sorner logretis men j robyghialaghom at þeth /l-/vitth/-l/ vitthnom meer oc vithom medh þesso waro ofno brefue at gunstein a rindhom athe x mamatho læigho jardhar j nordhogardhenom j skamodale sem ligger j byglanzs kirkiu sookn oc adhrar x gunnar a skamodale j sama gardhenom. er han oc inthe meira en xx mamatho leigha aller gardhren. hørdhom meer oc aldre nokrar akæror a þæær x mamatholeighune sem fyrnemdr gunzstein athe j skamodale. till sannindh her vm þa settom meer war insigli firi þetta bref er giort war a byglande tysdaghin neest eftir ste, birgitta dagh Anno dnj. Mocdlixo

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Den ene av dem er Gunnar Aslaksson Sammendrag: Presten paa Valle Gunnar Thoraldssön og to Lagrettemænd kundgjöre, at Andres og Gunnar Aslakssönner solgte til Aslak Hergilssön 10 Maaneds- mats Leie i nordre Skamedal i Byglands Sogn, Setersdalen. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Arendals Museum. Seglene mangle.IV, Nummer: 893.Dato: 1 Mai 1444. Sted: Valle.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom þeim sem þetta bref seia æder høyra sender Gunnar Þaralzsson prester at Vallar kirkiu a Sætre Jon Salfvasson Eirikar Þorgeirsson svorner logrettomen j Robyggia logom q. g. oc sina kunnigt gerande, þet meer varom j hia sagom oc høyrdom a er þesse heldo hondom saman sem sva heita, Andres Aslaxson oc Gunnar Aslaxson af eine halfvo, en af annare halfvo Aslakar Hergiulsson. var þet j þeira handarbande [ski]lt at Andres oc Gunnar fyrnemder [ken]niss þess at þeir hofdo selt jordh sina x mama[ta] leigo j nørstom husonom j Skamodale sem ligar j Byglanz kirkiu sokn fyrnemdom Aslakæ mæd allom þeim lutom oc lunnendom sem þer til þeira fyrnemdra iardar ligar oc leget hevir j fra fonno oc nyio vttan garz oc innan iiii honstafva j mellom oc engo vndanskildo frelst oc akærolaust fire huariom manne, sva kenniss oc fyrnemder Gunnar oc Aslakar Andresson j fullo oc logligo vmbode a fador sins vegna, at þeir hofdo heimpt oc vp boret af fyrnemdom Aslake huarn peingh heilan och halfvan fyrsta sall oc øfsta oc oll þer j mellom efter þy sem j kaup þeira kom fire þy gafvo fyrnemder Gunnar oc Aslakar adarnemdan Aslak Hergiulsson han oc hans ervingia kuittan lidugan oc ollungis akærolausan fire sig oc sinom efterkomandom oc ollom logligom agongom fire þessa fyrnemda jordh. til sannynda her vm þa settom meer vaar jnscigli fire þetta bref er giort var at Vallar kirkiu ipso die Philippi et Jacobi jn anno domini mo cdo quadraginta quarto.Gunstein kan jeg ikke plasser. Det er ikke Gunstein Torgilsson Rike, til det er han et par eldre generasjoner

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg gjør oppmerksom på at jeg beveger meg inn på veldig gjyngende grunn nå. Jeg har en konstelasjon rundt Nordre Skomedal som peker mot Lyngdal og Aslaknavnet samt Torgilsnavnet også der.En mulig kandidat til Gunstein kan være den Gunstein Aslaksson som vitner idette brevet - Jeg knytter ham i utgangspunktet til Årnes (Ormnes) i Lyngdal, men det trenger ikke være rett: Sammendrag: Tolv Lagrettemænd paa Lister afhöre i Nærværelse af Sysselmandens, Hr. Yrian Lafranssöns, Underfoged Jens Marteinssön en Del Vidner angaaende en Trette mellem Thorgeir Aressön og Jon Thorkelssön og erklære tilsidst Thorgeir uskyldig i Jons paafölgende Död (ved Drukning), men paalægge ham dog en Bod af 1 Mark Guld til Jons Börn.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Bergens Musæum (B. 9.) 7, 10 og 12 Segl(Bomærker)vedhænge utydelige.VI s.590, Nummer: 561.Dato: 26 Novbr. 1465. Sted: Vansyn.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom þæim sæm þettæ bref sea ædher høyra sendhæ Gunnar Biornsson Biorn Berghulfsson Eriker Gautsson Øyiulfuer Reidhersson Gunnar Þorersson Ankiel Þorkielsson Olafue® Þorbiornsson Arne Nadsson Þormoder Niculosson Osmunder Niculosson Þorbiorn Gunnarsson oc Sighurder Hiarrandhesson sworner logrettis men q. g. oc sinæ kunniktgerande at mit waarom a Bergs kirkiugarde j Lygnodale manedaghen nestæ efter Michialsmesso dagh anno domini mcdlx guinto oc þer þa j doom nemfder hiawerande Iæns Marteinssyni herre Yrians Lafranssonar vnderfaghitte syslomans a Listæ oconghom adrom godhom monnom af Þorgeire Aaressyni af einne halfuo en af annare halfuo af Þorbiorn oc Kaalle Salmundssonom oc Reidhulfue Þolleifssyni sem dømder waro till af xij logrettis monnom at wera loglighæ vmbodzmen barnanne Joons Þorkielssonar gud hans saall hafue at søkiæ til rette a þæire vegna lagh oc reth vm þet till rædhe som fyrnemder Þorgeir hafde giort fyrnemdom Joon Þorkielssyni vm Peters woku eftenne vm daghen er han druknadhes efter vm nattænæ. Nw sakar þess at þa komo firir oss loglighæ tilkraf ij skilriik vitne en swa heto Styrmer Þorgiulsson oc Alfuer Liotolfsson oc a book sworo med fullom eidstafue at þer waro þæir ner oc høyrdo aa at Þorgeir ofnemder drak Joone till swa seghiande wer heill Joon frægger frende myn gud hafue þins fadher saall han kende mek fyrst credo oc pater noster. En Joon ofnemder swaradhe honom swa huath speer þw mek nw þin fendens skøkæsson oc forrædhare, stryk w[t] af þekh þa marafudhone som þw hefuer j kinbeineno. Jtem kendest þa ofnemder Þorgeir at som þæir komo wtj garden bader at han sloo til ofnemps Ioon firir fyrsagd ordh eit hogh oc kom wider axlenæ swa at slat nider mædhær. En annet sem han sloo til honom kom a øxæskaptet millom handanne oc þer mædær skildost þæir aat efter þy som þæir honom till stodho er hia waro oc saagho vppa. Jtem gek þer oc fram þa eit skilriikt vitne en swa heet Euinder Osmundsson oc a bok swoor med fullom eidstafue at þa som opnemder Þorgeir (kom) after j garden at leitæ efter einom sæk at han kom ekke til ordz æder talz med opnemdhan Joon oc at han fylgde honom strax alt wt wm nofwene oc til griotgarden oc sidhen som han þwert ifuer aanæ efter pramen[o]m. En Styrmer oc Alfuer fyrnemder stodho efter vider griotgarden a moonom sagho at Þorgeir reid vppa Ormness brekko heim at tuneno. Jtem swor oc Gunstein Aslaksson fullan bokar eidh at Þorgeir kom firir dørnone som han laa a Ormnese oc spurde efter Þoro sinne vm hon wære nokot heimæ oc som han swaradhe honom at hoon war vtæ a stodlenom þa reid han strax norder or tuneno. Jtem gek oc fram skiellighæ quinne er swa heth Jngiebiorgh Omundsdotter oc swor a bok med fullom eidstafue at Þorgeir kom þer til Fitiar vm kweldet oc sagdes vilia riidhe vt til henne Þoro sinne en hon bad han þer vm swa lenge at han la þer vm nattene oc at hoon klædhe han af oc stod ekke vp vm mor- ghone efter fyr en høgt war sool vppa oc hon kom wt oc vekte han vp. Oc þy efter þesso forscrifuadho profue gengom mit saman tilkrafder oc ransakadhom þette efter waare bestæ samuisko oc swa afuer eins uordom at wy dømdom ofnemdan Þorgeir Aaresson quittan oc skuldalausan vm þær saker som honom waro til *lagger firir opnemdan Joon Þorkielsson nema høghare prof kan finnast. En af þy at Joons barn waro en j omægh oc at sætten skulde þess fastare haldast þa *skuldede ofnemder Þorgeir wyrde þæim med einne mark gulz j godhom peninghom oc luka henne þæim j einom sale vm Marteins- messo nest efter komande oc þer mædær helde þæir hondom saman oc lofuadhes alle til at halde þessæ sææt oc gierd wbrigdælighe. oc til sannynde settom mit okkor jnsigle firir þettæ bref er giort war a Wansyne tisdaghen neste firir Andress messo dag a þy aare sæm fyr seghir.

[Gjest Olav Harstad]

Gunnar Aslakson og en Gunnstein (ikke nødvendigvis brør) åtte hver sin halvdel av Nordre Skomedal i 1459. Et sentralt spørsmål - som ikke er svart på - er hvor Rindhom ligger. Står det noe i Bygland bøkene om dette? forslag til alternativ: * Rinden i Fyresdal: Ingen Gunnstein nevnt der på 1400-talet. Tallak Åvollson var bruker ca. 1480. * Rike/Rykeno i Valle: Navnelikhet taler mot at dette er Rike. Imidlertid er det et spørsmål hvorfor Torjus Aslaksen Rike og Ragna Taraldsdtr Eigeland kalte sin eneste sønn f. ca. 1470 for Gunnstein. Kan han være oppkalt etter en onkel som var død uten livsarvinger og som budde på Rike? * Rom i Lyngdal: Passer ikke med tolkning av at navnet kommer av ro (avkrok). Kan Rom ligge på en rind(grusrygg)? Gunnstein navnet ikke kjent fra Rom og heller ikke vanlig i Lyngdal senere - men vi har Gunnstein Aslaksen nevnt fra brev 1466.Gunnstein navnet ser ut til å ha vært utbredt (i tillegg til i Setesdal) spesielt i de vestre bygder av Agder f.eks. Kvinesdal. Imidlertid ser stamfar til alle Gunnsteinene i Kvinesdal ut til å være Gunnstein Vermundsen Årstøl f. 1594 i Fjotland.Et annet pkt rundt Nordre Skomedal er: Gunnar og Gunnstein eide hver sin halvdel på 10 månedsmatsleier i 1459. 15 år tidligare hadde Gunnar og Andres solgt tsv 10 månedsmatsleier til Aslak Herjussen/Torjussen. Det er vel denne delen Gunnstein satt på i 1459. I 1400 hadde Egil Uvson kjøpt 10 månedsmatsleier i N Skomedal av Aslak Askjellson . Egil hadde ombud fra Torbjørg Aresdotter trolig gm en Aslak. Spørsmålet er da hvordan odelsmannen Tollak Bjørnsen Skomedal født ca. 1440 nevnt i innlegg 48 ref. brev fra 1560 faller sammen med dette, og hvorfor det i brevet 1560 presiserres at Tollak Bjørnsen ikke tilhørte Rikeforlket, men at hele nordre Skomedal hadde blitt rikefolkets eie etter Bjørn Tollaksens død.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Punkt 1Jeg forstår 1459-brevet dithen at det er pretendenter/bedre odel til selgerne i 1444 som innhenter vitnesprov om odelsretten i 1459. Dermed henviser de 'beste' i 1459 på dem som solgte i 1444.Det kan jo selvfølgelig også være kjøperne som vil befeste sin rett.Beste odelshaver ved siden av Gunnar Aslaksson, Gunstein trenger ikke å ha vært nevnt i 1444, selv om det må sees i kretsen rundt selgerne i 1444. b.6, s.359 115,11. Rien. Udt. rí2en.Maaske Folkesprogets Ride m., Grund tvertover et Vandløb, grundt Vadested (af Ross anført fra Valdres og Hallingdal). Udtalen med lukt i kan dog vække nogen Betænkelighed ved denne Forklaring. Stedet ligger ved Laagen. Bla i Norske Gaardnavneb.7, s.393 57. Rinden. Udt. ri2nden. -- i Ryndhæna DN. X 226, 1497 Rinde St. 200 b. Rønnde 1585. Rinding 1585. Rinde 1593. Rinndenn 1602.1/1. Rinden [ASt. 161]. 1612. 1665. Rinden med Hadder 1723.Rindinn, best. Form af rindi m., langstrakt Forhøining, Jordryg (Indl. S. 70). Den ældste Form er Akk. Flt. Bla i Norske Gaardnavneb.8, s.177 13,2. Roen. Udt. ró1na.Bestemt Form af ró f., Sideform til rá f., Vraa, se Indl. S. 69. Bla i Norske Gaardnavneb.10, s.137 51,14. Rinden. Udt. ri1nnó.Best. Form af Rind f., Jordryg; se Indl. S. 70 under rindi m. Er Navn paa Banken mellem Selevandet og et mindre Vand nordenfor. Bla i Norske Gaardnavneb.11, s.352 76,4. Rinden. Udt. r,i1nn'n.Best. Form af Rinde m., Jordryg: jfr. Skaanevik GN. l7,3. Den op- givne Betoning er paafaldende. Bla i Norske Gaardnavneb.11, s.357 91,2. Rinden. Udt. r,i1nn'nJeg er enig i at RInden i Fyresdal er et godt alternativ, det er så godt at det fakisk kan finnes flere på garden omkring 1459-1444 eller før med aktuelle navn.P. 2 Denne materien, innbefattet lokalisering av stedsnavn er så omfattende at et enkelt svar ikke kan gis

[Gjest kirsten olaug mølstre]

Jeg har en Orm Amundson Byre f. ca 1515 i Byre, Fister, Hjelmeland d. ca. 1601 i Byre, gift ca. 1535. Jeg vet ikke mer om han heller ikke hvem han var gift med. *Orm Sigurdson på Måge f. ca. 1304 i Reve, Klepp Rogaland d. ca. 1370 i Mita, Bryggen. Bergen, Hordaland. *Viking Ormson Måge f. ca. 1370 i Måge Ullensvang, Hardanger, g.ca1390 m. Holmfrid Pålsdt. * Orm ivarson Lydvo f.ca.1415Måge, Ullensvang i Hordaland d.ca.1478 i skjelde Voss, Hordaland g.m.Gyrid Torbergsdt.er dette av samme Ormslekt?