Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Inger Tysland

[#14919] BESTEMOR - er det mormor eller farmor??

Recommended Posts

Gjest Inger Tysland

Litt på kanten dette her, men det gjelder jo slekt.'Bestemor' har for meg alltid vært mormors domene, men jeg har nå fått spørsmål når jeg sier bestemor- om det er mormor eller farmor jeg mener.Hva mener dere?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sonja Fjellhaug

Bestemor kan vel bety både farmor og mormor. For min egen del blir det farmor, da jeg hadde bare henne. Jeg tror det ganske enkelt kommer an på hva du er vant med. Sonja

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg må si at for meg er bestemor begge deler - mormor og farmor, skkurat som bestefar er såvel farfar som morfar.Min far omtalte sin farmor alltid som 'besta', etter hva jeg kan huske. Jeg har inntrykk av at mormor, farmor ikke var så mye brukt før som det er idag. Men det mulig jeg tar feil, og det kan også variere etter sted i landet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

I mi dialekt eksisterer ikkje farmor og mormor; dei er begge bestemor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Også andre betegnelser for slektninger var forskjellige fra hva de er idag. Min far brukte om sin slekt på Røros aldri ordet tante, men faster og moster, heller ikke onkel, men farbror og morbror. Fetter og kusine tror jeg også var nokså ukjent, søskenbarn var det ord som ble brukt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

Både mormor og farmor eksisterer i mi midthordlandske dialekt - side om side med 'besto' og 'bestemor', og sjølvsagt i lag med morfar, farfar og 'besten'.Eg trur at mormor/farmor var dei eldste formene i daglegtale og at bestemor kom i bruk seinare (påverknad frå byen, i dette høvet Bergen??), men dette veit eg diverre ikkje sikkert. Filologar som har studert norske dialektar kan truleg gje et klargjerande svar på akkurat dét -.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Brit Jensen

Mine søstre og jeg hadde alle fire besteforeldre i live da vi var små og de het bestemor og bestefar. For å gjøre forskjell på dem, ble de benevnt med respektive etternavn - bestemor Groth og bestemor Johnsen eller bestefar Groth og bestefar Johnsen. Dette var naturlig for oss, men jeg har opplevd at andre synes det er merkverdig å bruke etternavn på besteforeldrene sine. Selv er jeg nå både mormor og bestemor for mine barnebarn fra respektive datter og sønn. Fra andre steder av landet vet jeg at man ofte benevner bestemor som 'mor' og bestefar som 'far'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Eg er fødd og oppvaksen litt lengre inne i fjorden frå Terje, og hos oss er farmor osv ukjent i daglegtale. Eg kan heller ikkje minnast at besteforeldra mine, som alle var fødde på slutten av 1800-talet, nokongong nemnde SINE besteforeldre som noko anna enn bestemor og bestefar, eller besten og besto. Derimot blir bestemor til mine born, som er frå Tromsø, kalla mor, ikkje av barneborna sine i Bergen, men derimot av barneborna frå Tromsø. Dei seier mor både til mora og til bestemora.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Laila N. Christiansen

Hos oss var det mormor og bestefar (min mors foreldre), og farmor og farfar.Tantebarna i dag (har ingen selv) sier farmor og farfar, bestemor og bestefar og mormor og morfar. Alt litt ettersom. Laila

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Eg lurer på om ikkje denne ordbruken like gjerne kan vera knytta til slektstradisjon, heller enn til geografisk område. Sjølv er eg oppvaksen på Sørvest-landet med mormor, morfar, farmor og farfar, i tillegg til moster, faster, morbror og farbror. Onklar og tanter var dei som var gifte med mostrane og farbrørne osb., altså dei ein ikkje var biologisk i slekt med. Desse uttrykka kom frå mor mi si slekt på Jæren, medan i far mi si slekt var dette heilt ukjent. Elles trur eg nesten at eg og syskena mine (og syskenborna og trimenningane på morssida) var dei einaste eg kjente i heile oppveksten som nytta desse orda. Poenget mitt er at i dette tilfellet er dette aktive ord innafor ein avgrensa slektskrins i eit geografisk område der ingen andre (som eg kjenner til) nyttar desse orda.Eg tykkjer framleis det er merkeleg - og synd - at ikkje fleire nyttar desse gode, gamle norske orda, for dei er så mykje meir spesifikke. Særleg praktisk var det i mi slekt når der fanst slektningar med same namn, td. både faster Anna og moster Anna, og samstundes differensierte me mellom morbror Sverre og onkel Sverre (den siste gift med ei av mostrene). Seier ein berre bestefar, veit ein ikkje om det er farfar eller morfar ein meiner. Likeeins onkel og tante, som ofte ikkje ein gong seier noko om ein er i slekt med personen eller ikkje. Særleg i genealogiske artiklar vert det meiningslaust når nemningane 'tante' og 'onkel' vert nytta utan at slektskapet er nærare forklart. Når eg sjølv skriv om genealogi nyttar eg konsekvent dei gamle nemningane, ikkje berre fordi det er naturleg og sjølvsagt for meg, men også fordi eg har eit håp om at aktiv bruk kanskje er med på å forhindra at dei døyr ut. På det punktet er eg kanskje naiv....Elles finst alle åtte orda i alle vanlege norske ordbøker. Etter etymologisk ordbok stammar dei frå oldnorsk, medan bestefar og bestemor er lånord frå tysk og hollandsk på 1700-talet, tante har fransk opphav og onkel tysk. Til sist kan eg leggja til at på 15- og 1600-talet vart ofte 'godfar' og 'godmor' nytta i tydinga bestefar og bestemor, i det minste i Rogaland. Desse orda finn ein i dag berre i nynorske ordbøker, men eit unnatak er Tanums rettskrivingsordbøker. Der finn ein i tillegg orda godmorbror, godmorsøster og godfarbror (men ikkje godfarsøster), ord eg sjølv aldri har vore borti før eg slo opp no i ettermiddag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Kaasin

HeiJeg er vokst opp i Heddal i Øst Telemark. Våre barn bruker bare gomo ( Godfar ) og gofa ( Godfar) om mine foreldre. Jeg vet at mange i disse dalføra ( de fleste) bruker denne forma.Trond

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bodil Brøgger

For meg var mormor bestemamma og morfar bestepappa. Det samme gjaldt for min mor som er født og oppvokst i Vestre Aker, nå Oslo. Også min svigermor hadde samme skikk. Fars foreldre var bestemor og bestefar. Det ville være interessant å få vite om det var gjort noen studier av slik navnebruk i Norge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hege Dåpan

I disse tider som det er så mye dine, mine og våre barn og barnebarn er det ikke lett å vite hvem man skal kalle hva. Ungene mine sier mormor og bestefar fordi mormor er virkelig mormor men bestefar ikke er virkelig morfar. Selv sier jeg mormor og ungene kaller oldemor for Mor. Men på ungenes fars side kaller de farmor og farfar for Mor og Far. Selv er jeg samboer med en som er 'bestefar' (morfar), men jeg kalles bare ved navn av det barnebarnet. Så hva er egentlig 'riktig'? For at det skulle være lettere å forstå hvem vi mener er det lettest med mormor, morfar, farmor og farfar. Jeg spør også om hvem de mener når de sier bestemor eller bestefar. Mvh.Hege

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Apropos samansette familiar: Den søtaste eg har høyrt til no, var namnet 'fuskebesten', brukt i kjærleg meining om mormors nye mann..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marit Ådlandsvik

Spørsmålet i første innlegg skulle vel være besvart gjennom de etterfølgende innleggene : Det er ikke entydig hvem som er bestemor. Her dreier det seg om både lokale og familiære varianter når vi benevner våre foreldres foreldre. Derfor er det god grunn til å spørre om bestemor er mormor eller farmor. For min egen del var farfar død før jeg ble født. Jeg har derfor vokst opp med farmor, mormor og bestefar. For mine egne barn som har alle fire besteforeldre i live har det vært helt naturlig å bruke farmor, farfar, mormor og morfar. Dette var noe vi valgte for dem før eldstemann ble født. Vi informerte de fire vordene førstegangsbesteforeldrene med å gi dem krus i gave med 'Verdens beste ...' henholdvis farmor, farfar, mormor og morfar på. Jeg vet også om en som selv ba om å få 'hete' bestemor fordi hun syntes farmor hørtes så gammelt ut. Selv synes jeg det er akkurat motsatt. Så igjen ... her er det helt persolige som teller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Liv Ofsdal

HeisanHos meg var det bestemamma om mormor og bestemor om farmor...så her er det alle nok varianter..Mvh Liv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.