Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Rolf Steinar Bergli

[#14930] Kilderegistrering - noen spørsmål

Recommended Posts

Gjest Rolf Steinar Bergli

Noen spørsmål i forbindelse med kilderegistrering både på vegne av meg og andre:1) I dåpslista har presten konsekvent (så langt jeg kan se foreløpig) anført etternavn/bosted summarisk for de personer som har samme tilhørighet.Foreldre er oppgitt slik: Søren Reiersen og Ingeri Olsdatter Røraas (Røyrås).Faddere er oppgitt slik: Ole Reiersen, Ole Sørensen, Gunder Thomassen, Todne Olsdr. og Siri Thomasdatter Røraas.Det er liten tvil om at de nevnte personer alle har bosted Røraas (jeg har bl.a. sjekket med bygdeboka og folketellingen).Spørsmålet er da: Er det riktig å registrere alle personene med bostedsnavn Røraas, med Egen kommentar om bruken av 'samlenavnet', eller skal personene oppføres slik de står, uten gårdsnavn (bortsett fra den sist nevnte), men med Egen kommentar om samlenavnet?For foreldrene må det i hvert fall være riktig å registrere dem som Far: Søren Reiersen Røraas og Mor: Ingeri Olsdatter Røraas.2) Ang. faddere: Noen ganger er faddere oppgitt slik: 'Anders Nilsen Frigstad og hstr.' Hvordan bør dette registreres mht. navnfelter?3) I den 'nye' måten å legge ut kirkebøker på i Digitalarkivet har jeg funnet følgende problem: Jeg vet at et barn heter f.eks Tobias, men farsnavnet er enten Olsen eller Hansen. Når jeg da søker fram alle som heter Tobias, og deretter begrenser søket til kun de med rolle lik barn er det vanskelig å komme videre. Har jeg funnet 88 forekomster av dåpsbarn med navn Tobias, må jeg klikke meg inn på alle disse 88 forekomstene for å sjekke farsnavnet. Er det da slik å forstå at man ved registrering bør (skal?) konstruere et farsnavn slik at alle dåpsbarn er registrert med både fornavn og farsnavn (og evt. bosted?).På forhånd tusen takk!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Her blir det sikkert en diskusjon igjen. I dette tilfellet ville jeg skrevet de første fadderne uten bosted . Det kan nok forstås som om at de alle har samme bosted men det står ikke slik, så for ikke å tolke, skriv det slik det står. Noen ganger brukes ibid/ibidem men der bety 'samme sted' så her skrives garsdnavnet. I noen kirkebøker har presten i barnet navnefelt skrevet f.eks. Lars Olsen. Da fører jeg opp farsnavnet. Står det bare Lars så skrivet jeg ikke farsnavnet. Faren navn står jo der, Ole Larsen så man søker senere i fila etter en Lars med Ole som far. Fadderne: Du har to muligheter: Skriv fadder nr. 1:Anders Nilsen. Frigstad. Fadder nr. 2: kun hustru og egenmelding om at fadder nr. 2 er Anders Nilsens hustru, eller skriv Anders Nilsen på nr. også og hustru i sivilstadfeltet. Står det bare ett bosted ved foreldrenes navn er det greit å skrive det på begge, det hender at moren har etannet bosted men det vil fremgå i kirkeboken, for det meste gjelder det uekte barn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Det finnes vel neppe noe fasitsvar, men jeg vil foreslå følgende.1) En mulighet er å registrere bosted for alle fadderene (unntatt siste) som Røsaas* (OBS stjernen jfr 4G/Histform) med merknad om at de med * ikke framgår eksplisitt av kilden, men er en tolkning som kan være feil. Alternativt utelates bosted for disse, og det er vel det mest korrekte.2) Nilsen Frigstads hstr. føres i fornavnsfelt som en egen fadder. Jeg klarer ikke å se noen spesiell ulempe ved denne måten å registrere på, så lenge det ikke finnes noe diversefelt for faddere.3) Det bør evt være Digitalarkivets jobb å legge inn farsnavnet (bosted) som en del av registreringsprosessen, det er ikke registrators jobb. Men egentlig er det feil å legge dette inn i etternavnsfeltet - ingen vet om barnet noen gang har benyttet dette farsnavnet som et etternavn. Jeg har løst farsnavn-problemet på slektshistorielaget.no ved å ha et felt per person som inneholder farens fornavn, og som er søkbart. Selv om det ikke er en base for døpte, se Viede i Vestre Toten 1844-49 som likner på opplegget i DA.Når det gjelder bosted bør man vel kunne inkludere det MED STJERNE hvis foreldrene har samme bosted, men også dette kan gjøres som en konverteringsjobb. Det som registreres bør være mest mulig likt kilden, så kan man tilpasse det som registreres ulike løsninger for søk.Hilsen Geir Thorud

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Pkt 2) over skulle ha startet med Anders Nilsen Grugstads hstr.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Digitalarkivet har et registreringssystem under uttesting, og til dette er det laget instrukser. Disse vil bli gjort allment (og gratis) tilgjengelige i nær framtid.Vi har ved registrering brukt * for å markere konstruert form. Altså ville jeg ha skrevet Søren Reiersen Røraas* Ingeri Olsdatter Røraas - for å vise at den formen IKKE står i originalen, men er registrators valgte form. Tilsvarende ville jeg også for fadrene ha angitt konstruert (og antatt riktig) form med stjerne.Vi er kjent med de problemene som berøres under spørsmålets punkt 3, og vil beflitte oss på å finne bedre løsninger enn dagens.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Hva er et navn på et barn og spesielt hva er etternavn/slektsnavn, vil vel være meget avhengig av hvilken tidsperiode det er snakk om. Jeg vil anta at man i tidlig 1800 ville bruke farens navn som etternavn.Når det gjelder bruk av gardsnavn, stiller jeg meg meget tvilende om det er riktig å angi et barn ved fødselen med gardsnavnet (bosted) til foreldrene som en del av en persons fødenavn. Jeg vil, uansett hva andre mener holde meg til at en person har et fødenavn og evt et tillegg som gå på farens navn, men ikke en antatt/kontruert forestilling om at gardsnavnet er en del av en persons navn. Vi ser senere i livet når en person er blitt voksen at det ofte vil variere med gardsnavn og da som en identifikasjon om vedkommende. Ofte kan jo disse gardsnavn ikke ha noen sammenheng med det sted hvor vedkommende ble født eller farens gardsnavn.Jeg vil derfor ikke anse det riktig å angi gardsnavnet som del av et barns føde navn, men angi de(t) navn som fremkommer senere i livet knyttet opp til de situasjoner som da er tilstede.Teknisk vil også de fleste programmer kunne handtere dette på en fullverdig måte.Rundt 1900 er situasjonen mer flytende og man opplever rask at søsken kan være registrert med etternavn bygget på ulike forutsetninger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rolf Steinar Bergli

Tusen takk for alle svar! Et lite tilleggspørsmål: Noen personer er oppgitt med d.e. (Ole Olsen d.æ.) og d.y. (den yngre). Hvilken rubrikk er korrekt for disse anførslene - 'yrke/stand' eller 'sivilstand'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Det vil vel avhenge mye av hvilket program som brukes. Jeg vil anta at de fleste program har en omtale om akkurat dette i respektive hjelpefiler eller manual til programmet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

D.e./d.y: Histform foreskriver at dette skal føres sammen med hele navnet i merknadsfeltet. Hvis du skriver det i sivilstand/yrke/stand vil du skape unødige problemer for de som en eller annen gang ønsker å lage statistikk på disse feletene - samt at du ville kunne få varianter som 'Enkemann d.e.' eller 'Gaardmann d.y.'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Røysland

På bakgrunn av diskusjonen om fadderes hustru har jeg følgende forslag til løsning:Fadder nr.1: Anders Nilssen Frigstad M Fadder nr.2: !! !! !! Hustru (til fadder nr.1)* KAltså !! i navnefeltene for hustru, og 'konstruert' tillegg i parentes, markert med *. Dette vil vel ivareta kravet til kildetrohet, sammen med nødvendig 'implisitt' tillegg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.