Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Olav Henriksen

[#14955] Handelsslekt Theis / Sprinchorn fra Bremen/ Bergen.

Recommended Posts

Gjest Olav Henriksen

Jesper Theis, født i Bremen, død 1695 i Bergen ? Han var gift med Lisbeth Sprinchorn, begr. 3 okt. 1687 i Korskirken.Dette ser ut til å være en handelsfamilie, og Theis og hans barn fikk overtatt viktige handelssteder i Salten.Deres datter Ane Jespersdatter f. 1679 i Bergen giftet seg med kremmer Henrik Evensson som drev kremmerleiet Snekkvika i Straumen (Salten)Jesper giftet seg fire ganger, siste gang m/ Dorthea Jansdatter. De fikk datteren Doret Jespersdatter Theis, død ca 1742.Jespers enke, Dorthea Jansdatter drev handelsstedet alene til 1698. Hun giftet seg da med Albrecht Wichmann fra 'Luneberg Land'. Albrecht tok 19 sept 1698 borgerbrev i Bergen som 'utfarer'. Han døde i mellom 1708 og 1714.Dorthea drev videre alene inntil datteren Doret giftet seg med Hans Baade. Sammen drev de det største handelsstedet i Straumen, kremmerleiet Kapstøa. som hennes far Jesper Theis hadde drevet fra 1670 til sin død i 1695. Hans var født i 1697 i Dietrichshagen v/ Rostock, begr. 31.mai 1727 i Korskirken. Etter Hans' død drev Doret stedet alene inntil 1738 da hun giftet seg med Jørn Ereksson Blix (av adelsætt).Senere gikk handelsstedet Kappstøa i arv i Blix-familien og stedet gjennomgikk en positiv utvikling de nærmeste generasjoner.Har noen noe kjennskap til mine forfedre Theis/Sprinchorn, bl.a. hvor navnet Sprinchorn kommer fra ?Opplysninger fra: 1. Boken 'Kontrastenes rike - Straumen i Bodø' Terje Gudbrandson. 2. CD: 'Skifter i Salten', DIS Salten Historielag 3. Digitalarkivet Mvh Olav Henriksen Skansegt 14 7014 Trondheim

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg kan gi et generelt svar: nordmenn som er etterkommere til tyske innvandrere på 16- og 1700-tallet, f eks til Bergen, har praktisk talt ikke vært i tyske arkiver for å lete etter forfedre. Statusen for tusenvis av tyske immigranter er dermed at vi langt på vei kjenner deres fødesteder, men ikke mere til deres slekter. Skal vi få vite mere, må nordmenn forske mere i utenlandske arkiver. (Underforstått: det å stille spørsmål om og om igjen i Brukerforumet er ikke etter min mening å forske i sine tyske aner. Før eller siden må interessen for tyske aner omstilles til arkivundersøkelser.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Jeg har ikke annet enn generelle opplysninger jeg heller. Jeg holdt riktignok litt på med denne Jesper Theis for et par år siden, men uten å gå så grundig til verks. Det første jeg fant ut var at navnet Theis skrives på uvanlig mange forskjellige måter, f.eks. Theiss, Tais, Teys, Thijs, Thys, Theys. I borgerrullen for Bergen skrives navnet Tøuss. Man kan saktens lure på hvordan det ble uttalt. For meg høres navnet hollandsk eller frisisk ut, men det bodde såvidt jeg husker mange frisere på kysten av det som i dag er Nordvest-Tyskland.Navnet Sprinchorn finnes også i flere varianter, bl.a. Sprinckhorn og Springhorn. Mon tro om navnet dessuten kan være det samme som det langt mer vanlige Springborn. Det kan kanskje være av interesse at en Margret Springhorn ble født i Issendorf i nærheten av Bremen rundt 1650.Til slutt vil jeg nevne at det ved biblioteket i Mo i Rana skal finnes en liten bok eller et hefte om familien Theis, men jeg regner vel med at Terje Gudbrandson har hatt tilgang til den og det ikke står noe mer der enn i 'Kontrastenes rike'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Henriksen

Takk til Tore og Knut for svar. Knut, hvor kan jeg finne borgerrullen for Bergen ?Er det noen som kjenner til om det er utgitt noen publikasjoner om handelsslekter i Bergen ?Mvh Olav

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Andersen

Du finner borgerbrev/-skap i Bergen her på DA for to ulike perioder. Start med Bergen og let ...Bibsys gir noen forslag til litteratur Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Pål W. Martinussen

Hans Petersen Baade kom til Bergen som gesell i 1701. Han kan derfor umulig være født 1697. På IGI finner jeg han 2 ganger hvor f.år er oppgitt til 1681 og 1685. Den siste er det Per Nermo som har oppgitt. Her oppgis giftemålet med Dorothea til 1. mai 1715 i Korskirken, Bergen.Thijs og Thys vil begge uttales Theis etter dagens Nederlandsk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det var mange forskjellige medlemmer av slekten Baade (Bade) som kom til Norge og Bergen i tiden ca 1700-1730. Det kan derfor godt tenkes at en av dem var født i Diedrichshagen ved Rostock i 1697. Det var flere som het Hans B. Jeg kommer senere til å utgi en oversikt over alle disse som kom til Kontoret.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Henriksen

Til Tor Andersen: Godt tips, jeg fant samtlige fire drivere av Kremmerleiet Knappstøa som jeg hadde referert til:4143 Jasper Tøuss (Theis) 28.04.16705365 Albrecht Wichmann 19.09.16985954 Hans Baade 18.07.17156888 Jørgen Blix 20.05.1738 Alle fire hadde tatt ut borgerbrev samme året som de tok over driften.Takk !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Henriksen

Oops - les Kappstøa.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Greta Voigt Nesbø

Jeg antar at den boken Knut Bryn nevner er 'Stamtavle for Bergensborger Jesper Tays.' I denne boken er navnet Theis skrevet på flere forskjellige måter. Den har med etterkommere av Jesper Theis fram til ca 1970. Den finnes også på Statsarkivet i Bergen og Bodø bibliotek. Vennlig hilsen Greta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Til Tore Wigerust: Du skriver at vi som har tyske aner innvandret til Bergen må til tyske arkiver for å forske i anene. Det er ikke så enkelt for dem som ikke kan tysk, og også er dårlig i engelsk. Dessuten er det langt og dyrt å reise til Tyskland når man bor i Nord-Norge for å finne ut mer om Friderich Toravest fra Bremen som tok borgerskap i Bergen i 1712, og Bertil Kopman fra Stralsund som tok borgerskap i Bergen i 1644.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Replikk til Anne-Lise: det er dyrt å reise i Norge, men ikke dyrt å reise til Tyskland. Oslo-Stralsund og Oslo-Bremen kan befares tur-retur pr buss for kr 14-1500, og noen ganger får en også tilbud om enda billigere flybilletter. (Veldig mange bruker 30-40.000 på en sommerferie.) Stralsund har meget omfattende kilder bevart som vil gi svar, jeg regner også med at det gjelder Bremen, selv om jeg ikke har vært i dét arkivet. Siden så mange nordmenn har slekt fra disse byene, og også slekt fra disse to personene (ihvertfall Toravest), så er jo motivasjonen til stede for å finne deres tyske aner. Da er det bare to muligheter, enten å lønne en tysk sleksforsker på stedet, eller å reise ned selv. Før eller siden må norske slektsforskere (og da tenker jeg ikke på dem som pumper ut spørsmål i debattfora, men dem som går inn i arkivene) begynne arbeidet i de tyske arkivene der immigrantene til Norge kom fra. Tyskkunnskaper er en forutsetning. Situasjonen idag er jo at 100 av 100 som er interessert, unnskylder seg med et eller annet for ikke å reise. Hvis 1 av 100 som er interessert i sine tyske aner, reiser til tyske arkiver, er meget vunnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Henriksen

Til Greta Voigt Nesbø: Takk for tips,har idag lagt inn bestilling på boken fra Bodø Bibliotek. Gleder meg til å lese boken.Til Tore H Vigerust: Du har nok rett i at det er best å gå til kildene selv om de er i Tyskland. Skal se om jeg kan få til en Bremen-tur, men bør vel friske opp realskole-tysken fra 1963 først.Forøvrig, takk til alle for gode tips.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Det blir jo mye billigere for dem som bor i Oslo å reise til Tyskland, men jeg får en tilleggsbillett Sandnessjøen-Oslo som blir minst like dyr som billetten Oslo -Tyskland selv om jeg er uføretrygdet. På grunn av det siste har ikke jeg råd til å koste på så mye på en ferietur. Jeg må også gjenoppfriske de dårlige tyskkunnskapene som C-språk fra 1978-80 hvor jeg nesten ikke lærte noe på grunn av bråkete klasse. Har ikke hatt bruk for tysk siden 1980, så det blir det samme som å begynne pånytt igjen. Det er sikkert flere slektsforksere som er i samme situasjon som meg.Ellers mener jeg at de som har aner i Tyskland og som har språkkunnskapene i orden og økonomi til det burde reise dit.Har jo også aner i Haderslev/Flensburg, men en tremenning har vært der og forsket.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

De mange spørsmålene på Brukerforumet og andre steder, etter aner til immigranter fra Tyskland mv., vitner i hvertfall om 1), at interessen for å vite mere om tyske aner mv. er sterk, og 2), om troen på at andre deltagere på Brukerforumet etc har svaret. Det siste er altså feil, praktisk talt ingen norske slektsforskere har selv vært utenlands i arkiver for å lete. Hvis alle de uløste genealogiske problemene - som det stadig spørres om - skal løses, må 'noen' bevege seg sørover. Så får tiden vise hvem som har råd og hvem som får motivasjon til det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest vigdis guldberg myhre

Har man ikke arkivtilgang i Tyskland slik man har her i Digitalarkivet? Selv om det er mye som mangler enda kan man jo finne mye hvis man graver litt. Tyskere er vel også opptatt av slekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Nordmenn (og tyskere) har den samme tilgangen til arkiver i Tyskland som i Norge. Og tyskerne er opptatt av slektsforskning - det er langt på vei derfra vår norske interesse stammer ifra. Men tyskerne har, relativt sett (i forhold til kildeomfanget og befolkningsstørrelsene) mindre kilder digitalisert. Som Vigdis skriver, er det mye å finne for dem som graver litt - men funnene må gjøres i originaler inne i de tyske arkivene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

I de upubliserte borgerboekene for Rostock mellom 1656 og 1803, som i de publiserte for aarene foer 1656, samt i arkivserien Familienakten samme sted, finnes det virkelig mange opplysninger om familien / slekten(e) Theis og Ba(a)de. Ihvertfall den sistnevnte slekten var ganske betydelig i byens historie.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.